Vite kjønn ved ultralyd

[malicious]

Hei!

Har du og din partner vært uenige om å vite kjønn på forhånd? Hvordan løste dere dette i såfall?

Min samboer vil ikke vite, mens jeg ønsker veldig å vite hva det er. Hans forslag er at jeg bare lar være å fortelle han det. Bedre sagt enn gjort gitt

Har du vært i samme situasjon, evt hvordan løste dere det?

Takk for input!

[Ruby_Tuesday]

Har ikke vært i samme situasjon, men hvis jeg var deg så hadde jeg definitivt ville vite kjønnet uansett. Hadde heller prøvd mitt aller beste å holde det hemmelig.

For vår del hadde det vært uaktuelt å ikke få vite kjønnet, siden det var veldig tydelig når vi var på ultralyd. Samboeren min så kjønnet før jordmor fortalte oss hva det var for å si det sånn!

[Teriyaki]

Jeg hadde valgt å vite det uansett om han ville eller ikke. Er alt for nyskjerrig til å vente, og dessuten så knytter jeg meg mye mer til babyen når jeg vet kjønnet. Rett og slett fordi jeg da kan omtale babyen ved navn. Og fordi jeg ikke bare må velge kjønnsnøytralt. Nå er ikke jeg så glad i rosa og blått, men det er mye annet tøy som likevel er jente/gutte-klær.

Ikke minst synes jeg det er veldig greit å kunne fortelle sønnen vår at han får ei lita søster eller en liten bror. Da blir det mer virkelig for han også.

Endret 1. august 2014 av Teriyaki

[malicious]

Jeg hadde valgt å vite det uansett om han ville eller ikke. Er alt for nyskjerrig til å vente, og dessuten så knytter jeg meg mye mer til babyen når jeg vet kjønnet. Rett og slett fordi jeg da kan omtale babyen ved navn. Og fordi jeg ikke bare må velge kjønnsnøytralt. Nå er ikke jeg så glad i rosa og blått, men det er mye annet tøy som likevel er jente/gutte-klær.

Ikke minst synes jeg det er veldig greit å kunne fortelle sønnen vår at han får ei lita søster eller en liten bror. Da blir det mer virkelig for han også.

Ja, det var mitt argument også. Jeg vil kunne omtale barnet for det det er, og vite at det er en liten gutt som sparker meg i ribbeina, i stedet for "det". Synes det blit litt dumt. Jeg syns jo det er spennende og ikke vite også, men jeg liker å forberede meg, så da passer det dårlig inn og ikke vite noe

[Arkana]

Jeg tenker at jeg ville foreslått at vi gjør det på den ene måten nå, og så på den andre måten i neste svangerskap. Altså, om dere velger å få vite det denne gang så blir det en hemmelighet neste gang, eller motsatt.

Jeg ser ikke poenget i at bare den ene vet og ikke den andre. Den som da vet kjønnet må jo da la være å kjøpe kjønnsspesifikke klær og utstyr, må "jatte med" i navnediskusjoner for det andre kjønnet så partneren ikke fatter mistanke osv. Det høres slitsomt ut og faren for å røpe seg er stor og da er jo gleden for den andre ødelagt. Så for min del tenker jeg at enten vet begge eller så vet ingen.

Endret 1. august 2014 av Arkana

[Gjest Tekola]

Jeg ville vurdert det etter hvem det er viktigst for, og så evt hatt et kompromiss om å gjøre det motsatt neste gang.

[malicious]

Jeg ville vurdert det etter hvem det er viktigst for, og så evt hatt et kompromiss om å gjøre det motsatt neste gang.

Godt tips! Jeg kommer jo garantert til å forsnakke meg.

[Ciara]

Hei!

Har du og din partner vært uenige om å vite kjønn på forhånd? Hvordan løste dere dette i såfall?

Min samboer vil ikke vite, mens jeg ønsker veldig å vite hva det er. Hans forslag er at jeg bare lar være å fortelle han det. Bedre sagt enn gjort gitt

Har du vært i samme situasjon, evt hvordan løste dere det?

Takk for input!

Jeg var i akkurat samme situasjon. Jeg valgte å la mannen bestemme. Det er så mye som handler om kvinnen når man venter barn at jeg syntes det var fint at han også kunne styre noe.

Dette skjedde til slutt:

Han hadde bestemt seg for å ikke vite. Men så kom vil til ultralyd, så babyen på skjerm, og fikk forklart hjerte, hjerne og alt mulig annet fascinerende. Da kommer det fra mannen:

Han: Er det sånn at du også ser hvilket kjønn det blir? Ser du det nå?

Jordmor: Ja, jeg gjør jo det. Vil dere vite det da?

Jeg: Det får han bestemme.

Han: Helvete heller, jeg klarer ikke å la være! Si det!

[Gjest Snuttepi]

Ei venninne var i samme situasjon som deg. De ble enige på forhånd om å kalle babyen "han" hele tida, og hun fikk da vite kjønnet mens pappaen ikke visste. De ble også enige om at hun ikke fikk fortelle noen om kjønnet. Det fungerte, og hun forsnakket seg ikke. Det ble for øvrig ei jente.

[malicious]

Jeg var i akkurat samme situasjon. Jeg valgte å la mannen bestemme. Det er så mye som handler om kvinnen når man venter barn at jeg syntes det var fint at han også kunne styre noe.

Dette skjedde til slutt:

Han hadde bestemt seg for å ikke vite. Men så kom vil til ultralyd, så babyen på skjerm, og fikk forklart hjerte, hjerne og alt mulig annet fascinerende. Da kommer det fra mannen:

Han: Er det sånn at du også ser hvilket kjønn det blir? Ser du det nå?

