Silent treatment

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg blir utsatt for silent treatment av en venninne og jeg syntes det er helt forferdelig.. Noen andre som har opplevd det? Hvordan taklet dere det? Hvor lenge skal man prøve å få kontakt før man skal gi opp? Det verste med historien er at det egentlig er jeg som hadde grunn til å bli sint, men da jeg tok opp det jeg syntes var dårlig gjort fra hennes side, endte hun opp med å ignorere meg og gjør det fortsatt. Det har vart ca 1 uke nå.. skal jeg ta det som at vennskapet er over? Er ikke det litt rart, å avslutte et vennskap på en sånn måte? :/

Anonymous poster hash: a910b...4a1

[Gjest Tiaen]

Er du sikker på at hun gjør det med vilje da?

[AnonymBruker]

Sier jo litt om modenhentsnivået hennes og hvorfor skulle du ville fortsette et vennskap hvor er venninne behandler deg slik? Hev deg over det, kutt kontakten og la henne sitte der å surmule.

Anonymous poster hash: 1e79a...731

[Gjest Uhumskheter]

overse henne.

[AnonymBruker]

Er du sikker på at hun gjør det med vilje da?

Hva var egentlig uklart med hovedinnlegget? De har hatt en konflikt hvorpå venninna slutter å snakke med henne og heller ikke responderer på hennes forsøk på kontakt. Hvordan mener du at venninnen kanskje ikke gjør dette med vilje?

Anonymous poster hash: 1e79a...731

[AnonymBruker]

Er du sikker på at hun gjør det med vilje da?

TS her. Ja, jeg er sikker på det.

Anonymous poster hash: a910b...4a1

[AnonymBruker]

Etter bare en uke med silent treatment så er det vel kanskje ikke verre enn at hun akkurat nå er fortsatt sur på deg. Ikke nødvendigvis at vennskapet er over. Hadde det gått mange uker, så hadde det nok ikke vært litt anderledes og mye større grunn til å tro at vennskapet var over. Så gi henne litt tid før du avskriver henne helt.

Anonymous poster hash: fe94c...800

[AnonymBruker]

Etter bare en uke med silent treatment så er det vel kanskje ikke verre enn at hun akkurat nå er fortsatt sur på deg. Ikke nødvendigvis at vennskapet er over. Hadde det gått mange uker, så hadde det nok ikke vært litt anderledes og mye større grunn til å tro at vennskapet var over. Så gi henne litt tid før du avskriver henne helt.

Anonymous poster hash: fe94c...800

For meg har det vært en laaang uke, jeg syntes det er helt grusomt å bli utsatt for det og forstår heller ikke hvordan hun klarte eller har samvittighet til å snu det som skjedde fra at hun gjorde noe dumt til at det er MEG som må "staffes"..

Jeg føler nesten det er litt sykelig oppførsel for å være ærlig.. Men jeg er veldig glad i henne og vil egentlig ikke miste henne som venn.. :/

Ts

Anonymous poster hash: a910b...4a1

[Petra75]

Kanskje hun føler seg teit og dum selv og føler at det er vanskelig å komme over terskelen til å svare?

[AnonymBruker]

Jeg har selv brukt silent treatment på venninne.

Det har da handlet om at jeg har syntes hun har gått så langt over streken, at jeg vet at jeg ikke kan svare uten å si noe som kommer til å såre henne så mye at vårt vennskap vil være over for alltid. Kanskje er det så sårende at det vil ødelegge hennes selvbilde, og dermed ødelegge for henne - i tillegg til å ødelegge vårt vennskap.

Et eksempel fra noen år tilbake: En venninne var så panisk opptatt av at alle gutter måtte like henne best, og var ekstremt selvopptatt og litt innbilsk. Hun ble rasende hvis noen av oss andre venninner fikk oppmerksomhet. Da hun klikket på meg fordi jeg faktisk ble forelsket i en av de 100 guttene hun mente var forelsket i henne, bare trakk jeg meg unna. Jeg kunne ikke fortelle henne at hun var et egosentrisk svin og at alle lo av bak ryggen hennes fordi hun hadde et fullstendig misvisende selvbilde.

