Hva jeg har lært av forholdene mine

[Tanuki]

Sitter å tenker på forholdet jeg har til mannen min vs hvordan det var med eksen. Eksen var ikke forferdelig eller noe sånt, men vi vokste fra hverandre, kranglet masse, hadde generelt dårlig kommunikasjon. Kranglet vi ville jeg liksom aldri la han “vinne” og hvis jeg følte jeg hadde rett oppførte jeg meg trassig og var langsint helt til han sa unnskyld. Kunne nevnt så mye mer, men poenget er at jeg nå virkelig prøver å ikke gjøre samme tabbene igjen, jeg elsker mannen min og jeg vet han prøver hardt også, han har selv fortalt mye om hva som gikk galt med forholdet til han og eksen hans. Så! Kort sagt, vi har begge flere feil å lære av. Har skrevet noen ting som jeg skulle ønske jeg var obs på tidligere.

- Glem rettferdighet, noen ganger må man bare suck it up å være den første til å si unnskyld.

- Kommunikasjon! Det er så mye en tar for gitt, og er man sammen med en fra et annet land så kan man fort misforstå hverandre.

- Ikke ta det ille opp om h*n kommenterer vekten din, selv om h*n ønsker at du går litt ned eller opp i vekt betyr det ikke at h*n syns du er stygg eller ikke elsker deg.

- Sex, er utrolig viktig, og selv en ikke alltid vil, så skader det ikke å noen ganger “ofre” seg for partnerens skyld.

- Respekter at h*n har sine egene meninger og synspunkter. Vet det høres helt elementært ut, men det er lett å glemme for noen.

- Ikke sjekk facebook’en din hvert 5min, du overlever! Gi heller kjæresten din oppmerksomhet.

- Det går an å krangle på en smart måte, lytt og ikke anklage hverandre, inngå kompromisser.

- Menn er faktisk ikke sex maskiner, ikke ta det personlig om han ikke er interessert i sex hver eneste dag.

- Ekser er forbudt tema, og aldri sammenligne nåværende kjæreste med en eks.

Noen som har noen “visdomsord” eller tips de vil dele? Sorry, ble et rotete innlegg, er dessverre ikke så flink med ord.

[Gjest iGirl]

- Man må ha hvert sitt liv utenom hverandre. Heng med venninnene dine slik du alltid har gjort. Ikke la han velge deg fremfor fifa med gutta. Gå på byen hver for dere, eller hver deres vors også møtes dere ute. Ikke kleng på typen din, la han gjøre sin greie. Dere har hverandre at the end of the day uansett.

- Aksepter at dere er forskjellige. Greit, så han tømmer ikke oppvaskmaskinen det ØYEBLIKKET den er ferdig slik som du gjør. So what, egentlig? Pick your battles.

- SNAKK MED HVERANDRE. Ikke spill mind games og gjetteleker. Menn er enkle, hvis det er noe du vil de skal få med seg må du SI DET. Med ord.

- Menn tar ikke hint.

- Hverdagsromantikk. Husk at han fallt for deg slik han ble kjent med deg. Ikke slutt å vær hyggelig fordi om du har sveivet han i land. Gjør små ting som viser at du bryr deg.

- uoppfordret hverdagsblowjob. Jeg trenger ikke utdype.

- Innrøm det når du har vært urettferdig.

[Pysa]

Eksen min og jeg gikk gjennom en veldig frustrerende opplevelse sammen. Det var ikke vår skyld, og vi var på samme side. Likevel kunne frustrasjonen vår ofte gå utover den andre. I slike tilfeller var det kjekt å kunne si "det er ikke deg, bare hold ut, la meg rase og være sur i dag" - og oppleve at det var greit, rett og slett fordi man trengte å blåse ut og kjenne følelsen av at verden var et fryktelig sted. Om vi ikke hadde hatt denne gjensidige forståelsen/avtalen, hadde det nok blitt mye forviklinger og drama. Vi kunne ikke gå og gnage på hva den andre hadde sagt eller gjort, vi lot livet være slik det var, i forvissning om at det måtte bli bedre en dag. Og det ble det jo - etterhvert.

