Dere med ADHD.

[AnonymBruker]

Hadde en diskusjon med kjæresten min. Han snakket om at når det gjelder mange psykiske diagnoser så hjelper det nok bare "å skjerpe seg". Han mente at folk med ADHD ikke trenger medisiner, men bare trenger å ta seg sammen. Jeg sa at siden verken jeg eller han har ADHD så er ikke det noe vi kan uttale oss om, dette aner jo ikke vi hvordan er.

Syntes det var ganske provoserende sagt, selv om jeg ikke har ADHD selv. Her var vel kjæresten min helt på villspor?

Anonymous poster hash: ed666...731

[AnonymBruker]

Han er litt ignorant ihvertfall.

Mange med ADHD klarer seg greit uten medisiner, men de fleste klarer seg bedre med. Noen bruker medisiner i en overgangsperiode for å lære seg å få system og rutiner på plass slik at de kan takle dette bedre.

Dersom samfunnet var lagt opp litt annerledes enn det er i dag, ville flere klart seg uten medisiner

Anonymous poster hash: 98973...497

[Gjest Blomsterert]

Hadde en diskusjon med kjæresten min. Han snakket om at når det gjelder mange psykiske diagnoser så hjelper det nok bare "å skjerpe seg". Han mente at folk med ADHD ikke trenger medisiner, men bare trenger å ta seg sammen. Jeg sa at siden verken jeg eller han har ADHD så er ikke det noe vi kan uttale oss om, dette aner jo ikke vi hvordan er.

Syntes det var ganske provoserende sagt, selv om jeg ikke har ADHD selv. Her var vel kjæresten min helt på villspor?

Anonymous poster hash: ed666...731

Kjæresten din er uopplyst.

Tror neppe han skifter mening,for han har åpenbart ikke evne til å reflektere eller sette seg inn i.

Selvfølgelig er det ikke bare å ta seg sammen.for en holdning i 2015 :-D

Men.ikke alle som har ad/hd bruker medisiner,det er ulike grader.

[AnonymBruker]

Både når det gjelder ADHD og andre psykiske lidelser er det ikke bare å ta seg sammen. Ofte er det en ubalanse i hjernen som fører med seg disse diagnosene. Kan man si til en som har brukket foten at det bare er å ta seg sammen? Hva med en som har hjerteproblemer? 

 

Be kjæresten din om å sette seg litt mer inn i dette før han kommer med en uttalelse. Han er helt klart på villspor.

Anonymous poster hash: 1794c...e5d

[AnonymBruker]

Jeg kunne ha skrevet en liten bok som svar. Men for å si det kort og enkelt. Det er som å si at svaksynte ikke trenger briller, bare se tar seg litt sammen.

ADHD er faktisk en fysisk feil på samme måte som fysiske sykdommer og plager.

Anonymous poster hash: 19ae5...a65

[AnonymBruker]

Hvis kjæresten din tror at ADHD er en psykisk sykdom, diskuterer han på helt feil premisser. Som påpekt over er det snakk om en fysisk tilstand som man ikke kan tenke seg bort fra. Ikke at det er mange psykiske sykdommer man kan tenke seg bort fra heller...

Jeg hadde hatt vanskelig for å ta ham seriøst, jeg er ikke så glad i å diskutere med personer som synser masse uten å ha peiling.

Anonymous poster hash: b4c6d...f30

[Gjest AryaKillie]

ADHD er en medfødt,nevrologisk sykdom med stor arvelighet. Det er IKKE en uoppdragen og vimsete tilstand der det bare er å få hjelp til å "ta seg sammen" som kjæresten din påstår. Det medfører i stor grad dårlig impulskontroll, økt uro og ofte ufrivillige rykninger(bevegelser)og noen ganger angst. Medisiner hjelper ikke mot ADHD i seg selv, men hjelper til å kunne fokusere lengre og holde en viss styr på sine tanker og gjøremål. Dere burde begge lese dere opp på dette før dere i det hele tatt tar en diskusjon på det.

