Provoserer det deg at andre lever annerledes?

[Gjest FuturePrimitive]

Håper på en sivilisert diskusjon rundt noe jeg synes er et interessant tema.

Grunnen til at jeg kom til å tenke på det er fordi jeg og min kone i det siste har opplevd endel "passivagressive" halvfrekke, misunnelses..aktige? kommentarer fra familie og venner.

Det har seg slik at vi for noen år siden grunnet absurd mye jobbing og stress endte opp med at jeg gikk på en alvorlig mental smell. Da jeg(vi) fant tilbake til virkeligheten og livet igjen, bestemte vi oss for å leve annerledes. Vi ER riktignok priviligerte folk som tidligere har tjent mye penger og derfor aldri vil lide noen nød (og jeg sier ikke at absolutt alle kan gjøre som oss), men nå jobber vi lite (selvstendige) og tjener lite.

Det betyr i praksis at vi nesten ikke jobber. Jeg har en knøttliten stilling i kommunen for å variere litt, det samme har kona. Men vi er i praksis hjemme hver dag med ungen vår, går tur i skogen, jobber litt, spiser god mat, leker og slapper av. Vi lever budsjettert og kontrollert og stramt, og for en vanlig arbeidstakende familie så ville det betydd omtrent 50% stilling for begge foreldrene. Altså for en 20.000 i mnd (vi lever for mindre enn 10000 i mnd - men det er fordi vi ikke har boliglån eller andre lån)

Uansett, dette virker provosere enkelte enormt. Selv helsestasjonsdama synes hun hadde rett til å litt surmaget nevne hvor utrolig priviligerte vi var som kunne la ungen være litt lenger hjemme og ikke 100% i barnehagen. "Noen har det" sa hun. Vel..de "noen" har ikke TV, de har en relativt gammel bil, de kjøper svært lite, de handler brukt, de dyrker litt egne grønnsaker, de fisker, osv. Samme med min egen familie. De virker provosert over at vi ikke har valgt et liv hvor vi er i arbeid 5 dager i uka, og bruker helgene på forefallende arbeid i huset - sånn som alle andre.

Hvorfor er det slik at det provoserer? Vi har jo tross alt arbeidet hardt for vår tilværelse, men vi hadde kunnet leve slik selv uten alt det harde arbeidet og pengene vi har. Det handler jo om at vi prioriterer bort masse ting VI ikke finner verdifulle (som shopping, dyre ferier, dyr bil, interiør osv). Selv når jeg forklarer at vi ønsker å leve nøkternt, trene, være i naturen osv..så blir man møtt med at man er lat. Hvorfor det? Vi får jo ingen subsidier? Annet enn de subsidiene alle andre får da (barnetrygd). Vi klarer oss jo selv? Vi bare ønsker ikke være storkonsumenter.

Jeg håper ikke jeg låter FOR "smug"..og tilgi meg om du synes det.

Er det andre som har opplevd mye negativitet fra andre med tanke på hvordan dere har valgt å leve livet? Eller er du kanskje en av de som provoseres?

Få høre!

Endret 16. mars 2015 av FuturePrimitive

[Pawn Hearts]

Penger og luksus er et overflatisk mål på suksess. Og det er overhodet ikke noe mål på lykke: Jeg ville aldri byttet med Elvis, Michael Jackson eller Whitney Houston. Ditt liv er mye mer forlokkende.

Du stiller to spørsmål på slutten. Jeg må svare nei på begge. Det som derimot provoserer meg, er at folk lar seg provosere av at dere har valgt å leve som dere gjør.

[Gjest Horatio Hornblower]

Nei

[AnonymBruker]

Nei, jeg beundrer mennesker som dere. Skulle så gjerne levd sånn selv, dyrket mine egne grønnsaker, hatt noen dyr, fisket og hatt god tid til barna. Men jeg er enslig mor med dårlig økonomi, så jeg studerer og jobber. Gjør jo det, for at jeg en dag skal få mer tid, fordi jeg har mer penger.

Anonymous poster hash: 00a79...2b4

[Hjertefisk]

De passivaggressive kommentarene du får heter misunnelse. Hverken mer eller mindre!

[Gjest FuturePrimitive]

Penger og luksus er et overflatisk mål på suksess. Og det er overhodet ikke noe mål på lykke: Jeg ville aldri byttet med Elvis, Michael Jackson eller Whitney Houston. Ditt liv er mye mer forlokkende.

Du stiller to spørsmål på slutten. Jeg må svare nei på begge. Det som derimot provoserer meg, er at folk lar seg provosere av at dere har valgt å leve som dere gjør.

Sant det. Jeg var ikke så gammel da jeg første gang undret over hvordan rike og suksessfulle mennesker også kunne ta selvmord. Hvorfor var det slik? Svaret var jo åpenlyst. Lykke måles ikke i penger eller suksess.