Silent treatment kan være en god venninnepause, som gjerne må vare opptil et år før man finner sammen igjen. Hvis det er meningen at man skal finne sammen igjen.

Anonymous poster hash: a1a57...09b

[Gjest BettyBoop]

Jeg har selv brukt silent treatment på venninne.

Det har da handlet om at jeg har syntes hun har gått så langt over streken, at jeg vet at jeg ikke kan svare uten å si noe som kommer til å såre henne så mye at vårt vennskap vil være over for alltid. Kanskje er det så sårende at det vil ødelegge hennes selvbilde, og dermed ødelegge for henne - i tillegg til å ødelegge vårt vennskap.

Et eksempel fra noen år tilbake: En venninne var så panisk opptatt av at alle gutter måtte like henne best, og var ekstremt selvopptatt og litt innbilsk. Hun ble rasende hvis noen av oss andre venninner fikk oppmerksomhet. Da hun klikket på meg fordi jeg faktisk ble forelsket i en av de 100 guttene hun mente var forelsket i henne, bare trakk jeg meg unna. Jeg kunne ikke fortelle henne at hun var et egosentrisk svin og at alle lo av bak ryggen hennes fordi hun hadde et fullstendig misvisende selvbilde.

Silent treatment kan være en god venninnepause, som gjerne må vare opptil et år før man finner sammen igjen. Hvis det er meningen at man skal finne sammen igjen.

Anonymous poster hash: a1a57...09b

syns det er litt spesielt da det hadde vært fullt mulig for deg å si at du mente hun var urimelig uten at du hadde måttet rakket ned på henne. F.eks at av og til må man tåle at også venninner får oppmerksomhet fra menn og at det er sårende at hun ikke unner andre positiv oppmerksomhet fra noen eller noe lignende. Man må ikke enten holde helt kjeft eller brette ut alt som er.

[Wolfmoon]

Etter bare en uke med silent treatment så er det vel kanskje ikke verre enn at hun akkurat nå er fortsatt sur på deg. Ikke nødvendigvis at vennskapet er over. Hadde det gått mange uker, så hadde det nok ikke vært litt anderledes og mye større grunn til å tro at vennskapet var over. Så gi henne litt tid før du avskriver henne helt.

Anonymous poster hash: fe94c...800

Hvis noen etter en uke ikke klarer å ha en normal samtale med meg og forklare hva som plager dem, så ville det i min verden bety at vennskapet er over.

En venninne prøvde dette, var taus som graven mot meg til hun fant det for godt "å tilgi meg" og ville at vi skulle bli venner igjen. Da hadde jeg hatt vondt hele uken, men bestemt meg for at dette ikke var et vennskap jeg ønsket.

Så til de som synes silent treatment er passende behandling av venner, så bør dere være obs på at dere fort kan ende opp med en venn mindre.

[AnonymBruker]

Hvis noen etter en uke ikke klarer å ha en normal samtale med meg og forklare hva som plager dem, så ville det i min verden bety at vennskapet er over.

En venninne prøvde dette, var taus som graven mot meg til hun fant det for godt "å tilgi meg" og ville at vi skulle bli venner igjen. Da hadde jeg hatt vondt hele uken, men bestemt meg for at dette ikke var et vennskap jeg ønsket.

Så til de som synes silent treatment er passende behandling av venner, så bør dere være obs på at dere fort kan ende opp med en venn mindre.

Jeg har gjort det samme med en venninne som gjerne brukte slike teknikker når det var uenigheter.

Hun bruke visstnok lang tid på å komme over at jeg ikke gav henne respons, og følte jeg var "kald" mot henne.

Enden på visa ble nå iallefall at hun mistet en bestevenninne gjennom mange år, jeg orket ikke lite konstruktiv oppførsel lengre.

Anonymous poster hash: b3e1b...9f3

[AnonymBruker]

Jeg har selv brukt silent treatment på venninne.

