Gå til innhold

Utroskap fører til problemer for mange mennesker, både barna og partneren


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Selvsagt. Utroskap forekommer i ufattelig stor grad til tross for at "samfunnet" fordømmer det. Det er ikke ondskap som ligger bak, det er naturen. Genene. Anonymous poster hash: 28fe3...b0e

snakk om ansvarsfraskrivelse... Så det å være utro og bedra andre mennesker kan forklares med genene og naturen...?! For noe simpelt tøv. Det er jo å rettferdiggjøre utroskap, bedrag, ondskap. Hvilken verden ønsker mennesker som mener sånt? Ansvarsfraskrivelse og rettferdiggjørelse er kjekke ting for noen mennesker. Sier litt om medmenneskelighet og empati når man prøver å vri det over på naturen/ genene... Vi bør vel heller lære barna våre å være trofaste og snille mot de rundt oss. En bedre verden da. Barn bør ikke vokse opp med slike foreldre.

Anonymous poster hash: a618e...b01

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

De fleste har et forskjellig syn på hva utroskap er, og hva som er naturlig mtp det kulturen har bygget opp oppover årene og det som allerede ligger i genene våres. Jeg personlig er imot utroskap, men jeg er fullt klar over at det kan skje alle mennesker, og personen som havner i den fella trenger nødvendigvis ikke å være slem på alle mulige måter på grunn av akkurat den hendelsen. Likevel, jeg kunne aldri godtatt at min partner hadde hatt sex med andre imens jeg var i forhold med vedkommende, fordi jeg ser på sex som et viktig moment i å vise at jeg elsker personen, ved at jeg gir såpass mye av meg selv til vedkommende. Tror det derfor avhenger veldig mye av synet folk har på sex generelt sett. Jeg har aldri hatt noe erfaring med å ha sex med personer jeg ikke kjenner/ ikke hatt følelser for, fordi jeg tror ikke det ville gitt meg noe.

Det hadde blitt veldig sårt hvis partner hadde hatt slike intime stunder med andre, siden jeg ser på sex som en stor del av hvor partneren viser meg at jeg blir elsket tilbake også. Da hadde jeg automatisk følt at partneren hadde hatt mye følelser involvert i den andre personen.

Jeg kjenner til flere venner som har litt åpne forhold, og jeg tenker at hvis det gir dem noe, så er det vel og bra, så lenge begge parter er enig og komfortable med avgjørelsen. Det hadde bare ikke passet meg, fordi jeg føler ikke noe behov for å gi såpass mye av meg selv til andre enn den jeg har valgt som partner(eller har det ikke gjort det til nå hvertfall :laugh: ).



Anonymous poster hash: ce29a...8aa
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du og de som svarer i alt av tråder om temaet har en litt vel usunn besettelse på utroskap.

Utro= ha sex med og/eller følelser for en annen person. Enten istedetfor, eller i tillegg til primærpartneren.

Det har ingenting med foreldrerollen å gjøre isolert sett.

Det skjer først når man velger forlate partneren som var utro, eller partneren man var utro mot.

Du skriver som om det er foregått et mord.

Anonymous poster hash: ec6b9...d65

Helt enig i dette.

De aller, aller fleste mennesker er enige i at utroskap er amoralsk. Selv mange som har vært utro og angrer.

Men utroskap står ikke over absolutt alle andre ugjerninger og det er langt fra den eneste måten man kan svikte, nedverdige og såre partneren sin på. Det er nok mange der ute som tenker at dersom de ikke har vært utro kan de posisjonere seg som den moralsk overlegne, uten relfeksjon til å innse at de selv har vært ansvarlige for å bryte opp sine forhold.

Anonymous poster hash: 4b249...729

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og ingen evner å se at egoismen folk utviser ved å skulle "eie" sin partner, nettopp fører til utroskapen...?

Om det var tillatt for en partner å ligge med andre, hadde de da gjort det?

Utroskap springer ut fra at folk vil ta tilbake selvråderetten sin. Det er meget mange som innerst inne ikke liker at partner skal eie dem. Men siden normen i samfunnet er slik, blir det en stilltiende aksept.

