Provoserer det deg at andre lever annerledes?

[AnonymBruker]

Nei, det provoserer meg ikke så lenge man betaler for sin egen livsstil selv og man ikke NAV'er unødvendig. Ditt opplegg er på ingen måte provoserende, snarere tvert imot. Du har jobbet hardt tidligere i livet og jeg ville ikke brydd meg nevneverdig om at surmagrede A4 mennesker som selv mottar i bøtter og spann når det gjelder barnetrygd og andre offentlige ytelser ikke liker de valgene du har tatt. Dessuten ofrer du jo ting for å få det som du ønsker som fet kåk, fet bil etc. Og det er ikke noe galt med det.

Selv er jeg også litt som deg. Jeg har riktignok en liten leilighet på et sentralt sted som kostet en del (må ha på grunn av jobb) men jeg har valgt å droppe bil, er ingen oppussingsfreak og drar ikke på veldig dyre ferier. Jeg reiser riktignok litt, men det behøver ikke være luksushotell for min del. Men jeg investerer også litt får potensielt kunne leve av det senere og da skal jeg trappe ned i stilling.

Anonymous poster hash: 58b6b...c97

[Maleficenta]

H*n er fortsatt for liten for å se så mye på TV, men jeg kommer til å kjøpe en litt større pcskjerm som vi kan chromekaste nett-tv på. Det er jeg absolutt for. Jeg er derimot ikke for mindless zapping på reklamefinansierte kanaler. Er ikke superfan av kommunist-NRK heller, men de har i hvert fall barne-tv hvor de PRØVER å være pedagogiske.

Greit svar?

Greit svar. Men ser ikke hvordan nrk er kommunistisk eller skadelig på noen måte annet enn for lommeboka pga tv lisensen. Men takk for svar. Da vet jeg mer, for hva jeg forstod ut fra hovedinnlegget trodde jeg dere hadde ofret alle verdslige goder

[AnonymBruker]

Jeg tror for noen kan det vekke såre følelser at de tenker at dere har det "så fint". Selv føler de seg kanskje fanget i sine liv. De må gå på en jobb som de syns er ok på det beste, de må følge opp på den og den forpliktelsen. De tenker at de selv aldri kunne gjort det selv, for de er nettopp fanger i sine liv.

Anonymous poster hash: 5925f...3dd

[Gjest Mythic]

Håper på en sivilisert diskusjon rundt noe jeg synes er et interessant tema.

Grunnen til at jeg kom til å tenke på det er fordi jeg og min kone i det siste har opplevd endel "passivagressive" halvfrekke, misunnelses..aktige? kommentarer fra familie og venner.

Det har seg slik at vi for noen år siden grunnet absurd mye jobbing og stress endte opp med at jeg gikk på en alvorlig mental smell. Da jeg(vi) fant tilbake til virkeligheten og livet igjen, bestemte vi oss for å leve annerledes. Vi ER riktignok priviligerte folk som tidligere har tjent mye penger og derfor aldri vil lide noen nød (og jeg sier ikke at absolutt alle kan gjøre som oss), men nå jobber vi lite (selvstendige) og tjener lite.

Det betyr i praksis at vi nesten ikke jobber. Jeg har en knøttliten stilling i kommunen for å variere litt, det samme har kona. Men vi er i praksis hjemme hver dag med ungen vår, går tur i skogen, jobber litt, spiser god mat, leker og slapper av. Vi lever budsjettert og kontrollert og stramt, og for en vanlig arbeidstakende familie så ville det betydd omtrent 50% stilling for begge foreldrene. Altså for en 20.000 i mnd (vi lever for mindre enn 10000 i mnd - men det er fordi vi ikke har boliglån eller andre lån)

Uansett, dette virker provosere enkelte enormt. Selv helsestasjonsdama synes hun hadde rett til å litt surmaget nevne hvor utrolig priviligerte vi var som kunne la ungen være litt lenger hjemme og ikke 100% i barnehagen. "Noen har det" sa hun. Vel..de "noen" har ikke TV, de har en relativt gammel bil, de kjøper svært lite, de handler brukt, de dyrker litt egne grønnsaker, de fisker, osv. Samme med min egen familie. De virker provosert over at vi ikke har valgt et liv hvor vi er i arbeid 5 dager i uka, og bruker helgene på forefallende arbeid i huset - sånn som alle andre.

