Gå til innhold

Jeg blir så fort betatt...


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

enda jeg har samboer. Har oppført meg slik siden jeg var liten, ble fort forelsket i andre gutter. Samboeren min er verdens fineste, og jeg elsker ham, men det plager meg at jeg fort kan bli betatt av andre menn. Nå er det slik at jeg aldri egentlig har vært kjent med gutter, vokste opp i en familie med bare søstre langt utpå bygda og hade sjeldent med meg gutter hjem fra skolen etc. Var heller ikke den jenta som ble med på fester og slikt i ungdomsårene. Min nåværende samboer ble jeg sammen med rett før jeg ble 20 år, før han har jeg hatt en seriøs kjæreste. Og de eneste mannfolka jeg har fått ordentlig kontakt med er vennene til samboeren.

Jeg har bygd opp en vennekrets med samboeren min, fått et større nettverk og en gjeng med venninner. I lag med dem har jeg blitt introdusert for menn og jeg blir så fort betatt/smigret, og kan lett forestille meg hvordan fremtiden ville vært med en han helt uavhengig om jeg liker kvalitetene ved han elller ikke. For et halvt år siden ble jeg betatt av en mann som var veldig langt fra min type, og kriminell.. Det kunne aldri falle meg inn å gjort noe med han, men jeg ble betatt.

Nå i det siste har jeg blitt betatt av en mann på jobben som jeg har fått kontakt med, han er 21år eldre enn meg, og jeg klarer ikke slutte å tenke på han. Det er skummelt... Han har barn og hele pakka, men han har ikke kjæreste/samboer. Jeg sitter bare å venter på at han skal legge meg til på facebook..

Tror dere dette er noe som går over etterhvert som jeg blir mer "vant" med menn? Det er veldig frustrerende for jeg føler at jeg er utro mot kjæresten min oppi hodet mitt hele tiden..



Anonymous poster hash: 6eb1c...62c
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

For min del hjelper det ofte å tenke (når jeg blir smigret): "hva er det egentlig denne personen vil?", fordi ofte vil de bare pule. Spesielt de som legger an på deg, selv om de vet at du har kjæreste. At de prøver seg sier noe om de.

Dersom du blir betatt av menn som ikke legger an på deg, må du tenke på "men ville vi hatt et forhold som var bedre enn det jeg er i nå?", som - om det er så bra som du sier - det ikke ville vært. Man laget seg glansbilder når man er betatt, du bør være opptatt av å få vasket glansen ut av bildet.

Anonymous poster hash: a5af9...8ba

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på det samme.. Har samme problemet :trist:



Anonymous poster hash: ef48c...c20
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er lik, og jeg er "vant" med menn, har i årevis hatt mest guttevenner. Likevel blir jeg utrolig lett betatt.. noen ganger av nye bekjentskaper, noen ganger av gutter jeg har kjent en stund men som jeg plutselig oppdager et eller annet med. Gjerne om vi deler et hyggelig øyeblikk eller det skjer ett eller annet som får meg til å se positivt på ham. Ofte er de utilgjengelige, selv hvis jeg hadde vært singel, og jeg tenker at det er noe av grunnen til at jeg blir betatt, for jeg vil alltid ha ting jeg ikke kan få. Jeg har også kjæreste og jeg gjør ikke noe med de jeg blir betatt av.. kanskje litt uskyldig flørting iblant.

Pleier å la meg selv få lov til å fantasere om dem en liten periode og så prøver jeg å skjerpe meg. Min erfaring er at det går over etterhvert som jeg innser at de ikke er den rosenrøde prinsen som jeg et øyeblikk trodde de var :P



Anonymous poster hash: fb142...068
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hæ? Er det flere som meg? Jeg kan til og med bli betatt av folk jeg ekspediterer i kassen (jobber i matbutikk ved siden av studie), og det selvom jeg elsker min mann og vi har en herlig fremtid sammen.

Hadde mannen min gjort dette hadde jeg dødd, jeg hadde seriøst tatt livet mitt. Føler meg som en hykler og hater meg selv for det. Hva er det som er galt med meg?!?!

Anonymous poster hash: 6c4f3...6f0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hæ? Er det flere som meg? Jeg kan til og med bli betatt av folk jeg ekspediterer i kassen (jobber i matbutikk ved siden av studie), og det selvom jeg elsker min mann og vi har en herlig fremtid sammen.

Hadde mannen min gjort dette hadde jeg dødd, jeg hadde seriøst tatt livet mitt. Føler meg som en hykler og hater meg selv for det. Hva er det som er galt med meg?!?!

Anonymous poster hash: 6c4f3...6f0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...