Poenget er å la partneren få ha alle følelser. Det er greit å være utslitt og deppa, og når livet blir for tøft, gi hverandre rom og plass og aksept. Det betyr ikke at det er lov å si stygge ting eller kritisere vilt, men man kan si "jeg har en drittdag, det er ikke din skyld, la meg bare være sur, så blir jeg blid senere".

Ellers: hold kommunikasjonslinjene åpne! Det aller meste kan fikses og ordnes, om begge både lytter og deler.

"Om du leter etter feil, ikke bruk kikkert, men bruk speil" er også et godt tips, syns jeg.

[Tanuki]

- Man må ha hvert sitt liv utenom hverandre. Heng med venninnene dine slik du alltid har gjort. Ikke la han velge deg fremfor fifa med gutta. Gå på byen hver for dere, eller hver deres vors også møtes dere ute. Ikke kleng på typen din, la han gjøre sin greie. Dere har hverandre at the end of the day uansett.

- Aksepter at dere er forskjellige. Greit, så han tømmer ikke oppvaskmaskinen det ØYEBLIKKET den er ferdig slik som du gjør. So what, egentlig? Pick your battles.

- SNAKK MED HVERANDRE. Ikke spill mind games og gjetteleker. Menn er enkle, hvis det er noe du vil de skal få med seg må du SI DET. Med ord.

- Menn tar ikke hint.

- Hverdagsromantikk. Husk at han fallt for deg slik han ble kjent med deg. Ikke slutt å vær hyggelig fordi om du har sveivet han i land. Gjør små ting som viser at du bryr deg.

- uoppfordret hverdagsblowjob. Jeg trenger ikke utdype.

- Innrøm det når du har vært urettferdig.

Enig med alt du har skrevet:)

[AnonymBruker]

Har lært å innrømme når jeg tar feil og å ikke diskutere på hver minste ting, men heller la ting ligge.

Anonymous poster hash: b8d10...60f

[AnonymBruker]

Eksen min og jeg gikk gjennom en veldig frustrerende opplevelse sammen. Det var ikke vår skyld, og vi var på samme side. Likevel kunne frustrasjonen vår ofte gå utover den andre. I slike tilfeller var det kjekt å kunne si "det er ikke deg, bare hold ut, la meg rase og være sur i dag" - og oppleve at det var greit, rett og slett fordi man trengte å blåse ut og kjenne følelsen av at verden var et fryktelig sted. Om vi ikke hadde hatt denne gjensidige forståelsen/avtalen, hadde det nok blitt mye forviklinger og drama. Vi kunne ikke gå og gnage på hva den andre hadde sagt eller gjort, vi lot livet være slik det var, i forvissning om at det måtte bli bedre en dag. Og det ble det jo - etterhvert.

Poenget er å la partneren få ha alle følelser. Det er greit å være utslitt og deppa, og når livet blir for tøft, gi hverandre rom og plass og aksept. Det betyr ikke at det er lov å si stygge ting eller kritisere vilt, men man kan si "jeg har en drittdag, det er ikke din skyld, la meg bare være sur, så blir jeg blid senere".

Ellers: hold kommunikasjonslinjene åpne! Det aller meste kan fikses og ordnes, om begge både lytter og deler.

"Om du leter etter feil, ikke bruk kikkert, men bruk speil" er også et godt tips, syns jeg.

Dette likte jeg veldig godt og er noe jeg skal ta med meg senere. Takk!

Anonymous poster hash: 226ce...7b3

[Gjest Iben]

Jeg har lært at:

- Jeg har for lav libido til å kunne runke og se på porno og samtidig opprettholde et akseptabelt sexliv med en kjæreste over tid.

- Jeg er en dårlig menneskekjenner i forelskelsesrus, og bør derfor holde hodet kaldt og ikke love noe jeg ikke kan holde for tidlig.

- Hvordan en kvinne snakker om - og forholder seg - til en ex, eller til menn generelt, vil antageligvis være en god indikator på hvordan hun vil forholde seg til meg.

