Gå til innhold

Kisskiss med guttelus


kisskissbangbang

Anbefalte innlegg

Gratulerer med dagen til fineste J! :stri: Og :klem: Det er nok ikke lett, men det hjelper hvertfall ikke at mannen stikker hver gang det blir krangling. Håper dere finner ut av det snart

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gratulerer med overstått til den skjønne lille J :rodmer: Han er så nydelig fin, akkurat som mammaen sin (hah, det rimte :ler:)

Leit å lese at dere sliter med å bli enige om samvær..men jeg tror det er mer normalen enn ikke desverre! Det kan være du har skrevet noe om det tidligere, synes jeg kan huske det..ønsker han 50 % fordeling? Det kan være tøft for de når de er så små..her ble de først enige om 50 % når Storesøster hadde begynt på skolen og ga uttrykk for det selv at hun ønsket mer tid her! De første 4 årene hadde vi henne torsdag - søndag og onsdag - torsdag annenhver uke..(pluss pluss! Det var alltid noe ekstra, hver uke ;))

Jeg håper dere snart finner en løsning som kan fungere godt for ungene, og for dere :hjerte: Det må være tøft dette her.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Tusen takk for gratulasjoner og gode ord! :hjerte:

Vi er sånn høvelig enige om samvær nå. I hvert fall funnet en løsning vi begge kan leve med. Akkurat nå er problrmet hvordan vi skal si det til L.

Vi kvier oss helt enormt, og at pappaen flytter ut utsettes nå litt pga det. Vi feiger rett og slett ut på dette, men det er så utrolig vanskelig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skjønner jeg. :klemmer:

Har dere fått veiledning fra FV-kontoret om hvordan å fortelle det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ja,men jeg er likevel livredd for å si noe feil, eller svare på en gal måte på spørsmålene han måtte ha.

Tror jeg må skrive meg et lite manus, og snakke litt utifra dét. Men herre,som jeg kvier meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja,men jeg er likevel livredd for å si noe feil, eller svare på en gal måte på spørsmålene han måtte ha.

Tror jeg må skrive meg et lite manus, og snakke litt utifra dét. Men herre,som jeg kvier meg!

Ja det forstår jeg. Har dessverre ikke noe å komme med her. Nytter jo ikke å komme med egen erfaring, jeg var jo tross alt ni år.

Håper det går bra når dere tar motet til dere. :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner godt at du gruer deg, men det er jo bare å gå rett på sak... Det der er vanskelig, helt sikkert. Prøv å ikke vær redd for å si noe feil, du kan ikke annet enn å si det som det er.. Men at det er vanskelig er lett å forstå. Nei jeg vet ikke hva som er "best"..

Har jo ingen direkte erfaring selv, men husker fra da mine foreldre skilte seg. Jeg var nesten 9 år. Pappa gikk ut, og vi sa ha det. Mamma var igjen med meg og mine yngre søsken, vi så at pappa gikk bortover veien. Mamma sa "enkelt" at nå skulle pappa flytte ... (et annet sted) en stund, og mamma og pappa skulle ikke bo sammen lenger. Fordi huset var pappa sitt måtte mamma finne et annet sted å bo med oss.. Jeg husker ikke hvordan jeg reagerte. Vi flytta en kilometer unna. Og jada...vi var vel 60/40 hos mamma og pappa, og det fungerte bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner godt at det er vanskelig. Får helt vondt i magen av å tenke på det. Men disse fine ungene takler jo det meste bedre enn vi tror! :hjerte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok ikke ha sagt at pappa flytter "en stund", for da vil kanskje barnet gå og vente på at han skal flytte tilbake... Ellers enig med resten, gå rett på sak og snakk hans språk. Skjønner godt at dere kvier dere da.. Lykke til! :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok ikke ha sagt at pappa flytter "en stund", for da vil kanskje barnet gå og vente på at han skal flytte tilbake... Ellers enig med resten, gå rett på sak og snakk hans språk. Skjønner godt at dere kvier dere da.. Lykke til! :klemmer:

Du sier noe der. Jeg husker ikke om det var direkte sånn hun sa det, men det gikk på at han skulle bo et annet sted en stund, og at vi måtte flytte fra det huset fordi det var pappa sitt hus. Men som jeg også skrev i mitt forrige innlegg...det er vel bare å gå rett på sak. Det er kanskje det beste selv om det er vanskelig. Nei, det er ikke godt å vite hva som er den beste løsninga, må bare "ta det som det kommer"....hvis det går an å si det på den måten

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kan godt forstå at dere kvier dere, det må være så utrolig tøft. :hjerte: Vet ikke om det er noen "rett" måte å gjøre det på igrunn, det beste er kanskje å holde det så enkelt og presist som mulig og ta det litt ut fra hvordan han reagerer. Lykke til når dere kommer så langt :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir nok en tøff samtale, men med litt forberedelser går det nok bedre enn fryktet. :kose: Så bra at dere er enige om samvær!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samtalen med L gikk mye bedre enn fryktet!

Han gråt litt, og stilte en del spørsmål, men alt i alt gikk det bra.

Dagen etter tok han en prat med en av de ansatte i barnehagen. Han ville ikke gå på discoen som de var invitert i fra en annen avdeling,han ville heller sitte og prate litt, sa han. Så la han frem for henne at mamma og pappa ikke var kjærester lengre, at vi skulle flytte fra hverandre, at L og J skulle bo hos oss begge, og at han var trist men at det gikk bra ... DEN UNGEN!

Videre har han fortalt flere av foreldrene i barnehagen det ved henting og bringing, at vi ikke er kjærester lengre,og selv om jeg kjenner et jeg krymper meg litt når han roper det ut, så er det for så vidt greit at flest mulig vet det :ler:

T (eks) har flyttet ut, og foreløpig går det bra. Er forberedt på reaksjoner fra L,men har ikke sett noe enda. Kan ha noe med at han har vært sjuk i tre dager ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Oo,og så må jeg fortelle om reaksjonen til L da vi skulle fortelle om at vi skal skilles. Samtalen gikk sånn:

Jeg: L, jeg og pappa må prate med deg om noe litt viktig.

L: *ser på meg med DET blikket, og hopper bak sofaen* Mamma, jeg vil IKKE høre på det dere skal fortelle meg.

Jeg: Hva tror du at vi skal fortelle deg?

L: Det vil jeg ikke si, men jeg vil ikke at du skal fortelle meg før vi har tatt et bilde av alle sammen, jeg, du,pappa og J!

....

And so we did, og så satte han seg ned for å høre etter.

Det frika meg faktisk litt ut. Jeg er helt sikker på at han ikke har overhørt flytteprat, så det var ikke dét. Men det var tydelig at han har skjønt noe/merka noe på stemninga eller noe. Freaky.

Fin unge. :hjerte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en reflektert og flott gutt L er! :hjerte: Er nok ikke alle snart 4-åringer som har så god forståelse. Så det kan du være stolt av. :)

Barn er jo veldig var på stemningen, så han har sikkert forstått at noe ikke var helt som vanlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan går det med deg oppi dette da? Bare ikke glem deg selv oppi alt fokuset på å gjøre overgangen smooth for de små! Tenker både fysisk og psykisk... :klemmer:

Fine, fine L! :hjerte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...