Hvordan takler dere kjærlighetssorg?

[AnonymBruker]

Siden min psykolog mener jeg er helt håpløs når det gjelder å takle kjærlighetssorg så tenkte jeg høre hvordan dere andre gjør det. Sitter dere også mye hjemme, som jeg gjør? Eller lever dere et heftig singelliv med mange nye menn?

Jeg får bare høre at jeg dyrker kjærlighetssorgen og at "jeg må jobbe med meg selv". men hvordan gjør man det? Gir meg ingenting å være sammen med venner for jeg tenker bare på Han. Er jeg ute blant folk blir jeg lei meg av alle par/barnefamilier.

Anonymous poster hash: ba3e1...372

Hvor mye betaler du for å dra til psykologen for å høre at du bør jobbe med deg selv? Syns det høres helt vilt ut, jeg. Det er som å kjøpe time med personlig trener for at han skal stirre på deg,riste på hode, si at du er "håpløs" og at du bør gå hjem og trene nå snart. Å være hos psykologen ER å jobbe med seg selv! Virker som om han der ikke kan jobben sin helt

Anonymous poster hash: 2c331...51b

[I Grosny]

Siden min psykolog mener jeg er helt håpløs når det gjelder å takle kjærlighetssorg så tenkte jeg høre hvordan dere andre gjør det. Sitter dere også mye hjemme, som jeg gjør? Eller lever dere et heftig singelliv med mange nye menn?

Jeg får bare høre at jeg dyrker kjærlighetssorgen og at "jeg må jobbe med meg selv". men hvordan gjør man det? Gir meg ingenting å være sammen med venner for jeg tenker bare på Han. Er jeg ute blant folk blir jeg lei meg av alle par/barnefamilier.

Anonymous poster hash: ba3e1...372

Legg merke til at tiden leger alle sår. Disse kjærlighetssorganfallene dine, legg merke til at de hele tiden blir sjeldnere og sjeldnere, svakere og svakere.

Problemet er å takle den vondeste tidene. Jeg tror at sterk fokus og aktivitet der man har andre prosjekter i hodet leder vekk mye av smartene. Har du ikke tid til å ha det vondt, så vil du neppe ha så mye vondt.

Kosthold, venner og trening er viktig.

Endret 14. oktober 2013 av I Grosny

[Mike Waters]

Kosthold, venner og trening er viktig.

Jeg ville gått for alkohol, tilfeldig sex og TV-seriemaraton men dette over fungerer nok bedre om det blir langvarig....

[AnonymBruker]

Hvor mye betaler du for å dra til psykologen for å høre at du bør jobbe med deg selv? Syns det høres helt vilt ut, jeg. Det er som å kjøpe time med personlig trener for at han skal stirre på deg,riste på hode, si at du er "håpløs" og at du bør gå hjem og trene nå snart. Å være hos psykologen ER å jobbe med seg selv! Virker som om han der ikke kan jobben sin helt

Anonymous poster hash: 2c331...51b

Betaler kr 750 pr time, men får igjen en del snart (delvis privat). Får ikke så mange konstruktive råd av psykologen syns jeg, fikk høre at det var mange som hadde det verre enn meg og at folk blir dumpet hver dag. Joda, jeg er klar over at barn sulter og dør i Afrika, og jeg er priviligert på mange måter.

Jo mer jeg tenker på det jo mer tror jeg at hele greia bunner i en enormt dårlig selvfølelse, at jeg ikke er bra nok. I dag fikk jeg høre at en gutt syntes jeg var pen, men det tror jeg ikke noe på. Hvorfor skulle han syns det liksom, når exen ikke fant meg bra nok?

Uff disse følelsene gjør meg gal. Skulle ønske jeg fikk vekk kjærlighetssorgen med et klikk

Anonymous poster hash: ba3e1...372

[AnonymBruker]

Jeg ville gått for alkohol, tilfeldig sex og TV-seriemaraton men dette over fungerer nok bedre om det blir langvarig....

jeg vet ikke hvorfor,men når jeg er nedfor så hjelper negativ oppførsel ofte. Spise usunt, ligge hjemme, se på film,lese. Kanskje fordi jeg ikke har evner til å komme meg ut og løpe og gidde å lage noe sunt, Men hvis jeg er langvarig deprimert (strekker seg over mnd) så begynner jeg med å spise sunt og trene for å få det bort.

Betaler kr 750 pr time, men får igjen en del snart (delvis privat). Får ikke så mange konstruktive råd av psykologen syns jeg, fikk høre at det var mange som hadde det verre enn meg og at folk blir dumpet hver dag. Joda, jeg er klar over at barn sulter og dør i Afrika, og jeg er priviligert på mange måter.

Jo mer jeg tenker på det jo mer tror jeg at hele greia bunner i en enormt dårlig selvfølelse, at jeg ikke er bra nok. I dag fikk jeg høre at en gutt syntes jeg var pen, men det tror jeg ikke noe på. Hvorfor skulle han syns det liksom, når exen ikke fant meg bra nok?