- Jeg kan lett gli inn i min egen verden for lange perioder av gangen, og jo lengre jeg er der jo mindre har jeg lyst å komme fram igjen. Jeg bør derfor ha litt plan og rutiner når det gjelder å pleie sosialt samvær med en kjæreste, selv om hun skulle være av samme ulla.

- Hvis jeg forholder meg rolig, rasjonell og varm, kan jeg som oftest få viljen min uten å gjøre den andre parten usikker.

- Jeg skal ikke be om unnskyldning kun for å stoppe en krangel når jeg vet jeg har retten på min side. Det er noe som kan bli til en forventning og en vane.

- Begjær er ikke det samme som kjærlighet.

- Jeg kan fire på noen krav, men jeg kan aldri elske over tid et menneske hvis tankesett jeg ikke fullt ut respekterer. Jeg bør lytte til magefølelsen min fra starten av, den har antageligvis rett.

Endret 25. juli 2014 av evnukken

[AnonymBruker]

Jeg har lært at:

- Jeg har for lav libido til å kunne runke og se på porno og samtidig opprettholde et akseptabelt sexliv med en kjæreste over tid.

- Jeg er en dårlig menneskekjenner i forelskelsesrus, og bør derfor holde hodet kaldt og ikke love noe jeg ikke kan holde for tidlig.

- Hvordan en kvinne snakker om - og forholder seg - til en ex, eller til menn generelt, vil antageligvis være en god indikator på hvordan hun vil forholde seg til meg.

- Jeg kan lett gli inn i min egen verden for lange perioder av gangen, og jo lengre jeg er der jo mindre har jeg lyst å komme fram igjen. Jeg bør derfor ha litt plan og rutiner når det gjelder å pleie sosialt samvær med en kjæreste, selv om hun skulle være av samme ulla.

- Hvis jeg forholder meg rolig, rasjonell og varm, kan jeg som oftest få viljen min uten å gjøre den andre parten usikker.

- Jeg skal ikke be om unnskyldning kun for å stoppe en krangel når jeg vet jeg har retten på min side. Det er noe som kan bli til en forventning og en vane.

- Begjær er ikke det samme som kjærlighet.

- Jeg kan fire på noen krav, men jeg kan aldri elske over tid et menneske hvis tankesett jeg ikke fullt ut respekterer. Jeg bør lytte til magefølelsen min fra starten av, den har antageligvis rett.

Det er jo en grunn til at han er en ex da.

Når det gjelder punkt 5 og 6 er jeg sjokkert over at dette er noe du har lyst til å ta med deg videre. Det å drive og holde på sitt konstant fordi en tror (eller "vet") at en har retten på sin side, DET er noe som blir en forverring av krangelen. Det er forferdelig å være med slike mennesker som alltid må ha rett når de er overbevist om at det er det rette. En trenger selvsagt ikke alltid å gi seg, men i et forhold er ikke alt rettferdig og en må velge sine egne kamper. Du taper ingenting av å gi deg i ny og ned og si unnskyld selv om du mener at du har rett. Akkurat sånn som at partneren din gjør det samme. Dersom hun ikke gjør det ville jeg ha revurdert hele forholdet.

Nr. 5 virket bare veldig manipulativ for meg.

Ekstremt rart at du vil føre dette videre i nye forhold. Jeg synes virkelig synd på de jentene.

Anonymous poster hash: 226ce...7b3

[Gjest Iben]

Det er jo en grunn til at han er en ex da.

Når det gjelder punkt 5 og 6 er jeg sjokkert over at dette er noe du har lyst til å ta med deg videre. Det å drive og holde på sitt konstant fordi en tror (eller "vet") at en har retten på sin side, DET er noe som blir en forverring av krangelen. Det er forferdelig å være med slike mennesker som alltid må ha rett når de er overbevist om at det er det rette. En trenger selvsagt ikke alltid å gi seg, men i et forhold er ikke alt rettferdig og en må velge sine egne kamper. Du taper ingenting av å gi deg i ny og ned og si unnskyld selv om du mener at du har rett. Akkurat sånn som at partneren din gjør det samme. Dersom hun ikke gjør det ville jeg ha revurdert hele forholdet.

Nr. 5 virket bare veldig manipulativ for meg.

