Er jeg uansvarlig som ønsker en naturlig fødsel?

[AnonymBruker]

Jeg får ca fire år mellom fødslene mine og den førstes er nok en del av grunnen til at andremann har blitt drøyd såpass lenge. Jeg trodde i grunnen ikke at jeg hadde utviklet noen fødselsangst over dette, det bare fristet ikke med en ny enda, men jeg kjenner nå som det går mot fødsel nummer to at den første nok sitter hardere i enn jeg trodde.

Kort fortalt så startet den ved vannavgang 4 uker før termin og riene begynte noen timer seinere. De var ineffektive og det skjedde lite så jeg ble satt på modningskur med tabletter i skjeden hver 4. time. Dette fungerte også dårlig og etter drøye 3 døgn hadde jeg endelig kommet meg opp i 4 cm og fikk epidural. Når epiduralen endelig fungerte begynte hjertelyden til barnet og gå ned så jeg fikk jeg drypp, ble satt i gang og gikk plutselig fra 4 til 10 cm på under en time. Når pressriene startet så viste det seg at fosterets hode satt fast i bekkenet og ikke skled ned slik det skulle så de brukte tang for å dra babyen ut, noe som skadet både han og meg også i ettertid.

Jeg er vel ikke redd for å få en nøyaktig lik fødselsopplevelse, for jeg har fått en del reaksjoner av helsepersonell som har lest epikrisen fra fødselen i forbindelse med disse seinskadene og som har stilt seg helt uforstående til en del av de avgjørelsene som ble tatt da. Jeg vet også at jeg kommer til å sette ned foten mye tidligere denne gangen, forrige gang trodde jeg jo at alle andre visste bedre. Problemet er at svigermor nærmest ble provosert over at jeg ønsker, så godt det lar seg gjøre, og føde naturlig denne gangen også. Hun mener jeg burde søke keisersnitt først som sist både for å skåne meg og barnet siden første fødsel gikk som den gjorde og siden denne typen fødsel med dårlige rier og barn som ikke nødvendigvis siger ned i bekkenet som de skal ofte er en gjenganger i familien. Jeg ser hva hun mener, men reaksjonen hennes fikk meg nesten til å føle meg uansvarlig som ønsker å forsøke igjen. Problemet er at mannen min var bortreist i forbindelse med jobb forrige gang jeg fødte og ikke kom seg hjem tidsnok selv om fødselen varte såpass lenge. Jeg vil så inderlig gjerne at vi skal få oppleve en normal fødsel sammen. Er jeg virkelig så uansvarlig som svigermor får meg til å føle?

Er det flere som har hatt en komplisert fødsel nummer èn mens andre fødsel gikk bedre?

Anonymous poster hash: 4749b...969

[AnonymBruker]

Hva slagd skader fikk barnet?

Jeg ville søkt keisersnitt om jeg var deg. Min første fødsel var også svært tøff, så jeg har bestemt at jeg ikke tar noen sjanser - og skal derfor ikke ha flere barn i det hele tatt.

Anonymous poster hash: 60d5b...201

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar. Han fikk sårskader i ansiktet og en låsning i nakken som måtte behandles hos kiropraktor. Hverken han eller jeg fikk varige mèn av skadene vi fikk, men jeg må nok gjennom en liten operasjon når jeg er ferdig med barnefødsler for å bli helt bra igjen.

Anonymous poster hash: 4749b...969

[Silfen]

Jeg hadde en vanskelig første fødsel. Fikk fødselsangst, men den neste gikk skitbra. Hadde jeg vært litt mer bevisst og litt tøffere og ikke så jævlig redd, skulle jeg hatt en naturlig fødsel. Men jeg var satt i gang med nummer to og fikk helt hetta og fikk epi omtrent 5 minutter før pressriene. Så nei, jeg syns ikke du er gal. Men ganske tøff.

[AnonymBruker]

Man kan vel såvidt jeg vet avtale et keisersnitt med forbehold? Men jeg er ikke sikker på om fødselen din var så uvanlig som svigermor skal ha det til?

Jeg regner med du sikter til fremfall/prolaps for din egen del, og dette skjer for endel i graviditeten og ikke selve fødselen. Altså vil eventuelt graviditet også kanskje forverre litt(eller ikke), men du skal jo uansett operere?

Dette med epidural kan man og se an, jeg fødte uten problemer med vakuum. Babyen fikk jo vondt i hodet, men jeg anser det som normalt.

Altså, jeg skjønner godt at fødselen din ikke opplevdes som spesielt festlig akkurat og at du kan engste deg for en repise, men den var såvidt jeg kan forstå aldri en stor fare for deres liv, og helt innafor det mange opplever?

Det kan jo ha vært den tidlige vannavgangen som førte til utfordringene, og det får man vanskelig kontrollert. Poenget mitt er vel bare at jeg ikke ser så mørkt på dette som svigermor, hva enn du måtte velge og ende opp med(min erfaring er at man ikke alltid har et valg, men kan forsøke å legge opp til ønsker).

