Terminalfasen. Jeg er knust.

[AnonymBruker]

Hvordan skal jeg komme meg gjennom dette?
Farfar ligger på det siste nå. Han trodde aldri at det skulle skje så fort. Jeg har vært der hver dag i det siste, og jeg er ødelagt.

Det som ødelgger meg mest er tankene hans. Hva tror dere han tenker?
Er han klar over at han skal dø? Er han redd? Vil han si noe? Hvor bevisst er han?

Samtidig så er han så langt borte. Det virker som om han ligger i en slags døs. Han klarer ikke si noe. Men han klarer å få ut et lite ja når jeg spør om han ligger godt. Sier hele tiden at jeg er glad i han, og at jeg passer på han.

Uff jeg vet at dere ikke kan svare på dette, men jeg er så knust! Trodde aldri at jeg skulle oppleve en så vond smerte.... Måtte bare få det ut.

Anonymous poster hash: a3fb1...4f3

[AnonymBruker]

Jeg vet hvordan du har det. Bestemor gikk bort for noen år siden, og jeg var hos ho de siste dagene ho var i live. lå for det meste og sov, var langt borte da ho ikke hadde krefter igjen. Visste liksom ikke hva jeg skulle gjøre, var vondt å se på. En av dagene så la jeg meg ned i senga ved siden av ho og bare holdt ho i hånda. Da åpna ho øya og smilte til meg, og det gjorde så utrolig godt å vite at ho visste jeg var der.

Men bare vær der for farfaren din, pass på at han har det komfortabelt, vis at du er der og passer på. Det er ikke sikkert han oppfatter at du er der, men om ikke, så gjør det for din egen del. Du vil føle deg bedre etterpå om du vet at du gjorde det du kunne for at han skulle ha det så komfortabelt som mulig.

Ellers takler vi det jo forskjellig, så kan jo ikke gi deg råd om hvordan du skal komme gjennom. Men bare prøv å ikke tenk for mye på hva han tenker/føler osv. Skjønner godt at du tenker på det da.

Anonymous poster hash: e44a8...902

[wintergirl]

Vet ikke hva han tenker. Forhåpentligvis så har han fått fred over det som kommer. Jeg føler virkelig med deg. Trist at din farfar snart ikke er hos deg lenger, men han lever i tankene dine og du er en kjempefin barnebarn som er hengiven og glad i sin bestefar. Det vet han og det betyr alt! Klem fra meg <3

[AnonymBruker]

Klem til deg! Jeg vet akkurat hvordan du har det. Jeg var sønderknust når bestefaren min døde

Anonymous poster hash: ccee0...b9f

[AnonymBruker]

Jeg vet hvordan du har det. Bestemor gikk bort for noen år siden, og jeg var hos ho de siste dagene ho var i live. lå for det meste og sov, var langt borte da ho ikke hadde krefter igjen. Visste liksom ikke hva jeg skulle gjøre, var vondt å se på. En av dagene så la jeg meg ned i senga ved siden av ho og bare holdt ho i hånda. Da åpna ho øya og smilte til meg, og det gjorde så utrolig godt å vite at ho visste jeg var der.

Men bare vær der for farfaren din, pass på at han har det komfortabelt, vis at du er der og passer på. Det er ikke sikkert han oppfatter at du er der, men om ikke, så gjør det for din egen del. Du vil føle deg bedre etterpå om du vet at du gjorde det du kunne for at han skulle ha det så komfortabelt som mulig.

Ellers takler vi det jo forskjellig, så kan jo ikke gi deg råd om hvordan du skal komme gjennom. Men bare prøv å ikke tenk for mye på hva han tenker/føler osv. Skjønner godt at du tenker på det da.

Anonymous poster hash: e44a8...902

Vet ikke hva han tenker. Forhåpentligvis så har han fått fred over det som kommer. Jeg føler virkelig med deg. Trist at din farfar snart ikke er hos deg lenger, men han lever i tankene dine og du er en kjempefin barnebarn som er hengiven og glad i sin bestefar. Det vet han og det betyr alt! Klem fra meg <3

Klem til deg! Jeg vet akkurat hvordan du har det. Jeg var sønderknust når bestefaren min døde

Anonymous poster hash: ccee0...b9f

Takk for fine svar. det hjelper.

Dagene før han kom på sykehuset, så hadde jeg besøkt han 4 dager på rad. Det er jeg SÅ glad for nå. Vi fikk pratet lenge sammen om alt og ingenting.

I alle fall; Jeg sa navnet mitt når jeg pratet til han i dag, og da smilte han. Jeg fortalte han hvor glad jeg er i han og hvor mye vi passer på han. Jeg sa at han var verdens beste farfar, og at det er godt han er på sykehuset, sånn at han får best mulig hjelp. Måtte gå ut av rommet før jeg begynte å hylgrine. Vil ikke at han skal se hvor lei meg jeg er, for da blir han kanskje redd og engstelig.

Skal prøve å ikke tenke så mye på hva han tenker, men det er helt grusomt! Jeg unner han det beste, og jeg vil ikke at han skal være redd. Håper bare at han skjønner hvor mye jeg setter pris på han.

Takk igjen for svar dere. Setter enormt pris på det.

Anonymous poster hash: a3fb1...4f3

[AnonymBruker]

Leit med farfaren din, men han er vel en gammel mann, og da er døden helt naturlig - selv om det er vondt for dere som er nære. Selv om man vet at døden kommer og personen er både gammel og syk, så tror jeg det er vanskelig å være forberedt. Man vet liksom ikke hvordan man vil reagere.

Når han er i terminalfasen, så får de ofte morfin, og da har han hverken smerter eller uro. Men husk at noe av det siste de mister er hørselen, så vær litt obs på hva dere snakker om inne hos han.

