Liker ikke klemmer.

[Lucid]

Er som mange andre her, eeelsker å klemme på kjæresten, men ellers? Mja, helst ikke. Det er egentlig ganske rart, for jeg er veldig fysisk av meg. Og nære venner går det i utgangspunktet greit å klemme. Og mamma. Hater at "stefar" tar på meg. Fatter det ikke, men jeg får helt angst hver gang han skal gi meg en klem.. Er ikke vant til at voksne mennesker tar på meg. Jeg og mamma klemmer bare hvis det er noe spesielt, dvs, det har aldri vært mye klemming annet enn når vi prøver å fortelle hverandre at vi er glade i hverandre.. Og så kommer stefar inn i bildet og tar på meg hele tiden (nei, ikke på en seksuell måte) - og siden han skal ha hei og hade-klem, og skal klemme hver gang vi møtes midt på gulvet, klemme etter middag, holde meg i handa når vi kjører bil, stryke meg på skuldra, etc, så "må" jeg jo klemme mamma også. Kjemperart! Jeg hater det! Ikke å klemme mamma, det er koselig på grunn av betydningen det har fått siden vi gjør det så sjeldent, men.. stefar? Uff. Ikke kan jeg si noe heller Så da prøver jeg å holde litt avstand til han.. Trist egentlig..

[AnonymBruker]

Jeg har aldri vært en klemme-person jeg heller. Nå er det slik at jeg likevel blir glad for å få klem av andre, men jeg er sjelden den som gir en klem bort. Derfor kan nok andre oppfatte meg som en heller kald person uten at jeg egentlig ønsker det. Klemmer gir meg bare til mine nærmeste, og til de som jeg ellers føler meg komfortabel å gi det til som for eksempel svigermor og den ene svigerinna mi.

En gang fikk vi besøk av en eldre venn av mannen (dette var en gammel mann).. Han hadde nok en mer varm personlighet enn meg. Skulle gi hadet-klem etter første gang han var hos oss. Da ble jeg ukomfortabel. Gir ikke klem til andre på et første møte.

Anonymous poster hash: f9475...537

[Gjest HarryDotter]

Jeg regner med at de også hadde sett litt annerledes på det om de hadde vært oppvokst der.

Jeg har samme erfaring. Jeg har vært i NY, California, New Jersey og Nevada. Det var spesielt vanlig i NY synes jeg. Veldig vanlig at folk jeg ikke hadde møtt før klemte meg. Men det var på en måte ikke en ordentlig klem. Det var bare såvidt kinnene møtte hverandre. Veldig rart. Det er nok litt forskjellig fra sted til sted, som en annen skriver her, ja.

Jeg synes det er koselig å klemme, men jeg synes det blir så rart å klemme folk jeg ser hver dag. Jeg synes også det er litt rart å klemme folk som jeg aldri har møtt før.

Anonymous poster hash: 90784...3e9

Akkurat sånn jeg og opplevde det. Jeg er veldig klemmebamse selv, så gjorde ingenting av det Folkene der virket endel mer åpne og imøtekommende om jeg kan bruke det uttrykket

[Apocalypse]

Du er ikke alene I bryllupet ditt kan du jo skylde på at du ikke vil gni sminken din på klærne deres?

Jeg er kjempeglad i å klemme og kose på kjæresten min, men klemmer knapt mine egne foreldre. Det verste jeg vet er store jentegjenger hvor alle "må" klemme hverandre, dvs. gå rundt og klemme 10 mennesker på en gang. En gang var jeg i et bryllup med utenlandske gjester som absolutt skulle kysse alle på kinnet før de dro, det var grusomt!

Gir gjerne en klem til venner jeg ikke har sett på lenge, men å klemme folk man ser hver dag, eller ikke kjenner så godt, skjønner jeg ikke greia med, da foretrekker jeg heller å håndhilse.

Endret 28. juli 2014 av Apocalypse

[Gjest HarryDotter]

Litt rart egentlig, men studier viser at de som får klemmer ofte er mer lykkelige. Jeg tror det booster selvtilliten. Så kanskje vi er litt "sære" her i Norge?

[elentari]

De eneste jeg klemmer frivillig er samboeren og tantebarna. All annen klemming unngår jeg så godt det går ann

[melatonin]

Har dessverre ikke noe godt svar på det du spørr om, da jeg ikke er et klemme menneske selv...

De gangene jeg synes det er naturlig å klemme:

-når kjente har opplevd noe trist eller vanskelig.