Anonymous poster hash: d5206...61d

[SmallTalk]

Det du kan gjøre er å ta kontakt med sykehuset tidlig i graviditeten slik at dere får lagt en plan for fødsel og hva som skal gjøres for å unngå at det samme skjer en gang til. Og ikke minst for å høre hva de mener er best dersom du sliter med noe som gjør at du vil trenge en operasjon for å bli helt som før. Det kan jo være at en ny fødsel vil forverre dette ytterligere.

Dersom du ønsker KS selv, så er jo det noe du er i din fulle rett til å søke om, men dersom du ikke selv ønsker KS, så synes jeg ikke at du skal høre på svigermoren din og la deg presse til det. Selv om du nok hadde fått det dersom du hadde ønsket.

[Arkana]

Jeg hadde en tøff første fødsel, som endte mye som din med mistanke om fosterasfyksi og pga dette tangforløsning og tredje grads ruptur hos meg (heldigvis ingen problemer hos barnet). Jeg fikk selv valget om jeg ville ha keisersnitt eller vaginal fødsel neste gang. Jeg valgte det siste, med støtte fra legene på sykehuset og vi laget sammen en fødselsplan for å unngå gjentakelse av første fødsel. De to neste fødslene gikk mye bedre. De var raske og problemfrie og uten ruptur.

[AnonymBruker]

Jeg hadde en tøff første fødsel, som endte mye som din med mistanke om fosterasfyksi og pga dette tangforløsning og tredje grads ruptur hos meg (heldigvis ingen problemer hos barnet). Jeg fikk selv valget om jeg ville ha keisersnitt eller vaginal fødsel neste gang. Jeg valgte det siste, med støtte fra legene på sykehuset og vi laget sammen en fødselsplan for å unngå gjentakelse av første fødsel. De to neste fødslene gikk mye bedre. De var raske og problemfrie og uten ruptur.

Men TS hadde jo tidlig vannavgang 4 uker for tidlig - så slik jeg ser det er det "poengløst" å planlegge fødsler generelt i den grad at man forventer det resultatet.

Men, man kan selvsagt planlegge innenfor gitte scenarier

Dog tror jeg at igangsettelse/tangforløsning osv en neste gang(dersom det skulle skje) ikke nødvendigvis blir samme som sist - mye lå nok i at hun var umoden tross vannavgang(siden hun måtte ha tabletter?)

Anonymous poster hash: d5206...61d

[AnonymBruker]

Hver fødsel er forskjellig heldigvis! Jeg hadde aldri vannavgang med første - og måtte ha modning etc - bare stress på overtid. Med for mye modning så hadde jeg ikke pause mellom riene og måtte ha epidural.

Neste fødsel hadde jeg vannavgang - men de har endret litt på modningen og nå får du bare tabeletter oralt og ikke vaginalt for modning. Åpningen fra 3-10 cm på en time var tøffest. Men pressingen uten epidural var veldig grei. Mer kontroll.

Husk at kroppen kan dette nå

Anonymous poster hash: edfc7...eba

[Biloba]

Støtter å få henvisning til fødepol og få gått gjennom fødselen og få lagt en plan for hva som skal gjøres og når dersom en ny fødsel begynner å utvikle seg i feil retning.

[Arkana]

Men TS hadde jo tidlig vannavgang 4 uker for tidlig - så slik jeg ser det er det "poengløst" å planlegge fødsler generelt i den grad at man forventer det resultatet.

Anonymous poster hash: d5206...61d

Det er jo ikke snakk om planlegging i den forstand, men å ta forholdsregler for å øke sannsynligheten for at man får det utfallet man ønsker seg. I mitt tilfelle var det en ny ruptur vi ønsket å unngå (og med tanke på at TS også fikk dette går jeg ut fra at hun ønsker det samme), og da er det mye man kan planlgge i og med at det finnes en rekke risikofaktorer. Operativ forløsning (bruk av tang eller vakuum) er gir f.eks. økt risiko for ruptur så i fødselsplanen skrev legen at dette ikke skulle brukes og at det i stedet skulle være lavere terskel for keisersnitt om noe som oppstå.

[Gjest Gjest_Piiiip]

Her må du ta kontakt med jordmor og gå gjennom dette med henne. Nytter ikke å ta det over forum. Enkelte ting bør ikke forum deltagere svare på. Tror jeg hadde gått for fødsel innenfor kontrollerte former på sykehuset hvor de har alt tilgjengelig.

Synes ikke du er uansvarlig og skjønner godt du vil oppleve en "naturlig" fødsel, men igjen det viktigste er jo at det går bra med deg og barnet og at dere blir ivaretatt. Prat med jordmor og fødselslege. De sitter på alle detaljer fra forrige fødsel og svangerskap og kan komme med råd og tips. Lykke til!

[Skogsprinsessa]

Synes overhodet ikke du er uansvarlig! Hadde du vært det, ville legen/jordmor ha anbefalt deg keisersnitt! Husk at keisersnitt ikke er risikofritt det heller, og det var jo ikke akkurat livstruende skader dere fikk!

Diskuter heller med jordmoren din enn svigermoren din, du