Konfrontere elskerinnen?

[Gjest KateW]

Ja! Da har jeg likevel vært ærlig mot meg selv. Vi har allerede vært gjennom den runden der, jeg og han, hvor jeg har konfrontert han med alt jeg i min villeste fantasi kan tenke meg til at en mann juger full en elskerinne om. Jeg vet det meste om hva han har sagt, hvorfor han har sagt det, hva han sa for å få det han ville, hva han prøvde å lure seg selv til å tro, og hva han delvis mente.

Anonym poster: 383942f1367e382e3947ab6ed20290de

Så poenget er at du VIL konfrontere henne, egentlig ikke ha råd?

[AnonymBruker]

Men en ting er viktig: Hvis elskerinnen ikke hadde lagt seg ned og skrevet for den gifte mannen, men heller samlet knærne og sagt at hun ikke lå med gifte menn... Da hadde mye sorg og skuffelser vært unngått. Så det er på jordet å mene at elskerinnen ikke har skyld.

Men mannen ville vært nøyaktig den samme. Samme utro ektemann. Den eneste forskjellen er at han ikke fant noen å være utro med.

Anonym poster: b065f23d9a3c490bb219111a92a43caa

[Gjest jaja]

Hva hvis hun sier at han har sakt at han elsker henne? Ikke elsker deg? Ville forlate deg for henne? At hun er den beste kvinnen han har møtt? At han angrer på at han gifta seg med deg?

Kjære deg blondina90, han sa akkurat det samme til kona si for noen år siden og vil si det samme til en ny en, når han er lei av deg.

Skjønner at du er født i '90, "alle" over 35 vet at det ikke er noe som heter evig kjærlighet. Menn er skrudd sammen på den måten og de kjenner et sterkt bånd og "elsker" så lenge de begjærer. Når begjæret er over, så er også kjærligheten over. Hadde kvinner hatt mer testosteron, så hadde de vært slik også. Vårt moderne liv er ikke tilpasset naturens gang. Når vi så har så mye velstand som vi har, blir det enda verre. Giftemål er bare noe som er oppfunnet for å hindre at barn står uten forsørger. Dessverre er til og med disse driftene sterkere enn kjærligheten til barna deres. Når de i tillegg hverken har ære eller moral, så er løpet kjørt. Derfor så bør kvinner forsikre seg fra dag en og i tillegg flørte rundt over en lav sko. Da får mennene det så travelt med å passe på sin egen kone at de ikke har tid til å gløtte på den treige, forsømte kollegakjærringa.

[AnonymBruker]

Jeg konfronterte elskerinne engang. Jeg troppa opp på døra hennes (kompisene sladra). Det morsomme var at mannekreket åpna døra. Det var så godt å og se han krympe til en bitteliten knott så jeg ble bare stående og le. Elskerinnen visste jo så klart om meg. Jeg gikk inn til de og sa at hun gjerne måtte beholde han og at de to virkelig passet godt sammen - to stykk av samme sort - det totale lavmål. Og så lo jeg ennå mer og gikk. De holdt en veldig lav profil lenge. Og jeg var 100 kg lettere etterpå. Det var virkelig godt for meg.

Hele komersett fikk jo masse oppmerksomhet i vennekretsen og alle holdt med meg. Han ble rett og slett fryst ut og jeg har ikke snev av dårlig samvittighet her. De ble forresten ikke sammen Hun pula rundt på ganske mange andre samtidig.

Anonym poster: 2b27b7161fbe6897300d73086a0993c0

[Tsiligup]

Er det noen som har gjort det? Hva var utfallet? Følte dere dere bedre etterpå?

Jeg har så utrolig lyst til å konfrontere henne. Det er over mellom dem for lengst, men jeg har ikke kommet over det.

Jeg vil hun skal se hvor jævlig jeg har det, og jeg vil vite hva det betydde for henne. Hva som fikk henne til å gjøre det, om hun ikke skjønte at han bare løy til henne, eller om hun bare ikke brydde seg, om hun trodde hun var spesiell.

Erfaringer?

Anonym poster: b0d174899a07363dbee78c5aee2b3e68

Det kan jo hende at elskerinnen innerst inne føler litt skyld og skam over det som er skjedd.

Dersom du dukker opp på døra hennes og lager drama, griner og whatnot, vil hun nok tenke at hun i hvert fall ikke skal gidde å jævles med dårlig samvittighet for å ha rota med mannen til den gærneheia der.

Så jeg vil anbefale deg å konfrontere elskerinnen slik at hun slipper å gå rundt og føle på skammen.

[Gjest regine]

Konfrontere elskerinnen: Den første forutsetning er jo at hun "gidder" prate med deg - og det er vel ikke gitt. Hun kan jo bare avvise deg, det er hun i sin fulle rett til å gjøre. Og hvordan føler du deg da?

