Missliker sterkt mannen sin sønn........

[tratrins]

Når gutten først får oppmerksomhet fra dere foreldre, hvordan er forholdet mellom positiv og negativ oppmerksomhet? Husk på at fem positive tilnærminger utligner en negativ. Som mange skriver over her så har det skjedd en stor forandring i guttens liv. om hans måte å få oppmerksomhet på er å gjøre ugang, så vil han gjøre ugang. Det er oftere lettere å gjøre gale ting enn riktige - prøv å snu dette. Om han utagerer over flere forskjellige situasjoner, prøv å finne noen få fokuspunkter som skal jobbes ekstra med. kan for eksempel være at han i stede for å ta leker fra lillesøster, så kan han gi henne leker. Ha et type lavterskel belønningssystem og om han har klart å oppnå ønsket atferd i løpet av dagen (husk på at dette skal være veldig lavterskel!), så får han en belønning. Dette kan for eksempel være å bli lest for på kvelden. Snakk gjerne med han om hvordan dere helst vil ha det, og sett opp mål sammen slik at han også føler seg involvert - han vil nok selv heller ha ros enn ris. Sett opp en tabell på kjøleskapet og bruk klistremerker for å markere fremgang!

[Gamerfrue]

Det som er så dumt er at barn oppfatter med en gang hvis man bare er halvhjertet i sine tilnærmelser - det er selvfølgelig kjempefint at du prøver å innkludere ham i ting og sette opp aktiviter sammen med ham, men måten du skriver på får det litt til å høres ut som om du har gjort det med den tanken på at "nå gjør jeg i hvert fall et forsøk - så ingen kan si noe på dét - men tviler på at dette kommer til å funke".

Så jeg er helt enig i det mange har sagt: snakk med faren - gutten ønsker og søker mer oppmerksomhetvfra ham.

[Gamerfrue]

Og siden han er i skolealder: gi ham et nytt fokus ved å gi ham udelt oppmerksomhet og ros ved hjelp til lekser. Det er en arena der lillesøster ikke befinner seg, og han ikke trenger å konkurrere om farens oppmerksomhet. I tillegg er det en gylden mulighet for å gi ros og konstruktiv kritikk, som er knallviktig for motivasjon og en positiv læringskurve

Man blir et helt annet menneske når man oppnår mestringsfølelse!

[Gjest Artistina]

Stakkars gutt som må bo 50% hos en stemor som hater ham. Det måtte vært et mareritt å vokse opp sånn.

Dette er ikke noe man klarer å skjule for et barn.

[Gjest BettyBoop]

Si det til mannen din. Han trenger å bli sett på plass den guttungen.

han trenger ikke å bli satt på plass nei. Han trenger å vite at faren er like glad i han ennå. Og at han elsker han og lillesøster like mye og faren bør vise det også. Og ts bør skjerpe seg og ikke vise så tydelig forskjellsbehandling av han og den minste slik hun gjør nå. Er ikke rart ungen utagerer. Endret 27. juli 2014 av BettyBoop

[AnonymBruker]

Syntes det er ubehagelig å tenke på at sønnen min kan risikere å få en stemor som misliker han så sterkt og som ikke klarer/evner å se situasjonen med ny baby gjennom hans øyne (han er 7 ÅR! et BARN!), men isteden sitter å okker og offer seg over hvor sterkt hun misliker "mannen sin sønn". Du har vært i livet hans siden han var 2 år og du omtaler han fortsatt som "mannen sin sønn". Jeg kjenner jeg blir skikkelig provosert og syntes synd på gutten. Selvsagt vil han ha litt alenetid med pappaen sin også, det er da helt naturlig! Jeg orker ikke tenke på hvordan dette skal eskalere, når datteren deres, som dere elsker over alt på jord (for du elsker jo ihvertfall ikke "mannen sin sønn" noe særlig forstår jeg) blir større og hun blir gullklumpen deres mens sønnen bare vil være den fæle sjalu gutten som du helst ikke vil ha i nærheten av gullklumpen din..

Anonymous poster hash: b2d5b...d12

Helt enig med deg... Jeg og eksen deler barnet 50% og tenken på at noen skulle hate barnet mitt intenst pga hun sliter med sjalusi er horribel.