Hvorfor er det slik at det provoserer? Vi har jo tross alt arbeidet hardt for vår tilværelse, men vi hadde kunnet leve slik selv uten alt det harde arbeidet og pengene vi har. Det handler jo om at vi prioriterer bort masse ting VI ikke finner verdifulle (som shopping, dyre ferier, dyr bil, interiør osv). Selv når jeg forklarer at vi ønsker å leve nøkternt, trene, være i naturen osv..så blir man møtt med at man er lat. Hvorfor det? Vi får jo ingen subsidier? Annet enn de subsidiene alle andre får da (barnetrygd). Vi klarer oss jo selv? Vi bare ønsker ikke være storkonsumenter.

Jeg håper ikke jeg låter FOR "smug"..og tilgi meg om du synes det.

Er det andre som har opplevd mye negativitet fra andre med tanke på hvordan dere har valgt å leve livet? Eller er du kanskje en av de som provoseres?

Få høre!

Tror du folk blir provosert, da? Jeg synes det lukter misunnelse lang vei. Tror nok mange kunne tenkt seg å leve sånn som dere gjør.

[Kattugla]

Nei! "Hvor ingen skulle tru at nokon kunne bu" er et av mine yndlingsprogrammer på norsk tv 😊

[AnonymBruker]

Jeg kommer fra et lite sted hvor guttene skulle bli bønder eller bilopprettere og jentene skulle bli sykepleier, førskolelærer til nød fordi det var så greit med deltid når barna kom. Jeg har ingenting imot disse yrkesgruppene tvert imot er jeg helt avhengig av dem.

Jeg derimot ville på universitet og studere et mannsdominert fagfelt (jeg er kvinne). Dette fagfeltet var en hobby fra 16 års alderen og det var helt naturlig for meg å studere det. 5 års studier i en annen by ble til 8 og kan nå titulere meg med doktor (det gjør jeg altså ikke.........)

Dette ble ikke godt mottatt i hjembygda. Det virker som det i enkelte miljøer er alfa og omega at alle gjør likt. Dersom noen velger noe annet skal det kritiseres og personen fryses ut. Jeg har i det minste familie som støtter meg og mange venner via studie og jobb. Mannen min som gikk samme vei som meg kommer fra en familie hvor bygdedyret er dominerende. Han blir omtrent mobbet av faren sin, moren hans hakker hele tiden på meg fordi jeg ikke vil ha mer enn to barn.

Så, du er ikke alene! Jeg synes livsstilen deres høres glimrende ut. Personlig ville jeg hatt tv, men ellers kunne jeg hoppet rett inn i deres livsstil. Stå på og lev drømmen.

PS: vi hadde også ei skikkelig skummel og bisk helsesøster, det endte med at jeg leste henne teksten, og nå går vi til min flinke og hyggelige fastlege for kontroller og vaksiner. Det har du rett til å velge selv.

Anonymous poster hash: 1b101...604

[koskenkorva]

Nei, det provoserer meg ikke at andre her i livet har klart å oppnå mer enn meg. Det provoserer meg mer at jeg selv ikke har klart det

[Gjest FuturePrimitive]

Så mange gode og positive innlegg her! Utypisk kvinneguiden

Mange reflekterte innlegg, og jeg tenker kanskje at dette er noe i tiden? Et skifte? Mulig jeg er litt for "høy" på mitt eget valg til at jeg klarer være subjektiv, men med tanke på hvor populært andelsjordbruk, skogturer og sopp-plukking har blitt, så kan det jo hende at dette kan være noe? Jeg er klar over at det er endel "hipster-sopp-plukkere" der ute, men likevel - det er jo noe godt over det også.

Er det så rart å bare ønske et rolig og meningsfullt liv?

