mine foreldre har kanskje gjort noe grusomt!

[Gjest Violetta]

Å følge samfunnets normer gjør en sjeldent til et grusomt mennesker. For 40-50 år siden (som jeg antar denne hendelsen fant sted), så var det helt vanlig å slå ihjel kattunger selv. Ingen dro til veterinæren for å avlive dyrene. Man hadde heller ikke internett for å kunne slå opp den mest humane og korrekte måten å gjøre det på. Det beste man hadde var som regel å spørre noen i omgangskretsen. Og dersom de man spør mener dette er en OK måte å gjøre det på, så skal det litt til for å begynne å sette sprøsmålstegn ved det og begynne å lete opp alternative metoder.

TS, dersom denne historien din er sann, så er det meste faren din kan anklages for er å være korttenkt. Han burde kanskje ha tenkt at hammer var bedre enn en sekk, men dyrevelferd var ikke like høyt på agendaen den gangen og han gjorde nok det han trodde var best. Slik du beskriver ham så tviler jeg på at han fikk noe nytelse ut av handlingen.

Så enig.

[AnonymBruker]

Da min far var liten var det vanlig at de kastet kattungene, en etter en, hardt i murveggen for å avlive de. Det var mye villkatter rundt. Min farfar skjøt dem med hagle. Det var en som fikk skutt av foten, og likevel levde mange år etterpå...

Jeg syntes det var verre med undulaten en kattungene. Flesteparten av kattungene ville nok garantert endt opp med å sulte ihjel eller fryse ihjel når vinteren kom.

Anonymous poster hash: d7705...100

[AnonymBruker]

Hadde det vært mine foreldre, hadde jeg tatt det opp med de. Dersom historien ikke stemmer, så er jo din søster en løgner. Og dersom historien er sann, hadde jeg aldri latt de passe på et levende individ som var i mitt "eie". Om det var en gullfisk eller barn.

Dyremishandlere har jeg null respekt for, uansett blodslinje.

Anonymous poster hash: 5d7c5...422

[AnonymBruker]

Synes det er rart att så mange her mener det var helt vanlig måte å avlive på før i tiden. Her var det bare skikkelig harry bygdefolk som gjorde det på en slik grusom måte.

Anonymous poster hash: de9ef...b6c

[AnonymBruker]

Synes det er rart att så mange her mener det var helt vanlig måte å avlive på før i tiden. Her var det bare skikkelig harry bygdefolk som gjorde det på en slik grusom måte.

Anonymous poster hash: de9ef...b6c

Hvilken andre alternativer til slike "grusomme måter" var det da? Folk hadde ikke så mye penger før i tiden. Disse "harry bygdefolka" prioriterte å gi sin egne barn mat, fremfor å bruke penger på å reise til dyrlege og avlive kattungene der.

Anonymous poster hash: d7705...100

[AnonymBruker]

Hvilken andre alternativer til slike "grusomme måter" var det da? Folk hadde ikke så mye penger før i tiden. Disse "harry bygdefolka" prioriterte å gi sin egne barn mat, fremfor å bruke penger på å reise til dyrlege og avlive kattungene der.

Anonymous poster hash: d7705...100

De fleste hadde hammer, eller kjente noen med våpen, også på den tiden.

Anonymous poster hash: 2eecc...af1

[AnonymBruker]

De fleste hadde hammer, eller kjente noen med våpen, også på den tiden.

Anonymous poster hash: 2eecc...af1

Det utstyret er ikke 100% sikkert heller. Slå skeivt, skyt feil, og kattungene pines.

Anonymous poster hash: d7705...100

[Japp]

Jeg skjønner at det er bedre at de kattungene fikk dø fremfor å bli villkatter. Det er ikke poenget.

Dersom jeg prøver å sette meg inn i den situasjonen min far havnet i, så kan jeg også på en måte forstå at han valgte å legge de i en sekk før han dunket de i en murvegg.. Sånn jeg kjenner han, så er denne handlingen noe han egentlig ikke klarte å gjøre, og derfor ble det sånn.. Han klarte ikke å se de redde små øynene og å se dem dø.. Derfor puttet han de i en sekk og slo de mot veggen.

