Du som ble mobbet - ble du mobbet av ressurssterke eller ressurssvake medelever?

[AnonymBruker]

Mye respons her. Kult.

Ser ut som det er en grei miks, med en liten overvekt "ressurssterke". Som ei nevner, at hun kommer fra landet og ikke hadde noen spesielt rike eller snobbete folk i klassen bidro nødvendigvis til at mobbingen kom fra noen andre mindre ressurssterke. Og det tror jeg nok også, at mobbing forekommer i alle miljøer og at på èn skole så er det superteit å være "rik" eller f.eks komme fra "sosse-Oslo" til Trysil. Da er man jo på mange måter en outsider og sannsynligheten for å bli mobbet øker.

Det var en i den andre tråden som fant sitatet jeg lette etter om mobbere, men oppgav ingen link. Der står det, som jeg husker, at mobbere på ingen måte mangler empati eller er dårlige mennesker. De agerer ut i fra en sosial konstruksjon, i en alder/tid hvor det å passe inn og å posisjonere seg er essensiellt.

Mennesker har alltid tilpasset seg en sosial konstruksjon siden førhistorisk tid, dette er på ingen måte noe nytt. Generelt sett spiller det ingen hva slags bakgrunn man har eller hvilket miljø man kommer fra, dette er relative begreper i forhold til en gitt gruppe av menneskers ståsted og levesett. Det som er triggeren er gjerne at den som mobbes er forskjellig fra de andre relativt sett, enten det gjelder en "rikmannssønn" i en gruppe med elever som har mindre velbemidlede foreldre eller omvendt. Mennesker har alltid hatt en iboende frykt for det som er fremmed og fra både et sosialt og biologisk perspektiv skyldes det at det som er fremmed er en potensiell trussel for egen overlevelse. Mekanismer som utfrysning og mobbing har dermed fungert som beskyttelse av gruppen, siden det har en laverer risiko for mobberen enn fysisk vold (mobbeofferet er ikke nødvendigvis fysisk svak, faktisk kan h*n i mange tilfeller være sterkere og påføre mobberen store skader eller i verste fall død).

Du ser den samme oppførselen hos andre primater. Individene vil i det lengste forsøke å unngå vold men forsøker å fryse ut de fremmede individene fra samme art, siden de reprsenterer en potensiell trussel for gruppen.

Anonymous poster hash: 93c67...fc5

[AnonymBruker]

Jeg og min venninne ble mobbet av de ressurssterke. Jeg er oppvokst i blokk i en drabantby, og mobberne var stort sett de som trodde de var så j..... mye bedre enn oss blokk-barn. Fordi de bodde i rekkehus og hadde moteklær.

Men karma er en fin ting. Veldig fin ting. Spesielt når den biter bitch'ene bak, akkurat når de minst aner det. For eksempel på klassetreff 20 år etter. Bitchene var feite "kjerringer", med uinteressante jobber/liv. Jeg tok rotta på dem da. Føltes sååååå godt.

Anonymous poster hash: 75fbf...77e

[AnonymBruker]

Nå vokste jeg opp i groruddalen da, var få helt norske i klassen og skolen generelt. På barneskolen ble jeg mobbet av utlendinger (mest pakistanere sikkert pga de var i flertall)

Mange av de som mobbet meg bodde i små 3 roms og tilogmed 2 roms med store familier. Vet at en av de familiene måtte bruke verandaen som soverom.. (heldekket veranda)

De mobbet meg mye fordi jeg fikk gode karakterer. Eller da jeg fikk dårligere karakterer. Ofte truet de meg til å gi dem svar på prøver og lekser. Men ble også mobbet pga utseende (tynn/lav) og litt pga jeg var sjenert og redd generelt.

Men de "populære" i klassen (på min skole var dette etnisk norske jenter og gutter som var med på håndball / fotball laget til skolen)

De utenlandske jentene ble mld det mer enn meg. Noen av de norske guttene som var stille av seg ble mobbet ganske aggressivt av utenlandske gutter fordi de var norske..