Ekstremt rart at du vil føre dette videre i nye forhold. Jeg synes virkelig synd på de jentene.

Anonymous poster hash: 226ce...7b3

Standard svar fra en indentitetsløs AnonymBruker, men jeg skal utdype for deg allikevel:

Punkt 3:

Hvordan en dame, eller en mann for den saks skyld, snakker om en ex er ofte en god indikator på hvor stor grad av selvinnsikt hun har. Dersom hun f.eks. legger all skyld på ex'en for at forholdet deres havarerte, er dette sannsynligvis ikke noen sannferdig fremstilling av tingenes tilstand og hun vil neppe være i stand til å forstå at det kreves to mennesker for å danse tango i forholdet med meg heller. Selv utroskap er som oftest en to-veis gate.

Punkt 5:

Ja, noen ganger vil man faktisk ha viljen sin, spesielt i tilfeller hvor det ikke burde ha noe å si for henne annet enn fordi hun er usikker. Irrasjonell usikkerhet møtes best med et "Jeg er glad i deg, men *forklare, forklare*...." i stedet for å hisse seg opp, enten det måtte dreie seg om kompis-tur til Barcelona eller at man har våget å være litt spontan uten å nødvendigvis avklare det på forhånd.

Punkt 6:

Jeg har faktisk vært i et forhold hvor enhver krangel alltid måtte avsluttes med at jeg ba om unnskyldning først, før hun omsider kunne gjøre det samme. Noen ganger var nok dette på sin plass også, men neppe hver bidige gang. Når man alltid må være den som inntar rollen som "the bigger person", mister man etter hvert respekten for den andre personen. Jeg snakker ikke om banale ting som å krangle om hva som er omkretsen av Venus, eller om spøkelser finnes eller ei, men om mellom-menneskelige situasjoner hvor man f.eks. tråkker på hverandre og kaller hverandre stygge ting, og fortsatt må være den som initierer "kiss and make up" hver eneste gang. Å f.eks. bli kalt ditten eller datten er ikke like ille dersom den personen på eget initiativ kan be om unnskyldning, uten at man selv måtte invitere til det.

Endret 25. juli 2014 av evnukken

[Tanuki]

Jeg har lært at:

- Jeg har for lav libido til å kunne runke og se på porno og samtidig opprettholde et akseptabelt sexliv med en kjæreste over tid.

- Jeg er en dårlig menneskekjenner i forelskelsesrus, og bør derfor holde hodet kaldt og ikke love noe jeg ikke kan holde for tidlig.

- Hvordan en kvinne snakker om - og forholder seg - til en ex, eller til menn generelt, vil antageligvis være en god indikator på hvordan hun vil forholde seg til meg.

- Jeg kan lett gli inn i min egen verden for lange perioder av gangen, og jo lengre jeg er der jo mindre har jeg lyst å komme fram igjen. Jeg bør derfor ha litt plan og rutiner når det gjelder å pleie sosialt samvær med en kjæreste, selv om hun skulle være av samme ulla.

- Hvis jeg forholder meg rolig, rasjonell og varm, kan jeg som oftest få viljen min uten å gjøre den andre parten usikker.

- Jeg skal ikke be om unnskyldning kun for å stoppe en krangel når jeg vet jeg har retten på min side. Det er noe som kan bli til en forventning og en vane.

- Begjær er ikke det samme som kjærlighet.

- Jeg kan fire på noen krav, men jeg kan aldri elske over tid et menneske hvis tankesett jeg ikke fullt ut respekterer. Jeg bør lytte til magefølelsen min fra starten av, den har antageligvis rett.

Jeg er enig i mye det du skriver, særlig #3. Når noen bare snakker dritt om eksen sin lyser varsel lampene hos meg. For all del, om en ble banket opp eller psykisk mishandlet av eksen sin så har en all rett til å være sint og bitter, men i “normale” tilfeller så syns jeg det vitner om liten selvinnsikt dersom en bare snakker dritt om eksen. Eller så tenker jeg at vedkommende prøver alt for hardt å bevise at forholdet til eksen virkelig er over.