Per dags dato sliter hun med sjalusi, men det er mye mindre nå enn hva som var i begynnelsen når dette nye barnet kom til. Hun oppførte seg som en total idiot i begynnelsen, men nå klarer hun å snakke om sin nye lillebror. Før dette nektet hun for at hun hadde fått en liten bror.

Her snakker vi om en 7 år gammel jente.

KOMMUNIKASJON.... nøkkelen til alt godt!

Anonymous poster hash: 10bc3...647

[Gjest SoccerPlayer]

han trenger ikke å bli satt på plass nei. Han trenger å vite at faren er like glad i han ennå. Og at han elsker han og lillesøster like mye og faren bør vise det også. Og ts bør skjerpe seg og ikke vise så tydelig forskjellsbehandling av han og den minste slik hun gjør nå. Er ikke rart ungen utagerer.

Sjalu eller ikke. Han må lære seg å oppføre seg før d er forsent. Kanskje faren viser at han er like glad i begge? Elsker begge like høyt? Men gutten er så sjalu for de har fått en baby. Ts klarer ikke oppførselen hans og det skjønner jeg, men ja hun må likevel være glad i gutten så han merker det. Men være streng når han oppfører seg sånn. Nei gutten har det ikke lett, men å la det gå utover en 6 mnd gammel baby for å få oppmerksomhet må han få kjeft for. Han er 7 år og vet hva han driver med og bør kunne oppføre seg litt, han er ikke en baby lengre. Endret 28. juli 2014 av SoccerPlayer

[Gjest Awzm me]

Mannen din sin sønn som for min sympati i denne situasjonen, stakkars...

[Cassiuss]

Tror du må minne deg selv om at du er voksen og han er 7. Hele retorikken du bruker forteller meg at du ikke gir denne gutten en sjanse. Og du har hatt mulighet siden han var 2 år til å påvirke utviklingen. Datteren vår som selvsagt betyr alt for oss, sier du? Han har en sønn som betyr like mye for ham. Det virker ikke som om du forstår. Om en 7 åring sier, antagelig på bakgrunn av et tv-program at babyen skal dø, så er det rimelig barnslig av deg å forholde deg til dette som en drapstrussel. For slik du skriver er det akkurat det du gjør.

Det hjelper ikke å dulle å dalle med gutten å spørre om han vil være med å tegne litt. Du må vise på alle måter at han er like velkommen i hjemmet som datteren din. Og det er jeg, uansett hva du sier, ganske sikker på du ikke viser. Og at du i det hele tatt vurderer å flytte ut, og sier i tillegg "han må jo få se dattera si" forteller mye om deg syns jeg. Om du flytter skal jo han se like mye av henne som du gjør, så hvorfor er det et poeng i det hele tatt?

Vær voksen, ta grep sammen med faren og mora til gutten og si at slik er situasjonen nå, dette er den ønskede situasjonen; hvordan kan vi sammen komme oss dit? Ikke la dette bli guttens problem. Han har åpenbare ting han tenker på i denne sammenheng. Det må du vel forstå??

[AnonymBruker]

Jeg misliker sterkt bruken av garpegenitivet. Vi prater norsk i Norge, ikke tysk.

Anonymous poster hash: def59...811

[AnonymBruker]

Han trenger både omsorg og disiplin. Og her må faren din på banen - ikke fordi oppdragelse ikke er ditt ansvar også, men fordi det viktigste omvendingen her er at faren som tidligere bare var hans også har et nytt barn.

Har du snakket med ham om dette? Han merker det vel like mye som deg?

Anonymous poster hash: 282ac...953

[AnonymBruker]

^Faren HANS mente jeg selvsagt

Anonymous poster hash: 282ac...953

[Cassiuss]

Mannen din sin sønn som for min sympati i denne situasjonen, stakkars...

Veldig enig. Bare headingen; misliker sønnen........høres helt forferdelig ut. Når du som stemor ikke forstår forskjellen på hvem sønnen er og hva han gjør så er det jammen ikke særlig håp for at dette skal gå bedre heller.....

[solch]

Men herregud da kvinne. Denne gutten høres ut som hvilket som helst annet barn med småsøsken i den alderen, og det er deg det er noe gale med i denne settingen som ikke klarer å se og møte denne gutten på en måte et barn skal bli møtt på. Hva med å gjøre ting i lag, bare du og sønnen til kjæresten din? Bygg bånd, og skap tillitt. Liker du ikke han, kan du heller ikke forvente at han skal like deg! Det virker på meg som du ser på han som en byrde, og det må du slutte med! Han er sønnen til kjæresten din, og det kommer du ikke unna. Han har rett på samvær med faren sin og skal være velkommen hjemme hos dere!