Så alt i alt, mest utlendinger som mobbet både oss etnisk norske men også de utenlandske jentene. De "populære" var kanskje ikke så veldig inkluderende men heller ikke sterkt ekskluderende og mobbet ikke alle fall ikke.

Anonymous poster hash: 38c5e...2d0

[Tibbie]

Spennende teori!

Dette er det sikkert forsket eller gjort noen undersøkelser på.

Fint om noen linker det inn om de kommer over noe! Spennende med psykologi.

[Gjest Riskjeks]

Er vokst opp blant såkalt "vanlige folk", altså for det meste arbeider-/lavere middelklasse-folk. Mobbere kunne være hvem som helst. Nå hadde ikke jeg én mobber - jeg ble systematisk holdt utenfor av så og si alle, det ble et mønster som ble sterkere og sterkere jo eldre vi ble.

På ungdomsskolen var det på en måte to måter å være "kul" på - det var de fra familier med god økonomi som var vellykkede på de fleste områder, som likte å bestemme over de andre i klassen. Så var det de fra skikkelig dårlige hjem, som hevdet seg ved å være tøffe og røyke, drikke alkohol, naske i butikker, og true med å "ta" folk de ikke likte. Og vi andre måtte bare tilpasse oss så godt vi kunne. Det var ikke lett.

Og "ressurssterk" har jo med mer enn økonomi å gjøre.Jeg kom fra en lavinntektsfamilie, og hadde aldri de rette klærne eller noe som helst sånt. Men jeg var en av de flinkeste i klassen faglig. Paradoksalt nok ble dette også noe jeg ble mobbet for... Husker jeg med vilje gjorde det dårligere for å slippe kommentarer på det... Er jo bare nitrist.

Jeg har klart meg relativt bra i ettertid. Problemer jeg har hatt har mange og sammensatte årsaker. Er nok mer reservert enn normalt, og har vanskelig for å stole på folk, på grunn av dette.

De fleste jeg gikk på skolen med, har vel helt vanlige liv i dag.

[Gjest Riskjeks]

Nyere undersøkelser viser vel at det er mest ressurssterke som mobber. Det er i alle fall en myte at mobbere egentlig er lei seg og har det vondt med seg selv. Og har de det, er det uansett ingen unnskyldning (noe jeg føler det har blitt brukt som i alle årene der den stakkarslige mobberen har vært fremstilt som fasiten).

Noen av de ressurssvake (både økonomisk og emosjonelt/intellektuelt) mobberne, eller terroristene, fra min barndom, er nå typisk "tapere" - flere rusavhengige, flere barn med flere forskjellige personer, ingen utdannelse, dårlig/ingen jobb osv.

Men de fleste som var mobbere lever helt vanlige liv.

[AnonymBruker]

Nyere undersøkelser viser vel at det er mest ressurssterke som mobber. Det er i alle fall en myte at mobbere egentlig er lei seg og har det vondt med seg selv. Og har de det, er det uansett ingen unnskyldning (noe jeg føler det har blitt brukt som i alle årene der den stakkarslige mobberen har vært fremstilt som fasiten).

Noen av de ressurssvake (både økonomisk og emosjonelt/intellektuelt) mobberne, eller terroristene, fra min barndom, er nå typisk "tapere" - flere rusavhengige, flere barn med flere forskjellige personer, ingen utdannelse, dårlig/ingen jobb osv.

Men de fleste som var mobbere lever helt vanlige liv.

Man kan jo ha der vondt med seg selv selvom man er aldri så ressurssterk så den "grunnen" kan vel fortsatt gjelde.

Det siste du skriver klarer jeg ikke helt å forstå, er de de som mobbet andre som nå er tapere? Eller er det de som BLE mobbet som nå er tapere ? Og hvordan var de i utgangspunktet, var de som nå er tapere ressurssvake i skole epoken og omvendt.

Når jeg skriver tapere mener jeg selvsagt "tapere" de som lever dårligere liv som rus/ løse/ ikke fungerer i jobb osv osv

Anonymous poster hash: 38c5e...2d0

[Gjest Riskjeks]

Man kan jo ha der vondt med seg selv selvom man er aldri så ressurssterk så den "grunnen" kan vel fortsatt gjelde.