[ops2]

Dette er grunnen til at en kan angre på å være åpen. Fordommene lever i beste velgående. INGEN TING av informasjon kan forandre det. ADHD og psykiske sykdommer kan behandles og en kan ikke merke noe til det. Men trangsynt menneskene kan ikke behandles.

 

You can't fix stupid.

[AnonymBruker]

Har ADHD. Uten medisiner hadde jeg ikke kunnet studert på høgskole som jeg gjør nå. Men medisiner er ikke nok i seg selv, jeg er i tillegg avhengig av en viss tilrettelegging så jeg ikke henger kronisk bakpå.

 

Noen med adhd mener at de klarer seg bedre uten medisiner. Men vi reagerer forskjellig på de. I en oppstartfase er det normalt å få plagsomme bivirkninger. For noen vedvarer de og da er det kanksje ikke svaret å gå på medisiner. Men vi går ikke på medisiner "for gøy", hadde jeg f.eks ikke følt at jeg trengte det hadde jeg droppa det plent. For jeg betaler for den bedre konsentrasjonen og roen med en "nedtur" hver dag når medisinen går ut. Det er ikke noe gøy. Jeg ønsker i utgangspunktet å klare meg mest mulig uten medisiner.

 

Mange med adhd (kanksje mer de i voksen alder) klarer seg greit i normale livssituasjoner. Situasjoner som er "lett strukturerte" eller hva jeg skal kalle det. F.eks gå på butikken og handle, ha en jobb som er forutsigbar og oversiktlig eller ihvertfall ha en personlig stor interesse for det. Det som er problemet for mange er at når ens egen "struktur" utfordres, er det mye mer tidskrevende og stressende for en med ADHD. Man er på en måte mye mer utsatt for overstimuli. Har man lagd seg en egen struktur er det som å holde et korthus oppe, man bruker mye energi på å passe på, det skal ikke så mye til at kort faller ned, og man er nødt til å bruke tid veldig ofte på å plassere de igjen. For andre kan det virke som man kankse somler eller ikke bryr seg. Men det er rett og slett bare veldig vanskelig å holde alt på stell, og å få med seg alle viktige beskjeder. Som regel får man med seg støyet rundt istedet for det man egentlig burde ha hørt. Man har ikke samme evnen som andre til å filtrere ut stemmer, eller lyder man skal fokusere på. Jeg har selv f.eks avtale med lærer om at hvis vi har oppgaver i timen, kan jeg gå ut av forelesningssalen og komme inn igjen. Hvis jeg ikke hadde hatt den avtalen hadde det vært klin umulig å gjøre oppgaver. Prøv å gjør oppgaver med ti tv'er på samtidig og en cd spiller med hakk i plata og se hvor langt du kommer....

 

Jeg har for eksempel også fått spørsmål og kommentarer på at jeg er for lite sosial fordi jeg ikke deltok på det meste av fadderuka, eller at jeg ikke bruker jevnlig tid på arrangementer eller konserter osv.  Det synes jeg er litt vanskelig, fordi det er egentlig ikke fordi jeg ikke kunne tenkt meg det, men jeg bruker opp all min energi på skole. Jeg har rett og slett ikke TID, selv om det for andre kanksje virker litt ulogisk.

 

 

Nå snakker jeg ut i fra mine egne erfaringer, som sagt er folk med adhd forskjellige og andre kan ha andre opplevelser av sin diagnose. Det finnes undergrupper av diagnosen, der ikke alle har hyperaktivitet, impulsivitet. Det er forskjellige  kombinasjoner innenfor hele adhd spekteret. Man kan f.eks reagere på stress, eller en kjedelig situasjon med å bli "fjern", og fikle. Mange sliter også med angst.

 

Det er forsåvidt så mye jeg kunne sagt. Men uansett så er det for mange helt nødvendig å ha medisiner og en viss form for oppfølging i f.eks utdanning, eller i en krevende jobb.

