Hva feiler det folk som nesten aldri snakker ?

[Gjest crazycatlady]

Verre med de som aldri klarer å kneppe igjen nebbet gitt!

[AnonymBruker]

"There are people who have very little to say, but every word seems to mean something. There are others who have nothing to say, but never shut the fuck up."

Anonymous poster hash: e19ab...062

[bippo]

Verre med de som aldri klarer å kneppe igjen nebbet gitt!

Enig. Jeg syns ofte de har kortere sosiale antenner enn de som snakker lite, for de skjønner visst aldri når det er på tide å holde kjeft.

[sol87]

 

Er de mentalt forstyret ?

Eller kanskje er de ikke særlig intelligente ?

Kan det være at de ikke evner å diskutere ?

Anonymous poster hash: 39cac...a1c

 

 

Nå er jeg en pratmaker selv, så jeg vet ikke, men jeg har noen teorier:

Diskusjonen er uinteressant, de gidder ikke å delta.

De tenker seg om før de sier noe.

De er mer opptatt av å lytt til andre enn å få sagt noe selv.

De er sjenerte.

[Miklo Velka]

 

Er de mentalt forstyret ?

Eller kanskje er de ikke særlig intelligente ?

Kan det være at de ikke evner å diskutere ?

Anonymous poster hash: 39cac...a1c

 

 

Jeg forstår faktisk veldig godt at du skriver dette som Anonym bruker, for jeg ville heller aldri hatt slike tråder knyttet til min bruker, og fulgt meg resten av mitt liv her inne.

 

Men håper for din skyld at dette ikke er dine meninger, og at det bare er dårlig formulerte spørsmål.

[AnonymBruker]

 

Er de mentalt forstyret ?

Eller kanskje er de ikke særlig intelligente ?

Kan det være at de ikke evner å diskutere ?

Anonymous poster hash: 39cac...a1c

 

Jeg var slik på Høyskolen. Var ikke slik på privaten. Trivdes rett og slett ikke på Høyskolen. Det var alt for stort der i forhold til internatskolen jeg gikk på på vgs. Jeg kjente ingen der på Høyskolen. Det er ikke alltid like lett å prate da. Eneste grunnen til at jeg holdt ut er at jeg skulle skaffe meg akkurat den utdannelsen, og det kan man ikke gjøre andre steder i landet. 

 

Neste gang du ser noen som er slik er det bedre å slå av en prat, eller to med dem fremfor å bare tenke stygt om dem. Kan hende de egentlig vantrives sosialt der. Det er ikke like lett for alle å klare å få ut setningene man tenker man bør si til andre selv om man inderlig godt vet man burde. 

 

IQ'en min har jeg sjekket bare så det er sagt. De andre spørsmålene du har vitner bare om at du ikke klarer å sette deg inn i andres ståsted.

Anonymous poster hash: 70675...81c

[Gjest The damned]

Jeg er sånn med folk jeg ikke kjenner og/eller er utrygge på.

Nå har jeg faktisk sosial angst, så det er forklaringen min. Så ja jeg er mentalt forstyrret Men mindre intelligent er jeg ikke.

Jeg forstår at det er slitsomt å sitte med meg, så jeg foretrekker at det er flere der slik at folk slipper å late som de er interesserte å prate med meg.

Både jeg og samboer er stille, men han er mer stille enn meg. Jeg prater mer med folk jeg kjenner og er trygg på.

[Cashbah]

Synes det er utrolig deilig med litt stillhet i blant. Skulle ønske andre kunne følge mitt eksempel.

[AnonymBruker]

Vel, jeg er ganske stille av meg. Det er flere grunner til det...

 

- Jeg er sjenert, og blir lett nervøs dersom folk jeg ikke kjenner godt er tilstede.

- Jeg har en naturlig lav stemme, noe som fører til at jeg ofte må gjenta det jeg sier, og det orker jeg ikke alltid.

- Jeg har en tendens til å tiltrekke meg folk som er veldig flinke til å avbryte, og det er rimelig slitsomt. Derfor holder jeg bare kjeft noen ganger. 

- Ser ikke poenget med å snakke hvis jeg ikke har noe relevant å komme med.

- Jeg har bare ikke behovet for å konstant skravle. 

Anonymous poster hash: e0fc2...071

[Gjest Matronella]

De jeg er med, skravler helt ufattelig mye o_o

Såpass mye at jeg ikke kommer til ordet...Så jeg er den som da blir sittende og ikke si ett ord iløpet av kvelden, da samtalen kan gå som det her:

Venn: "Også møtte jeg på X, hun ser ufattelig bra ut, herregu hvor fort tiden går"

Venn 2" Ja helt enig, så du ny kjæresten? Passer kjempe bra sammen blablabla"

Meg: *åpne munnen for å si noe, men blir avbrutt*

Venn: "Ja ikke sant Har du hørt nye låta til X, den er bare sååå bra"

Venn 2" blablabla"

Meg: *Avbrutt, før jeg får sagt noe*

Og slikt går det...