Det siste du skriver klarer jeg ikke helt å forstå, er de de som mobbet andre som nå er tapere? Eller er det de som BLE mobbet som nå er tapere ? Og hvordan var de i utgangspunktet, var de som nå er tapere ressurssvake i skole epoken og omvendt.

Når jeg skriver tapere mener jeg selvsagt "tapere" de som lever dårligere liv som rus/ løse/ ikke fungerer i jobb osv osv

Anonymous poster hash: 38c5e...2d0

Ja, klart man kan det. Men tror ikke det gjelder flertallet i alle fall. Forskning viser i alle fall at de fleste mobbere er både ressurssterke og har god selvtillit og generelt ikke har spesielle problemer av noe slag.

Var kanskje dårlig forklart. De fleste som var mobbere tror jeg lever normale liv. Her var det som sagt på en måte to typer gjenger som "regjerte" - en gjeng med vellykkede og ressurssterke, og en gjeng med ressurssvake rampunger. Blant den siste gruppen har flere blitt "tapere" som voksne. Noe som vel har mer med sosial arv å gjøre, enn at de mobbet andre.

[Gjest FuturePrimitive]

Mennesker har alltid tilpasset seg en sosial konstruksjon siden førhistorisk tid, dette er på ingen måte noe nytt. Generelt sett spiller det ingen hva slags bakgrunn man har eller hvilket miljø man kommer fra, dette er relative begreper i forhold til en gitt gruppe av menneskers ståsted og levesett. Det som er triggeren er gjerne at den som mobbes er forskjellig fra de andre relativt sett, enten det gjelder en "rikmannssønn" i en gruppe med elever som har mindre velbemidlede foreldre eller omvendt. Mennesker har alltid hatt en iboende frykt for det som er fremmed og fra både et sosialt og biologisk perspektiv skyldes det at det som er fremmed er en potensiell trussel for egen overlevelse. Mekanismer som utfrysning og mobbing har dermed fungert som beskyttelse av gruppen, siden det har en laverer risiko for mobberen enn fysisk vold (mobbeofferet er ikke nødvendigvis fysisk svak, faktisk kan h*n i mange tilfeller være sterkere og påføre mobberen store skader eller i verste fall død).

Du ser den samme oppførselen hos andre primater. Individene vil i det lengste forsøke å unngå vold men forsøker å fryse ut de fremmede individene fra samme art, siden de reprsenterer en potensiell trussel for gruppen.

Anonymous poster hash: 93c67...fc5

Jeppsi pepsi si.

[Alice123]

Ja, klart man kan det. Men tror ikke det gjelder flertallet i alle fall. Forskning viser i alle fall at de fleste mobbere er både ressurssterke og har god selvtillit og generelt ikke har spesielle problemer av noe slag.

Var kanskje dårlig forklart. De fleste som var mobbere tror jeg lever normale liv. Her var det som sagt på en måte to typer gjenger som "regjerte" - en gjeng med vellykkede og ressurssterke, og en gjeng med ressurssvake rampunger. Blant den siste gruppen har flere blitt "tapere" som voksne. Noe som vel har mer med sosial arv å gjøre, enn at de mobbet andre.

Enig dette. Det er også linket i denne tråden (?) til artikler som skriver at mobbere produserer mer endrofin av å mobbe andre. De nyter å plage.

Så er det alle de artiklene (jeg ikke gidder å google frem) som skriver at undersøkelser viser at den jevne mobber har middels til over middels selvfølelse, lykkenivå, skolenivå, utviklingsnivå etc.

Derimot tror jeg at bøllene kommer fra ressurssvake hjem og kanskje ikke har det så godt med seg selv. Men det er ikke bøllene som systematisk bryter ned en tilfeldig utvalgt over en lengre periode. Bøllene er de som bare langer ut mot alt rundt seg (og da spesielt autoriteter som skole og lærere) og lager kødd og faenskap bare fordi. Men bøllene er jo ofte også sosiale utskudd på sin måte. Etter min erfaring er de hvertfall ikke en del av "det gode fellesskap" i klassen.