Problemet er at jeg tror at denne handlingen vil være langt mer smertefull for kattungene, og mye verre å tenke på i ettertid enn om han hadde drept en og en, ved å kutte strupen eller kakke de hardt i hodet. Samtidig er det også helt forferdelig..

I dag er det heldigvis sånn at man kastrerer katter dersom man er noenlunde oppegående i hodet. Dermed kan vi slippe slike grusomheter..

Anonymous poster hash: f0346...8fb

Jeg tenker at dersom man skal skyte en og en, eller så ihjel en og en med hammer i hodet, hva da om man skyter og kattungen ikke dør, eller kakker i hodet uten at den dør for så å stikke av? Man har da skadet en kattunge, som man ikke får tak i å avsluttet det man begynte. Med de i en søppelsekk så stikker de hvertfall ikke av, og man slår jo til de er døde.

Jeg er på ingen måte en kald dyrehater. Jeg er veldig glad i dyr og har dyr selv. Men man må kunne se realiteten i ting likevel.

[AnonymBruker]

Ja, mamma har alltid vært distre.. Mest fjerne personen jeg kjenner.. Hun har til og med prestert å glemme igjen en av ungene sine på hytten en gang vi var på ferie. Ungen var 3-4 år.. Det var vi større ungene som merket at han ikke var med i bilen.. Det kunne gått skikkelig ille, men heldigvis hadde en nabokone funnet han, og servert vafler med hjemmelaget syltetøy!! Men likevel: jeg synes disse historiene er skikkelig vonde å svelge..

Anonymous poster hash: f0346...8fb

En avsporing, men likevel--hæ?? Glemte igjen ungen sin??

Når det gjelder selve saken mener jeg at du TS overreagerer sett i sammenheng med når disse hendelsene skjedde. Begge hendelsene var grusomme, ja, men som flere sier, avliving av kattunger var vanlig på mye værre vis enn i dag. Rett og slett fordi mange ikke visste bedre og at det var allmenn akseptert. Man kan ikke kutte kontakten med noen for noe de gjorde i fortiden, som antagelig var allmenn akseptert på det tidspunktet det skjedde!!

Anonymous poster hash: 0cf84...a1a

[AnonymBruker]

De fleste hadde hammer, eller kjente noen med våpen, også på den tiden.

Anonymous poster hash: 2eecc...af1

Hvor mange år tilbake i tid snakker vi her egentlig?

Anonymous poster hash: 46a39...042

[Gjest FuturePrimitive]

Rare sammenligninger. Babyer og kattunger er ikke det samme.

Jeg har dunket en kattunge i hodet med en hammer, den ville ikke klart seg alene ute i skogen og det var bedre å gjøre det slik, ikke f@@@@ om jeg hadde kjørt 15 mil til nærmeste veterinær og betalt i dyre dommer for å avlive en kattunge.

Anonymous poster hash: ad334...7a1

Øhh....Det er IKKE normalt, hverken på 70-tallet eller i dag.

[AnonymBruker]

Når jeg så overskriften, tenkte jeg at her er det en familietragedie som har dukket opp i dagen.

Vel, ikke bra at undulaten sultet i hjel. Er man ung, så kan man være både glemsk og vimsete. Man får bedre vett med årene, tar ansvar.

Har du aldri gjort noe galt?

Min mening er at man går til dyrlegen for å avlive dyr

Før i tiden var det ikke dyrleger i byen som man oppsøkte. Nå har du en på hvert hjørne...tar i litt her. Er god butikk.

Hvor og hvordan tror du folk avlivde dyr før i tiden? Både katter og hunder. Hva tror du.?

Vet egentlig ikke hva du vil med innlegget ditt heller

Anonymous poster hash: 4ce79...c07

[Gjest daisydaisy]

Jeg blir sjokkert over hvor mange her inne som sier at det er mer eller mindre ok at faren flådde ihjel de kattungene.

[AnonymBruker]

Og hvor er de fra? Jeg synes ikke ting er greit bare fordi det er kultur å gjøre det slik (ikke at jeg tror at du mener det altså). Det er ingen unnskyldning.

Anonymous poster hash: 2eecc...af1

Jeg liker det ikke jeg heller, slapp helt av :-) de er fra ei bygd med lang vei til nærmeste dyrlege. Det jaktes mye der, så så og si alle i bygda vet hvordan de skal drepe et dyr slik at det ikke lider.

