Begynner å gi opp sexlivet

[AnonymBruker]

Har vært sammen med en mann i 9 mnd nå (jeg 21, han 29). Sexen har vært grei den. Det som plager meg er at jeg aldri får orgasme sammen med han, han kommer etter 1-2 minutter og etter det så er det liksom sovetid. Har aldri hatt problemer med å få vaginal orgasme, har ikke fått det hver gang med tidligere partnere, men ofte.

Merker at sexlysten så og si har blitt borte og at jeg ikke tenner så mye på han lenger. Jeg prøver å foreslå andre stillinger enn misjonæren, at jeg rir han, at han tar meg fra siden osv. Men det ender alltid opp med at vi må bytte stilling fordi han sier han liker det tradisjonelle (misjonæren).

Når det kommer til forspill så er ikke det noe å juble over heller. Blir ikke akkurat tent.

De siste ukene har jeg ikke hatt sexlyst i det hele tatt, har allikevel hatt sex med han for å prøve å få opp sexlysten igjen. En gang etter sex begynte jeg faktisk å gråte fordi jeg syns det var så fælt å "tvinge" meg selv når jeg virkelig ikke hadde lyst. Heldigvis merket ikke han at jeg lå å gråt.

Har prøvd å snakke med han om dette flere ganger. Grunnen til at jeg har latt det gå så lenge er vel fordi jeg vet at dette er noe man må jobbe med i forhold.

Nå lurer jeg rett og slett på om dette forholdet er liv laga? Jeg syns ikke han er tiltrekkende lenger, jeg har begynt å gråte etter sex, jeg kommer aldri og han kommer med engang og etter det så er det natta. Han har liksom ikke gjort noen innsats for at jeg skal komme. Helt ok at han kommer etter 1-2 min, noen har jo problemer med det. Men da kan han vel ta seg litt av meg etterpå?

Vet ikke om noen har noen innspill å komme med? Noen som har vært i lignende situasjoner.

Vet ikke om jeg orker å leve i ett slikt forhold med null kjemi lenger, vet ikke hvorfor jeg blir. Er så mye annet som er galt i tillegg til det fysiske :/ Jeg er nok en av de personene som blir altfor lenge i ett dårlig forhold fordi jeg er så redd for at jeg skal komme til å angre. At jeg er redd for å være alene osv. Allikevel så vet jeg jo at det er bedre å være alene enn i ett dårlig forhold :/

Beklager lang tekst.

Anonymous poster hash: 8c6a6...7c2

[Hypnotica]

Hvorfor slipper du han inn uten bra nok forspill? Gjør det ikke vondt å ha sex når du ikke er klar nok?:/

[AnonymBruker]

Hvorfor slipper du han inn uten bra nok forspill? Gjør det ikke vondt å ha sex når du ikke er klar nok?:/

Jeg blir ikke tent og ikke veldig klar når vi har sex. Må bruke glidemiddel hver gang. Hvorfor jeg slipper han inn? Vet egentlig ikke helt :/ Vil på en måte bli ferdig med det da jeg ikke liker det han gjør. Har prøvd å si ifra flere ganger og har prøvd å "lede" hendene hans dit jeg vil. Men det hjelper liksom ikke.

Uff, dette høres egentlig litt ille ut.

Anonymous poster hash: 8c6a6...7c2

[Gjest]

Huff, blir trist av å lese dette. Du er så ung, og det er meningen at sex skal være deilig (for begge) - den måten du holder på nå, er jeg redd du ødelegger mye for deg selv for lang tid fremover.

Og det at du blir lengre i forhold enn nødvendig i tilfelle du kommer til å angre ; er dette virkelig noe du kommer til å savne og angre på at du avsluttet?

Les ditt eget innlegg nøye - er det virkelig slik du vil ha det?

[Fiorella]

Si det til han. At han må skjerpe seg, eller så får dere ikke vært sammen.. Og si hva du føler.

[Gjest Elseby13]

Nei, her fungerer det tydeligvis ikke med hinting og at du fører hendene hans her og der. Du må sette deg ned og SNAKKE om problemet. I en ikke-seksuell sitasjon. Bare si akkurat det du skrev i hovedinnlegget. Han må helt klart skjerpe seg. Hvorfor må du skjule at du ligger og gråter? Fortell ham det, slik at han kan gjøre noe med saken! Han er vel ingen tankeleser heller!