[Kjempeliten]

Foreldra mine tjente ikke dårlig, men de ga oss heller arva klær, og en gang i året fikk vi litt klær fra h&m. Samme med leker og andre ting. Fikk mye hjemmelaga leker og sånt...mamma klypte håret vårt hjemme på kjøkkenet.. Vi fikk vel frisørtime annahvert år eller noe. Var nok for å spare miljøet osv. (Til gjengjeld dro vi på dyre, opplevelsesrike ferieturer)

Husker jeg ble mobba pga klær og leker og sånt. De som mobba var gjerne de som fikk alt de pekte på og gikk med merkeklær, hadde alltid det nyeste, farga håret osv osv.

Utseende var viktigst!

[AnonymBruker]

Ressurssvake.

Anonymous poster hash: e15c5...2f9

[AnonymBruker]

Virker som om det er mer eller mindre enighet her om at det er de ressurssterke som mobber.

Samtidig sitter Fotballfrue og kjøper Dior-smokker og innprenter i leserne hvorfor det er viktig at vi opprettholder et klart klasseskille her i Norge.

Når det gjelder det å ikke etterstrebe et klasseløst samfunn, så handler det rett og slett om at jeg synes det er flott at vi er ulike. I stedet for å kle opp barn i de samme klærne, synes jeg heller at foreldre bør kunne fortelle og lære sine barn at slik er verden, noen har bedre/dårligere råd enn oss.

Idioti.

Anonymous poster hash: 1862e...12b

[AnonymBruker]

Nyere undersøkelser viser vel at det er mest ressurssterke som mobber. Det er i alle fall en myte at mobbere egentlig er lei seg og har det vondt med seg selv. Og har de det, er det uansett ingen unnskyldning (noe jeg føler det har blitt brukt som i alle årene der den stakkarslige mobberen har vært fremstilt som fasiten). 

 

Noen av de ressurssvake (både økonomisk og emosjonelt/intellektuelt) mobberne, eller terroristene, fra min barndom, er nå typisk "tapere" - flere rusavhengige, flere barn med flere forskjellige personer, ingen utdannelse, dårlig/ingen jobb osv.

Men de fleste som var mobbere lever helt vanlige liv.

Enig!

Anonymous poster hash: 36a18...8d0

[AnonymBruker]

"

- Vær lojal mot barnet!

Publisert 29.10.2002 16:33

Barnet deres ble mobbet, men da de tok kontakt med skolens ledelse følte de det slik: "Vi gikk fra å HA et problem til å BLI et problem".

"Vårt barn ble utsatt for grov mobbing gjennom alle årene på barne- og ungdomsskole.

I vår naivitet tok vi det opp med skolens ledelse og aktuelle lærere , men de var enige om at hadde det foregått mobbing ved deres skole ville de ha sett det! Det hadde jo vært fantastisk hvis det var så enkelt, men mobbing er noe man må se etter, og orke å gå inn i som autoritet ved skolen. Det er skolens ansvar at det er trygt for ungene å være der.

Det gjør noe med et barn som år etter år opplever stygge kommentarer om utseende sitt. Det gjør noe med et barn som ikke får være sammen med de andre barna i leik og fritidsaktiviteter. Det gjør noe med et barn at de er de eneste som ikke blir bedt i bursdag. Det gjør noe med et barn at klær, skolesaker, briller og sykkel blir ødelagt av såkalte "klassekamerater".

Men det er en ting som er nesten like vondt for disse barna , og det er at skolen ikke har vilje til å legge ansvaret der det hører hjemme, nemlig hos de som mobber. Mobbing blir i altfor stor grad sett på som en konflikt,
mens det rette ordet er et overgrep.

Prof. Dan Olweus ved Universitet i Bergen ønsker å avlive mytene om mobbing. "Forestillingen om mobberne som usikre og utrygge personer er feil. De som mobber sliter sjelden med dårlig selvbilde og usikkerhet. De er generelt agressive og positive til vold, har et sterkt dominansbehov og liten medfølelse med andre."