Det har da handlet om at jeg har syntes hun har gått så langt over streken, at jeg vet at jeg ikke kan svare uten å si noe som kommer til å såre henne så mye at vårt vennskap vil være over for alltid. Kanskje er det så sårende at det vil ødelegge hennes selvbilde, og dermed ødelegge for henne - i tillegg til å ødelegge vårt vennskap.

Et eksempel fra noen år tilbake: En venninne var så panisk opptatt av at alle gutter måtte like henne best, og var ekstremt selvopptatt og litt innbilsk. Hun ble rasende hvis noen av oss andre venninner fikk oppmerksomhet. Da hun klikket på meg fordi jeg faktisk ble forelsket i en av de 100 guttene hun mente var forelsket i henne, bare trakk jeg meg unna. Jeg kunne ikke fortelle henne at hun var et egosentrisk svin og at alle lo av bak ryggen hennes fordi hun hadde et fullstendig misvisende selvbilde.

Silent treatment kan være en god venninnepause, som gjerne må vare opptil et år før man finner sammen igjen. Hvis det er meningen at man skal finne sammen igjen.

Anonymous poster hash: a1a57...09b

Problemet her er at det var HUN som gjorde en slem handling mot meg. Jeg er voksen, så jeg tok det opp med henne at jeg syntes det var dårlig gjort. Det betyr ikke at man ikke kan være venner lenger, at man snakker om ting som er vanskelige. Deretter responderer hun med å gi meg silent treatment. Hadde vært noe annet hvis jeg var ufyselig og oppførte meg som en drittunge, jeg har selvinnsikt nok til å forstå når jeg har gjort noe dumt og da klarer jeg også å be om unnskyldning. Så eksempelet ditt ble litt feil i min situasjon..

TS

Anonymous poster hash: a910b...4a1

[Surriball]

Jeg hadde glatt avsluttet vennskapet med en sånn venninne. Gidder ikke drama i livet mitt, spesielt hvis det ikke er jeg som hadde driti meg ut og gjort noe dumt. Silent treatment er barnslig og unødvendig, og hadde en venninne prøvd seg på det med meg hadde det bare vært over og ut med det "vennskapet". Vil heller omgi meg med mennesker som oppfører seg som folk og heller snakker med meg om det er et problem.

[AnonymBruker]

Hvis noen etter en uke ikke klarer å ha en normal samtale med meg og forklare hva som plager dem, så ville det i min verden bety at vennskapet er over.

En venninne prøvde dette, var taus som graven mot meg til hun fant det for godt "å tilgi meg" og ville at vi skulle bli venner igjen. Da hadde jeg hatt vondt hele uken, men bestemt meg for at dette ikke var et vennskap jeg ønsket.

Så til de som synes silent treatment er passende behandling av venner, så bør dere være obs på at dere fort kan ende opp med en venn mindre.

Ja, det er helt grusomt å være den som blir utsatt for det. Det er ikke det at en uke uten å prate er lang tid, men det er lang tid når man vet at den andre gir deg silent treatment. Normalt kan vi gå en tid uten å ha kontakt uten at det betyr noe, men da er vi jo venner. Nå er jeg jo ikke sikker på hva som skjer, om hun ikke vil ha noe mer med meg å gjøre eller om hun har tenkt å furte noen uker for så å "tilgi" meg.

Jeg kjenner at jeg begynner å miste mer og mer interessen for å ville ha henne i livet mitt mer hvis det er slik at hun drar dette ut noe særlig lenger.. det må kunne gå an å snakke sammen som voksne mennesker istedenfor å "psyke ned" den andre på den måten her.

TS

Anonymous poster hash: a910b...4a1

[Gjest HarryDotter]

Silent treatment er den værste og barnsligste formen for utpsyking man kan foreta seg. Hadde ikke giddi å hatt noe med en sånn person å gjøre mer.

[Gjest]

Er hun ti år eller??

Så lenge du har sagt unnskyld på en måte som står til det som ble gjort/sagt og hun fortsatt ikke synes det er godt nok er ikke det et vennskap jeg ville fortsatt med. Man kan gjøre feil, men man kan også rette det opp igjen. Om det forventes at man hele tiden må forholde seg til venninnens regler og føringer er det hun som har mest å tape på å avslutte vennskapet. Det må gå begge veier.