Lykke til!

[AnonymBruker]

Nå lurer jeg rett og slett på om dette forholdet er liv laga?

Vet ikke om jeg orker å leve i ett slikt forhold med null kjemi lenger, vet ikke hvorfor jeg blir. Er så mye annet som er galt i tillegg til det fysiske :/ Jeg er nok en av de personene som blir altfor lenge i ett dårlig forhold fordi jeg er så redd for at jeg skal komme til å angre. At jeg er redd for å være alene osv.

Anonymous poster hash: 8c6a6...7c2

Nei, dette forholdet er ikke liv laga på noen måter. Du, hjernen din, er ferdig med ham.

The science of love

Q: Do feelings of love die over time, and is there any way to bring them back?

Dr. Fisher: The first intense period of love can last one to three years. After that, these feelings subside. But if two people are compatible, there are many ways to renew a flagging partnership. Novelty can spur romance; sex can trigger it, too. Do some of the things that you used to when you were first dating.

Love explained

Du var forelsket i ham, det har gått over og det var så lite liv laga i begynnelsen at utkommet ikke kunne bli ett langvarig forhold.

Det er jo ikke bare sexen du nå, som hjernen ikke skvulper i rus, ikke nyter, men også hans selskap.

Man jobber med forhold som har vært langvarige og hvor man har kommet til "plattform 3" med kjærligheten etter forelskelse og begge ønsker å finne ro med hverandre på denne plattformen/finne tilbake til hverandre, ikke ett 9 måneders forhold hvor den ene er ulykkelig både emosjonelt og seksuelt og biologisk betinget for alltid vil være det.

Det er ikke så vanskelig å dedusere at du i stor grad knytter ditt eget selvbilde opp imot det å være sammen med noen. Du sliter med selvfølelsen din. Merk at selvfølelse ikke er det samme som selvtillit;

DEFINISJONER:

• Selvfølelse er det vi føler om oss selv

• Selvbildet er det vi tenker om oss selv

• Selvtillit er opplevelsen av å mestre

Identitet og selvfølelse

Kanskje du skal gå inn i ett annet "forhold", noen å prate med, en fag-person som kan hjelpe deg å sortere ut hvorfor du er så redd for å være alene og dermed forblir i destruktive relasjoner. Om du ikke får hjelp med dette så vil jo situasjonen mest sannsynlig gjenta seg.

Hvis du vil dette så gå til fastlegen din og fortell om dette og h*n vil henvise deg til DPS hvor du får noen å snakke med som kan hjelpe deg å unngå å leve i en slik syklus og å hente frem ei jente som stoler på at hun klarer seg fint alene til hun finner en fyr som hun kan hoppe ned på "plattform 3" med.

Anonymous poster hash: 0133c...ddd

[draug 75]

Min dypeste medfølelse.

Det der kjenner jeg meg igjen i, med motsatt fortegn. Gammelkjærest ville bare ha misjonærstilling, mykt, "det fungerte jo, så hvorfor være akrobatisk, bare tull." Det høres overfladisk ut å gå fra noen for dårlig sexs skyld, men hva annet kan man gjøre.

Det er bare sånn her i verden at noen er "enklere i kosten" enn andre.

Dette er grunnen til at jeg er av den oppfatning at det ikke nødvendigvis er det rette å vente med sexen til man har etablert forholdet. Man må ha en oppfatning av hvor kompatible man er seksuelt. Kjærester er tross alt elskere i tillegg til bestevenner, eller sagt på en annen måte: kjærester som ikke har sex, er bare venner.

Du er alt for ung til å lenke deg til noen som ikke vil rundpule deg, råknulle deg og slite deg totalt ut seksuelt, hvis det er det du vil.

[AnonymBruker]

Huff, blir trist av å lese dette. Du er så ung, og det er meningen at sex skal være deilig (for begge) - den måten du holder på nå, er jeg redd du ødelegger mye for deg selv for lang tid fremover.