[Gjest Artistina]

Sjalu eller ikke. Han må lære seg å oppføre seg før d er forsent. Kanskje faren viser at han er like glad i begge? Elsker begge like høyt? Men gutten er så sjalu for de har fått en baby. Ts klarer ikke oppførselen hans og det skjønner jeg, men ja hun må likevel være glad i gutten så han merker det. Men være streng når han oppfører seg sånn. Nei gutten har det ikke lett, men å la det gå utover en 6 mnd gammel baby for å få oppmerksomhet må han få kjeft for. Han er 7 år og vet hva han driver med og bør kunne oppføre seg litt, han er ikke en baby lengre.

Jeg var også sjalu da jeg fikk søsken. Når broren min gråt så gikk jeg inn på rommet og la dynen over hodet hans. Mor måtte vokte meg som en hauk, og låse døren inn til soverommet når han skulle sove på dagtid.

Heldigvis så hadde jeg ikke noen steforeldre som "ikke klarte meg" eller hatet meg fordi jeg var sjalu på lillebroren min som plutselig fikk all oppmerksomhet. De så på det som helt naturlig og tok sine forhåndsregler utifra hva jeg kunne finne på å gjøre.

Jeg sluttet med mine "drapsforsøk" når jeg forstod at mor og far elsket meg like mye fordi om jeg fikk en bror. Det er faktisk helt vanlig at barn blir sjalu når de får søsken .. det er da foreldrenes oppgave å vise at de elsker begge barna like mye. I TS sitt tilfelle så er det mye som mangler på det og hun klarer ikke engang å vise at hun liker gutten ..

[AnonymBruker]

Jeg var også sjalu da jeg fikk søsken. Når broren min gråt så gikk jeg inn på rommet og la dynen over hodet hans. Mor måtte vokte meg som en hauk, og låse døren inn til soverommet når han skulle sove på dagtid.

Heldigvis så hadde jeg ikke noen steforeldre som "ikke klarte meg" eller hatet meg fordi jeg var sjalu på lillebroren min som plutselig fikk all oppmerksomhet. De så på det som helt naturlig og tok sine forhåndsregler utifra hva jeg kunne finne på å gjøre.

Jeg sluttet med mine "drapsforsøk" når jeg forstod at mor og far elsket meg like mye fordi om jeg fikk en bror. Det er faktisk helt vanlig at barn blir sjalu når de får søsken .. det er da foreldrenes oppgave å vise at de elsker begge barna like mye. I TS sitt tilfelle så er det mye som mangler på det og hun klarer ikke engang å vise at hun liker gutten ..

Det er klart de må vise omsorg og at TS må anstrenge seg.

Men at din og denne guttens oppforsel er normen er jeg uenig i. Vi hadde det ikke slik i vår familie - der var det bare stas med yngre sosken, og blant kusiner og fettere var det heller ikke slik.

At sjalusi veldig ofte forekommer stemmer, men det er ikke noe man bare skal vifte vekk som "normalt" - denne gutten trenger ikke bare omsorg, men disiplin. Han må irettesettes når han kaster ting på soster, sier ting som at "hun skal do" eller sier at både mor og datter skal "ta kvelden".

Det er foreldres oppgave å ikke bare vise barna at de er elsket, men vise dem hva som er greit og hva som ikke er greit. Han kan potensielt skade sin soster slik han holder på - ikke av vond vilje, men fordi han er et barn og barn vet ikke konsekvenser.

Anonymous poster hash: 282ac...953

[Gjest Artistina]

Det er klart de må vise omsorg og at TS må anstrenge seg.

Men at din og denne guttens oppforsel er normen er jeg uenig i. Vi hadde det ikke slik i vår familie - der var det bare stas med yngre sosken, og blant kusiner og fettere var det heller ikke slik.

At sjalusi veldig ofte forekommer stemmer, men det er ikke noe man bare skal vifte vekk som "normalt" - denne gutten trenger ikke bare omsorg, men disiplin. Han må irettesettes når han kaster ting på soster, sier ting som at "hun skal do" eller sier at både mor og datter skal "ta kvelden".