Jordmor: Ja, jeg gjør jo det. Vil dere vite det da?

Jeg: Det får han bestemme.

Han: Helvete heller, jeg klarer ikke å la være! Si det!

Oi! Det er litt av en tankevekker. Det er sant, alt handler jo egentlig om meg og barnet. Jeg håper han selvsagt snur, sånn som din men da skal han få viljen sin

[Ciara]

Oi! Det er litt av en tankevekker. Det er sant, alt handler jo egentlig om meg og barnet. Jeg håper han selvsagt snur, sånn som din men da skal han få viljen sin

...og faktisk, etter to barn vi har visst kjønnet på, skulle jeg ønske vi ikke hadde visst det. Det høres så spennende ut. Men det er jo spennende å få barn uansett da

[charactouy]

Hos oss var det fosteret som avgjorde. Jeg ville ikke vite, han ville vite og avkommet parkerte bakenden godt ned i bekkenet mitt og nektet å snu på seg. Dermed ble det umulig å se, så jeg fikk viljen min.

Ikke at det var noen overraskelse likevel, jeg var sikker på hvilket kjønn det var. Så sikker at jeg glemte å skrive kjønn da vi sendte mms til svigermor etter fødsel; det ble jo det vi hadde sagt det skulle bli

[dreia]

Med andremann var ingen av oss veldig bestemte, men mannen foretrakk å vita, mens eg helst ville halda det hemmelig. Kompromisset blei at me ikkje skulle spørra aktivt, men om dei som utførte UL-en nevnte det, kunne mannen få takka ja til å vita. Det enda med at me ikkje visste kjønn etter ordinær UL, men då nokon spurte oss på ekstra UL i veke 24, fekk mannen viljen sin.

[Susa]

Mannen min ville ikke vite, så han gikk ut på gangen da ultralyden var ferdig. Jordmor sa at hun trodde det ble en gutt, men hun var ikke helt sikker.

Klarte å holde det hemmelig for mannen, men han var skråsikker på at det ble en gutt da. Sa til alle som spurte at vi ikke visste. Men fy så mange spm da. Joda, duvet det sikkert osv.

Mannen vil ikke vite denne gangen heller, og jeg tror nok ikke jeg kommer til å spørre heller.

[AnonymBruker]

Her var det viktigst for mannen å vite, så da ble det til det. Jeg spurte ham hva som blir forandret ved å vite det, hvs utgjør forskjellen etc, men han sa det gjaldt at det ble mer en person for ham der inne, vi kjenner jo alt, for oss er det hele tiden liv i oss, men for dem,ingenting, og at han kunne slappe av mer hvis han visste.

Jeg ville ikke vite pgaspenningen etc, men utenom det var det ingen sterkere grunn. Han derimot, ble stressa av å ikke skulle vite.

Avtalen ble at vi vet, men forteller ingen andre.

Anonymous poster hash: 979ee...3e2

[*Frida*]

Hadde hann ikkje villa vite kjønn, hadde det blitt sånn. Kunne ikkje holdt det hemmelig for han.

Me ville vite på alle tre, og dei to første var 'sannsynligvis jente' på ord. UL. Og det stemte. Me heldt kjønn hemmelig for alle andre, forresten.

Tredje ville ikkje vise seg fram på ord.UL, og då var det ingen som trudde på oss når me sa me ikkje visste kjønn. Men i 6. månad var eg på kontroll, og jordmor meinte at det var gutt ut ifra fosterlyden (det sa jordmor uoppfordra). Det heldt eg hemmelig for mannen. Hadde ul rett før termin, då var mannen med, og der fekk me beskjed om at det ganske sikkert var gutt. Når eg då fortalte om jordmor og fosterlyden blei han faktisk litt sur, for at eg ikkje hadde delt det med han.

[AnonymBruker]

Skjønner veldig godt begge parter, og siden du ønsker å vite det for å forberede deg så syns jeg bare du skal vite det og holde det hemmelig

Jeg hadde også behov for å vite kjønnet, det er alt for mye å gruble på i svangerskapet, så alt som kunne hjelpe var gull verdt for meg

Anonymous poster hash: 878d2...57a

[AnonymBruker]

Synes det høres rart ut å "knytte seg mer til babyen når man vet kjønnet" som noen skriver. Dere vet at de kan ta feil, ikke sant?

TS: Jeg ville bare latt være å vite det. Skjønner ikke at det kan være noe problem.

Anonymous poster hash: 48843...c92

[AnonymBruker]

Jeg er så glad for at vi valgte å ikke vite, bevare spenningen og gå og fundere ( slik det jo også er ment fra naturens side). Forøvrig litt overrasket over alle i tråden her som så det selv, jeg slet nok med å se at det var et menneske ved ul.

Anonymous poster hash: faa2b...b35

[Teriyaki]

Jeg er så glad for at vi valgte å ikke vite, bevare spenningen og gå og fundere ( slik det jo også er ment fra naturens side). Forøvrig litt overrasket over alle i tråden her som så det selv, jeg slet nok med å se at det var et menneske ved ul.

Anonymous poster hash: faa2b...b35

Det var veldig tydelig her. Tiss og testikler formet et opp ned hjerte på en måte.

Å gå i spenning og fundere gjør vi fram til oul. Å få se og holde bsby for første gang er definitivt nok spenning i seg selv for oss.

Folk er forskjellige.

Endret 2. august 2014 av Teriyaki