Og det at du blir lengre i forhold enn nødvendig i tilfelle du kommer til å angre ; er dette virkelig noe du kommer til å savne og angre på at du avsluttet?

Les ditt eget innlegg nøye - er det virkelig slik du vil ha det?

For å prøve å være 100% ærlig så tror jeg ikke at jeg hadde savnet verken sexen eller visse sider av personligheten hans i det hele tatt. Det jeg hadde savnet og som jeg er redd for at jeg ikke kommer til å finne igjen er det å ha noen rett og slett. Han er veldig støttende i hverdagen og han lar meg være meg selv. Er nok redd for å ikke finne noen jeg kommer til å passe bedre sammen med.

Anonymous poster hash: 8c6a6...7c2

[AnonymBruker]

Nei, dette forholdet er ikke liv laga på noen måter. Du, hjernen din, er ferdig med ham.

The science of love

Q: Do feelings of love die over time, and is there any way to bring them back?

Dr. Fisher: The first intense period of love can last one to three years. After that, these feelings subside. But if two people are compatible, there are many ways to renew a flagging partnership. Novelty can spur romance; sex can trigger it, too. Do some of the things that you used to when you were first dating.

Love explained

Du var forelsket i ham, det har gått over og det var så lite liv laga i begynnelsen at utkommet ikke kunne bli ett langvarig forhold.

Det er jo ikke bare sexen du nå, som hjernen ikke skvulper i rus, ikke nyter, men også hans selskap.

Man jobber med forhold som har vært langvarige og hvor man har kommet til "plattform 3" med kjærligheten etter forelskelse og begge ønsker å finne ro med hverandre på denne plattformen/finne tilbake til hverandre, ikke ett 9 måneders forhold hvor den ene er ulykkelig både emosjonelt og seksuelt og biologisk betinget for alltid vil være det.

Det er ikke så vanskelig å dedusere at du i stor grad knytter ditt eget selvbilde opp imot det å være sammen med noen. Du sliter med selvfølelsen din. Merk at selvfølelse ikke er det samme som selvtillit;

DEFINISJONER:

• Selvfølelse er det vi føler om oss selv

• Selvbildet er det vi tenker om oss selv

• Selvtillit er opplevelsen av å mestre

Identitet og selvfølelse

Kanskje du skal gå inn i ett annet "forhold", noen å prate med, en fag-person som kan hjelpe deg å sortere ut hvorfor du er så redd for å være alene og dermed forblir i destruktive relasjoner. Om du ikke får hjelp med dette så vil jo situasjonen mest sannsynlig gjenta seg.

Hvis du vil dette så gå til fastlegen din og fortell om dette og h*n vil henvise deg til DPS hvor du får noen å snakke med som kan hjelpe deg å unngå å leve i en slik syklus og å hente frem ei jente som stoler på at hun klarer seg fint alene til hun finner en fyr som hun kan hoppe ned på "plattform 3" med.

Anonymous poster hash: 0133c...ddd

Dette ble en liten tankevekker. Når jeg tenker godt igjennom det så blir jeg bare sliten av å tenke at jeg kanskje må leve slik sammen med han resten av livet. Merker at det er noe jeg ikke ønsker.

Har faktisk ikke tenkt så mye over det med dårlig selvfølelse, men tror du har rett. Jeg tenker ofte at ingen kommer til å orke å være sammen med meg, at jeg er slitsom, at guttene kommer til å bli lei. Derfor blir jeg redd for å gå ifra han også for jeg tenker at jeg aldri kommer til å finne noen jeg kommer til å passe bra med, og som kommer til akseptere meg for den jeg er. Er nok der det sitter.

Er jo ikke rettferdig ovenfor han at jeg tenker sånn heller. Han fortjener jo å finne en han passer bedre sammen med, og det gjør vel jeg også egentlig.

TS (har glemt å merke de andre svarene med dette, men er litt ny).

Anonymous poster hash: 8c6a6...7c2

[AnonymBruker]

Min dypeste medfølelse.

Det der kjenner jeg meg igjen i, med motsatt fortegn. Gammelkjærest ville bare ha misjonærstilling, mykt, "det fungerte jo, så hvorfor være akrobatisk, bare tull." Det høres overfladisk ut å gå fra noen for dårlig sexs skyld, men hva annet kan man gjøre.