Anonymous poster hash: 3f8d0...931

Ingen som eier noen, vil man ligge med flest mulige får man holde seg singel og kose seg med kjønnssykdommene man får. For risikoen er ikke bare å såre noen følesesmessig, men i verste fall og gjøre personen steril eller dødelige sykdommer.

Anonymous poster hash: c55eb...83b

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller kanskje folk skulle heller innse at det å ha sopt over en annen ikke betyr noe som helst i praksis.

Anonymous poster hash: 3f8d0...931

Da kan du jo ha åpent forhold når du ikke mener det betyr noe i stedet for å gå bak ryggen på en partner?

Skjønner ikke hvorfor det er så mange empatiløse mennesker her i Norge. Det er jo det man er når man er utro mot noen.

Familien min ble ødelagt da jeg var liten pga utroskap. Det var forferdelig.

Anonymous poster hash: 1c92e...74f

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og ingen evner å se at egoismen folk utviser ved å skulle "eie" sin partner, nettopp fører til utroskapen...?

Om det var tillatt for en partner å ligge med andre, hadde de da gjort det?

Utroskap springer ut fra at folk vil ta tilbake selvråderetten sin. Det er meget mange som innerst inne ikke liker at partner skal eie dem. Men siden normen i samfunnet er slik, blir det en stilltiende aksept.

Anonymous poster hash: 3f8d0...931

Deg igjen, hallo ja :)

Som jeg har nevnt til deg før, så handler et partnerskap vitterlig ikke om å eie den andre. Det handler om gjensidig respekt, forståelse og forpliktelse til den man er partner med. Jeg føler ikke at jeg "eier" min kjæreste, for han kan gjøre hva han vil. Allikevel kaller jeg han "min" fordi jeg anser vårt forhold som et monogamt forhold, ikke et åpent forhold. Han liker også å kalle meg for "sin", og jeg har ingen problemer med det. Det betyr ikke nødvendigvis at jeg ikke får lov til å dra på byen, være med venner, lese bøker osv. Det er ikke diktatur i et forhold.

Når det er sagt, så er jeg sterkt uenig med de som mener at barna skal få vite om pappa/mamma har vært utro. Det er ikke barnet som var utro for forelderen sin, det var forelderen som var utro! Barna har INGENTING med utroskapet å gjøre, så det og fortelle barnet sitt at: "ja, mamma har vært utro, hun..." er som å si: "hvis du noensinne vil besøke mamma, så vet du innerst inne hvilket grusomt menneske hun er som kan gjøre sånt mot meg og dere!" Altså, du lemper en stooor del av ansvaret over på barnet som da kanskje føler dårlig samvittighet ovenfor pappa, fordi barnet vil være med mamma som egentlig har vært veldig stygg mot pappa.

Det er virkelig ikke riktig å skulle fortelle barna alt mulig. JA, utroskap kan gå ut over både ektefelle/kjæreste/samboer OG barna involvert, men det betyr ikke at barna skal få vite om utroskapet. Det er ikke bare feigt å involvere barna i et sånt drama, men det er slemt og dårlig gjort.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Deg igjen, hallo ja :)

Som jeg har nevnt til deg før, så handler et partnerskap vitterlig ikke om å eie den andre. Det handler om gjensidig respekt, forståelse og forpliktelse til den man er partner med. Jeg føler ikke at jeg "eier" min kjæreste, for han kan gjøre hva han vil. Allikevel kaller jeg han "min" fordi jeg anser vårt forhold som et monogamt forhold, ikke et åpent forhold. Han liker også å kalle meg for "sin", og jeg har ingen problemer med det. Det betyr ikke nødvendigvis at jeg ikke får lov til å dra på byen, være med venner, lese bøker osv. Det er ikke diktatur i et forhold.

Når det er sagt, så er jeg sterkt uenig med de som mener at barna skal få vite om pappa/mamma har vært utro. Det er ikke barnet som var utro for forelderen sin, det var forelderen som var utro! Barna har INGENTING med utroskapet å gjøre, så det og fortelle barnet sitt at: "ja, mamma har vært utro, hun..." er som å si: "hvis du noensinne vil besøke mamma, så vet du innerst inne hvilket grusomt menneske hun er som kan gjøre sånt mot meg og dere!" Altså, du lemper en stooor del av ansvaret over på barnet som da kanskje føler dårlig samvittighet ovenfor pappa, fordi barnet vil være med mamma som egentlig har vært veldig stygg mot pappa.

