Føde uten noe for smerten?

[AnonymBruker]

Hvordan er det å føde uten epidural eller lystgass? Hører folk prate om at fødselen gjerne tar mye lengre tid ved epidural. Har du født uten epidural og angret vilt der og da? Det er vel for sent å ta etter en stund uansett? Virker som mange jordmødre snakker varmt om fødsel uten epidural, men jeg er redd for at jeg skal ha lyst til å gi opp midt i fødselen! Hva er deres erfaring?

Anonymous poster hash: bd1bd...b80

[AnonymBruker]

Fødte uten smertestilende og uten noen form for smertelindring. Var en fin fødsel og jeg var kjapt på bena igjen etterpå.

Skal føde naturlig neste fødsel også

Anonymous poster hash: 43eb4...26f

[AnonymBruker]

Jeg syns det gikk helt fint å føde uten noe form for smertelindring. Fikk tilbud om lystgass da jeg fikk tildelt rom på føden, men takket nei. Følte at jeg hadde god kontroll over smertene ved å kun bruke pusten, og det fortsatte jeg med gjennom hele fødselen.

Alle har jo ulike fødselsopplevelser, og jeg var veldig heldig med at min gikk raskt. Jeg hadde kun fire timer i aktiv fødsel før barnet var ute. Men jeg tror at de fleste på et tidspunkt føler at smertene er ganske uutholdelige. For meg skjedde det rundt 8-10 cm åpning, noe jeg har oppfattet er vanlig. Jeg husker at jeg ropte i fortvilelse at: "Nå klarer jeg ikke mer!" Men så endret smerten raskt karakter og riene ble pressier. Det opplevdes befriende, for da kunne jeg bare fokusere på å presse. Så i et øyeblikk angret jeg vilt og hadde garantert takket ja til epidural om jordmor hadde tilbudt det, men det varte svært kort tid.

Jeg var raskt på beina etterpå og hadde svært lite (egentlig ingen som jeg husker nå) fysiske plager i tiden etter. Dersom forholdene ligger til rette for det, ønsker jeg å ha en slik naturlig fødsel neste gang også.

Må bare legge til jeg mener på ingen måte at det er noe nederlag å be om epidural eller lystgass. Har man en lang og vond fødsel, må man så klart få smertelindring så man ikke blir helt utslitt. Men jeg trengte det ikke, og det gjør kanskje ikke du heller.

Anonymous poster hash: 81432...f1f

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke kalle lystgass smertelindrende, for min del satte det bare fokus på noe annet.

Anonymous poster hash: 54836...3e3

[Petalouda]

Jeg fødte min datter uten så mye som en fluortablett, og må innrømme at jeg er veldig stolt av det i ettertid. Ikke fordi at jeg er så jævla tøff, men fordi jeg kan se meg i speilet og si til meg selv at jeg kan få til alt jeg vil

Hun ble født til termin og veide litt over 3 kilo, så helt normal baby

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke kalle lystgass smertelindrende, for min del satte det bare fokus på noe annet.

Anonymous poster hash: 54836...3e3

Lystgass er smertelindring og generell bedøvelse uansett hva du ønsker å kalle det

Anonymous poster hash: 43eb4...26f

[AnonymBruker]

Har født to ganger uten noe som helst. (Ikke frivillig hvertfall, fikk bedøvelse i underlivet før jeg ble klippet og babyen ble tatt med vakuum, men det ble bare gjort uten at jeg ble spurt en gang(ikke at jeg hadde noe i mot det))

Fødsel nr 2 gikk så raskt at det ikke var tid,(eller behov for den saks skyld.)

Ingen betenkeligheter med å føde igjen uten noe smertestillende.

Anonymous poster hash: 74515...dba

[AnonymBruker]

Jeg ba om epidural v 8 cm, og synes jeg og har grunn til å være stolt av jobben jeg gjorde.

Det var en grunn til at jeg ba om det, og det handler om at alle fødsler er helt forskjellige. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å gjøre det uten, men tilslutt klarte jeg ikke kommunisere eller puste(ble igangsatt, kanskje det hadde en innvirkning).