Det er bare sånn her i verden at noen er "enklere i kosten" enn andre.

Dette er grunnen til at jeg er av den oppfatning at det ikke nødvendigvis er det rette å vente med sexen til man har etablert forholdet. Man må ha en oppfatning av hvor kompatible man er seksuelt. Kjærester er tross alt elskere i tillegg til bestevenner, eller sagt på en annen måte: kjærester som ikke har sex, er bare venner.

Du er alt for ung til å lenke deg til noen som ikke vil rundpule deg, råknulle deg og slite deg totalt ut seksuelt, hvis det er det du vil.

Godt å lese at det er fler som har vært borti det samme.

Får satse på at du har funnet en som passer deg bedre nå da

TS

Anonymous poster hash: 8c6a6...7c2

[Gjest]

Men TS, du er jo så ung og har hele framtida foran deg! Det er ikke alltid man finner "den rette" før man er godt voksen - rett og slett fordi man forandrer seg mens man blir eldre. I mellomtiden synes jeg du skal lære å like deg sjøl, kose deg med nye forelskelser - se hvor de fører hen, men også på DINE premisser og følelser. Med dette som grunnlag, samt en god porsjon kommunikasjon og kjemi med en partner, har man muligheter til å finne ut om det blir dere...eller ikke. Stå opp for deg sjøl!

Jeg var 37 da jeg fant mannen i mitt liv. Blei både en frosk og en kjekk prins før det, men ikke den rette.

Men jeg visste godt HVA jeg ville, HVEM jeg var,hva jeg IKKE ville. Og var trygg på meg selv.

Nå, etter 7 år, er vi fremdeles forelsket

Du kommer til å finne flere, du kommer sikkert til å forelske deg flere ganger.

[draug 75]

Godt å lese at det er fler som har vært borti det samme.

Får satse på at du har funnet en som passer deg bedre nå da

TS

Anonymous poster hash: 8c6a6...7c2

Jeg har kommet over opptil flere som har passet bedre, seksuelt sett. Men så har det vært andre ting som ikke har stemt. :-)

Jeg tror det er viktig at du er ærlig mot deg sjøl.

[AnonymBruker]

Men TS, du er jo så ung og har hele framtida foran deg! Det er ikke alltid man finner "den rette" før man er godt voksen - rett og slett fordi man forandrer seg mens man blir eldre. I mellomtiden synes jeg du skal lære å like deg sjøl, kose deg med nye forelskelser - se hvor de fører hen, men også på DINE premisser og følelser. Med dette som grunnlag, samt en god porsjon kommunikasjon og kjemi med en partner, har man muligheter til å finne ut om det blir dere...eller ikke. Stå opp for deg sjøl!

Jeg var 37 da jeg fant mannen i mitt liv. Blei både en frosk og en kjekk prins før det, men ikke den rette.

Men jeg visste godt HVA jeg ville, HVEM jeg var,hva jeg IKKE ville. Og var trygg på meg selv.

Nå, etter 7 år, er vi fremdeles forelsket

Du kommer til å finne flere, du kommer sikkert til å forelske deg flere ganger.

Takk for så fine svar, hjelper å lese det

Om ting går som jeg tenker nå, så ender det nok opp med at jeg går fra han om ikke så altfor lenge. Da har jeg bare tenkt å bruke god på å "jobbe" med meg selv, slik at jeg kan få det bra igjen. Og når jeg føler meg klar så kanksje jeg klarer å finne en kjæreste som vil passe meg bedre.

Det skumleste er for meg å godta at jeg trenger å være alene en stund (jobbe med meg selv) og faktisk tørre å gå ut av forholdet når jeg er redd for at jeg vil få det dårligere alene. Men samtidig, jeg er ikke lykkelig slik det er nå. Hvem vet hvordan man har det om ett år fra nå, hjelper å tenke litt sånn også.

TS

Anonymous poster hash: 8c6a6...7c2

[AnonymBruker]

*bruke god til på å "jobbe" med meg selv. (skrivefeil).

TS

Anonymous poster hash: 8c6a6...7c2