Samtidig så er jo den eneste måten vi kan (jeg hater uttrykket REDDE klimaet) gjøre Blekkulf glad ved å forbruke mindre. Det går jo ikke an å få ned utslipp og forsøpling og generell galskap uten å faktisk forbruke mindre. Ikke at miljøvern er min store motivasjon, men om det er en bivirkning av et enklere og roligere liv så er det vel en vinn-vinn-situasjon?

Det virker noen ganger som at man er på en helt annen planet enn enkelte andre. Vi har noen venner som rett og slett ikke forstår hvorfor vi ønsker det vi ønsker. Vi får bare skakke blikk og skrå smil som sier "du mener seriøst ikke det der.." når vi forklarer at vi ikke ønsker over alt på jord å bo i et "love-home" hus på 180kvm, eller kjøre Audi, eller dra på stressfulle ferier hvor man kommer hjem mer sliten enn man var da man dro. Når man sier at alt man egentlig ønsker er å jogge seg en tur, grave litt i jorda, sitte i sola og dra på stranda for å ta kveldsbad, så tror de at det har rabla for en.

Men, heldigvis virker det være litt som jeg også mistenkte - nemlig at mange også forstår nøyaktig hva jeg prater om! Håper dere går for noe av det samme - i hvert fall følger drømmene. Vi lever på ingen måte noen perfekte liv, og all jobbingen tidliger kom med en pris. Jeg hadde aldri tålt å jobbe så hardt igjen - men heldigvis ønsker jeg ikke det heller. Vi har også utgifter, og noen ganger går det akuratt, og vi lever litt slunkent noen dager før lønn, men hva så. Bare gøy å bake brød og late som at man MÅ fange fisk (selv om man kan dra kredittkortet i butikken for å kjøpe torsk om man driter seg ut ved fjorden) for å overleve. Skjønner at det er lettere når man ikke har lån og gjeld og sånn, men jeg bare foreslår at du/dere finner deres egen versjon.

[Gjest FuturePrimitive]

Nei, det provoserer meg ikke at andre her i livet har klart å oppnå mer enn meg. Det provoserer meg mer at jeg selv ikke har klart det

Du har sikkert oppnådd mer enn meg på masse områder! Dessuten har jeg rundet tredve. Begynte faktisk ikke tjene gode penger og spare før jeg var 25. Før det var jeg blakk som ei kirkerotte. Finn din motivasjon og inspirasjon og ikke bry deg om hvordan andre lever.

[AnonymBruker]

Høres ut som et koselig liv, skulle gjerne hatt noen som deg i min omgangskrets.

Jeg er fascinert av å få lese om folk som tar utradisjonelle valg, som den guttegjengen som kjøpte båt og reiste jorda rundt med sirkusforestillingne sine. Noen andre som så den serien?

Derimot kan jeg bli provosert når folk lar sine valg gå ut over andre. Runar Muhammed er et godt eksempel på det.

Interessant å høre om hvordan og dama utnyttet skogens ressurser da de ikke hadde barn, men når han og dama har fått en unge som de planlegger å dra med seg ut i skauen for å få fred fra samfunnet, nekter å sende henne på skolen og ikke engang gidder skaffe henne et personnummer, da blir jeg provosert.

Anonymous poster hash: b9dad...5fe

[AnonymBruker]

Håper på en sivilisert diskusjon rundt noe jeg synes er et interessant tema.

Grunnen til at jeg kom til å tenke på det er fordi jeg og min kone i det siste har opplevd endel "passivagressive" halvfrekke, misunnelses..aktige? kommentarer fra familie og venner.

Det har seg slik at vi for noen år siden grunnet absurd mye jobbing og stress endte opp med at jeg gikk på en alvorlig mental smell. Da jeg(vi) fant tilbake til virkeligheten og livet igjen, bestemte vi oss for å leve annerledes. Vi ER riktignok priviligerte folk som tidligere har tjent mye penger og derfor aldri vil lide noen nød (og jeg sier ikke at absolutt alle kan gjøre som oss), men nå jobber vi lite (selvstendige) og tjener lite.