En annen vanlig oppfatning er at mobbing er en konflikt mellom to parter. Derfor bruker mange skoler konfliktløsningsmetoder når de blir konfrontert med et mobbeproblem. Dette er i følge Prof. Olweus feil. Igjen -"Mobbing er ikke en konflikt men et overgrep. Konfliktløsning mellom to parter med ulik forhandlingsstyrke blir derfor ytterligere et overgrep mot den svakeste parten. Ledelsen ved skolen hvor vårt barn hørte til har i alle disse årene henvist til sin mobbeplan, men en plan er ikke nok i seg selv hvis man ikke evner å bruke den i praksis."

Vårt ønske er at alle ansatte ved skolene våre merker seg prof. Olweus' uttalelser , og bevisst legger vekt på dette neste gang et barn mobbes. Ta ansvar for barnas sikkerhet på skolen. Ikke tolerér mobbing, hverken fysisk eller psykisk. La det være den som mobber som må ta konsekvensene av sine handlinger.

Vår erfaring etter å ha gjort skolens ledelse oppmerksom på et mobbeproblem er at vi ikke bare hadde ett problem, men to. Både et problem i forhold til mobbing og et stort samarbeidsproblem med skolen. Vi gikk fra å HA et problem til å BLI et problem.

Familier som har opplevd mobbing vil alltid være preget av disse opplevelsene. Det gjør noe med oss når ondskap blir satt i system blant barn. Men det gjør også et sterkt inntrykk på barn og voksne som opplever at skolen som skal sette barnet i sentrum, blir mer opptatt av sitt eget
ansikt utad enn faktisk å gjøre den jobben de er satt til.

Vår opplevelse vitner om uprofesjonell ledelse i situasjoner hvor en er helt avhengig av et godt samarbeid mellom hjem og skole. Vårt ønske er at også ledelsen ved
denne skolen kan lære av sine feil, og makte å ta seg av de barna som mobbes i dag!

På den første skoledagen til vårt største barn , la rektor ved skolen stor vekt på hvor viktig det var at foreldrene var lojale med skolen. Det lød kanskje fornuftig da, men etter ni år med mobbing, utallige møter med skolens ansatte og mobberne og deres foreldre, virker det helt absurd.

Vår oppfordring til foreldre som opplever dette er: Vær lojale mot barna deres !

Vi tok til slutt vårt barn ut av skolen , kanskje burde vi gjort det ennå tidligere? Foreldre til barn som blir mobbet bærer med seg en stor sorg over ikke å kunne beskytte dem mot andres ondskap. Mange får store problemer i ettertid. Vi må huske at barn som har blitt mobbet sliter med en mengde fysiske og psykiske ettervirkninger av alt de har vært utsatt for. Søvnproblemer, depresjoner og økt selvmordsfare er noe av dette. Kroppen husker det de
forsøker å glemme. Og det tragiske er at dette er problemer som utelukkende er påført av andre !

En liten tanke til slutt: Vi må bry oss mer om hverandres barn. Det er ikke nok at mitt barn har det godt, hvis naboens barn ikke har det." "

 

http://www.nrk.no/programmer/tv/puls/mobbing/2254694.html

 

 

Anonymous poster hash: 36a18...8d0

[Christiania_Oslo]

nja...de fleste jeg kjenner som kunne være noe slemme er i dag "syke"dvs de går på nav, er alenemødre som bor i en leid leilighet langs t-bane linje 5 eller sitter i kassa på rimi.

[AnonymBruker]

Av det dere kaller ressurssvake. Vet ikke om det var misunnelse, men er bare sånne som har mobbet og truet meg. Er selv fra vanlig middelklasse.

Anonymous poster hash: cb8fe...ebf

[AnonymBruker]

De ressurssterke ledet an, og de ressurssvake hang på. Jeg ble mobbet av de fleste, egentlig. De andre så på.

Anonymous poster hash: 5821b...a3f

[AnonymBruker]

Ressurssvake, men også et par som levde over evne (de var jo ressurssvake de også sånn sett). De som kom fra svært ressurssterke hjem baksnakket mer, men det var absolutt ikke like ille som dem som kom fra ressurssvake hjem.

Anonymous poster hash: e5eb2...2cf

[WallenStairs]

Har fått erfare at det er de ressurssvake som vil "hevde" seg.