Nei, jeg beundrer mennesker som dere. Skulle så gjerne levd sånn selv, dyrket mine egne grønnsaker, hatt noen dyr, fisket og hatt god tid til barna. Men jeg er enslig mor med dårlig økonomi, så jeg studerer og jobber. Gjør jo det, for at jeg en dag skal få mer tid, fordi jeg har mer penger.

Anonymous poster hash: 00a79...2b4

Hei. Hyggelig sagt. Lykke til med planene. Jeg beundrer sånne som deg, som har barn, studerer og jobber samtidig. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke hadde taklet det. Så gi deg selv masse cred!

[Gjest FuturePrimitive]

De passivaggressive kommentarene du får heter misunnelse. Hverken mer eller mindre!

Meget mulig! Men jeg forstår bare ikke hvorfor folk skulle misunne oss? Det er da bare for dem å velge likt selv? Kjøpe en billigere bil, bytte fra hus til rekkehus/leilighet, selge hytta, båten og så jobbe mindre? Jeg ønsker jo å tro at folk velger å leve det livet de vil? Eller..nei..folk gjør jo ikke det. Gjorde jo ikke det selv. Det er så enkelt men likevel så komplisert

[minister-mio]

De som blir provosert er nok de som ikke unner dere det livet dere lever.

[AnonymBruker]

For min del ønsker jeg meg hus med mye plass rundt. Jeg vokste selv opp på gård og kan aldri se for meg å få barn midt i byen i en liten leilighet. Jeg vil at barna skal ha det så bra som mulig og jeg forstår virkelig at de som bor midt i Oslo uten mulighet for å flytte ikke akkurat har den muligheten. Men jeg tror det er best for barnet at det har en del plass.

Jeg kan gjerne også tenke meg en båt fordi både jeg og samboer er glad i havet og vil gi den muligheten til barnet også.

Men det er ikke alle som er slik som meg og min samboer, og det er helt OK

Anonymous poster hash: 4f9ac...480

[AnonymBruker]

Nei, jeg lar meg ikke provosere av at noen velger å leve på en annen måte, tvert i mot blir jeg heller imponert av mennesker som gjør slike valg som dere har gjort.

Dere har vært privilegerte økonomisk og det er en stor fordel, man kommer ofte ikke langt i slike prosjekter siden det koster å investere.

Jeg har omvendt problem , jeg er født med en kronisk sykdom som min tidligere fastlege gjorde verre siden han trodde at han kunne det han ikke kan!!! Orker ikke å gå igjennom en rettssak pga helsa, så her prøver vi å finne vår måte for et bedre liv. Og det heter Cuba. Vi kommer til å flytte til Cuba, siden mannen er så plaget med gikt og landet har et godt helsevesen.

Så til høsten melder jeg meg på spanskkurs .

Vi er i 50 årene og familiene våre tror det har rablet for oss, men vi er bestemt på at det er dette vi vil

Anonymous poster hash: 10a08...8b1

[Maleficenta]

Håper på en sivilisert diskusjon rundt noe jeg synes er et interessant tema.

Grunnen til at jeg kom til å tenke på det er fordi jeg og min kone i det siste har opplevd endel "passivagressive" halvfrekke, misunnelses..aktige? kommentarer fra familie og venner.

Det har seg slik at vi for noen år siden grunnet absurd mye jobbing og stress endte opp med at jeg gikk på en alvorlig mental smell. Da jeg(vi) fant tilbake til virkeligheten og livet igjen, bestemte vi oss for å leve annerledes. Vi ER riktignok priviligerte folk som tidligere har tjent mye penger og derfor aldri vil lide noen nød (og jeg sier ikke at absolutt alle kan gjøre som oss), men nå jobber vi lite (selvstendige) og tjener lite.

Det betyr i praksis at vi nesten ikke jobber. Jeg har en knøttliten stilling i kommunen for å variere litt, det samme har kona. Men vi er i praksis hjemme hver dag med ungen vår, går tur i skogen, jobber litt, spiser god mat, leker og slapper av. Vi lever budsjettert og kontrollert og stramt, og for en vanlig arbeidstakende familie så ville det betydd omtrent 50% stilling for begge foreldrene. Altså for en 20.000 i mnd (vi lever for mindre enn 10000 i mnd - men det er fordi vi ikke har boliglån eller andre lån)

Uansett, dette virker provosere enkelte enormt. Selv helsestasjonsdama synes hun hadde rett til å litt surmaget nevne hvor utrolig priviligerte vi var som kunne la ungen være litt lenger hjemme og ikke 100% i barnehagen. "Noen har det" sa hun. Vel..de "noen" har ikke TV, de har en relativt gammel bil, de kjøper svært lite, de handler brukt, de dyrker litt egne grønnsaker, de fisker, osv. Samme med min egen familie. De virker provosert over at vi ikke har valgt et liv hvor vi er i arbeid 5 dager i uka, og bruker helgene på forefallende arbeid i huset - sånn som alle andre.

