Gå til innhold

Punkys prøverier


Punky Brewster

Anbefalte innlegg

Godt at frykten ble blåst av sted med ultralyden :Nikke: Magisk å se et sprellende vidunder :rodmer: Håper du får en fin helg :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • 4 uker senere...

Er ikke så flink til å skrive ting her, men vi får ta en liten oppdatering siden sist. :)

Det har jo vært andre ting enn graviditet som har vært fremst i tankene den siste tida. Svigerinna mi var veldig aktiv i AUF i mange år så selv om hun ikke er helt direkte personlig berørt så har alt vært veldig nært på. Tankene begynner nok å svirre litt ekstra med mini på vei også, så det har vært noen tunge dager, men nå begynner livet å normalisere seg litt igjen.

På et mer kroppslig nivå: Magen er fortsatt liten og puppene blir stadig større - fra C til E på 16 uker gjør meg litt bekymret for fortsettelsen... Formen er veldig bra, skulle egentlig gjerne hatt litt flere symptomer. Tror det fort blir sånn når det var så vanskelig å få puttet mini'n inn i magen så vil man gjerne ha daglige bekreftelser på at alt går bra og at hun/han fortsatt bor der inne og vokser og har det bra. Gleder meg til vidunderet begynner å røre mer på seg der inne og nå er det få uker til ordinær UL. :rodmer:

Har så smått begynt å tenke på hva vi kommer til å trenge til vi blir tre. Kanskje jeg burde lage en liten liste her inne slik at jeg kan få litt tips. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Da var ultralyden unnagjort.

Det var utrolig fint å se mini sprelle rundt inni magen min. :rodmer: Tenk at jeg skal bli mamma til en liten :babygutt:.

Alt stod bra til og var akkurat sånn som det skal være på dette tidspunktet. Fikk flyttet fram terminen noen dager til 24. januar. Magen har også begynt å vokse ganske mye og jeg kjenner bevegelse i blant, spesielt på kvelden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

  • 1 måned senere...

Jeg er virkelig ikke flink til å oppdatere her. :)

Magen vokser stadig og mini'n i magen har det veldig bra. Sparker og turner som om han aldri har gjort noe annet. Jeg har begynt å kjenne det i bekkenet, men har fått time hos fysioterapeut og satser på at det kan bedre seg. Jobber fortsatt fullt ihvertfall.

Vi har også begynt så smått å handle inn så nå er Emmaljungavogn og bilsete i hus, samt noen veldig søte ullklær fra Nøstebarn. :rodmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tida går både veldig fort og veldig sakte. Gleder oss voldsomt til å hilse på den lille krabaten, men samtidig så er det jo ikke såå lenge siden positiv test. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Nå går dagene ganske fort. Jobber fullt og trener hos fysioterapeut og da er det ikke mye overskudd igjen når jeg kjører hjem på ettermiddagen. Veldig fint med snill mann som lager mat og tar hovedansvaret for husarbeidet. :rodmer:

Har lyst ut og shoppe til knøttet hver helg for tida, men nå begynner det meste å komme i hus så prøver å begrense meg litt. Utrolig hvor mange ting som plutselig har blitt helt nødvendig. :fnise:

Har også fått den første gratispakken i posten og selv om det ikke var så veldig spennende innhold så var det veldig artig. Godt tegn på at det nærmer seg mer og mer. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

  • 4 uker senere...

60 dager igjen! Hurra! :danse:

Håper mini er enig med legene om når han skal komme. :)

Ellers har bekkenløsninga tatt av for fullt :kjefte: og sykemeldingsprosenten gikk fra 0 til 100 etter legen så meg forsøke å gå bortover gangen på forrige kontroll. Er skikkelig gammel dame som ikke kommer over veien på grønt lys for tida. :fnise: Ganske kjedelig å ikke klare å stå i jobb fram til jul, men får være flink og trene med fysioterapeuten så håper jeg på at det ordner seg når mini har kommer til verden. Blir ihvertfall minnet på at det er så verdt det hver gang jeg kjenner lillegutt romstere rundt inni der. :rodmer:

Endret av Punky Brewster
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 måneder senere...
  • 1 måned senere...
Annonse

[1] Category widget

Lille H kom til verden tidlig på morgenen 29. januar etter nesten et døgn med rier. Han var helt perfekt, og nå ligger han i babygymmen sin og snakker med lekene sine. :)

De første månedene var veldig intense og tunge. Selv om han var den nydeligste lille gutten jeg noensinne hadde sett fikk jeg problemer med å knytte meg til han. Store ammeproblemer var nok en stor del av det. Soppinfeksjon som varte i månedsvis og nærmest kontinuerlig brystbetennelse førte til mye smerter og de negative følelsene rundt ammingen påvirket forholdet til sønnen min. Jeg husker at jeg på et tidspunkt skrek til mannen, mens lillegutt lå ved brystet: "Ta han bort! Ta han bort!" før jeg brøt sammen i krampegråt. Vi var ut og inn av helsestasjonen, ammepoliklinikken og legekontoret og til slutt ble jeg diagnostisert med fødselsdepresjon og fikk beskjed om at jeg burde avslutte amminga. Det siste var en stor lettelse og gradvis har sønnen min og jeg begynt å få et ordentlig forhold. Jeg var sykemeldt én måned mens mannen var hjemme og ordna opp, og nå har jeg vært alene hjemme med gullgutten i en uke. Det går ganske bra. Jeg har fortsatt dårlig samvittighet for at jeg ikke klarte å ta ordentlig vare på han de første månedene, men jeg har kommet over nederlaget med ammingen og når den lille sønnen min smiler til meg om morgenen så er det den beste følelsen i hele verden. :rodmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tøff start :hug: Godt du har kommet deg litt ovenpå nå og at det går mye bedre. Jeg har ei venninne som var i en lignende situasjon med sin første, depresjon fordi hun ikke klarte og ta seg av det lille nøstet og der var også mannen hjemme lenge når hun var sykemeldt.

Kjekt å se deg igjen forresten :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det. :)

Det rareste er at jeg kjenner flere som har slitt med både amming og fødselsdepresjon så jeg var veldig bevisst på forhånd. Jeg skulle prøve å amme, men om det ble for vanskelig så går det jo greit med MME også. Men da jeg stod midt oppi det så klarte jeg ikke tenke rasjonelt. Følte meg som verdens dårligste mamma og amming ble det viktigste i hele verden. Er helt vanvittig når jeg ser tilbake på det nå. Er trist å på en måte ha gått glipp av så mye, men han er jo bare fire måneder og vi skal få kose oss mye sammen framover.

Han smiler og ler nesten hele tiden. :) Det er helt utrolig at han er vår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...