Er jeg over the top sær nå?

[AnonymBruker]

Jeg og min søster er begge i 20-årene og har et nært forhold. Jeg vil beskrive oss som både søstre og nære venner.

De siste fire årene var søsteren min sammen med en fyr som jeg etterhvert ble godt kjent med og likte veldig godt. De var som nevnt sammen en god stund + bodde sammen noe som naturligvis betyr at jeg ble godt kjent med han i og med at jeg og henne er veldig nære.

I våres ble det slutt og like etter ble hun sammen med en ny fyr. Bruddet skjedde så nært med at hun begynte å holde på med han nye at det ikke er til å unngå at man trekker den konklusjonen at min søster sannsynligvis begynte å bli forelska i han nye før det ble slutt med forrige kjæreste.

Min søster benekter dette - og jeg har lyst til å tro på henne, for stoler mye på henne + at vi som sagt er veldig nære - men av en eller annen grunn så har jeg tatt bruddet med den forrige kjæresten hennes veldig tungt. Føler at jeg på en måte har "mistet" en venn eller noe, da det er helt unaturlig for meg å omgås eksen hennes nå som det er slutt.

Den nye kjæresten hennes virker koselig og alt sånt - jeg tror til og med at han passer bedre sammen med søsteren min enn eksen mtp. interesser osv. Og jeg tror at jeg med tiden som hjelp sikkert vil like han veldig godt.

Men akkurat nå så føles det veldig rart å henge med henne når hun er med han, klarer ikke helt å sette fingeren på hva det er, men jeg savner hennes gamle kjæreste veldig mye. Jeg har til og med begynt å trekke meg unna (OBS! det er ikke snakk om total utestenging av verken søsteren min eller kjæresten hennes bare så det er sagt - kun det at jeg ikke henger med henne like ofte som før) på grunn av at jeg føler at situasjonen er weird.

Er det noen her som har opplevd det samme, eller er jeg helt gal/urimelig som kjenner på disse følelsene? Jeg har så klart tenkt å prøve så hardt jeg kan å like den nye kjæresten hennes like godt. Jeg elsker søsteren min og ønsker henne alt av lykke, men samtidig så føler jeg at dette ble voldsomt trist. Hjelp!

Anonymous poster hash: b28b9...f75

[plix]

Kjenner til noe lignende.

Skilte tanter og onkler, hvor den tidligere inngifte parten som har vært tante/onkel i alle år bare forsvinner. Trist, uvant og noe rart. Den nye kjæresten kan være grei, passe fint inn osv, men det er på en måte ikke onkel eller tante likevel.

Samme med andre par man omgås mye med, og hvor man rekker å bli gode venner/godt kjent. Spesielt i nære relasjoner.

Kan det sammenlignes?

Jeg har ikke trukket meg unna, men forstår om det er uvant og litt merkelig i starten. Med tiden blir det nok mer naturlig enn det er nå

[AnonymBruker]

Litt keen på eksen eller? Hook opp med han du da vel?

Anonymous poster hash: cbf0d...e6d

[AnonymBruker]

Jeg er absolutt ikke keen på eksen. Hvis du ser bort i fra at han er eksen til min søster, så er han fortsatt ikke min type i det hele tatt. Jeg bare synes at det er så rart og uvant å henge med henne og den nye typen.

Jeg tror det har litt med at - alle de negative sidene til eksen hennes har jeg for lengst fordøyd - da jeg var tenåring da de først ble sammen. De negative sidene til den nye typen hennes er derimot uførdøyd hvis det gir noen mening. Ikke at han er noen drittfyr på noen måte - men jeg har en tendens til å se det negative framfor det positive med han.

Det er på en måte bare masse småting som adder opp. F.eks. så kunne jeg gjerne besøke søsteren min i flere dager i strekk tidligere - nå så er jeg seff selvsagt velkommen uansett, men føler ikke for å bo oppå han nye typen i flere dager i strekk.

Men tusen takk for innspil, Plix. Skal taes til etteretning.

Anonymous poster hash: b28b9...f75

[Gjest brutal_mann]

Du må bare senke skuldrene, ta den sorgprosessen det er for deg å ha mistet den vennen du hadde i din søsters eks og la livet gå videre.