Hadde jeg bodd der, hadde jeg dratt til dyrlegen.

Anonymous poster hash: c88fe...093

[AnonymBruker]

Det var en grusom måte å avlive kattunger på. Man vet jo ikke om de døde momentant. Å glemme en undulat sånn at den tørster i hjel, er heller ikke akseptabelt. Drukning som noen nevner her er en grusom og ganske langsom død. Ideelt burde han tatt med kattungene til en veterinær. Da hadde han også sluppet å bli hjemsøkt av skrik og gjenopplevelser.

Jeg skjønner du reagerer på dyredrap og vanskjøtting.

Men først og fremst må du finne ut om det har skjedd, eller om din søster manipulerer deg. Og for det andre kan du jo ha kontakt med foreldrene dine uansett, men kanskje du vil se dem på en annen måte. Det er dessverre mange som finner ut at sine foreldre ikke var de idealfigurene de trodde.

Anonymous poster hash: b5939...3f9

[AnonymBruker]

En avsporing, men likevel--hæ?? Glemte igjen ungen sin?? Når det gjelder selve saken mener jeg at du TS overreagerer sett i sammenheng med når disse hendelsene skjedde. Begge hendelsene var grusomme, ja, men som flere sier, avliving av kattunger var vanlig på mye værre vis enn i dag. Rett og slett fordi mange ikke visste bedre og at det var allmenn akseptert. Man kan ikke kutte kontakten med noen for noe de gjorde i fortiden, som antagelig var allmenn akseptert på det tidspunktet det skjedde!! Anonymous poster hash: 0cf84...a1a

Dette var ikke allment akseptert på 70-tallet heller. Folk flest hadde empati også på den tiden. Det er ikke 1700-tallet vi snakker om (og selv da er det ikke sikkert det var akseptert). Man får i det minste gjøre det på en måte som er rask og smertefri.

Anonymous poster hash: b5939...3f9

[AnonymBruker]

Synes det er rart att så mange her mener det var helt vanlig måte å avlive på før i tiden. Her var det bare skikkelig harry bygdefolk som gjorde det på en slik grusom måte. Anonymous poster hash: de9ef...b6c

Enig, det var da ikke vanlig før i tiden heller...

Anonymous poster hash: b5939...3f9

[AnonymBruker]

Øhh....Det er IKKE normalt, hverken på 70-tallet eller i dag.

Jo, faktisk helt vanlig på 70-tallet og også mange steder den dag i dag.

Anonymous poster hash: 3e852...589

[Shai]

Synes det er kvalmt at så mange tydeligvis synes det er helt greit å sulte en undulat og drepe katter på en slik måte. Hadde mine foreldre gjort noe slikt, hadde jeg kuttet fullstendig kontakt. Kall det overreagering, men jeg hadde blitt uvel bare av å se på de.

[AnonymBruker]

Shai, on 22 Nov 2014 - 15:23, said:

Synes det er kvalmt at så mange tydeligvis synes det er helt greit å sulte en undulat og drepe katter på en slik måte. Hadde mine foreldre gjort noe slikt, hadde jeg kuttet fullstendig kontakt. Kall det overreagering, men jeg hadde blitt uvel bare av å se på de.

Det er vel ingen her som mener at det er greit å glemme en undulat på den måten, menat det er mulig vet jeg, mine brødre ( faktisk veldig snille brødre) passet noen fugler da mine foreldre var bortreist. De stod på et eget rom, og mine foreldre reiste da det var mørkt, slik at fuglene hadde "sove"-dekke over seg, dermed ble de glemt. Ang dette med kattene, jo slikt skjedde før i tiden særlig på landet,ikke fordi folklikte å plage dyr, men fordi det rett og slett var den måten man gjorde det på. Katter har tynne hjerneskaller, og folk visste før i tiden at for eksempel et kakk i hodet ville drepe de raskt og humant. At din far puttet kattungene i en sekk før han gjorde det, tolker jeg heller som et tegn på følsomhet, at det var for vanskelig for ham å drepe en og en kattunge. Med andre ord, i gamle dager var tidene annerledes, påde fleste plan, man må vurdere hendelser utifra tiden den skjedde på og hva som var vanlig da. Anonymous poster hash: 25cd6...604