Du som ble mobbet - ble du mobbet av ressurssterke eller ressurssvake medelever?

[Gjest FuturePrimitive]

Ref. diskusjonen i barn og familie om ei kvinne som har en sønn som mobber.

Diskusjonen sporet litt av og jeg mener at det er som regel barn fra ressurssterke familier (typisk Preben og Frederik) med velstående foreldre, flotte biler osv som mobber (i hvert fall var det slik der jeg vokste opp på 90-tallet). De ressurssvake gjorde gjerne mye mer bøll, men de var stille og innesluttet i større grad.

Jeg merker meg også at i dag så er det mobberne som har de beste livene. Flotte jobber, pene gode koner, barn, spennende reiser og ofte til og med flotte holdninger. De ressurssvake offrene har ofte endt opp som bitre mennesker sinna på den onde verden som svek dem.

Hva er din erfaring, og hva tror du?

[AnonymBruker]

Både og.

Ble mobbet av både pøbelen som ikke hadde det lett hjemme, og av den bortskjemte jenta fra en av byens rikeste familier.

Anonymous poster hash: e74c9...c07

[Gjest Sprettballen]

Mine mobbere kom fra såkalte "særdeles godt møblerte hjem", og vi som ble mobbet tilhørte "de lavere sosiale lag".

Hvordan det har gått med mine mobbere i etterkant vet jeg ikke, fordi jeg flyttet og så meg aldri tilbake, men jeg har ingen grunn til å tro at de er mindre ressurssterke enn deres foreldre var.

Så langt er min erfaring sammenfallende med din.

Men jeg er ikke enig med deg i at "de ressurssvake ofrene har endt opp som bitre mennesker sinna på den onde verden som svek dem".

Først og fremst er ikke dåligere økonomi synonymt med å være "ressurssvak" i min verden.

Når det gjelder bitterhet kan vel noen sikkert beskrives slik, men flertallet har klart seg veldig bra i voksen alder.

De (vi) ble mobbet, gjerne brutalt og over mange år, men veldig mange ble aldri "ofre" for mobbingen.

Deres "hevn" var å ikke la mobberne ha makt over deres liv i voksen alder, og å ta tilbake makten over eget liv.

[AnonymBruker]

Både og.

Både av de som endte opp som rusmisbrukere og uføretrygda

og av de som endte opp som leger, advokater, arkitekter, politi og psykologer.

Nyere forskning viser at barn som mobber produserer b.la endofriner av å mobbe andre.

Samtidig som de ofte opplever tilhørighet på " A-laget " ( føler seg som de som ikke blir mobbet, men blant de som mobber )

Altså: Barn som mobber andre barn, gjør det ikke først og fremst fordi de selv har det vanskelig hjemme.

På samme måte som at voksne kvinner og menn, ikke hetser andre mennesker på nett fordi de har et lavt selvbilde, eller ønsker å hevde seg selv, men fordi at de ofte faktisk mener det de sier, selv om de ikke ville stått for det, om de ble konfrontert med det ansikt til ansikt.

Anonymous poster hash: 5109b...241

[Daudaferd]

Mobberen var fra en ressurssterk familie, har aldri manglet noe eller opplevd motgang, og ender nok opp med å bli enda mer ressurssterk enn foreldrene sine.

Det som er enda godt er at de fra barne- og ungdomsskoleklassen endelig ser hvordan dette mennesket er, og hun gjorde seg særdeles upopulær på en reunionsfest som var tidligere, da vedkommende stadig skulle hovere seg over de andre med sitt vellykkede liv og høyere utdanning. Selv forventer hun å bli beundret og sett opp til - stemninga ble litt sur for hennes del da det ikke ble tilfellet.

Det er ingen vits i å se opp til mennesker som gjør det stort, om de aldri noensinne har opplevd motgang i livet sitt.

[AnonymBruker]

Det var de ressurssterke som mobbet og banket dritten ut av meg. Jeg HATER folk fra Asker. Hadde det ikke vært for at jeg hadde havna i fengsel så er det masse gøy jeg kunne tenkt meg som hevn mot mine mobbere. Men det blir med fantasien dessverre.

Anonymous poster hash: 36d09...ef3

[AnonymBruker]

Var både og, men definitivt overvekt på resursssterke.

Anonymous poster hash: 8d0d4...520

[Alice123]

Min erfaring er lik din, TS. De fra ressurssvake hjem lagde mye bøll og faenskap, men det var rettet mot lærere og skolen. Ut over det holdt de seg til å røyke bak skolen, tilfeldig hærverk og skulking.

Det var de mest ressurssterke som virkelig fant seg en hakkekylling de gikk inn for å ødelegge.

Jeg vet ikke helt hvordan ståa er med den gjengen, men jeg tror de ressurssterke er høyt utdannede og velfungerende. De ressurssvake har forhåpentligvis klart å fullføre Mekken.