Uff disse følelsene gjør meg gal. Skulle ønske jeg fikk vekk kjærlighetssorgen med et klikk

Anonymous poster hash: ba3e1...372

Det er litt "streng kjærlighet",men jeg er egentlig litt enig med han.Syns det blir for drøyt å tro at ingen kommer til å elske deg fordi akkurat en bestemt person,eller en bestemt gutt ikke likte deg. I verden så kommer de fleste IKKE til å like deg, det er jo sykt mange mennesker her! Målet er å finne en som kommer til å gjøre det.

Syns du skal prøve ny psykolog... Kanskje det hjelper med en kvinnelig psykolog?

Anonymous poster hash: 2c331...51b

[AnonymBruker]

jeg vet ikke hvorfor,men når jeg er nedfor så hjelper negativ oppførsel ofte. Spise usunt, ligge hjemme, se på film,lese. Kanskje fordi jeg ikke har evner til å komme meg ut og løpe og gidde å lage noe sunt, Men hvis jeg er langvarig deprimert (strekker seg over mnd) så begynner jeg med å spise sunt og trene for å få det bort.

Det er litt "streng kjærlighet",men jeg er egentlig litt enig med han.Syns det blir for drøyt å tro at ingen kommer til å elske deg fordi akkurat en bestemt person,eller en bestemt gutt ikke likte deg. I verden så kommer de fleste IKKE til å like deg, det er jo sykt mange mennesker her! Målet er å finne en som kommer til å gjøre det.

Syns du skal prøve ny psykolog... Kanskje det hjelper med en kvinnelig psykolog?

Anonymous poster hash: 2c331...51b

Hun psykologen jeg går til er en dame Venninna mi og mente at hennes teknikk var litt sånn "tough love". Føler bare jeg ikke kommer meg videre. "Jobb med deg selv". Ok, men hvordan?

Anonymous poster hash: ba3e1...372

[AnonymBruker]

Hun psykologen jeg går til er en dame Venninna mi og mente at hennes teknikk var litt sånn "tough love". Føler bare jeg ikke kommer meg videre. "Jobb med deg selv". Ok, men hvordan?

Anonymous poster hash: ba3e1...372

uffda, det spørsmålet har jeg stilt mange ganger. Jeg tror ikke at hun vet det selv heller.

For meg hadde det vært naturlig å starte på nytt. Lat som du ble helt knust og skal nå begynne på nytt.Forandre stilen din helt, klipp håret, farge det drastisk, begynn med personlig trener og ta virkelig i treningen, få deg en helt ny hobby, elsk deg selv og KOM DEG OPP PÅ HESTEN IGJEN!

Det er dyrt, det er hardt, det er forvirrende og idiotisk til tider,men det har funket for meg.

Anonymous poster hash: 2c331...51b

[shady]

Hvordan går det med deg i dag?

[AnonymBruker]

Hvordan går det med deg i dag?

Gjett hva! Jeg har ikke særlig kjærlighetssorg lenger Altså, jeg er lei meg pga exen min, men nå har jeg møtt en annen som jeg har falt pladask for.. men jeg er redd. Skikkelig redd. Tenk om jeg blir dumpet en gang til, og må gjennom samme helvetet på nytt? Nesten så jeg venter på at han skal dumpe meg, er jo det jeg er vant til.

Har fortalt han jeg dater om at jeg sliter med å stole på menn. Han virker som en bra fyr.

Det har vært en laaang prosess, og jeg trodde seriøst ikke jeg skulle overleve dette her. Men har hatt tidenes drømmesommer og vært opptatt med å ha det gøy! Takk til alle som har gitt meg råd, det har hjulpet meg veldig. Dere er snille.

TS

Anonymous poster hash: ba3e1...372

[shady]

Så godt å høre at det har gått bedre med deg Bruk tid på å bli sikrere på deg selv og følg magefølesen din. Ha klare grenser for hva som er greit for deg.

Nyt dette du nå har og ikke la redsel stoppe deg. Man har ingen garantier her i verden. Framtida vet man ikke noe om, lev her og nå Masse lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg går akkurat nå gjennom den dypeste kjærlighetssorgen jeg noensinne har hatt. Jeg følte at vi hadde noe helt spesielt, han og jeg, så viste det seg at det ikke var gjensidig. Etter at det ble slutt sitter jeg igjen med en følelse av at han bare var sammen med meg for å jevnlig få seg noe helt til han møtte noen bedre. Jeg er helt knust, savner ham så mye at det gjør fysisk vondt. Eller, det er jo egentlig ikke ham jeg savner, men den jeg trodde han var. Nå innser jeg hvor falsk han har vært. Det skremmer meg at en man elsker så høyt og tror man kjenner bedre enn noen andre kan vise seg å være en helt annen enn den man trodde. Jeg er redd jeg aldri mer kommer til å stole på en mann.

Beklager, nå avsporet jeg, men det var godt å skrive ned tankene mine.