Har en kompis som skravler fælt også, stiller meg spørsmål i en samtale f.eks:

"Hva hadde du gjort om du var meg?"-Ehm "Tror jeg går for den eller hva?" -ah..."Jeg går for den, blablabla, har du hørt den låta? Den er såå bra *trilltrall*Sertt filmen X? " Så sitter han å prater i X antall timer og når han går lei så blir det "Ååh det var såå koselig å prate med deg igjen, dette må vi gjøre igjen!"

Hvor jeg for det meste har fått sagt "ah..mm,eh...mumlemumle"

Jeg hater folk som bare skal tenke på seg selv når de prater...Akkurat som om vi andre ikke har noe bra eller interessant å si ._.

 

Det er den opplevelsen jeg har hatt også.. folk prater og prater og lar ikke andre komme imellom. Noen spør om hvordan du har det og så overtar de hele samtalen selv om seg og sitt og så blir jeg sittende og sier ja og ha og huff da på de rette stedene.  Nei da, alle er ikke sånn men noen av de som klager på at andre er så stille og ikke sier noe er ofte sånn, er min erfaring. Jeg har blitt tøffere med årene så nå sier jeg gjerne fra når jeg syns enkelte tar overhånd, samt at jeg er tryggere på meg selv og har overkommet den verste sjenertheten. Så det har sine fordeler å ha noen år på baken.

[OPIgirl]

Folk som må skravle i ett kjør er slitsomme.

[Gjest Sobril]

Er de mentalt forstyret ?

Eller kanskje er de ikke særlig intelligente ?

Kan det være at de ikke evner å diskutere ?

Anonymous poster hash: 39cac...a1c

Synes det er slitsomt med de som ALLTID snakker, jeg.

[AnonymBruker]

I enkelte situasjoner/miljøer kan jeg være musestille. Jeg hadde blant annet en sommerjobb en gang, hvor jeg nesten ikke snakket med noen hele sommeren. Det var fordi samtaleemnene var dørgende kjedelig, så jeg hadde ikke noen interesse av å delta. Mye bedre å sitte i mine egne tanker, enn å være en del av samtalen. Noen personer finner jeg også direkte motbydelig. For eksempel jenter som bare sitter og prater sladder, snakker ned om andre, osv. Slike personer orker jeg ikke å veksle et eneste ord med. Da forholder jeg meg heller stille inn i evigheten.

 

Anonymous poster hash: eb24b...a59

[Vox_populi]

Når du prater, skjønner folk at du er dum. Tier du i stedet stille, tror de at du er klok.

[Blåklokke]

Vel, nå har vi hørt mange ganger her at det er de pratsomme som er slitsomme.. Ingen som synes det er simpel høflighet å forsøke å holde igang en konversasjon i en sosial setting?

[Shai]

Sikkert mange forskjellige grunner. Selv snakker jeg ganske mye når jeg er med venner og familie, men f.eks. med klassekamerater sier jeg så vidt et ord i løpet av en dag fordi de er de mest uintelligente, kjedelige og ignorante menneskene jeg noen gang har møtt.

[-ssi]

Salige er de som ikke har noe å si, men som likevel holder kjeft...

[Andreas_B]

Jeg snakker lite fordi jeg har sosial angst.

[Gjest The damned]

Vel, nå har vi hørt mange ganger her at det er de pratsomme som er slitsomme.. Ingen som synes det er simpel høflighet å forsøke å holde igang en konversasjon i en sosial setting?

Selvsagt,men det finnes en mellomting da.

Det kan jo være like slitsomt å snakke med noen som prater hele tiden som det er med noen som snakker lite.

Jeg har null problem å forstå at folk synes det er slitsomt å prate med meg når jeg ikke sier så mye,men det er jo sånn jeg er. Klarer jo ikke å skru av angsten min,men håper jo at jeg kan bli litt mer pratsom enn jeg er nå

Men selvsagt er det viktig å prøve å holde inn gang en konversasjon. Det er bare ikke alle som synes at det er så lett alltid

[MissGrey]

Jeg er introvert så snakker lite med folk jeg ikke får noe ut av eller folk som er uinteressante for meg. Orker ikke small-talk, skravling og slarving. De få som interesserer meg har jeg ingen problemer med å snakke med. De er jo interessante! 😀

En haug med slarvekjærringer som prøver å overgå hverandre og har som mål å si mest, høyest, holder jeg meg langt unna.

Endret 7. juli 2015 av MissGrey