Venninnes far

[AnonymBruker]

Min venninnes far har uhelbredelig kreft, og de har fått vite at han ikke har lenge igjen. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre eller hva jeg kan si... Er helt knust. Er så glad i denne familien. Hvordan kommer man seg videre i livet etter en så nær person har gått bort? Får så vondt inni meg av å tenke på hva familien går igjennom.. Hvordan er livet etterpå? Noen som vil dele erfaringer? Føler jeg trenger bekreftelse på at venninnen min kommer til å klare seg ..

Anonymous poster hash: 7e40e...b53

[Millimani]

Det er jo veldig individuelt fra person til person, men i slike tilfeller kan tiden være "din beste venn". Noen trenger lang tid på å komme over tapet, og vil ofte helst være alene for og bearbeide, eller bruke tid på å snakke med andre om det. Andre er fullt og helt tilbake til hverdagslivet umiddelbart etter begravelsen, selv om sorgen sikkert sitter i.

[Perelandra]

Min venninnes far har uhelbredelig kreft, og de har fått vite at han ikke har lenge igjen. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre eller hva jeg kan si... Er helt knust. Er så glad i denne familien. Hvordan kommer man seg videre i livet etter en så nær person har gått bort? Får så vondt inni meg av å tenke på hva familien går igjennom.. Hvordan er livet etterpå? Noen som vil dele erfaringer? Føler jeg trenger bekreftelse på at venninnen min kommer til å klare seg ..

Anonymous poster hash: 7e40e...b53

Det beste du kan gjøre er å fortsette med å være en god venninne for henne, og ikke trekke deg unna. Vær der for henne når hun trenger støtte, men samtidig respekter at hun trenger tid for seg selv. Kanskje du kan bidra med praktiske gjøremål for venninnen din og familien hennes? For de som sørger kan selv de enkleste gjøremål bli vanskelig, for eksempel å handle mat.

Da jeg mistet kjæresten i fjor sommer, betydde all støtten jeg fikk fra venner og familie utrolig mye. Det var godt å ha noen å dele minner med, og både gråte og le sammen. Kanskje aller mest det siste. Det var befriende å kunne le sammen midt oppi alt som bare var forferdelig trist. Selv jeg satte veldig pris på å få vite at kjæresten min også hadde betydd noe for andre.

Du skriver at du er glad i familien til venninnen din. Fortell henne det, og si at faren hennes også betydde noe for deg. Kanskje du klarer å formidle det videre til faren hennes mens han enda er i live før det er for seint? Er han fortsatt ved bevissthet?

Når sorgen rammer, er det også viktig å ikke bli passiv for lenge, og bare bli sittende inne. Kanskje du kan få med deg venninnen din ut å gå tur? Den som sørger trenger å ta vare på egen helse for å ha krefter nok til å gå videre. Etterhvert når det første sjokket er over, trenger venninnen din noen hun kan finne på hyggelige ting sammen med. Kanskje dere kan se en film sammen, eller gå ut å spise?