Personlig hadde jeg nok holdt meg langt unna en sinna, forsmådd kone, uansett hvor mye hun følte at hun hadde "rett" til å finne svar. De svarene må hun få fra mannen - det er faktisk han som har bedratt henne. I en sånn situasjon så ville jeg neppe se det som mitt ansvar at den bedratte kone skulle føle seg bedre. Uavhengig av om jeg hadde hatt et lengre forhold til han eller det bare var en tilfeldig natt.

[AnonymBruker]

Jeg har selv hatt sex med en opptatt mann, det var bare en natt og samvittigheten gnager. Han fortalte det til samboeren og jeg mistet en god venn, og en bekjent/tidligere kollega-vennskap.

Hadde hun konfrontert meg så hadde jeg automatisk gått i forsvarsposisjon. hun fått sannheten om at han har prøvd seg i over ett år, snapchatgreiene og all dritten han har sagt om henne.

Det at han ble tilgitt nesten på sekundet, mens jeg er den store stygge ulven veier allerede nesten opp for samvittigheten. Skulle hun konfrontert itilleg ville samvittigheten vært borte med en gang.

Anonymous poster hash: dd634...b9c

[myky]

Jeg fant ut noen mail fra hun elskerinne og mannen min, om hvor mye elsket hun ham osv. Hun hadde en åpen proffile på facebook. Jeg sendte denne mail til alle sine venner. Hun var gift og dette skapte ganskje mange problemer for henne. Etterhvert ble hun skilt, sykkemeldt osv.

Jeg sier ikke at dette var det riktig ting å gjore, men jeg var så innmari sint og out of my selv.

Rådet mitt er å kontrontere henne om dette skal gi deg noe peace, men jeg tror ikke dette kommer til å gi deg ro. Du er sint på mannen din, men du har valgt å bli sammen med ham, siden du ikke kan hate ham, du hater henne istedenfor. Å tilgi mannen din skal ta deg noen år, om du klarer det.

Jobb med deg selv, prøv å finne ut hvorfor var han utro, kanskje det er noe som kan repareres, kanskje skal du finne ut at dette is not worth it.

Lykke til

[AnonymBruker]

Jeg fant ut noen mail fra hun elskerinne og mannen min, om hvor mye elsket hun ham osv. Hun hadde en åpen proffile på facebook. Jeg sendte denne mail til alle sine venner. Hun var gift og dette skapte ganskje mange problemer for henne. Etterhvert ble hun skilt, sykkemeldt osv.

Jeg sier ikke at dette var det riktig ting å gjore, men jeg var så innmari sint og out of my selv.

Rådet mitt er å kontrontere henne om dette skal gi deg noe peace, men jeg tror ikke dette kommer til å gi deg ro. Du er sint på mannen din, men du har valgt å bli sammen med ham, siden du ikke kan hate ham, du hater henne istedenfor. Å tilgi mannen din skal ta deg noen år, om du klarer det.

Jobb med deg selv, prøv å finne ut hvorfor var han utro, kanskje det er noe som kan repareres, kanskje skal du finne ut at dette is not worth it.

Lykke til

Hun er forhåpentligvis ferdig med dette nå, 1 1/2 år senere.

Anonymous poster hash: 3432a...98e

[AnonymBruker]

Jeg har vært elskerinne og vi er nå gift på 10 året. Vi elsker hverandre vanvittig til tross for problemene relatert til at vi møttes etter at vi hadde giftet oss med andre. Hvis hans daværende kone hadde konfrontert meg hadde jeg ledd tror jeg... Dette fordi jeg syns hun er patetisk og dels fordi jeg tror at det ville være mitt eneste forsvar i en sånn situasjon... Det var de to som ødela ekteskapet sitt. Hun er en idiot. En sur hurpe sånn som enkelte blir. Bosser mannen rundt og truer med skilsmisse hver gang hun ikke får viljen sin. Humørsyk og nekter sex. Til dere som vi si at dette er bare HAN som gitt meg denne versjonen må jeg bare si nei. Har kjent kjerringa i 10 år nå! GRØSS!! Gjør alt hun kan for at ungene skal slutte å være glad i faren sin. Heldigvis greier hun ikke det, men de går rundt med dårlig samvittighet hele tiden for at de er glad i han - og i meg.

Jeg syns ikke at man skal være utro og jeg syns ikke at det er ok å rote med gifte folk - men hallo - Det skjer hele tiden!!! Folk har i alle tider fulgt følelsene sine med livet som innsats. Faktisk kan det også være veldig bra for alle parter framfor å leve i kjærlighetsløse forhold. Å vokse opp med viten om at foreldrene øser ut sin daglige forakt for hverandre er elendige forhold for ungene også.

Til slutt; Det er noe som heter kjærlighet. Hvis man møter sitt livs kjærlighet så kan man ikke bare la det være. Tror ikke at det er alle forunt å noensinne kjenne den følelsen. Det er noe annet en en flyktig forelskelse. Det høres ut som mange her aldri har opplevd det...

Anonymous poster hash: 7c1b8...366