To dager uten å svare etter at jeg har forsøkt å starte en samtale opptil flere ganger, når det er tydelig at det ikke er noe som hindrer personen i å gjøre det, tar jeg som et tegn på at personen ikke lenger ønsker å ha kontakt.

Endret 28. juli 2014 av Lindiana

[AnonymBruker]

syns det er litt spesielt da det hadde vært fullt mulig for deg å si at du mente hun var urimelig uten at du hadde måttet rakket ned på henne. F.eks at av og til må man tåle at også venninner får oppmerksomhet fra menn og at det er sårende at hun ikke unner andre positiv oppmerksomhet fra noen eller noe lignende. Man må ikke enten holde helt kjeft eller brette ut alt som er.

Nei, man kan selvsagt alltid være diplomatisk i sitt liv. Men noen ganger er man for sint til å klare det.

Når hun skjelte meg ut og kalte meg mye stygt, er det ikke alltid like lett å sette seg på sin høye hest. For å være ærlig, var jeg ganske klar for å aldri se vedkommende igjen - og jeg hadde veldig lyst til å såre henne tilbake.

Valgte silent treatment isteden, både for å si fra at jeg ikke fikset hennes oppførsel og for å få en pause fra henne (tanken på å tilbringe mer tid med henne var rett og slett umulig).

Nå fant vi tilbake til hverandre etter et års tid, da. Hun hadde vokst av seg det verste da, men hun kan fortsatt ha tendensene. De må jeg tolerere så lenge jeg vil være venninne med henne.

Folk reagerer forskjellig. Og TS, det kan godt hende at hun synes du har oppført deg tåpelig. Dumt at du ikke får vite hva som skjer oppi hodet hennes, men du kan jo prøve å sette deg inn i hvordan hun føler det og hvordan du burde ha oppført deg annerledes også.

Anonymous poster hash: a1a57...09b

[Gjest Elisabeta]

Jeg har selv brukt silent treatment på venninne. Det har da handlet om at jeg har syntes hun har gått så langt over streken, at jeg vet at jeg ikke kan svare uten å si noe som kommer til å såre henne så mye at vårt vennskap vil være over for alltid. Kanskje er det så sårende at det vil ødelegge hennes selvbilde, og dermed ødelegge for henne - i tillegg til å ødelegge vårt vennskap. Et eksempel fra noen år tilbake: En venninne var så panisk opptatt av at alle gutter måtte like henne best, og var ekstremt selvopptatt og litt innbilsk. Hun ble rasende hvis noen av oss andre venninner fikk oppmerksomhet. Da hun klikket på meg fordi jeg faktisk ble forelsket i en av de 100 guttene hun mente var forelsket i henne, bare trakk jeg meg unna. Jeg kunne ikke fortelle henne at hun var et egosentrisk svin og at alle lo av bak ryggen hennes fordi hun hadde et fullstendig misvisende selvbilde. Silent treatment kan være en god venninnepause, som gjerne må vare opptil et år før man finner sammen igjen. Hvis det er meningen at man skal finne sammen igjen. Anonymous poster hash: a1a57...09b

Silent treatment er bare umodent. Hvis du er redd for å såre med ord er det bedre å si at nå er jeg så sint på deg, og foretrekker ett par dagers pause, sånn at jeg får tenkt meg om litt.

Hva i all verdens skjer med konflikten om man bare skal la den ligge, istedet for å løse den konstruktivt. Jo, da ligger den da, til neste gang den blusser opp.

Hadde jeg vært i gjengen din, så skal jeg love deg at jeg uten problem hadde konfrontert venninna di. Kanskje hun ikke så det selv og hadde behov for å høre det fra andre?

Har selv vært utsatt for ST fra en jeg er veldig, veldig glad i. Og det finnes ingenting verre enn å føle seg som luft for den andre. Null kommunikasjon, null konflikt-løsning og ett evigvarende stillestående problem som hele tiden blir skjøvet under teppe fordi den andre stikker hodet i sanden og bare..........forsvinner.

Ikke veldig attraktivt!