Hvorfor er det slik at det provoserer? Vi har jo tross alt arbeidet hardt for vår tilværelse, men vi hadde kunnet leve slik selv uten alt det harde arbeidet og pengene vi har. Det handler jo om at vi prioriterer bort masse ting VI ikke finner verdifulle (som shopping, dyre ferier, dyr bil, interiør osv). Selv når jeg forklarer at vi ønsker å leve nøkternt, trene, være i naturen osv..så blir man møtt med at man er lat. Hvorfor det? Vi får jo ingen subsidier? Annet enn de subsidiene alle andre får da (barnetrygd). Vi klarer oss jo selv? Vi bare ønsker ikke være storkonsumenter.

Jeg håper ikke jeg låter FOR "smug"..og tilgi meg om du synes det.

Er det andre som har opplevd mye negativitet fra andre med tanke på hvordan dere har valgt å leve livet? Eller er du kanskje en av de som provoseres?

Få høre!

Hmm men pc og internett har du...

[AnonymBruker]

Med omvendt problem mener jeg dårlig økonomi i innlegget over.

Anonymous poster hash: 10a08...8b1

[AnonymBruker]

Hmm men pc og internett har du...

?????

Anonymous poster hash: 2f3a5...a73

[AnonymBruker]

Hæ, har du ikke tv?! Hvordan får du sett Home & Away og sånn da?

Anonymous poster hash: fe1ef...aa6

[Maleficenta]

?????

Anonymous poster hash: 2f3a5...a73

Han sier han har kuttet ut tv og materielle ting men det å ditte på nettet og surfe og diskutere på kg er da presis like materielt som å se på tv..

[AnonymBruker]

Vi lever sånn som dere, sånn ca. Men har ikke opplevd noen kritikk, eller surmagede kommentarer. Mer at folk har unnet oss det og synes det virker deilig å ta det mer med to, men at de selv ikke villet ha trivdes slik da de liker tempoet og utfordringene de får i full stilling.

Anonymous poster hash: 61f4a...38a

[Hjertefisk]

Meget mulig! Men jeg forstår bare ikke hvorfor folk skulle misunne oss? Det er da bare for dem å velge likt selv? Kjøpe en billigere bil, bytte fra hus til rekkehus/leilighet, selge hytta, båten og så jobbe mindre? Jeg ønsker jo å tro at folk velger å leve det livet de vil? Eller..nei..folk gjør jo ikke det. Gjorde jo ikke det selv. Det er så enkelt men likevel så komplisert

Sikkert fordi de ikke innser hvor avhengige de er av alt det materielle.

Å unne andre det enkle liv blir da som å annerkjenne de negative sidene ved seg selv.

Hvem vil vel innse at de er avhengig av ditt og datt for å føle seg som et vellykket og lykkelig menneske, samt en god skattebetaler og en del av saueflokken?

Derimot, finnes det nok av folk som faktisk må jobbe hardt og som ikke har noe annet valg. Men tror ikke det er disse folka du tenker på akkurat nå. Jeg jobber hardt, men har hverken bil eller hus eller noenting.

[Gjest FuturePrimitive]

Hmm men pc og internett har du...

Eh..ja?

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd det samme, men på en helt annen måte. Mens mine venninner valgte å få barn og gifte seg tidlig, så valgte jeg karriere og jobb.

Og selv om jeg jobbet i en bransje der lønningene var høyere enn mange andre steder, så måtte også jeg prioritere. Jeg prioriterte reiser, opplevelser - og shopping. Men valgte samtidig å nedprioritere interiør (en dødssynd i Norge, tydeligvis....)

Fremdeles får jeg sure meldinger om hvor mange klær jeg kjøpte og hvilke fantastiske ferier jeg var på. Men det de glemmer/ikke vil tenke på, er at jeg kjøpte min første sofa i en alder av 43 år. Da hadde jo mine venninner allerede kjøpt 3-4-5-6, og massevis av annet interiør som de "måtte" ha fordi de hadde barn.....

Anonymous poster hash: 2f3a5...a73

[Gjest FuturePrimitive]

Han sier han har kuttet ut tv og materielle ting men det å ditte på nettet og surfe og diskutere på kg er da presis like materielt som å se på tv..

Er det materielt å surfe? Jeg har vel heller ikke sagt noe sted at jeg er i mot alt som er materielt? Jeg ser filmer, eier en mac, har bil, har ei liten båt, dyr fluefiskestang, elsker shoppe fluer. Har dyr kikkert, bra sykkel og vogn. Kjøper bra kvalitets ting. Jeg er bare i mot overdreven materialisme og slikt. Jeg har en bra telefon men den er 4 år gammel.

Dette var ikke en tråd om antimaterialisme, og jeg er mer kapitalist enn jeg er sosialist. Jeg er bare ikke for at livet skal dreie seg om jobbing og forbruk.