Det er foreldres oppgave å ikke bare vise barna at de er elsket, men vise dem hva som er greit og hva som ikke er greit. Han kan potensielt skade sin soster slik han holder på - ikke av vond vilje, men fordi han er et barn og barn vet ikke konsekvenser.

Anonymous poster hash: 282ac...953

Det er veldig normalt med søskensjalusi ... til og med i voksen alder. Det stod nylig en lang reportasje om dette i en av de største avisene.

Det som derimot ikke er normalt er at et voksent menneske hater stebarmet sitt. Hadde jeg funnet meg en ny mann som ikke gikk sammen med et av mine barn fra før så hadde jeg forlatt ham med en gang. Å si at hun hater gutten er horribelt og svært grovt. Ved å fortsette å bo sammen med gutten risikerer de at gutten blir fullstendig ødelagt.

Ekteskap på slike betingelser er ikke liv laga i min verden. For meg har alltid barna vært førsteprioritet. Deres ve og vel kommer langt foran mitt eget.

[AnonymBruker]

Det er veldig normalt med søskensjalusi ... til og med i voksen alder. Det stod nylig en lang reportasje om dette i en av de største avisene.

Det som derimot ikke er normalt er at et voksent menneske hater stebarmet sitt. Hadde jeg funnet meg en ny mann som ikke gikk sammen med et av mine barn fra før så hadde jeg forlatt ham med en gang. Å si at hun hater gutten er horribelt og svært grovt. Ved å fortsette å bo sammen med gutten risikerer de at gutten blir fullstendig ødelagt.

Ekteskap på slike betingelser er ikke liv laga i min verden. For meg har alltid barna vært førsteprioritet. Deres ve og vel kommer langt foran mitt eget.

Det skal mye til å hate et barn og det gjelder nok ikke TS - hun har skrevet "misliker", ikke "hater" og det er nok bevisst.

Når det gjelder oppdragelse er det tydelig at noe ikke er som det skal, men det faller ikke bare på TS, men på hennes mann. Han må disiplinere gutten og han må også overbevise gutten om at han er like glad i ham nå som han er med en ny kvinne og har et barn til. Pappa står jo sterkest i denne guttens liv som biologisk far og at hans oppmerksomhet er flyttet mot et nytt barn er mer problematisk for ham enn at hans stemor er det.

Så ja, TS må anstrenge seg mer med evt. problemer i ekteskap er like mye fars feil som hennes.

Anonymous poster hash: 282ac...953

[AnonymBruker]

Naivt av de med barn å tro at en ny partner skal gå godt over ens mef egne barn. Det er heller sjelden, tror derimor få våger å innrømme det. Noen kommer over kneika og da blir forholdet bra på sikt, men de jeg kjenner ( absolutt alle) har vært misfornøyde i et forhold hvor partner har barn fra før. Jeg kjenner 8 i lignende situasjon hvor alt blir irritasjonsmomenter. Tom. Hun som sa at barna kom først, giftet seg med en mann med voksne barn og taklet det ikke. Hun hatet musikken de spilte, maten de spiste, livsstilen, at de ble bortskjemte som voksne, at de snyltet...i bunn og i grunn var problemet at hun var 2.prioritet. Og det var hun som sa hun aaaaldri kunne vært sammen med menn sjalu på sine egne barn. Naturen er sånn. Vi er sjalu og må bare styre oss.

Anonymous poster hash: 21d2c...9a2

[AnonymBruker]

Det var som å lese mitt eget liv slik ts beskriver dette, kun med litt andre aldersforskjeller på barna og mellom meg og mannnen.

Stesønnen her har også sagt at lillesøster helst kan dø.. Forferdelig ordbruk, men skjønner jo hans frutrasjon.

Takk for gode råd allesammen. Jeg ser ganske klart selv at det faktisk er jeg som er problemet i denne settingen..

Fikk utrolig dårlig samvittighet ovenfor min egen stesønn nå men er så fort gjort å glemme seg bort midt oppi situasjoner.

Skal ta meg i nakken og skape ett bedre bånd mellom meg og min stesønn i allefall

Mannen er veldig flink å irettesette og vise like stor kjærlighet til begge sine barn heldigvis, men jeg har en jobb å gjøre

Anonymous poster hash: 18954...19f