Det er virkelig ikke riktig å skulle fortelle barna alt mulig. JA, utroskap kan gå ut over både ektefelle/kjæreste/samboer OG barna involvert, men det betyr ikke at barna skal få vite om utroskapet. Det er ikke bare feigt å involvere barna i et sånt drama, men det er slemt og dårlig gjort.

Vet ikke om du har opplevd utroskap i din familie. Men noen ganger er det uunngåelig å ikke fortelle barna det. Og er barna større, får de det med seg, vær trygg. Men hvis den utro ikke kan stå for det han har gjort, da har han et problem. Er du utro, får du stå for det, også overfor dine barn ( når de er litt større) Skal den bedratte beskytte den utro parten..? Det er det jeg mener, at er en forelder utro, så må han stå for det, både overfor partneren og barna, men selvsagt skal ikke barna få alle detaljer. Men at pappa/ mamma har vært utro og det er skylden i bruddet, det er jo greit at barna får greie på. Så lenge de er store nok til å skjønne at når man er i forhold, så er det galt å være utro.

Men det beste er å unngå utroskap, fordi det fører med seg bare dritt. Det kan ødelegge for flere, ikke bare den bedratte. Så, enda en gang, hold deg trofast. Så slipper man slike situasjoner hvor barna også lider.

Anonymous poster hash: a618e...b01

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Deg igjen, hallo ja :)

Som jeg har nevnt til deg før, så handler et partnerskap vitterlig ikke om å eie den andre. Det handler om gjensidig respekt, forståelse og forpliktelse til den man er partner med. Jeg føler ikke at jeg "eier" min kjæreste, for han kan gjøre hva han vil. Allikevel kaller jeg han "min" fordi jeg anser vårt forhold som et monogamt forhold, ikke et åpent forhold. Han liker også å kalle meg for "sin", og jeg har ingen problemer med det. Det betyr ikke nødvendigvis at jeg ikke får lov til å dra på byen, være med venner, lese bøker osv. Det er ikke diktatur i et forhold.

Når det er sagt, så er jeg sterkt uenig med de som mener at barna skal få vite om pappa/mamma har vært utro. Det er ikke barnet som var utro for forelderen sin, det var forelderen som var utro! Barna har INGENTING med utroskapet å gjøre, så det og fortelle barnet sitt at: "ja, mamma har vært utro, hun..." er som å si: "hvis du noensinne vil besøke mamma, så vet du innerst inne hvilket grusomt menneske hun er som kan gjøre sånt mot meg og dere!" Altså, du lemper en stooor del av ansvaret over på barnet som da kanskje føler dårlig samvittighet ovenfor pappa, fordi barnet vil være med mamma som egentlig har vært veldig stygg mot pappa.

Det er virkelig ikke riktig å skulle fortelle barna alt mulig. JA, utroskap kan gå ut over både ektefelle/kjæreste/samboer OG barna involvert, men det betyr ikke at barna skal få vite om utroskapet. Det er ikke bare feigt å involvere barna i et sånt drama, men det er slemt og dårlig gjort.

Hvis du mener det er slemt og dårlig gjort at barna får vite at far eller mor har vært utro, hva mener du om oppførselen til den utro???? Skal den bedratte beskytte den andre parten ??? Nei, den utro må være ærlig overfor barna, og stå for valget sitt.

Anonymous poster hash: a618e...b01

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

snakk om ansvarsfraskrivelse... Så det å være utro og bedra andre mennesker kan forklares med genene og naturen...?! For noe simpelt tøv. Det er jo å rettferdiggjøre utroskap, bedrag, ondskap. Hvilken verden ønsker mennesker som mener sånt? Ansvarsfraskrivelse og rettferdiggjørelse er kjekke ting for noen mennesker. Sier litt om medmenneskelighet og empati når man prøver å vri det over på naturen/ genene... Vi bør vel heller lære barna våre å være trofaste og snille mot de rundt oss. En bedre verden da. Barn bør ikke vokse opp med slike foreldre.