5# Jeg syntes ikke at det er manipulasjon å prøve å få viljen sin uten å krangle eller sutre. Er det ikke vinn vinn hvis en for viljen sin uten at kjæresten blir lei seg/usikker?

6# Ikke enig:P I det minste for meg funker det ikke å alltid skulle ha rett, selv om jeg muligens har rett. Jeg tror det må være en viss balanse, utrolig slitsomt hvis den ene aldri gidder å gi seg og den andre alltid må si unnskyld først. Kommer selvfølgelig an på hva krangelen dreier seg om. Dessuten, når det gjelder mitt forhold, så letter liksom den første unnskyldingen på “trykket” om du skjønner:P Etter at det er overstått er det så mye lettere å snakke rolig sammen og som regel ender det med at den andre sier unnskyld også og at vi begge blir fornøyde:)

[AnonymBruker]

Jeg leste et sted at det kreves fem positive hendelser for å veie opp for en negativ hendelse i et forhold.

Syns det er en fin rettesnor å følge.

Anonymous poster hash: 71746...7e6

[DGAS]

Jeg har lært at:

- Jeg har for lav libido til å kunne runke og se på porno og samtidig opprettholde et akseptabelt sexliv med en kjæreste over tid.

- Jeg er en dårlig menneskekjenner i forelskelsesrus, og bør derfor holde hodet kaldt og ikke love noe jeg ikke kan holde for tidlig.

- Hvordan en kvinne snakker om - og forholder seg - til en ex, eller til menn generelt, vil antageligvis være en god indikator på hvordan hun vil forholde seg til meg.

- Jeg kan lett gli inn i min egen verden for lange perioder av gangen, og jo lengre jeg er der jo mindre har jeg lyst å komme fram igjen. Jeg bør derfor ha litt plan og rutiner når det gjelder å pleie sosialt samvær med en kjæreste, selv om hun skulle være av samme ulla.

- Hvis jeg forholder meg rolig, rasjonell og varm, kan jeg som oftest få viljen min uten å gjøre den andre parten usikker.

- Jeg skal ikke be om unnskyldning kun for å stoppe en krangel når jeg vet jeg har retten på min side. Det er noe som kan bli til en forventning og en vane.

- Begjær er ikke det samme som kjærlighet.

- Jeg kan fire på noen krav, men jeg kan aldri elske over tid et menneske hvis tankesett jeg ikke fullt ut respekterer. Jeg bør lytte til magefølelsen min fra starten av, den har antageligvis rett.

Jeg syns det er veldig bra det du nevner i punkt seks. Jeg har selv vært sammen med gutter som alltid ber om unnskyldning for å slippe unna. Det har hatt mye med meg å gjøre, og jeg vet jeg må jobbe med å godta at det ikke alltid er jeg som har rett. I starten er det veldig godt at han bare ber om unnskyldning. Men etterhvert blir det bare utrolig irriterende, og det ødelegger for å kunne ha interessante diskusjoner.

Som nevnt over har jeg innsett at man ikke alltid kan ha rett. Jeg syns det er utrolig vanskelig, og noe jeg virkelig må jobbe med hvis jeg ønsker et vellykket forhold i framtiden.

[AnonymBruker]

Jeg har et forhold av 19 års varighet bak meg, og det endte med skilsmisse fordi vi etter hvert ikke funket sammen lengre. Har tenkt mye på "what to do and what NOT to do next time".

Ikke bry meg så mye om bagateller. Være mer overbærende med små irritasjoner. Innse at jeg ikke kan endre diverse irriterende ting ved partneren, men jeg KAN endre min egen reaksjon på dem.

Velge mine kamper. "Krangle" oftere (Jepp, har en tendens til å bite i meg ting altfor lenge til det blir som en trykkoker som tilslutt pøser ut med myyyeee som har ligget lagret lenge.... Dette blir meget urimelig overfor partner som ikke skjønte at det han gjorde for type 4 måneder siden såret meg) Holde meg rolig under div diskusjoner, og holde kjeft noen minutter slik at partneren også kan få komme med sitt syn på saken.