Selv takler jeg kjærlighetssorgen ganske dårlig. Jeg sliter meg totalt ut fordi jeg ikke klarer å la være å gjøre noe (da begynner jeg bare å tenke enda mer på ham og det gjør for vondt). Jeg er på jobb eller ibannen aktivitet nesten døgnet rundt da jeg ikke får sove noe særlig om natta. Når jeg legger meg og det er stille kommer tankene om ham og jeg gråter hysterisk. Jeg tenker på alt fra latteren hans til tryggheten jeg følte når han holdt rundt meg og blir grusomt ulykkelig av tanken på å ikke få oppleve det igjen.

Håper det går over snart. Hvis noen har gode tips til hva jeg kan gjøre for at det skal bli lettere så setter jeg utrolig stor pris på om dere deler det.

Anonymous poster hash: 1da33...755

[AnonymBruker]

Jeg går akkurat nå gjennom den dypeste kjærlighetssorgen jeg noensinne har hatt. Jeg følte at vi hadde noe helt spesielt, han og jeg, så viste det seg at det ikke var gjensidig. Etter at det ble slutt sitter jeg igjen med en følelse av at han bare var sammen med meg for å jevnlig få seg noe helt til han møtte noen bedre. Jeg er helt knust, savner ham så mye at det gjør fysisk vondt. Eller, det er jo egentlig ikke ham jeg savner, men den jeg trodde han var. Nå innser jeg hvor falsk han har vært. Det skremmer meg at en man elsker så høyt og tror man kjenner bedre enn noen andre kan vise seg å være en helt annen enn den man trodde. Jeg er redd jeg aldri mer kommer til å stole på en mann.

Beklager, nå avsporet jeg, men det var godt å skrive ned tankene mine.

Selv takler jeg kjærlighetssorgen ganske dårlig. Jeg sliter meg totalt ut fordi jeg ikke klarer å la være å gjøre noe (da begynner jeg bare å tenke enda mer på ham og det gjør for vondt). Jeg er på jobb eller ibannen aktivitet nesten døgnet rundt da jeg ikke får sove noe særlig om natta. Når jeg legger meg og det er stille kommer tankene om ham og jeg gråter hysterisk. Jeg tenker på alt fra latteren hans til tryggheten jeg følte når han holdt rundt meg og blir grusomt ulykkelig av tanken på å ikke få oppleve det igjen.

Håper det går over snart. Hvis noen har gode tips til hva jeg kan gjøre for at det skal bli lettere så setter jeg utrolig stor pris på om dere deler det.

Anonymous poster hash: 1da33...755

Hei,

Dette var som om jeg kunne skrevet deg selv. MIn samboer gjennom flere år forlot meg nylig - og som deg trodde jeg vi hadde noe spesielt og godt sammen, og la planer for fremtiden. Alle de gode minnene. Så viser det seg at jeg har vært alene om det. Det merkelige er at etter bruddet oppfører han seg som om han er den sårede parten. Jeg er så sliten. Jeg har grått og hulket til familie og venner. Tatt sovetabletter for å komme gjennom natten. Hatt folk rundt meg som har fått meg opp om morgenen. Laget mat til meg. Det har vært den verste sommeren i mitt liv.

Takler det heller ikke særlig godt, men prøver å jobbe etter fornuften nå. Står opp om morgenen og tvinger meg til gå på jobb (selv om jeg i mitt tilfelle dessverre treffer eksen min på jobb). Lage liste over negative ting ved han. Pakke tingene mine ned og skal komme meg ut av leliigheten. Kutte kontakten og skåne meg selv i forhold til ting som minner meg om ham, bilder, sosiale medier etc (helt forferdelig å ta ned bildene av oss fra veggen).. Legger konkrete planer for fremtiden. Jeg begynner helt fra begynnelsen av. Lager et nytt liv fra bunnen av, det eneste jeg tar med meg er familien og venninnene mine. Det er dyrt og enormt slitsomt, men jeg håper at jeg en dag vil våkne og føle meg bedre.

Nå ble det mye om meg her, men det var litt godt å skrive ned noen tanker.

Vit at vi er flere som går gjennom dette og prøver å overleve. Tror det er bra å aktivisere seg slik du gjør. Sender deg en klem.

Anonymous poster hash: f9c62...17f

[AnonymBruker]

Og forresten -

Ha tro på at naturen ordner opp etterhvert. Om vi ikke sover om natten ogr gråter mye nå vil det ikke vare evig. Ingenting varer evig.

Etter regn kommer sol - også for oss.

Jeg klamrer meg til disse tankene

(hilsen meg som skrev innlegget over)

Anonymous poster hash: f9c62...17f

[AnonymBruker]

Siden min psykolog mener jeg er helt håpløs når det gjelder å takle kjærlighetssorg så tenkte jeg høre hvordan dere andre gjør det. Sitter dere også mye hjemme, som jeg gjør? Eller lever dere et heftig singelliv med mange nye menn?

Jeg får bare høre at jeg dyrker kjærlighetssorgen og at "jeg må jobbe med meg selv". men hvordan gjør man det? Gir meg ingenting å være sammen med venner for jeg tenker bare på Han. Er jeg ute blant folk blir jeg lei meg av alle par/barnefamilier.

Anonymous poster hash: ba3e1...372

Hvorfor ble det slutt?

Anonymous poster hash: 6b19e...f12