Gå til innhold

Slutte å være så redd for å være til bry


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg er ei dame midt i 30-årene. Har aldri hatt kjæreste, det begynner å bli ganske flaut å si nå.

Jeg treffer ikke så veldig mange nye menn, men noen. De eneste jeg merker at jeg har draget på er de som er 50+. Det er i eldste laget for meg.

Jeg klarer meg fint, har jobb og alt sånt, føler normalt sett at selvtilliten er grei. Men ikke når jeg prøver å vise interesse for menn. Da blir jeg en usikker fjortis igjen. Jeg regner liksom med at det ikke er noen som vil ha meg, for det har det jo ikke vært til nå. Og det gjør at jeg føler at jeg er masete og til bry hvis jeg tar kontakt med menn, og føler meg veldig lett avvist. Jeg vet at det ikke er sånn at alle menn jeg treffer kan komme til å bli interessert i meg, men jeg må prøve å slutte å være så redd for å være til bry, eller at menn ikke skal like at jeg tar kontakt. Jeg er nok så forsiktig og så var for alt som kan tolkes som avvisning at det er en del som ikke har skjønt at jeg har prøvd.

Hvordan skal jeg klare å slutte å være så redd for avvisning?

Anonymous poster hash: 7b870...fef

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det spørs veldig på deg, tror jeg. For enkelte blir det lettere og lettere for hver gang de prøver seg, mens for andre har eksponering motsatt effekt, spesielt hvis prøvingen er uten suksess.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste måten å slutte være redd for avvisning er å bli avvist mange nok ganger.

Anonymous poster hash: e80c6...bf8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke, men kanskje det går an å snakke med fastlegen om det?

Fastlegen kan sikkert hjelpe til med mye, men akkurat dette tror jeg ikke er en av de tingene.

Jeg håpte at det skulle være noen andre her som har lært seg å ta kontakt som kunne gi meg noen tips.

Anonymous poster hash: 7b870...fef

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ei dame midt i 30-årene. Har aldri hatt kjæreste, det begynner å bli ganske flaut å si nå.

Jeg treffer ikke så veldig mange nye menn, men noen. De eneste jeg merker at jeg har draget på er de som er 50+. Det er i eldste laget for meg.

Jeg klarer meg fint, har jobb og alt sånt, føler normalt sett at selvtilliten er grei. Men ikke når jeg prøver å vise interesse for menn. Da blir jeg en usikker fjortis igjen. Jeg regner liksom med at det ikke er noen som vil ha meg, for det har det jo ikke vært til nå. Og det gjør at jeg føler at jeg er masete og til bry hvis jeg tar kontakt med menn, og føler meg veldig lett avvist. Jeg vet at det ikke er sånn at alle menn jeg treffer kan komme til å bli interessert i meg, men jeg må prøve å slutte å være så redd for å være til bry, eller at menn ikke skal like at jeg tar kontakt. Jeg er nok så forsiktig og så var for alt som kan tolkes som avvisning at det er en del som ikke har skjønt at jeg har prøvd.

Hvordan skal jeg klare å slutte å være så redd for avvisning?

Anonymous poster hash: 7b870...fef

Jeg tror det handler om å bli flink til å rose seg selv for innsats kontra resultater. Gi deg selv skryt for at du prøver og ta det som en seier i seg selv, uansett om du blir avvist eller ei. Tror i tillegg at det er viktig å fokusere på at en avvisning ikke trenger å ha noe med deg personlig å gjøre. Så prøv å bagatellisere det hele litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg tror det handler om å bli flink til å rose seg selv for innsats kontra resultater. Gi deg selv skryt for at du prøver og ta det som en seier i seg selv, uansett om du blir avvist eller ei. Tror i tillegg at det er viktig å fokusere på at en avvisning ikke trenger å ha noe med deg personlig å gjøre. Så prøv å bagatellisere det hele litt.

Ja, jeg må slutte å ta alt så seriøst. Men lettere sagt enn gjort. Og heller ikke så lett å ikke ta en avvisning personlig, med mindre han viser seg å ha dame eller være homofil. Men jeg skal gjøre så godt jeg kan. Har nok blitt litt sær av å ha vært alene så lenge, men jeg har ikke noe problem med å få venner, så jeg er ikke helt bortreist sosialt, heldigvis. Jeg tror det var noen veldig basic ting om Flørting og sånt som de fleste lærte i ungdommen som jeg ikke helt fikk med meg :(

Anonymous poster hash: 7b870...fef

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg må slutte å ta alt så seriøst. Men lettere sagt enn gjort. Og heller ikke så lett å ikke ta en avvisning personlig, med mindre han viser seg å ha dame eller være homofil. Men jeg skal gjøre så godt jeg kan. Har nok blitt litt sær av å ha vært alene så lenge, men jeg har ikke noe problem med å få venner, så jeg er ikke helt bortreist sosialt, heldigvis. Jeg tror det var noen veldig basic ting om Flørting og sånt som de fleste lærte i ungdommen som jeg ikke helt fikk med meg :(

Anonymous poster hash: 7b870...fef

Det er ikke lett nei, det har du helt rett i! Det er heller ingen som setter pris på en avvisning, men man må dessverre finne seg i det også hvis man vil komme noe vei tror jeg. Kjipt det der hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er et selvtillitsproblem som de fleste støter på.Ingen liker å bli avvist,men alle vil vi oppleve å bli det. Jeg tror det hjelper å holde fokus på at man faktisk må bite i seg noen avvisninger for å kunne møte noen,og bare innse at slik er det.Ikke ta det så personlig.Alternativet blir jo å aldri ta sjanser.Trygt og godt men,man kommer jo ingen vei i livet da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fastlegen kan sikkert hjelpe til med mye, men akkurat dette tror jeg ikke er en av de tingene.

Jeg håpte at det skulle være noen andre her som har lært seg å ta kontakt som kunne gi meg noen tips.

Anonymous poster hash: 7b870...fef

Tenkte vel ikke på at fastlegen skulle gjøre alt arbeidet selv, men om han kunne sjekke om du bare er normalt redd for å bli avvist eller om det er så ille at han ville sendt deg videre til noen kurs,psykolog eller noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte vel ikke på at fastlegen skulle gjøre alt arbeidet selv, men om han kunne sjekke om du bare er normalt redd for å bli avvist eller om det er så ille at han ville sendt deg videre til noen kurs,psykolog eller noe.

Jeg tror jeg passerer som en eller annen grad av normal. Det finnes nok av folk med ordentlige problemer, jeg vil ikke ta opp tiden til verken fastlege eller en psykolog med liksomproblemet mitt. Må klare å ha litt styr på mitt eget liv.

Men takk for innspillet :)

Anonymous poster hash: 7b870...fef

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...