Venn som sliter psykisk

[AnonymBruker]

Syntes ikke dette emnet passet inn i noen av temaene, så plasserte det bare her..

Jeg er ei jente på 17 og en venn av meg sliter psykisk. Han går i klassen min. Han har depresjoner og har selvskadet seg. Han framstår veldig blid og humoristisk osv i offentlighet, men når han er alene er han trist.

Han tar piller hver dag og har gjort dette i et halvt år. Han tar for det meste reseptbelagte piller som ikke er ment for han, som han har fått tak i. Ofte smertestillende. En gang i bland sender han meg sms midt på natta og er ekstremt nedfor. Ofte har han tatt en overdose piller og gjerne svelget ned med sprit. Noen ganger er han "dopa ned" på skolen dagen etter og oppfører seg rart og er litt borte.

Jeg er den eneste som vet dette og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Han stoler på meg og jeg har lovt å ikke fortelle noen. Han sier jeg absolutt ikke må gjøre noe for å hjelpe ham.. Jeg vet at dette er farlig. Å ta piller som ikke er ment for deg over lang tid er farlig i seg selv, hvertfall med alkohol til, og det er bare et tidsspørsmål før han tar en farlig stor overdose.

Jeg vet okke hva jeg skal gjøre!! Han trenger hjelp og jeg har anbefalt han psykolog, men han ber meg bare ikke fortelle noen og ikke gjøre noe..

Anonymous poster hash: a8ffd...4f8

[sportsidiot]

Hei kjære TS,

Trist å høre om kompisen din.. Jeg hadde selv ei venninne som var ekstremt psykisk syk. Jeg ringte psykisk helse-telefon for råd. De sa at med mindre det var trusler mot andre eller truing med selvmord var det lite de kunne gjøre. Jeg fikk beskjed om at utenom det er de eneste som kan utrede noe foreldrene. Jeg ville tatt en prat med de. Du burde uansett snakket med dine foreldre først dersom du skal gjøre noe, og høre hva de tenker. Kanskje de eventuelt kan ta en prat med de? Lykke til.

//Sportsidiot

Endret 23. mai 2015 av sportsidiot

[sportsidiot]

Jeg fikk også beskjed om at dette ikke var mitt ansvar, men at jeg var en god venn fordi jeg ringte. Og at ingenting var min feil. Det er viktig å huske på det. Som sagt må du ha lykke til

//Sportsidiot

[AnonymBruker]

Hvor gamle er dere?
Jeg holdt på som din kompis på ungdomsskolen og VGS, og min lærer på VGS skjønte det og sendte bekymringsmelding til helsesøster. Det var egentlig helt greit fordi helsesøster på skolen har taushetsplikt og sa ikke noe til foreldrene mine eller lignende. Jeg fikk komme til samtaler med helsesøster når jeg trengte, litt som en psykolog uten at hun skulle dømme meg slik psykologer ofte kan gjøre, å drikke litt te mens jeg kunne ta av meg glad-maska på den arenaen jeg spilte mest skuespill (nemlig på skolen)

Kanskje du kan gi en bekymringsmelding til helsesøster på skolen din? Hun vil ikke si det til hverken lærerne eller foreldrene hans, siden hun har taushetsplikt. Da kan kompisen din bli sett uten å bli straffet, og få hjelp til selvhjelp og eventuelt psykolog henvisning.
Det er også viktig å ha oppløftende aktiviteter gjennom uka, for eksempel trening, bowling, tur i skogen, jobbe frivillig et sted - eller skaffe seg en deltidsjobb slik at man opplever både mestring og blir "tvunget" (men frivillig) til å holde seg i skinnet. Mestring har ekstremt stor betydning for mennesker som er deprimerte.

Anonymous poster hash: 28af9...926

[AnonymBruker]

Tusen takk alle dere! Som sagt er vi 17, går altså på VGS. Vil ikke ødelegge vennskapet og når han er deprimert er det lite som skal til for at han blir sint osv. Derfor tror jeg ikke jeg vil gjøre noe uten hans tillatelse, men å foreslå helsesøster for ham var en god ide. Tror han heller vil det enn å fortelle foreldrene sine. Tusen takk!

Ts

Anonymous poster hash: a8ffd...4f8