Edit: Bare så det er sagt, så var vi jevnt over like. Vi vokste opp i et villaområde og alle hadde jevnt over romslig økonomi og stabile familieforhold (omtrent alle bodde i villa, hadde hytte, gifte foreldre som enten eide egen bedrift eller hadde høyere utdanning). Vi hadde noen få som kom fra typisk "alenemor i sliten blokkleilighet"-hjem, og det er de ressurssvake jeg nevnt.

Endret 11. september 2014 av Alice123

[AnonymBruker]

Jeg har ikke blitt systematisk mobbet, men ble utsatt for litt en stund, det var gutter som jeg tror hadde det vanskelig hjemme både sosialt og økonomisk. Ellers var det andre i min klasse som ble mobbet både av noen som kom fra helt gjennomsnittlig familie og fra litt rikere familie. Det var familier som hadde god økonomi i min klasse (inkludert min), men det var ingen som var superrike og snobbete, i hvert fall ikke som jeg kan huske.

Anonymous poster hash: ec3cc...8a3

[AnonymBruker]

Beviser at menn er drittsekker hvertfall. Jeg har store problemer med å stole på menn etter det jeg har opplevd. Pga slemme gutter fra Asker. Rart at det er så stor andel psykopater akkurat der. Må være noe i drikkevannet.

Anonymous poster hash: 36d09...ef3

[AnonymBruker]

For det meste resurssvake tapere som ikke har oppnådd en dritt videre i livet. Den verste mobberen vi hadde på ungdomskolen jeg gikk på klarer ikke å holde på en jobb i 3 mnd engang før han får sparken. Han har 20 år etterpå aldri klart å være ut prøvetiden et sted. Han er nå fattiglus i et ulykkelig ekteskap med kjæresten fra ungdomskolen som heller aldri har oppnådd noe større enn giftet seg.

Han som fikk gjennomgå hardest av dette fjolset er den som har hatt mest suksess videre i livet etterpå med fantastisk utdannelse, en karriere de fleste av oss ville misunt, en helt fantastisk kone som gir kink i nakken på de fleste menn og flotte barn.

De verste fra barneskolen har ikke utdannelse, er navere og virker som de aldri reise lengre ut av den lille fjollebygda si enn nærmeste storby som har et pol de kan gå på. En gang drømte jeg om å hevne meg på de, karma har gjort det for meg.

Vi har også hatt en mobber på arbeidsplassen min. Han er et sosialt utskudd som ikke klarer å holde på venner siden overhode ingen liker han. Den mest resurssterke personen vi har hatt innom oss som kommer fra et meget vellykket familie har vært det absolutt triveligste personen. Han har startet på sin karriære nå, og jeg har enda kontakt med han. Og trass i at han opplever ting normale mennesker aldri kommer nærmere enn på film, er han jordnær og inkluderende ovenfor alle. Mye av jobben hans nå består i å hjelpe mennesker i andre land som ligger nede.

Så min erfaring er stikk motsatt.

Anonymous poster hash: 11349...207

[Cata]

Var nok for det meste litt ressurssvake som mobbet meg. Vi hadde ingen "Preben'er" eller "Fredrik'er" der jeg kom fra. Det var for det meste arbeiderunger som jeg selv, eller barn av bønder.

[AnonymBruker]

Jeg ble ikke mobbet (de prøvde, men jeg var frekk nok i kjeften til at de lot meg være i fred) men jeg så jo hvem som var mobberne og hvem som ble mobbet, og det var overvekt av såkalte ressurssterke som mobbet...

Og i dag, når vi alle har bikket 3-tallet sitter de med pene ektefeller, barn og dyre hus og biler og flott utdannelse... Mobbeofferne er mer blanding, noen har klart seg veldig bra, noen ble helt gjennomsnitt og noen endte opp som det vi kaller "tapere".

Anonymous poster hash: d2951...5b0

[Gjest _LilleMy]

Ressurssvake. Min erfaring er at jeg har det mye bedre enn dem nå, men at jeg sliter mye psykisk i ettertid.

[Gjest Hummels]

De som mobbet meg hadde rike foreldre og noen ikke fullt så rike. Jeg vet noen hadde skikkelig jålete mødre. Mødrene var en sånn "GIIIIIIDAMEG" gjeng. Ungene var alene hjemme etter skoletid hele tiden. Fikk gjøre hva de ville. De gikk hvor de ville. Ikke rart de var noen drittunger som mobbet og trodde de eide verden.