Det betyr i praksis at vi nesten ikke jobber. Jeg har en knøttliten stilling i kommunen for å variere litt, det samme har kona. Men vi er i praksis hjemme hver dag med ungen vår, går tur i skogen, jobber litt, spiser god mat, leker og slapper av. Vi lever budsjettert og kontrollert og stramt, og for en vanlig arbeidstakende familie så ville det betydd omtrent 50% stilling for begge foreldrene. Altså for en 20.000 i mnd (vi lever for mindre enn 10000 i mnd - men det er fordi vi ikke har boliglån eller andre lån)

Uansett, dette virker provosere enkelte enormt. Selv helsestasjonsdama synes hun hadde rett til å litt surmaget nevne hvor utrolig priviligerte vi var som kunne la ungen være litt lenger hjemme og ikke 100% i barnehagen. "Noen har det" sa hun. Vel..de "noen" har ikke TV, de har en relativt gammel bil, de kjøper svært lite, de handler brukt, de dyrker litt egne grønnsaker, de fisker, osv. Samme med min egen familie. De virker provosert over at vi ikke har valgt et liv hvor vi er i arbeid 5 dager i uka, og bruker helgene på forefallende arbeid i huset - sånn som alle andre.

Hvorfor er det slik at det provoserer? Vi har jo tross alt arbeidet hardt for vår tilværelse, men vi hadde kunnet leve slik selv uten alt det harde arbeidet og pengene vi har. Det handler jo om at vi prioriterer bort masse ting VI ikke finner verdifulle (som shopping, dyre ferier, dyr bil, interiør osv). Selv når jeg forklarer at vi ønsker å leve nøkternt, trene, være i naturen osv..så blir man møtt med at man er lat. Hvorfor det? Vi får jo ingen subsidier? Annet enn de subsidiene alle andre får da (barnetrygd). Vi klarer oss jo selv? Vi bare ønsker ikke være storkonsumenter.

Jeg håper ikke jeg låter FOR "smug"..og tilgi meg om du synes det.

Er det andre som har opplevd mye negativitet fra andre med tanke på hvordan dere har valgt å leve livet? Eller er du kanskje en av de som provoseres?

Få høre!

De blir provosert fordi de tror dere får det. Jeg tipper det ligger der.

Det er ingenting galt med å leve slike dere gjør, ingenting i det hele tatt. Men folk tar noen snarveier når de danner en oppfatning om folk, og slik er det bare.

Anonymous poster hash: b119a...028

[MarianneE]

En av mine favoritt TV program heter Drømmen om landsbygda.

Når jeg ser det så tenker jeg at folk er forbasket heldige som kan velge et enklere liv i rolige omgivelser.

Fortsett å leve slik dere ønsker og Vær lykkelige for det privilegiet dere har.

☺

[AnonymBruker]

Jeg har fått lignende reaksjoner selv, og tror det er mye fordi folk føler at jeg, ved å velge et annet liv enn de selv har gjort, indirekte kritiserer eller rakker ned på livsstilen deres. Det til tross for at jeg passer på å si "for MEG er det best å.."

Noen har også vanskelig for å forstå at jeg kan ha andre ønsker og drømmer enn de selv har for sitt liv - mann, barn, hus, bil, hund, jobb til 67 - og da kjenner de på at jeg går glipp av noe (livet!) ved å velge annerledes. Sikkert velmente bekymringer fra deres side, men det er fryktelig provoserende når folk tror de vet hva som er best for meg, og at jeg bare ikke har innsett det enda!

Anonymous poster hash: 2f76d...3bc

[AnonymBruker]

tja... de er sjalu nå, mens situasjonen vil være motsatt når dere møter pensjonsalderen

Anonymous poster hash: 29278...afc

[AnonymBruker]

Jeg har det mye likt.

Kjøpte en rønne for 100000, fullforsikret det og svei av hele greia et år etterpå.

Nytt hus ble bygget, kostnad 2,6 mill som forsikringsselskapet tok.