Ikke la unnskyldning sitte så langt inne. Være flinkere til å takke ham og vise at jeg setter pris på at han for eksempel fikser bilen min/skifter dekk for meg osv. Det er ingen selvfølge og jeg har alltid satt pris på slikt, men ikke vært flink til å si det.

Ta initiativ til sex, ikke bare forvente at han skal gjøre det alltid (selv om det får meg til å føle meg mer attraktiv og gjør meg mer tent).

Være rausere når det gjelder å godta at partner bruker tid på kompiser/fritidsaktiviteter. Nå blir dette lettere etter hvert som barna blir større; med små barn, mye stell, lite søvn så blir man ikke så fornøyd når partneren er borte hele dagen på en hobbyaktivitet som var estimert til 3-4 timer...

Innse at ting ikke trenger å gjøres i rekkefølgen JEG finner riktigst bestandig...

Jeg jobber aktivt med å formulere meg klarere. Har innsett at ting må sies rett ut til en mann hvis det skal synke inn, og at jeg ikke trenger å pakke det inn for ikke å virke kommanderende/sint/misfornøyd/sårende. Så må jeg prøve å godta at han ikke tar særlig hensyn i sin måte å si ting på; der er det rett ut med alt uten å tenke at det kan oppfattes annerledes enn det er ment. Har svelget hardt noen ganger for å holde tårene unna (og jeg er IKKE ei som gråter lett!) og tenkt to ganger over hva han KAN ha ment i forhold til hvordan jeg oppfattet det.

Degger litt med mannen og kjøper små gaver jeg vet han vil sette pris på, og kan gjerne ha med blomster hjem til ham. I sistnevnte tilfelle blir han alltid litt flau, men også veldig glad.

Selv om det gir meg hjerteklapp og kaldsvette har jeg bestemt meg for å by på hele meg og ikke holde noe tilbake selv om fallhøyden da blir enorm hvis dette nye forholdet skjærer seg. Men i de periodene vi har det bra sammen, har vi det så fantastisk som jeg aldri hadde trodd gikk an! Og det vil jeg ikke gå glipp av her i livet!

Anonymous poster hash: 2d081...d28

[Gjest avocadoen]

Det jeg har lært av mine forhold er:

-Ikke "ofre" meg selv for partneren ang sex. Begge skal ville ha sex. For meg er dette utrolig viktig.

- Liker han ikke hvordan jeg ser ut kan han bare slå opp. Jeg er den jeg er og legger hverken på meg eller slanker meg for noen annens skyld enn min egen.

-Det går faktisk helt fint å prate om ekser. For meg og min kjære har dette vært veldig viktig (grunner til dette er personlig)

-Jeg sjekker FB når jeg vil. Om noe slikt skal ødelegge et forhold så kan ikke forholder være sterkt.

-Man trenger ikke krangle i det hele tatt. Det er mulig å diskutere på en voksen måte.

Så slik er det for meg. Vi er alle forskjellige

[Tanuki]

Det jeg har lært av mine forhold er:

-Ikke "ofre" meg selv for partneren ang sex. Begge skal ville ha sex. For meg er dette utrolig viktig.

- Liker han ikke hvordan jeg ser ut kan han bare slå opp. Jeg er den jeg er og legger hverken på meg eller slanker meg for noen annens skyld enn min egen.

-Det går faktisk helt fint å prate om ekser. For meg og min kjære har dette vært veldig viktig (grunner til dette er personlig)

-Jeg sjekker FB når jeg vil. Om noe slikt skal ødelegge et forhold så kan ikke forholder være sterkt.

-Man trenger ikke krangle i det hele tatt. Det er mulig å diskutere på en voksen måte.

Så slik er det for meg. Vi er alle forskjellige

Vel, eksen min la seriøst ALDRI fra seg mobilen, enten vi spiste, så på film, var på kino, kafe, bare slappet av sammen, han måtte sjekke FB konstant og svare på meldinger heeele tiden. Det ble ganske irriterende i lengden. Særlig siden han tydeligvis bare holdt på sånn når han var sammen med meg, var vi med andre venner så var ikke mobilen så viktig likevel. Men du har jo rett, for forholdet vårt var definitivt ikke sterkt, i hvert fall ikke mot slutten.