Neste gang forsøker jeg igjen uten, men venter ikke ett sekund på å be om epidural dersom den fødslen krever det

Jeg tror de som har hatt utelukkende naturlige fødsler enten av fri vilje eller fordi det ikke var noe valg(gikk for raskt osv) ikke har forutsetning til å sette seg inn i hvordan det oppleves når du kommer til et punkt hvor du forstår at "her må det noe til for å gjennomføre".

Det var absolutt tøft før epiduralen, men den halvannen timen maks som den var igang var det jeg trengte.

Går fødselen som vanlig neste gang(følger normale faser) så føder jeg nok helt fint uten, hadde jo 4 uker med sterke smerter før fødselen samt alle "fødetimene" minus den 1,5 t uten smertelindring.

Anbefaler epidural, jeg - dersom man kjenner at nå går det faktisk ikke uten

For min del gjode det at jeg igjen klarte kommunisere og ta imot beskjeder.

Anonymous poster hash: a4ef4...4cb

[Gjest Gjest_Piiiip]

Det er vondt, men det går helt fint Man finner når styrke uansett. Fødte uten smertelindring på begge mine. Jeg hadde vannfødsel andre gangen og det var fantstisk - anbefales Første gangen var mer dramatisk da lille satt fast og riene stoppa opp,men alt endte godt til slutt.

[AnonymBruker]

Jeg ba om epidural v 8 cm, og synes jeg og har grunn til å være stolt av jobben jeg gjorde.

Det var en grunn til at jeg ba om det, og det handler om at alle fødsler er helt forskjellige. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å gjøre det uten, men tilslutt klarte jeg ikke kommunisere eller puste(ble igangsatt, kanskje det hadde en innvirkning).

Neste gang forsøker jeg igjen uten, men venter ikke ett sekund på å be om epidural dersom den fødslen krever det

Jeg tror de som har hatt utelukkende naturlige fødsler enten av fri vilje eller fordi det ikke var noe valg(gikk for raskt osv) ikke har forutsetning til å sette seg inn i hvordan det oppleves når du kommer til et punkt hvor du forstår at "her må det noe til for å gjennomføre".

Det var absolutt tøft før epiduralen, men den halvannen timen maks som den var igang var det jeg trengte.

Går fødselen som vanlig neste gang(følger normale faser) så føder jeg nok helt fint uten, hadde jo 4 uker med sterke smerter før fødselen samt alle "fødetimene" minus den 1,5 t uten smertelindring.

Anbefaler epidural, jeg - dersom man kjenner at nå går det faktisk ikke uten

For min del gjode det at jeg igjen klarte kommunisere og ta imot beskjeder.

Anonymous poster hash: a4ef4...4cb

Skriver under på denne! Jeg hadde en laaang fødsel og på slutten klarte jeg ikke komunisere skikkelig. Fikk satt epidural uten min tillatelse, de røsket meg opp av sengen og satte den. Er glad for det i ettertid. Alle fødseler er forskjellige og er ganske sikker på at smerten varierer fra fødsel til fødsel også.

Anonymous poster hash: 10362...972

[hjärterdam]

Har født to ganger, med varighet på på hhv 5,5 og 4 timer fra første rie, har ilke vært et tema med smertestillende på tiden på sykehuset har vært for kort.

Det har gått helt fint, begge var stjernekikkere og eldste er tatt med tang.

[Silfen]

Det som er kjipt med epi, er at du er bundet av den også etter fødsel. Veneflonen må være i minst en time, du får ikke lov å gå ut av sengen og det er i det hele tatt ekstra surr når man egentlig bare vil være ferdig og konse seg om baby. Flott med epi når det trengs, men jeg ville anbefalt å prøve uten og ta det om det trengs.

[Mafalda]

Hvordan er det å føde uten epidural eller lystgass? Hører folk prate om at fødselen gjerne tar mye lengre tid ved epidural. Har du født uten epidural og angret vilt der og da? Det er vel for sent å ta etter en stund uansett? Virker som mange jordmødre snakker varmt om fødsel uten epidural, men jeg er redd for at jeg skal ha lyst til å gi opp midt i fødselen! Hva er deres erfaring?

Anonymous poster hash: bd1bd...b80

Jeg har født uten epidural og angret vilt der og da, og minst like mye i ettertid. Dette skjedde ved to anledninger.