-klemmer samboeren min selvfølgelig

-når jeg treffer små barn jeg kjenner godt

Utover det er jeg ikke komfortabel med klemming i alle mulige settinger.

Kanskje er jeg sær, men jeg liker heller ikke at andre skal smake på maten min på cafe og lignende, dele flaske, drikke av gasset mitt ect.

Har ikke nooen ting å gjøre med at jeg synes vedkommende er ekkel eller noe, jeg har bare aldri synes det er naturlig.

Det er vanskelig for er redd folk (typisk venninner som skal smake vinen min el.) tror jeg synes de er uhygeniske eller ekle..

Dette er jeg helt enig i!

[AnonymBruker]

Jeg klemmer og koser barnet mitt, men helst ingen andre. Hender jeg syntes det er deilig og kose litt med kjæresten min, men helst ikke det heller.. Uff

Anonymous poster hash: 67cda...0c0

[Surriball]

Jeg synes det er greit å klemme på samboeren, familien (inkludert når jeg møter slekta) og venner, men ikke så greit med alle andre. Det tar litt tid før jeg blir "på klemmern" med venner også, synes ikke det er naturlig å klemme på hvem som helst etter en liten stund. Men synes godt det kan være naturlig med en hei-og-hadet-klem til venner og familie!

Synes forresten det er skikkelig kleint med folk som ikke klemmer skikkelig. For meg er en klem kinn mot kinn, men noen bare nærmer seg og skal dulte skulderen mot meg. Blir så ubehagelig hvis jeg har sikta meg inn på kinnet og de bare dulter tilbake

[Perelandra]

Jeg forstår deg godt TS, klemmer kan være vanskelig. Klemmer fra tantebarna mine går greit. Det kan også gå greit hvis klemmene ikke er for tette og bare er en lett og rask berøring kinn mot kinn. Tette klemmer med armene rundt meg derimot kan være fryktelig ubehagelig. Det føles som jeg ikke får puste skikkelig og jeg kjenner meg svimmel og kvalm. Faste klemmer kan være så vonde at jeg brekker meg. Det er ikke fordi det er ekkelt å bli klemt, men jeg føler meg kvalt og holdt fast.

Det har vært ekstra ille nå i det siste etter at kjæresten min døde. Folk vil gjerne trøste meg og gi meg tette klemmer, men det kan være veldig ubehagelig og jeg føler meg fastspent. Hvis jeg prøver å vri meg løs er jeg redd folk vil tolke det som en avvisning. Det var ekstra ille i begravelsen hvor alle ville holde rundt meg. Straks jeg viste tegn til å gråte kom det noen som ville holde rund meg.

[Tictac]

Samstemmer her! Elsker kos og klem av familien min, men ellers syns jeg det er en uting! Artig å høre at så mange andre har det på samme måten. Må bare si at jeg spesielt har problemer med det i arbeidslivet. Vi "jentene" må alltid få klemmer på konferanser m.v. fra perifere forbindelser. Jeg hater det!! Og sjefen min vil alltid klemme meg men ikke mine mannlige kolleger. Åhhhh! Jeg syns har er ekkel!! Har ved lønnsforhøyelse - julebord og sånne klemmeanledninger prøvd å rekke fram en STRAK hånd for å holde avstand, men da tar han bare tak i hånden min og drar meg inntil for en klem........... Ønsker at jeg var mindre feig, så ville jeg sagt i fra...

[Skyblue]

Jeg har fått høre at jeg er kald fordi jeg ikke liker klemmer fra hvem som helst. Og at jeg er sær.

Litt synd egentlig. Jeg elsker å klemme på kjæresten min, men er vi i offentlighet, med venner eller på fest eller noe, så er ikke jeg typen til å klemme og kysse på kjæresten åpenbart. Og han er litt flinkere til å kose med meg foran andre og da blir jeg litt redd for å virke avvisende når jeg ikke nusser like mye tilbake. Altså, ikke avvisende mot han, for han vet jeg er sånn. Men for andre som ser på oss. De må jo tenke "er ikke hun glad i kjæresten sin? Hun klemmer jo ikke tilbake"

Da skulle de sett oss på privaten! Hehe. Da er det vel jeg som klenger meg mest på han

[masekopp]

Liker ikke klemmer jeg heller. Jeg pleier å sørge for å ha mye å bære på når vi kommer og går fra folk, så blir det vanskeligere. Pleier også å ta den der "må bare ta dette ut i bilen, men vi snakkes, takk for meg! Hade" Tror de har skjønt at jeg prøver å lure meg unna, men de har vel tatt poenget hvertfall