Mange med adhd er også veldig kreative, og mange er intelligente og reflekterte mennesker som virkelig kan gjøre under når man ikke blir hindret å utfolde sine evner  

Anonymous poster hash: 18ae3...f29

[Mallimor]

Har ADHD. Uten medisiner hadde jeg ikke kunnet studert på høgskole som jeg gjør nå. Men medisiner er ikke nok i seg selv, jeg er i tillegg avhengig av en viss tilrettelegging så jeg ikke henger kronisk bakpå.

Noen med adhd mener at de klarer seg bedre uten medisiner. Men vi reagerer forskjellig på de. I en oppstartfase er det normalt å få plagsomme bivirkninger. For noen vedvarer de og da er det kanksje ikke svaret å gå på medisiner. Men vi går ikke på medisiner "for gøy", hadde jeg f.eks ikke følt at jeg trengte det hadde jeg droppa det plent. For jeg betaler for den bedre konsentrasjonen og roen med en "nedtur" hver dag når medisinen går ut. Det er ikke noe gøy. Jeg ønsker i utgangspunktet å klare meg mest mulig uten medisiner.

Mange med adhd (kanksje mer de i voksen alder) klarer seg greit i normale livssituasjoner. Situasjoner som er "lett strukturerte" eller hva jeg skal kalle det. F.eks gå på butikken og handle, ha en jobb som er forutsigbar og oversiktlig eller ihvertfall ha en personlig stor interesse for det. Det som er problemet for mange er at når ens egen "struktur" utfordres, er det mye mer tidskrevende og stressende for en med ADHD. Man er på en måte mye mer utsatt for overstimuli. Har man lagd seg en egen struktur er det som å holde et korthus oppe, man bruker mye energi på å passe på, det skal ikke så mye til at kort faller ned, og man er nødt til å bruke tid veldig ofte på å plassere de igjen. For andre kan det virke som man kankse somler eller ikke bryr seg. Men det er rett og slett bare veldig vanskelig å holde alt på stell, og å få med seg alle viktige beskjeder. Som regel får man med seg støyet rundt istedet for det man egentlig burde ha hørt. Man har ikke samme evnen som andre til å filtrere ut stemmer, eller lyder man skal fokusere på. Jeg har selv f.eks avtale med lærer om at hvis vi har oppgaver i timen, kan jeg gå ut av forelesningssalen og komme inn igjen. Hvis jeg ikke hadde hatt den avtalen hadde det vært klin umulig å gjøre oppgaver. Prøv å gjør oppgaver med ti tv'er på samtidig og en cd spiller med hakk i plata og se hvor langt du kommer....

Jeg har for eksempel også fått spørsmål og kommentarer på at jeg er for lite sosial fordi jeg ikke deltok på det meste av fadderuka, eller at jeg ikke bruker jevnlig tid på arrangementer eller konserter osv. Det synes jeg er litt vanskelig, fordi det er egentlig ikke fordi jeg ikke kunne tenkt meg det, men jeg bruker opp all min energi på skole. Jeg har rett og slett ikke TID, selv om det for andre kanksje virker litt ulogisk.

Nå snakker jeg ut i fra mine egne erfaringer, som sagt er folk med adhd forskjellige og andre kan ha andre opplevelser av sin diagnose. Det finnes undergrupper av diagnosen, der ikke alle har hyperaktivitet, impulsivitet. Det er forskjellige kombinasjoner innenfor hele adhd spekteret. Man kan f.eks reagere på stress, eller en kjedelig situasjon med å bli "fjern", og fikle. Mange sliter også med angst.

Det er forsåvidt så mye jeg kunne sagt. Men uansett så er det for mange helt nødvendig å ha medisiner og en viss form for oppfølging i f.eks utdanning, eller i en krevende jobb.

Mange med adhd er også veldig kreative, og mange er intelligente og reflekterte mennesker som virkelig kan gjøre under når man ikke blir hindret å utfolde sine evner

Anonymous poster hash: 18ae3...f29

Veldig bra skrevet og forklart!

Endret 30. august 2015 av Mallimor