Gå til innhold

Er jeg rett og slett fortapt?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg har 2 venner, 1 bestemor, unormale foreldre (de doper seg), fikk vite om min ekte far da jeg var 21, og ikke har vi hatt kontakt. Jeg er 32.

Jeg går på AAP, forhåpentligvis uføretrygd snart, da får jeg litt mer penger/ala rik. I forhold til nå.

Jeg sliter meg angst, traumer, seksuelt misbruk senest forrige mnd. Jeg klarer ikke ta buss, jeg sliter med handling av dagligvarer, og det sier jo det meste om andre ting............... Jeg prøver og prøver og fungere, men jeg strekker ikke til, verken for meg selv eller andre.

Hva blir det av meg?

Jeg har innsett at dette er sannheten. Men hva i svarte helvete gjør jeg videre?



Anonymous poster hash: 2d85b...286
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Skjønner at du har det vanskelig. Jeg sliter med noen av de samme tingene. Det er jo veldig bra at du har noen venner og en bestemor:)

Får du hjelp?

Hva vil du at det skal bli av deg videre?

Jeg prøver også å få mitt liv til å fungere, kjemper for det hver dag!



Anonymous poster hash: 06b6f...7ce
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner at du har det vanskelig. Jeg sliter med noen av de samme tingene. Det er jo veldig bra at du har noen venner og en bestemor:)

Får du hjelp?

Hva vil du at det skal bli av deg videre?

Jeg prøver også å få mitt liv til å fungere, kjemper for det hver dag!

Anonymous poster hash: 06b6f...7ce

Jeg går til psykolog 1 gang i uken.

Jeg vil at jeg skal kunne gjøre det jeg vil. Dvs, jeg har ville bli entomolog hele livet. Er ikke noe feil på hjernekapasiteten min. Men jeg blir behandlet slik. Av både kontorer og bekjente.

Jeg har 335kr til neste mandag, for da får jeg utbetaling på AAp. Men jeg er likevel på etterskudd, ligger alltid etter på regninger osv, og jeg vet at jeg må kjempe meg gjennom minst 3 år til. Typisk nav som det heter.

Jeg har i tillegg gått på nav nå, blitt plaget av dem, i over 12 år, og jeg er faktisk knekken nær. Jeg er både sint, frustrert, kjempesliten og lei. Får ikke sove om natten, bare å glemme det, og føler meg satt helt bort etter norske lover. Hadde jeg malt meg svart i ansiktet, så hadde jeg gjerne fått hjelp før. IKKE rasistisk ment, men fakta.

TS

Anonymous poster hash: 2d85b...286

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...