Så har jeg også født en gang uten epidural som gikk veldig greit, og en gang som også gikk fint (om enn fordi riene dabbet fullstendig av. Hadde de fortsatt vet jeg ikke hvordan det hadde blitt, men pingleriene gjorde at det var mulig å fortsette uten medikamenter. Det ble veldig ineffektivt da, så i det tilfellet hadde nok en dose epidural + oxytocin forkortet fødselen en god del, men det gikk jo bra).

Og så har jeg hatt en fin epiduralfødsel.

Noe av det samme gjelder for øvrig tilgang på vann: jeg har hatt en fantastisk vannfødsel, en fødsel der bruken av vann var "helt grei", og en gang der jeg bare ble våt

Moralen er: alle fødsler er forskjellige. Men min erfaring (som bare er relevant for meg, selvfølgelig- og sier lite hvordan du vil oppleve det) er at det finnes situasjoner der man "bør" ha epidural hvis det er tilgjengelig. Andre ganger kan man klare seg fint uten.

Jeg tror de som har hatt utelukkende naturlige fødsler enten av fri vilje eller fordi det ikke var noe valg(gikk for raskt osv) ikke har forutsetning til å sette seg inn i hvordan det oppleves når du kommer til et punkt hvor du forstår at "her må det noe til for å gjennomføre".

Anonymous poster hash: a4ef4...4cb

Tror du er inne på noe der.

Jeg har den tvilsomme erfaringen å ikke få epidural (eller noen annen form for bedøvelse) på det punktet, og resten ble fullstendig apeshit. Kunne ikke snakke, kunne ikke puste, kunne ikke tenke, null kontroll på noe som helst i time på time. Jeg husker nesten ingenting av verken fødsel nummer tre eller fire, men mannen min husker veldig godt at han måtte slåss med meg for å hindre at jeg hoppet ut av vinduet. Om jordmoren var en nordnorsk dame eller sørafrikansk mann gikk meg hus forbi, det kunne ha vært en eller fem personer i rommet. Det er, uten sammenligning, det jævligste jeg noen gang har vært med på, og jeg finnes ikke stolt.

Når det ikke har vært behov for epidural, enten fordi riene har vært overkommelige eller fordi de dabbet helt av, har hele situasjonen vært annerledes. Da er det mer sånn "Jammen, dette går jo greit nok" Det kan jo hende det skjer med deg også, du kommer bare aldri til det punktet der du kjenner at det er i ferd med å gå helt i ball (eller som noen er inne på, veldig mange har noen minutter i overgangsfasen der de kjenner på akkurat det, men det er jo som regel ganske kjapt overstått).

Nå når jeg skal ha nummer seks går jeg inn i det med en ydmykhet om at jeg faktisk ikke aner hvordan det kommer til å bli. Ikke denne gangen heller Jeg prøver meg uten medikamenter, rett og slett fordi det ikke er noen vits i hvis alt går greit fremover og er til å bære. Det er ikke noe poeng i å ta noe bare for å ta det. Men jeg har også skrevet et veldig kortfattet og ganske bestemt brev, der jeg sier klart i fra at hvis jeg ber om bedøvelse er det fordi det er nødvendig, og jeg ville sette stor pris på om de gadd å høre framfor å bare bestemme at "dette klarer du" basert på sine egne ideer om hva som er naturlig og bra.

[Gjest chiki]

Det som er kjipt med epi, er at du er bundet av den også etter fødsel. Veneflonen må være i minst en time, du får ikke lov å gå ut av sengen og det er i det hele tatt ekstra surr når man egentlig bare vil være ferdig og konse seg om baby. Flott med epi når det trengs, men jeg ville anbefalt å prøve uten og ta det om det trengs.

Jeg er ganske sikker på jeg fikk dusje og sann før de tok den ut:)

Veneflonen i hånden tok de ikke ut før på morgenen, fødte rett før midnatt.

Første fødsel hadde jeg ikke noe smertestillende, ble satt igang og fødselen tok 5 timer. Fikk tilbud om epidural men følte ikke behov for det.