Dermed har jeg egentlig penger i overflod, siden jeg ikke har noe huslån å betale på. Selv om jeg jobber deltid og heller ikke har noen høy timelønn.

Men slik måtte det bli om friheten skulle sikres for fremtiden.

Anonymous poster hash: 8b077...739

[hjertesukka]

Lever litt på samme måte, om enn min situasjon er litt annerledes. Etter å ha jobbet fullt i mange år, bodd i utlandet og i det hele tatt vært med på rotteracet en god stund, så har jeg endelig funnet mitt lille paradis og en litt alternativ måte å leve på. Kronisk sykdom satte også en stopper for å leve helt A4. Glad jeg jobbet fullt mens jeg var helt frisk, forresten, og er glad for systemet vi har her i landet.

Fikk omsider kjøpt meg et lite hus, med en praktisk hage og flott utsikt. Billig område, bare så det er sagt. Men jeg kunne ikke funnet et mer perfekt sted, for meg. Her lager jeg min egen matjord, dyrker grønnsaker og lever kort sagt det gode liv, i mitt eget tempo. Har alltid ønska meg en hage, men det har aldri blitt noe av, grunnet feil sted/tid og folk jeg bodde sammen med som ikke hadde samme interesse osv.

Det er noe med å finne/gjøre det som man liker aller, aller best! Følge sine drømmer. Men når man står midt oppi det med små barn, studier og diverse, så er det ikke så lett, det vet jeg. Den tida er forlengst over for min del, heldigvis. Nåja, alle perioder har sin sjarm, sies det.

Unner meg dog "luksus" som tv og internett. Kommer ikke langt uten nett, syns jeg. Betale regninger feks.- Og akkurat nå så leser jeg mer om hage på nett, enn jeg er ute i hagen. Og så har jeg en gammel bil da. Greit å ha når man skal handle og være sosial. Og jobbe litt i mitt gamle yrke, som jeg gjør av og til, siden jeg har det som kalles restarbeidsevne.

Kan med hånda på hjertet si at jeg aldri har hatt det bedre, og jeg er fornøyd med det jeg har, selv om jeg ikke lever i et luksushus. Blir det for stusslig om vinteren, tar jeg en tur til hovedstaden, legger meg inn på hotell (rimelig,men fint)- og går på konsert/middag med gode venner. Og så har jeg sluttet med å sammenligne meg med andre. Det er ganske så befriende.

Endret 26. mars 2015 av hjertesukka

[SardintrollReturns]

Nei. Klart, det er naturlig som en "vanlig" borger å bli litt misunnelig på de som driter penger og bor i flotte villaer, og man kan lurer på hvordan noen gidder å bo på en øde øy hvor de må ta båten til nærmeste matbutikk, men blir aldri provosert av det.

[Cata]

Nei, så lenge dere finansierer det selv så provoserer det meg ikke det aller minste. Folk må få leve som de selv vil så lenge de ikke skader eller utnytter andre ved å gjøre det. Synes ikke deres måte å leve på høres ut til å skade noen .

Kjenner for øvrig litt til problemstillingen fra andre enden av skalaen. Jeg er ikke spesielt materialistisk av meg, men jeg er en av dem som elsker å jobbe og som sliter med å få brukt opp ferie (driver akkurat nå lett påtvungen ferievirksomhet for å få brukt noe av den som ble til overs i fjor...). Og folk blander seg i ett sett med å påstå at jeg må finne andre ting å gjøre og at jeg kan bli syk av for mye jobbing. Joda, kanskje det, jeg har i perioder vært nær den berømmelige veggen, men da bremser jeg heller litt for en periode. Faktum er at jeg har det mye bedre når jeg jobber og gjerne jobber mye enn når jeg har fri. Det er tydeligvis noe som folk sliter med å forstå uansett hvor mange ganger jeg forklarer det.

[AnonymBruker]

Hvorfor skulle "frie" sjeler provosere meg? Mennesker som tør å tenke selv er alltid bra.

Anonymous poster hash: 76e2d...659