Sorgen over å ha mistet mammaen min. Samboeren min takler det ikke så bra...

[AnonymBruker]

Jeg mistet mammaen min for noen uker siden i kreft. Hun ble bare 58år. Vi har hatt et nært forhold hele veien.

Jeg har vært alene med datteren min i mange år, før jeg traff min nåværende kjæreste og nylig samboer.

Mammaen min har alltid vært der for meg, så savnet etter henne er enormt.

De tre første dagene etter hun døde var jævlige, men etter det så gikk det sånn litt opp og ned.

De siste dagene har savnet føltes større og jeg kan gråte mye. Det kan plutselig komme.

Samboeren min blir litt rar og slik når jeg viser at jeg er lei meg. Han hører litt, men tror han ikke vet hvordan han skal takle dette.

Kroppen min føles tung og jeg er så sliten.....

Anonymous poster hash: c9642...3d8

[lillemeg90]

Først av alt, så trist med mammen din! Jeg mistet selv pappaen min til kreft, så vet hvordan du har det..

Tiden føles tung og man lurer på hvordan man skal komme videre, men tro det eller ei; smerten blir svakere.

Gråt alt du kan om det hjelper for deg, men prøv også å gjør noe meningsfyllt i løpet av en dag. Det gjør det lettere å komme tilbake til hverdagen.

Kjæresten din synes nok det er vansklig å se at du har det vondt, og vet kanskje ikke helt hvordan han skal forholde seg til situasjonen. Har dere snakket mye om det?

Klem fra meg <3

[Luckiness]

Kondolerer! Må være utrolig trist og et enormt savn å miste sin mor!

Jeg vil råde deg i å snakke med din mann om dette. Fortelle ham hva du ønsker når du er trist. Fortelle ham at du ønsker han holder rundt deg, trøster deg, ikke trenger å si noe - men være med deg eller hva annet du måtte ønske. Han synes sikkert situasjonen er vanskelig å takle selv, og vet sikkert ikke hvordan han skal forholde seg til deg når du er lei deg. Kanskje han er redd for å gjøre noe galt.

[Gjest Mrs. Random Nick]

Kondolerer!

Var din mor og din far gift/samboere? Kanskje du kan snakke med din far om dette dersom de var det?

Jeg tror også du bør fortelle din mann at du ikke synes det er så lett å snakke med ham om dette. Jeg er enig med Luckiness om at du bør fortelle til ham konkret hva det er du trenger de gangene du føler det..

Jobber du/studerer du?

Hvordan er det med de andre i familien din? Har du søsken? Hvordan tar de andre familiemedlemmene sorgen? Kanskje det hadde vært godt for deg å snakke/være mer med dem også.. ?

[Eneri]

Kondolerer til deg! Jeg skjønner du har det tungt og trist nå.

Det er sikkert tungt for kjæresten din å se hvor vanskelig du har det, og han skulle nok aller helst klart å fikse alt bra igjen! Enig med dem over her, at du må si til ham hva du trenger. For eksempel bare: kan du bare holde rundt meg når jeg gråter, du trenger ikke si noe. Så kan han få bekreftelse fra deg f.eks "det er så godt når du holder rundt meg når jeg har det tungt, det hjelper og føles trygt". Da får han vite at han faktisk KAN hjelpe deg med det vanskelige, slik han helt sikkert så gjerne ønsker!

Så kan du jo også snakke en del med far/søsken/tanter/onkler så ikke samboeren din blir overbelastet.