Han trenger tid til å tenke, men elsker meg like mye som før.

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er helt fortvilet og vet ikke hva jeg skal gjøre, så håper noen kan hjelpe meg litt.

På mandag fortalte min svenske kjæreste gjennom to år at han trengte avstand/pause. Han sa at han elsket meg like mye som før, og at han håpet at det ble oss to til slutt. Han sa at jeg forsatt er det viktigste menneske i hans liv og at jeg er det beste som har hendt han, men likevel trenger han "space". Jeg bor vanligvis i Sverige og studerer der, men i vår var jeg i australia på utveksling, og i høst skal han til usa et semester. Det var dette han la som grunnlag for beslutningen sin. Da jeg var borte hadde han det så fryktelig vondt og han sa at han ikke orket å oppleve den smerten igjen. Han mener og tror at det er bedre med en pause for å skjerme forholdet for den smerten. Jeg forsøker å fortelle han at det ikke blir det samme i høst ettersom det er han som skal dra, og vi skal ses mer enn i vår (jeg skal besøke to ganger), men jeg vet ikke om det jeg sier kommer helt fram. Han har jobbet veldig mye det siste året, og jeg har sett at han har langsomt slitt seg ut. I tillegg er søsteren veldig syk, og han føler at han må være sterk for familien. Jeg er redd for at han møter veggen, og det er så vondt at han ikke søker min hjelp eller støtte. Vi pratet kort igår og det virker som at problemene ikke ligger i vårt forhold, men hos han personlig. Han sier at han ikke vet hvor lang tid han trenger til å tenke, men at han vil være sammen med meg når han kommer tilbake. Jeg vil påpeke at han ikke er en gutt som lyver, og jeg er ærlig når jeg sier at han sliter mentalt.

Hva skal jeg gjøre? Hva skal jeg tenke? Jeg vil så gjerne være der for han, men han skyver meg bort som en byrde fremfor en støtte. Jeg har gått med på å gi han litt tid, men hvor lang tid skal jeg gi?

Anonymous poster hash: 8c2dd...fcf

[AnonymBruker]

Gi han til han kommer tilbake fra utvekslingen.

Sjansen er vel ganske stor for at han ønsker å være fri og frank der borte.

Kanskje har du også gått videre når han kommer hjem?

Anonymous poster hash: 2e4b4...166

[AnonymBruker]

Jeg blir ikke kjempeimponert over typen din og han virker litt feig? Det er iallefall ikke et eksempel på strek kjærlighet. Og han gir deg jo tankespinn og usikkerhet, og oppfører seg ikke som en god livsledsager.

En mann som hadde bedt meg om noe sånt hadde jeg sagt, fint det, du ser selv, gjør hva du vil. Sett deg ned å tenk, jeg har annet fore, hadet!

Personlig synes jeg han her høres ut som en dust, men det er meg da.

Anonymous poster hash: 73638...c56

[AnonymBruker]

Mitt synspunkt:
- Mye "space" har dere fått mtp. at begge skal/har vært på utveksling
- Hvis han ikke involverer deg i personlige saker, ville jeg ha tatt dette ille opp. Som partner så skal man stille opp/få støtte gjennom vanskelige perioder. Involverer han deg ikke nå, er det stor grunn til å tro at han ikke har involvert deg i tankebanen om fremtiden.
- Jeg ville ha hatt tankegangen, og sagt i fra om, at pause er uaktuelt. At begge blir fri og frank - og at dere kanskje finner sammen igjen i ettertid. Si du ikke orker å bli holdt på gress - og at det er kjipt å ikke bli involvert. Et forhold har opp og nedturer - man kan ikke "spare" et forhold for smerte, det er en del av det.

Anonymous poster hash: 13e84...c92

[AnonymBruker]

Det kan hende at han er feig og prøver å slå opp uten å slå opp, så kan han gjøre det han vil på utveksling. Og blir du sur, så sier han jo bare at dere var jo ikke sammen da.

Men det kan også være at han nå har for mye å takle, og han er redd for at dere ikke tåler avstanden enda en gang. Da blir det kanskje definitivt slutt, og det vil han unngå.

Uansett hva han egentlig driver med, så er det ikke mye du får gjort. Du burde få sagt alt du vil si, men går det ikke gjennom så må du innse at dette er et brudd og ta smerten. Det kommer til å gjøre vondt, men det er uunngåelig når han allerede har lagt dette frem.

Jeg føler med deg, TS!

Anonymous poster hash: e565f...4f5

[Gjest Blåmeis]

Veldig trist, men av og til er ikke forholdene tilrettelagt for et forhold når man er ung.

Avstand er ikke bare savn, men også et mas og en begrensende faktor. Ikke at han ønsker å kunne gjøre ting med andre naturligvis, men det at han alltid må passe på deg halve kloden unna er nok ikke like lett.

Når man er ung så kan man og ønsker man ofte å gjøre "alt for kjærligheten", men når man blir voksen så er det ganske mange andre faktorer som spiller inn.

Syntes du skal la han få en pause, men vær tilstedet i livet hans fremdeles, så ordner det seg nok.

[Biloba]

Det han sier er bullshit. Hva skal gjøre smerten ved fravær mindre ved at dere ikke offisielt skal være et par? Hvorfor er han opptatt av å være fri på tur, fremfor å trygge forholdet med deg, hvis du er det viktigste i livet hans? Du er ikke det, han er det viktigste i livet hans. Du er kanskje det beste som har hendt ham så langt, men når han vil være fri er det for å være fri til noe annet.

Han elsker deg ikke, da ville han vært opptatt av at du skulle ha det godt og være trygg mens han er borte. Han gjør det motsatte.

Han sukrer pillen ved å pakke inn budskapet i selvmedlidenhet og påståtte følelser, men ville han stått ved din side så hadde han gjort det, også fra USA.

[AnonymBruker]

mnjaa, god lögner…svaret over her sier det meste, han holder deg på gress

Anonymous poster hash: 9baf0...4a3