Anonymous poster hash: a618e...b01

At naturen/genenene ligger bak er åpenbart. Samtidig må man krysse en grense, fordi samfunnet er som det er, i dette tilfellet ikke helt i tråd med naturen.

Men det er altså ikke nødvendigvis slik at den som er utro tenker 'hehehe', gnir seg i hendene om vedkommende er utro, at det er på pur ondskap.

Anonymous poster hash: 28fe3...b0e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Deg igjen, hallo ja :)

Som jeg har nevnt til deg før, så handler et partnerskap vitterlig ikke om å eie den andre. Det handler om gjensidig respekt, forståelse og forpliktelse til den man er partner med. Jeg føler ikke at jeg "eier" min kjæreste, for han kan gjøre hva han vil. Allikevel kaller jeg han "min" fordi jeg anser vårt forhold som et monogamt forhold, ikke et åpent forhold. Han liker også å kalle meg for "sin", og jeg har ingen problemer med det. Det betyr ikke nødvendigvis at jeg ikke får lov til å dra på byen, være med venner, lese bøker osv. Det er ikke diktatur i et forhold.

Når det er sagt, så er jeg sterkt uenig med de som mener at barna skal få vite om pappa/mamma har vært utro. Det er ikke barnet som var utro for forelderen sin, det var forelderen som var utro! Barna har INGENTING med utroskapet å gjøre, så det og fortelle barnet sitt at: "ja, mamma har vært utro, hun..." er som å si: "hvis du noensinne vil besøke mamma, så vet du innerst inne hvilket grusomt menneske hun er som kan gjøre sånt mot meg og dere!" Altså, du lemper en stooor del av ansvaret over på barnet som da kanskje føler dårlig samvittighet ovenfor pappa, fordi barnet vil være med mamma som egentlig har vært veldig stygg mot pappa.

Det er virkelig ikke riktig å skulle fortelle barna alt mulig. JA, utroskap kan gå ut over både ektefelle/kjæreste/samboer OG barna involvert, men det betyr ikke at barna skal få vite om utroskapet. Det er ikke bare feigt å involvere barna i et sånt drama, men det er slemt og dårlig gjort.

Men du svarer ikke på det jeg spør om...?

Om det hadde vært ok for en partner å ligge med andre, hadde h*n gjort det da?

Det hadde vært lettere om folk kunne gjøre som de ville, isteden for dette totalforbudet.

Det er uten tvil forbudet som fremmer denne utroskapen. Uten forbud, ingen utroskap.

Anonymous poster hash: 3f8d0...931

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At naturen/genenene ligger bak er åpenbart. Samtidig må man krysse en grense, fordi samfunnet er som det er, i dette tilfellet ikke helt i tråd med naturen.

Men det er altså ikke nødvendigvis slik at den som er utro tenker 'hehehe', gnir seg i hendene om vedkommende er utro, at det er på pur ondskap.

Anonymous poster hash: 28fe3...b0e

Nettopp.

Det er derfor jeg hevder at utroskap er noe menneskeskapt vas. Mon tro hvorfor vi skal gjøre det så vanskelig for oss selv...?

Anonymous poster hash: 3f8d0...931

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om du har opplevd utroskap i din familie. Men noen ganger er det uunngåelig å ikke fortelle barna det. Og er barna større, får de det med seg, vær trygg. Men hvis den utro ikke kan stå for det han har gjort, da har han et problem. Er du utro, får du stå for det, også overfor dine barn ( når de er litt større) Skal den bedratte beskytte den utro parten..? Det er det jeg mener, at er en forelder utro, så må han stå for det, både overfor partneren og barna, men selvsagt skal ikke barna få alle detaljer. Men at pappa/ mamma har vært utro og det er skylden i bruddet, det er jo greit at barna får greie på. Så lenge de er store nok til å skjønne at når man er i forhold, så er det galt å være utro.

Men det beste er å unngå utroskap, fordi det fører med seg bare dritt. Det kan ødelegge for flere, ikke bare den bedratte. Så, enda en gang, hold deg trofast. Så slipper man slike situasjoner hvor barna også lider.

