Er det normalt at foreldre sier jeg elsker deg til barna sine?

[Gjest paramount]

Denne debatten har vært tatt her tusen ganger. Noen sier "elsker deg" til barna sine, andre sier "glad i deg". Er det mer å si?

Nei egentlig ikke Enhver får si det som føles mest normalt...!

[Lunaire]

Vi er en tospråklig familie, så på engelsk bruker jeg "I love you" mens på norsk blir det mest naturlig for meg å si "glad i deg". Hva andre sier bryr jeg meg ikke om.

[masekopp]

Mine foreldre sier det til meg.

Føler det er nesten litt rart å ikke si det, for man sier jo "elsker deg" til kjærester, og barn betyr vel mer enn en kjæreste igjen.

[AnonymBruker]

Sier til barna mine nesten daglig at jeg elsker dem. For det gjør jeg, så mye at hjertet mitt kunne briste

Anonymous poster hash: a5401...361

[kiki1980]

"mamma,(snur hodet mitt med begge sine små hender),jeg elsker deg til stjerner og tilbake,jeg elsker deg til hjemmet våres(?!?),jeg skal kjøpe deg hello kitty når jeg blir stor,du er pen". Dette får jeg høre hver dag av begge småbarna. Hvordan ville du svart?

[AnonymBruker]

Jeg sier ikke jeg elsker deg til barna, jeg sier jeg er glad i deg i mange forskjellige varianter. Jeg kysser dem ikke på munnen heller.

Anonymous poster hash: e9b4b...2ca

[Monarabb]

Det sier jeg til mini hver dag

[AnonymBruker]

Du er gal!

Din avatar ser akkurat ut som den gjengse KG-"mann"? Langt hår og i det hele tatt...

Anonymous poster hash: fd6e3...4d6

[AnonymBruker]

"mamma,(snur hodet mitt med begge sine små hender),jeg elsker deg til stjerner og tilbake,jeg elsker deg til hjemmet våres(?!?),jeg skal kjøpe deg hello kitty når jeg blir stor,du er pen". Dette får jeg høre hver dag av begge småbarna. Hvordan ville du svart?

-"mamma elsker deg, vennen" også mene det i handlinger hver dag.

Anonymous poster hash: fd6e3...4d6

[AnonymBruker]

"mamma,(snur hodet mitt med begge sine små hender),jeg elsker deg til stjerner og tilbake,jeg elsker deg til hjemmet våres(?!?),jeg skal kjøpe deg hello kitty når jeg blir stor,du er pen". Dette får jeg høre hver dag av begge småbarna. Hvordan ville du svart?

-"mamma elsker deg, vennen" også mene det i handlinger hver dag.

Anonymous poster hash: fd6e3...4d6

[AnonymBruker]

Det er litt ung mor/white trash ting å si ja....

Anonymous poster hash: 6e02b...4cd

[AnonymBruker]

Det er litt ung mor/white trash ting å si ja....

Anonymous poster hash: 6e02b...4cd

Svaret på alt for sånne gamle bitre kjerringer som deg. Forutsigbar er dere i hvert fall.

Anonymous poster hash: 8421f...1da

[Mafalda]

For meg er det mest naturlig å bruke "glad i" når jeg snakker med barna, og det er det jeg bruker aller mest. Men når seksåringen proklamerer "Jeg eeeelsker deg, mamma!", så svarer jeg jo med samme mynt

[AnonymBruker]

Har merket meg at det har blitt vanlig å benytte seg av svulstige ord og uttrykk til barn i dag. Å si til barna at du elsker dem, er en del av dette. Folk dulleprater for mye med/om ungene sine for tiden. "Jeg elsker deg, vennen min", "Du er sååå fantastisk, lille vennen min", er vanlig å høre blant småbarnsforeldre. Jeg har ikke noe i mot å si fine ting til ungene altså, men det er den overdrevne bruken av store ord og uttrykk i hverdagstalen jeg irriterer meg over.