Andre fødsel forrige måned hadde jeg også tenkt å greie uten. Men det var så helsikkes varmt den dagen og solen stekte inn på fødestuen. Fikk ikke sitte i badekar lenger pga misfarget fostervann. Da riene begynte å komme sjeldnere og ting stoppet litt opp på 7-8 cm ba jeg om epidural. Følte jeg hadde null kontroll pga varmen, fikk aldri slappet av mellom riene. Er sjeleglad for de 30-40 min etter epiduralen og jeg fikk hentet meg skikkelig inn, for plutselig måtte jeg presse og hodet kom, men så stoppet alt opp, fikk ikke flere pressrier, så kroppen sto fast i 5 minutter før de greide å dra han ut. Det kom en gyn-lege som bokstavelig talt putten hendene inn i meg for å få dradd han ut. De satte drypp og alt mulig men fikk ikke igang riene igjen! Har aldri hatt så vondt i hele mitt liv, om det hadde vært vondere uten epi vet jeg ikke... Attpåtil var ungen over 5 kg, så jeg tror det var en mening med at jeg bad om epidural:) ingen skjønte hvorfor jeg ville ha det, siden fødselen gikk så fint osv, men for meg var det rett:)

Jeg som aldri ville ha det pga redsel for spinalhodepine i ettertid. Hadde bare vondt i ryggen der den ble satt noen uker etterpå

[Silfen]

Jeg er ganske sikker på jeg fikk dusje og sann før de tok den ut:)

Veneflonen i hånden tok de ikke ut før på morgenen, fødte rett før midnatt.

Kanskje det er ulike rutiner. Jeg fikk ikke reise meg engang. Og jeg hater venefloner intenst, så det er virkelig ubehagelig å ha de og dermed blir de et forstyrrende element når alt bare skal være kos.

[kokkos]

Jeg har født uten smertelindring, men er ydmyk ift det, og det var ikke planlagt. Fødselen var rask og "grei", og det falt meg ikke inn å spørre, men ville garantert ikke fått om jeg hadde spurt da fødselen var kommet for langt allerede ved ankomst sykehuset. Ser absolutt ikke ned på de som har hatt epidural. Hadde min fødsel også gått over flere døgn, og med noen uker elendig søvn i forkant, hadde jeg nok huska å be om epidural ;-)

Endret 24. juli 2014 av kokkos

[AnonymBruker]

Kanskje det er ulike rutiner. Jeg fikk ikke reise meg engang. Og jeg hater venefloner intenst, så det er virkelig ubehagelig å ha de og dermed blir de et forstyrrende element når alt bare skal være kos.

Jeg fikk gå på do, stå og gå med epidural. Veneflon hadde jeg i, i 4 dager fikk dusje med den og alt.

Anonymous poster hash: 10362...972

[Silfen]

Jeg fikk gå på do, stå og gå med epidural. Veneflon hadde jeg i, i 4 dager fikk dusje med den og alt.

Anonymous poster hash: 10362...972

Ja, men ETTER fødsel fikk jeg ikke lov. Av en eller annen grunn.

[AnonymBruker]

Ja, men ETTER fødsel fikk jeg ikke lov. Av en eller annen grunn.

Hmm.. Hørtes merkelig ut? Må være forskjellig fra sykehus til sykehus da..

Anonymous poster hash: 10362...972

[AnonymBruker]

Jeg har født uten epidural og angret vilt der og da, og minst like mye i ettertid. Dette skjedde ved to anledninger.

Så har jeg også født en gang uten epidural som gikk veldig greit, og en gang som også gikk fint (om enn fordi riene dabbet fullstendig av. Hadde de fortsatt vet jeg ikke hvordan det hadde blitt, men pingleriene gjorde at det var mulig å fortsette uten medikamenter. Det ble veldig ineffektivt da, så i det tilfellet hadde nok en dose epidural + oxytocin forkortet fødselen en god del, men det gikk jo bra).

Og så har jeg hatt en fin epiduralfødsel.

Noe av det samme gjelder for øvrig tilgang på vann: jeg har hatt en fantastisk vannfødsel, en fødsel der bruken av vann var "helt grei", og en gang der jeg bare ble våt

Moralen er: alle fødsler er forskjellige. Men min erfaring (som bare er relevant for meg, selvfølgelig- og sier lite hvordan du vil oppleve det) er at det finnes situasjoner der man "bør" ha epidural hvis det er tilgjengelig. Andre ganger kan man klare seg fint uten.