Anonymous poster hash: a618e...b01

Hvis du mener det er slemt og dårlig gjort at barna får vite at far eller mor har vært utro, hva mener du om oppførselen til den utro???? Skal den bedratte beskytte den andre parten ??? Nei, den utro må være ærlig overfor barna, og stå for valget sitt.

Anonymous poster hash: a618e...b01

Svarer begge i samme slengen.

NEI, for ALL DEL, jeg mener overhode ikke at man skal beskytte den utro parten. Man skal beskytte BARNA. Som forelder har du faktisk ansvar for at barna ikke lider på vegne av noe han/hun har gjort. Det er ufattelig egoistisk å dra barna (!) inn i en konflikt som er mellom mor og far.

Jeg har aldri opplevd at mine foreldre var utro mot hverandre, men jeg HAR opplevd en viss krigstilstand mellom dem i ettertid av skilsmissen. Du aner ikke hvor slitsomt det er (selv for meg som er voksen), å høre mine foreldre snakke dritt om den andre - TIL MEG. Jeg har jo ingenting med det å gjøre, men de brukte da meg som et slags våpen mot den andre parten. Det var slitsomt, og jeg slet lenge med å takle det fordi det gikk inn på meg.

Så det at man vil dra inn barna i en slik situasjon, sier en del om hevngjerrigheten til enkelte. Er man forelder, så skal man skåne barna for slike konflikter etter beste evne. Hvis barna mot all formodning får vite om utroskapet, så er det bedre å ta det der og da. Ikke dra dem inn i en situasjon de verken ba om, eller vil høre om.

Jeg gir egentlig faen i hvor gamle barna er, enten de er 5 eller 15. Ved å fortelle om utroskapet til barna, kan man risikere langt mer enn at de stenger far/mor ute. De kan ende opp med å få feil syn på enkelte kjønnsroller, få dårlig samvittighet ovenfor den bedratte forelderen, få et dårlig forhold til den som var utro osv. Jeg unner virkelig ingen å oppleve disse tingene. Jeg har opplevd utroskap for en del år siden, og selv om det er noe jeg aldri ville unnet min verste fiende og gjennomgå, så står jeg fremdeles fast ved at det er egoistisk å fortelle barna.

Endret av Ms.Sommerfugl
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du svarer ikke på det jeg spør om...?

Om det hadde vært ok for en partner å ligge med andre, hadde h*n gjort det da?

Det hadde vært lettere om folk kunne gjøre som de ville, isteden for dette totalforbudet.

Det er uten tvil forbudet som fremmer denne utroskapen. Uten forbud, ingen utroskap.

Anonymous poster hash: 3f8d0...931

Ja, det kalles jo åpent forhold så vil jo tro det. Allikevel er det jo ikke greit for en i et monogamt forhold om partneren vil ligge med andre. Da får man heller satse på et åpent forhold, eller være singel!

Og ja, selvfølgelig er det jo en viss spenning for enkelte at det er forbudt, men det gjør det ikke greit.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

At naturen/genenene ligger bak er åpenbart. Samtidig må man krysse en grense, fordi samfunnet er som det er, i dette tilfellet ikke helt i tråd med naturen.

Men det er altså ikke nødvendigvis slik at den som er utro tenker 'hehehe', gnir seg i hendene om vedkommende er utro, at det er på pur ondskap.

Anonymous poster hash: 28fe3...b0e

Så da kan jeg voldta noen å si "nei, men det er jo i min natur!"

Ja, det er ansvarsfraskrivelse. Satser på at du ikke har IQ på 40 og ikke er i stand til å ta egne valg her i livet.

Anonymous poster hash: 1c92e...74f

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, mitt innlegg var på ingen måte naivt. Handler om hvordan man som voksen takler situsjonen som oppstår, og ikke blander inn barna i utroskapens alle sider, men etter hvordan man går videre fra det, oppbrudd, og forholdene deretter.

Viser man at man setter barna først, etter omstendighetene, og utviser modenhet og forståelse for deres såre situasjon, kan man få et fint forhold til barna, begge to, selv for nye bosted for en eller begge foreldrene.