I tillegg kommer bruken av ord som "englemamma", eller "englepappa eller "nå er du en engel i himmelen, lille vakre deg" i forbindelse med dødsfall. Det blir litt samme greia.

Hva er det som gjør at folk uttrykker seg slik? Har det å gjøre med den statusen barna har fått i vårt samfunn i dag? Jeg kan bare ikke forstå hvorfor folk har fått så stort behov for å benytte seg av et slikt overdrevet språk. Hva er galt med å ganske enkelt si til barna, at du er glad i dem, at de er flinke osv.?

Anonymous poster hash: a9c59...800

[AnonymBruker]

Jeg synes det er viktig å si det til barna sine. Det er ikke bare viktig at de føler seg elsker, men også at det ikke er farlig å si at man elsker noen. Det finnes utrolig mange måter å elsker på. Vi nordmenn er altfor dårlig til å uttrykke kjærlige følelser.

Anonymous poster hash: cc084...8f1

[Ciara]

Denne debatten har vært tatt her tusen ganger. Noen sier "elsker deg" til barna sine, andre sier "glad i deg". Er det mer å si?

Helt enig.

[AnonymBruker]

Det er litt ung mor/white trash ting å si ja....

Anonymous poster hash: 6e02b...4cd

Jeg har 7 års universitetetsutdanning og fikl barn etter at jeg fylte 30. Kan ikke se at noe av det skulle gjøre at jeg ikke ville fortelle ungene mine at jeg elsker dem.

Anonymous poster hash: d196f...ab7

[Tante-Sofie]

Har merket meg at det har blitt vanlig å benytte seg av svulstige ord og uttrykk til barn i dag. Å si til barna at du elsker dem, er en del av dette. Folk dulleprater for mye med/om ungene sine for tiden. "Jeg elsker deg, vennen min", "Du er sååå fantastisk, lille vennen min", er vanlig å høre blant småbarnsforeldre. Jeg har ikke noe i mot å si fine ting til ungene altså, men det er den overdrevne bruken av store ord og uttrykk i hverdagstalen jeg irriterer meg over.

I tillegg kommer bruken av ord som "englemamma", eller "englepappa eller "nå er du en engel i himmelen, lille vakre deg" i forbindelse med dødsfall. Det blir litt samme greia.

Hva er det som gjør at folk uttrykker seg slik? Har det å gjøre med den statusen barna har fått i vårt samfunn i dag? Jeg kan bare ikke forstå hvorfor folk har fått så stort behov for å benytte seg av et slikt overdrevet språk. Hva er galt med å ganske enkelt si til barna, at du er glad i dem, at de er flinke osv.?

Anonymous poster hash: a9c59...800

For min del handler det om at jeg vil at barnet mitt skal vite akkurat hva jeg føler for ham. Jeg elsker ham faktisk, og jeg er så stolt av ham at hjertet mitt nesten sprekker og for meg er han helt fantastisk. Dette er noe ALLE barn burde få høre, og oppleve at er sant, fra sine foreldre.

[sunflower]

Jeg er nå en voksen jente, og min mor sier alltid at hun elsker meg. Min far er litt mer tilbakeholden, men han uttrykker sjelden følelser (dog har jeg aldri vært i tvil om at han også elsker meg, selvfølgelig). Jeg er oppvokst med det og for meg faller det helt naturlig, selv om jeg skjønner at det for andre kan være rart, og at frasen skal være forbeholdt sin "significant other". Selv sier jeg "elsker deg/dere" til mine foreldre, og til min kusines unge datter som jeg har et nært forhold til, og for meg er det naturlig og fint

[AnonymBruker]

Jeg sier også at jeg elsker barna mine, mens min mor sa alltid at hun var glad i meg. For min del har det samme betydning. Tidene forandrer seg og folk må få kjenne på det selv, hva de ønsker å si. Ingen av delene er "rart", i mine øyne.

Anonymous poster hash: d8274...93d