Tror du er inne på noe der.

Jeg har den tvilsomme erfaringen å ikke få epidural (eller noen annen form for bedøvelse) på det punktet, og resten ble fullstendig apeshit. Kunne ikke snakke, kunne ikke puste, kunne ikke tenke, null kontroll på noe som helst i time på time. Jeg husker nesten ingenting av verken fødsel nummer tre eller fire, men mannen min husker veldig godt at han måtte slåss med meg for å hindre at jeg hoppet ut av vinduet. Om jordmoren var en nordnorsk dame eller sørafrikansk mann gikk meg hus forbi, det kunne ha vært en eller fem personer i rommet. Det er, uten sammenligning, det jævligste jeg noen gang har vært med på, og jeg finnes ikke stolt.

Når det ikke har vært behov for epidural, enten fordi riene har vært overkommelige eller fordi de dabbet helt av, har hele situasjonen vært annerledes. Da er det mer sånn "Jammen, dette går jo greit nok" Det kan jo hende det skjer med deg også, du kommer bare aldri til det punktet der du kjenner at det er i ferd med å gå helt i ball (eller som noen er inne på, veldig mange har noen minutter i overgangsfasen der de kjenner på akkurat det, men det er jo som regel ganske kjapt overstått).

Nå når jeg skal ha nummer seks går jeg inn i det med en ydmykhet om at jeg faktisk ikke aner hvordan det kommer til å bli. Ikke denne gangen heller Jeg prøver meg uten medikamenter, rett og slett fordi det ikke er noen vits i hvis alt går greit fremover og er til å bære. Det er ikke noe poeng i å ta noe bare for å ta det. Men jeg har også skrevet et veldig kortfattet og ganske bestemt brev, der jeg sier klart i fra at hvis jeg ber om bedøvelse er det fordi det er nødvendig, og jeg ville sette stor pris på om de gadd å høre framfor å bare bestemme at "dette klarer du" basert på sine egne ideer om hva som er naturlig og bra.

Sant

Om jeg skulle få anledning til å føde helt uten epidural neste gang så gjør jeg mitt beste for å forsøke - men det handler ikke om at jeg blir mer stolt eller føler jeg gjør en bedre jobb da.

Det er mest at epidural kan gi uønskede effekter, og jeg er nysgjerrig på hvordan kroppen min funker uten igangsettelse/drypp/tangforløsning osv - rett og slett hvordan det føles å føde annerledes, gitt at det blir en "gjennomsnittlig" fødsel hvor det er tøft, men helt overkommelig og kroppen jobber med fremfor mot.

Jeg var der frem til 8 cm åpning - og det gikk igrunnen veldig greit synes jeg.

Hadde det ikke vært for den endringen som skjedde da hadde jeg nok tenkt at jeg lett kunne født igjen uten problemer(selv om det jo for all del ikke var godt altså, men kroppen samarbeidet mye bedre frem til da).

Det blir litt som å si at man ikke skal ha keisersnitt eller tang/vakuum - det er ikke noe man kan bestemme selv, kroppen gir signaler som rett og slett gjør at det ikke funker.

Jeg ble visstnok skrytt noe veldig av på personalrommet og gikk for å være "den fødekvinnen borti ganga der) men trengte jo epidural for akkurat den fødselen uansett.

Og så tror jeg det har mye å si hvordan formen var på forhånd av fødselen. Mye smerter/søvnløshet(eller noen som mangler energi pga mye oppkast gjennom hele svangerskap) i lang tid i forveien tapper en for krefter som trengs i fødsel.

Nå har jeg bare født en gang altså - men når jeg ser på fødevideoer av kvinner som føder det jeg tenker er "normalt" så ser det hakket mer overkommelig ut, iallefall på hvordan de snakker og kroppen beveger seg(de ser ikke apekatt ut i bananform liksom med vrengt ansikt - det er mer samlet konsentrasjon, akkurat slik jeg så ut frem til de 8 cm )

Anonymous poster hash: a4ef4...4cb