Jeg forstår hva du prøver å si, men jeg mener også at å være utro nettopp er å ikke sette barna først. Å velge å være utro innebærer konsekvenser for hele familien. Om forholdet havarerer på grunn av utroskapen, som det er stor sjanse for at skjer, er jo den utro parten direkte skyld i at barna blir skilsmissebarn.

Selvfølgelig har man et ansvar for barna etter at noe slikt har skjedd, men man har også som forelder ansvar for at familien ikke splittes på grunn av ren og skjer egoisme og ondskap. Hele familien er skadelidende ved at den ene forelderen velger å være utro.

For min del er ikke det å bedra den ene voksne parten i en familie forenelig med å være en god forelder. Man kan selvfølgelig være en god forelder på alle andre måter, men å bevisst foreta valg som vil påvirke barnas livskvalitet er ikke å sette barna først.

http://forskning.no/barn-og-ungdom-psykologi/2008/02/sliter-etter-skilsmisse

Anonymous poster hash: 8f4e8...b78

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så da kan jeg voldta noen å si "nei, men det er jo i min natur!"

Ja, det er ansvarsfraskrivelse. Satser på at du ikke har IQ på 40 og ikke er i stand til å ta egne valg her i livet.

Anonymous poster hash: 1c92e...74f

Man skulle tro du visste bedre.

Voldtekt er straffbart og skader offeret. Det er selvfølgelig ikke ok.

Utroskap derimot, skader ingen. Kun de påtatte "psykiske" skadene som påstås å oppstå. Dett er ikke verken straffbart eller målbart.

Anonymous poster hash: 3f8d0...931

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Så da kan jeg voldta noen å si "nei, men det er jo i min natur!"

Ja, det er ansvarsfraskrivelse. Satser på at du ikke har IQ på 40 og ikke er i stand til å ta egne valg her i livet.

Anonymous poster hash: 1c92e...74f

Voldtekt som et poeng, og likevel babler du iq på størrelse med skostørrelsen min. Humor

Anonymous poster hash: 7556b...ed7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på, hva er bedre:

å ha et seksuelt forhold til noen utenom ekteskapet/samboerforholdet/forholdet, og på den måten "holde ut" ekteskapet/samboerforholdet/forholdet,

eller

å ikke ha noe fordi man er "eid" og så være utro, med en eventuell opprivende skilsmisse og all dritt som fører med det?

Har man et åpent forhold så er man i et forhold med én person, men begge kan da ha sex med andre. Det betyr ikke at man ikke elsker den ene personen.

Veldig mye av utroskapen skyldes jo at for eksempel sex, som er egentlig viktig i et forhold, uteblir grunnet masse rart og så får man ikke lov til å prøve seg. Jeg skjønner faktisk dem som er utro, men hvis det hadde vært et åpent forhold så hadde sjansen for at forholdet hadde vart vært mye mer til stede.



Anonymous poster hash: 3dca3...f93
Lenke til kommentar
Del på andre sider

ondskap.

Hvis verden aldri hadde opplevd religion ville aldri ordet eksistert. Heller mest sannsynlig ikke ekteskap og eierskap av et annet menneske heller.

Anonymous poster hash: 3dca3...f93

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man skulle tro du visste bedre.

Voldtekt er straffbart og skader offeret. Det er selvfølgelig ikke ok.

Utroskap derimot, skader ingen. Kun de påtatte "psykiske" skadene som påstås å oppstå. Dett er ikke verken straffbart eller målbart.

Anonymous poster hash: 3f8d0...931

Sukk. Hvorfor skal du diktere hvordan andre skal leve og føle? Kan ikke du bare leve ditt liv som du ønsker, med en partner som også ønsker å leve i et åpent forhold, eller være singel? Hvorfor provoserer det deg så veldig at de aller fleste ikke liker å bli bedratt?

Utroskap skader. Psykiske skader er ikke påtatte bare fordi du selv ikke ville reagert. At du påstår en ting gjør det ikke automatisk sant. Klarer du å se noe som helst fra den lille navlen din?

Anonymous poster hash: 8f4e8...b78

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...