[Gjest avocadoen]

Vel, eksen min la seriøst ALDRI fra seg mobilen, enten vi spiste, så på film, var på kino, kafe, bare slappet av sammen, han måtte sjekke FB konstant og svare på meldinger heeele tiden. Det ble ganske irriterende i lengden. Særlig siden han tydeligvis bare holdt på sånn når han var sammen med meg, var vi med andre venner så var ikke mobilen så viktig likevel. Men du har jo rett, for forholdet vårt var definitivt ikke sterkt, i hvert fall ikke mot slutten.

Jaja, alt med måte selvsagt! Jeg er for min del avhengig av å ha telefonen i nærheten, og jeg og kjæresten er veldig lik akkurat der så da er det ingen som blir irritert. l

[Gjest HarryDotter]

- Man må ha hvert sitt liv utenom hverandre. Heng med venninnene dine slik du alltid har gjort. Ikke la han velge deg fremfor fifa med gutta. Gå på byen hver for dere, eller hver deres vors også møtes dere ute. Ikke kleng på typen din, la han gjøre sin greie. Dere har hverandre at the end of the day uansett.

- Aksepter at dere er forskjellige. Greit, så han tømmer ikke oppvaskmaskinen det ØYEBLIKKET den er ferdig slik som du gjør. So what, egentlig? Pick your battles.

- SNAKK MED HVERANDRE. Ikke spill mind games og gjetteleker. Menn er enkle, hvis det er noe du vil de skal få med seg må du SI DET. Med ord.

- Menn tar ikke hint.

- Hverdagsromantikk. Husk at han fallt for deg slik han ble kjent med deg. Ikke slutt å vær hyggelig fordi om du har sveivet han i land. Gjør små ting som viser at du bryr deg.

- uoppfordret hverdagsblowjob. Jeg trenger ikke utdype.

- Innrøm det når du har vært urettferdig.

Sitter å tenker på forholdet jeg har til mannen min vs hvordan det var med eksen. Eksen var ikke forferdelig eller noe sånt, men vi vokste fra hverandre, kranglet masse, hadde generelt dårlig kommunikasjon. Kranglet vi ville jeg liksom aldri la han “vinne” og hvis jeg følte jeg hadde rett oppførte jeg meg trassig og var langsint helt til han sa unnskyld. Kunne nevnt så mye mer, men poenget er at jeg nå virkelig prøver å ikke gjøre samme tabbene igjen, jeg elsker mannen min og jeg vet han prøver hardt også, han har selv fortalt mye om hva som gikk galt med forholdet til han og eksen hans. Så! Kort sagt, vi har begge flere feil å lære av. Har skrevet noen ting som jeg skulle ønske jeg var obs på tidligere.

- Glem rettferdighet, noen ganger må man bare suck it up å være den første til å si unnskyld.

- Kommunikasjon! Det er så mye en tar for gitt, og er man sammen med en fra et annet land så kan man fort misforstå hverandre.

- Ikke ta det ille opp om h*n kommenterer vekten din, selv om h*n ønsker at du går litt ned eller opp i vekt betyr det ikke at h*n syns du er stygg eller ikke elsker deg.

- Sex, er utrolig viktig, og selv en ikke alltid vil, så skader det ikke å noen ganger “ofre” seg for partnerens skyld.

- Respekter at h*n har sine egene meninger og synspunkter. Vet det høres helt elementært ut, men det er lett å glemme for noen.

- Ikke sjekk facebook’en din hvert 5min, du overlever! Gi heller kjæresten din oppmerksomhet.

- Det går an å krangle på en smart måte, lytt og ikke anklage hverandre, inngå kompromisser.

- Menn er faktisk ikke sex maskiner, ikke ta det personlig om han ikke er interessert i sex hver eneste dag.

- Ekser er forbudt tema, og aldri sammenligne nåværende kjæreste med en eks.

Noen som har noen “visdomsord” eller tips de vil dele? Sorry, ble et rotete innlegg, er dessverre ikke så flink med ord.

Veldig flott skrevet av dere begge to Reflektert og tankevekkende