Det å være selvbevisst

[AnonymBruker]

I en eller annen tråd for en tid tilbake ble det nevnt at menn var mindre 'selvbevisste' enn kvinner - jeg tror det var Future Primitive som nevnte dette. Selv om jeg er ganske bevisst mange forskjeller mellom menn og kvinner var dette et spesifikt punkt jeg ikke hadde tenkt så altfor mye på, men mener stemmer.

Noe jeg har merket meg er at mennesker som ikke er altfor selvbevisste virker mye lykkeligere enn andre. Misforstå meg rett - man må til en viss grad kunne se seg selv utenfra og om man totalt mangler evnen kan man få problemer. Men det at man aldri henger seg opp i hva andre måtte si om en bak ens rygg, sladder eller å analysere kroppsspråk for å se hint til at personen tenker negativt om deg.

Se bare på alle trådene (som regel av kvinner) som analyserer i fillebiter en gitt situasjon med en venn, partner, bekjent eller butikkansatt hvor målet er å komme til kjernen, som er om vedkommende tenker negativt om noe du sa eller gjorde, eller - skrekk og gru - ikke liker deg.

Kanskje den minst selvbevisste personen jeg kjenner er sjefen min (jeg jobber i utlandet, han er amerikansk og rundt 60). Ekteskapet slo sprekker da han var utro, og i ettertid har han sjonglert en rekke unge jenter, der flertallet er på en eller annen måte kompensert for tiden sammen. Etter noen år kjenner jeg ham ganske godt og han er fullstendig uten perspektiv på hvordan andre, kanskje spesielt kvinnene han treffer, ser ham. Han synes han er attraktiv, har draget og legger ikke noe imellom for å vise seg avkledd på firmafester eller bevisst sprade rundt foran jenter. Fra smatting til ekle lyder og å slikke seg på fingrene mens han spiser, er han en fyr de fleste kvinner ikke akkurat higer etter og mange ikke hadde datet om det ikke var for at han var velstående. Han er de flestes definisjon på "gammel gris".

Min erfaring er at de mest selvkritiske menneskene er de som er mest ampre på de som mangler selvinnsikt. Det er frustrerende og provoserende å observere at slike mennesker er lykkeligere enn du er. Derav konstante behov for å stikke hull på boblen.

Så mangel på selvinnsikt er både godt og vondt. Du kan oppleve negative situasjoner, men samtidig ha det ganske bra. Det er nok også et visst krav for å oppnå suksess at du driter litt i hva andre tenker. Jeg tror mange kvinner dedikerer altfor mye tid til uproduktive tanker.

Jeg lurer på hva folk tenker om dette - er det genetisk eller helt kulturelt om noen er selvbevisste eller ei - eller begge deler?

Er dette noe man kan endre ved seg selv?

Anonymous poster hash: 586b1...933

[Gjest oleoh]

For min del virker det som om du pratar om ein sterk trang for å bli likt eller angst for å ikkje bli det. Når det gjelder kjønn, stemmer det nok at kvinner tenkjer meir på det sosiale og dermed er mer redd for å ikkje bli likt. Så de tenkjer nok mer på seg sjølv i andre sine sko i gjennomsnitt, men det er ikkje slik at det er så store forskjellar vil eg tru.

Å være bevist på seg sjølv er jo ikkje det same som å være ganske urolig for slike ting du pratar om.

Endret 31. mars 2015 av oleoh

[AnonymBruker]

Tenker det i stor grad handler om sosialisering - vi sosialiserer jenter til å være fulle av empati, hensyn og omsorg, og jenter blir også i gjennomsnitt mer empatiske, omsorg- og hensynsfulle enn gutter i gjennomsnitt blir.

Anonymous poster hash: 3a7a7...d06

[Summers]

Tja, kan jo være at sjefen din faktisk er selvbevisst. Om han vet at han kan leve livet han ønsker ved å være sånn han er så har han jo ingen grunn til å være annerledes.

[Gjest FuturePrimitive]

I dagens vestlig verden så er vi jo så enormt selvbevisste fordi alt handler om selvrealisering. Mennesket, for titusenvis av år siden hadde ikke engang noe selv i samme måte som vi har. Utviklingen av jeget skjedde ikke for SÅ lenge siden. Før det handler det om gruppens beste. Man hadde ikke tid til å tenke over overfladiske ting. Man var opptatt av mat, shelter og overlevelse. På godt og vondt. Men det er jo slik, at om du står barbeint i snøen og driver med noe som er dritgøy, så kan det gå oppsiktsvekkende lang tid før du begynner å bry deg om at du holder på å miste tærne. Samme med resten av livet. Vi har så mye tid til tenkning, fortolkninger og rasjonalisering at det bla produserer angst og stress. Selvbevissthet produserer angst.

Jeg mener dog ikke, som enkelte andre, at man bare skal ignorere tankene og holde seg opptatt hele tiden. Men se an tankene, se om de har noe for seg eller ikke. Om de bare er tull - som f.eks om hvorvidt noen tror hva om deg (som er totalt uvesentlig) så bare la tankene seile sin sjø. Ikke heng deg opp i dem.

Men det er klart at selvbevissthet er vårt store issue i dag. ALT handler jo om å være midtpunktet i sin egen "film" (liv). Vi legger så utrolig mye mer i hva det er vil si å være. Gjør ting viktigere enn det de er. Lager store saker av bagateller. Og det gjør vi, tror jeg, fordi livene våre ikke er sånn som de burde være. Vi er ikke utviklet for å oppføre oss som vi gjør.

[AnonymBruker]

I dagens vestlig verden så er vi jo så enormt selvbevisste fordi alt handler om selvrealisering. Mennesket, for titusenvis av år siden hadde ikke engang noe selv i samme måte som vi har. Utviklingen av jeget skjedde ikke for SÅ lenge siden. Før det handler det om gruppens beste. Man hadde ikke tid til å tenke over overfladiske ting. Man var opptatt av mat, shelter og overlevelse. På godt og vondt. Men det er jo slik, at om du står barbeint i snøen og driver med noe som er dritgøy, så kan det gå oppsiktsvekkende lang tid før du begynner å bry deg om at du holder på å miste tærne. Samme med resten av livet. Vi har så mye tid til tenkning, fortolkninger og rasjonalisering at det bla produserer angst og stress. Selvbevissthet produserer angst.

Jeg mener dog ikke, som enkelte andre, at man bare skal ignorere tankene og holde seg opptatt hele tiden. Men se an tankene, se om de har noe for seg eller ikke. Om de bare er tull - som f.eks om hvorvidt noen tror hva om deg (som er totalt uvesentlig) så bare la tankene seile sin sjø. Ikke heng deg opp i dem.

Men det er klart at selvbevissthet er vårt store issue i dag. ALT handler jo om å være midtpunktet i sin egen "film" (liv). Vi legger så utrolig mye mer i hva det er vil si å være. Gjør ting viktigere enn det de er. Lager store saker av bagateller. Og det gjør vi, tror jeg, fordi livene våre ikke er sånn som de burde være. Vi er ikke utviklet for å oppføre oss som vi gjør.

Bravo, babe!

Anonymous poster hash: 4ef06...fb4

[Gjest FuturePrimitive]

Bravo, babe!

Anonymous poster hash: 4ef06...fb4

Å nei...

1. Du er kona mi (tror ikke det..hun hadde aldri skrevet babe)

2. Du er en stalker som liker meg

3. Du er en stalker som HATER meg