Jeg var stille, redd og ofte trist som barn. Derfor de mobbet meg. Jeg var ett lett offer. Hadde en far som drakk mye når jeg var liten. De visste om han. Det var en av mange ting å mobbe meg for. Jeg var misfoster, alkoholiker sønn, drittunge, klyse, homo, sønn av ei hore, pest, giftig, kuk, satan selv osv.. Fikk ofte gjørme i munnen, snø i munnen, dynket meg i snø og gjørme, sparket, slo, dyttet, stjal ting fra meg, ødela ting for meg. Husker jeg fikk en genser jeg likte veldig godt hos bestemoren min til ei jul. Etter juleferien hadde jeg den på skolen. Vi hadde gym. Jeg var en av de flinkeste i gymmen. Idiotene lurte seg ut i garderoben å tok genserenmin. Jeg måtte gå i bare t-skjorta. Jeg fant genseren min helt møkkete og ødelagt i en grøft. Den var ikke brukenes mer. Jeg fikk kjeft av mamma for at jeg hadde ødelagt den nye genseren min. Jeg sa hva som skjedde. Jeg var også veldig flink i fotball, dessverre var noen av den grusomme gjengen også med på laget mitt. De ødela mye for meg, sparket ballen hardt i fjeset mitt med vilje, dyttet meg mot målstengene. Fikk meg til å tryne. osv osv..

I ungdomskolen var jeg frekk som faen. Gikk ikke på samme skole som de.

Nå har de et godt liv. Dame, 2 av de har barn, jobber de trives i, fine hus og leiligheter, fine biler. Noen av de har blitt ganske tjukke. Damene elsker de for det. Jeg er blitt et dophue, uten jobb, uten dame, kun fuckfriends, ellers ut på byen for å få meg noe, lettlurt, hatet føler jeg, deprimert, sint, drittsekk, hater meg selv, og hater mobbere.

Endret 11. september 2014 av Baby_Blue

[AnonymBruker]

Jeg lever et bedre liv en mobberne den dag i dag. Har 2 foreldre som alltid sa de riktige tingene så jeg fikk god selvtillit tross alt. Har få bestevenner, mange fantastiske venner og bekjente, utdanner meg, fantastisk samboer og en hobby jeg er svært engasjert i. Er fattig som fy men rik på alt som betyr noe.

Mobberne mine er stuck med barn for tidlig, kjedelige yrker og forfalt ytre. Kanskje de er fornøyde med livene sine, men jeg mener at jeg har det bedre. Øyet som ser:)

De var ikke fra særlig "rike" hjem økonomisk sett, men de hadde ressurssterke foreldre som fulgte dem opp på skolen, drev med veldedighet og frivillig arbeid om vi hadde noe som trengtes hjelp til på skolen.

Anonymous poster hash: 3067f...e21

[AnonymBruker]

For min del var de ganske ressurssvake. Ikke fra de med aller størst problemer hjemme, men under gjennomsnittet på skolen. De hadde det neppe veldig trøblete, jeg gikk på en skole der "alle" hadde foreldre med relativt romslig økonomi og stabile forhold hjemme, men de var altså heller under enn over gjennomsnittet. Mulig det var litt mindreverdighetskomplekser. Som voksne er de også ganske ressurssvake: Relativt liten utdannelse, dårlige jobber, vaklende forhold og en del også alt annet enn tomme rulleblad. Det var også de klart svakeste elevene rent faglig.

Selv kommer jeg fra en ganske ressurssterk familie, og jeg har selv klart meg ganske godt. Minnene fra mobbingen sitter i, men jeg har en god jobb, høy utdannelse og er ganske blid og hjelpsom. Jeg vet ikke hva som er vanligst, og de kom altså ikke fra helt ødelagte hjem, men min erfaring er altså motsatt av TS sin. Det har gått bedre med oss andre enn med dem.

Anonymous poster hash: 82fe1...310

[AnonymBruker]

Nå har aldri jeg blitt mobbet, men min datter av 3 jenter. Alle har enslige mødre, mødrene jobber, fester, dater og lever livet, barna er mye overlatt til seg selv. Får heller ekstra penger.

Jeg hadde selv en helt for jævlig barndom, hver dag var et mareritt hjemme for meg. Men jeg var alltid snill mot mine venner. Og en av de jeg var best venn med, hadde og en jævlig barndom. Han og var bare utrolig snill.

Anonymous poster hash: 2029b...220

[Marie90]

Tja, det var både og.

Nå kommer det vel veldig an på hvor man er fra og hvor man gikk på skole. På min skole var det stort sett ressurssterke mennesker, så da er jo både mobbeofre og mobbere hentet ut av et visst utvalg.

Noen gutter som var fra veldig bemidlede hjem og i tillegg var oppdratt til å tro at de var verdens navle hakket ofte på andre og var mer disponert for å "fryse ut" guttene de oppfattet som svake. De har det bra idag, har ikke utmerket seg veldig men har god utdannelse og klarer seg fint, som forventet. Vi er enda i tyveårene så folk er jo heller ikke "ferdige".

De fra ressurssvake hjem lagde mer bråk og til tider plaget andre medelever. Hvem som var mest systematisk mobbere var forskjellig, men jeg tror det var ganske jevnt.

[Gjest Vevila]

Ressurssvake her. Eller dvs det var ei som små mobbet litt som var meget ressurssterk, men dronninga av jævelskapen var ei som slet veldig, meget sannsynlig noe omsorgsvikt innvolvert, sammen med psykisk sykdom. Siste jeg fikk vite om henne var at hun fikk barn meget ung og ellers har jeg verken sett eller hørt om henne, noe jeg bare er glad til.