Mange vet at de skal dø, og når det kommer til det stadiet så har også mange (ihvertfall av de eldre) innfunnet seg med situasjonen. De har kanskje en ektefelle de skal "møte" igjen, de er trøtt og mett av dage, kroppen deres er sliten og klar for å dø.

Fortsett sånn som du gjør, vær hos farfar, fortell han at du er glad i han, men forvent ikke noe svar tilbake.

Anonymous poster hash: 20dfd...8bc

[AnonymBruker]

Hører ofte at folk sier at "Jaja han var jo gammel så."

Men altså, det er jo like vondt for det. Jeg synes ihvertfall ikke det er mindre vondt... (Jeg er ikke TS)

Anonymous poster hash: ccee0...b9f

[AnonymBruker]

Hører ofte at folk sier at "Jaja han var jo gammel så."

Men altså, det er jo like vondt for det. Jeg synes ihvertfall ikke det er mindre vondt... (Jeg er ikke TS)

Anonymous poster hash: ccee0...b9f

Det er vondt selv om de er over 100 år, og man vet aldri hvordan man reagerer. Man må bare ta det som det kommer, og det finnes ingen riktig og gal måte å reagere på. Vi har alle hver vår måte - og den er riktig for oss.

Anonymous poster hash: 20dfd...8bc

[AnonymBruker]

Takk for svar dere. Vil gjerne gi dere en oppdatering, så ja.... Farfar er nå død.
Han sovnet stille inn sammen med moren min, så han var heldigvis ikke alene. Tror han fikk en fin død.
Savner han og kommer alltid til å savne han. Skal huske på alle de fine minnene vi har/hadde sammen.

Anonymous poster hash: a3fb1...4f3

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: 92e2d...074

[wintergirl]

Takk for svar dere. Vil gjerne gi dere en oppdatering, så ja.... Farfar er nå død.

Han sovnet stille inn sammen med moren min, så han var heldigvis ikke alene. Tror han fikk en fin død.

Savner han og kommer alltid til å savne han. Skal huske på alle de fine minnene vi har/hadde sammen.

Anonymous poster hash: a3fb1...4f3

Må han hvile i fred

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: 92e2d...074

Må han hvile i fred

Takk dere.

Anonymous poster hash: a3fb1...4f3

[AnonymBruker]

Leit med farfaren din, men han er vel en gammel mann, og da er døden helt naturlig - selv om det er vondt for dere som er nære. Selv om man vet at døden kommer og personen er både gammel og syk, så tror jeg det er vanskelig å være forberedt. Man vet liksom ikke hvordan man vil reagere. Når han er i terminalfasen, så får de ofte morfin, og da har han hverken smerter eller uro. Men husk at noe av det siste de mister er hørselen, så vær litt obs på hva dere snakker om inne hos han. Mange vet at de skal dø, og når det kommer til det stadiet så har også mange (ihvertfall av de eldre) innfunnet seg med situasjonen. De har kanskje en ektefelle de skal "møte" igjen, de er trøtt og mett av dage, kroppen deres er sliten og klar for å dø. Fortsett sånn som du gjør, vær hos farfar, fortell han at du er glad i han, men forvent ikke noe svar tilbake. Anonymous poster hash: 20dfd...8bc

Bestefaren min fikk alt av smertestillende de kunne gi ham, men han hadde det helt åpenbart fortsatt veldig vondt. Det er dessverre ikke slik at alle smerter før tiden kan tas bort helt bort nei... Sykepleierne kunne håikke gi ham mer siden han da ville dø av det (= aktiv dødshjelp).

Anonymous poster hash: 31a8b...480

[AnonymBruker]

Bestefaren min fikk alt av smertestillende de kunne gi ham, men han hadde det helt åpenbart fortsatt veldig vondt. Det er dessverre ikke slik at alle smerter før tiden kan tas bort helt bort nei... Sykepleierne kunne håikke gi ham mer siden han da ville dø av det (= aktiv dødshjelp).

Anonymous poster hash: 31a8b...480

Akkurat det er ille, man er altså her i Norge pålagt å forlenge plagene til døende personer istedenfor å lindre den siste tiden de har igjen.

Anonymous poster hash: 20dfd...8bc

[AnonymBruker]

Tenker på deg TS og kondolerer. Godt å lese at du sa ofte til han at du var glad i han, hørselen er det siste de mister under terminalfasen. <3 <3

Anonymous poster hash: c854b...8ed

[AnonymBruker]

Tenker på deg TS og kondolerer. Godt å lese at du sa ofte til han at du var glad i han, hørselen er det siste de mister under terminalfasen. <3 <3

Anonymous poster hash: c854b...8ed

Tusen takk for det anonymbruker <3

Anonymous poster hash: a3fb1...4f3

[AnonymBruker]

Bestefaren min fikk alt av smertestillende de kunne gi ham, men han hadde det helt åpenbart fortsatt veldig vondt. Det er dessverre ikke slik at alle smerter før tiden kan tas bort helt bort nei... Sykepleierne kunne håikke gi ham mer siden han da ville dø av det (= aktiv dødshjelp).

Anonymous poster hash: 31a8b...480

Da mannen min var syk så fikk vi klar beskjed om at han ikke skulle ha smerter. Han fikk så mye smertestillende at han var totalt smertefri de siste månedene.

Idag skal ingen mennesker ligge kreftsyke med sterke smerter fikk vi beskjed om.

Anonymous poster hash: 0bf4e...af6

[AnonymBruker]

Akkurat det er ille, man er altså her i Norge pålagt å forlenge plagene til døende personer istedenfor å lindre den siste tiden de har igjen.

Anonymous poster hash: 20dfd...8bc

Nei, det stemmer overhode ikke.

Anonymous poster hash: 0bf4e...af6