Gå til innhold

Hvorfor er kvinner så imot 50-50?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

To eksempler i omgangskretsen. Kjenner både de og deres menn

Fedrene har vært flinke fedre. Begge er like gode omsorgsforeldre.

Fedre vil ha 50-50 og de bor i nærheten

Mor nekter , for hun har ikke råd.

Altså, hun bruker økonomien i kampen

1 par. Hun tjener mer enn far. Begge to måtte skaffe seg nytt bosted. Pga bidrag må får leie leilighet. Leiesummen er veldig dyr.

Han tok opp 50-50 før de flyttet off fra hverandre

Far bidrar hver mnd til at hun kunne kjøpe seg ny bolig.

Samtidig forlanger hunn at all fritid skal deles på, utstyr osv. Og han skal ikke ha ferie når hun har ferie, for ungene skal også på ferie med han.

Han ser at han aldri vil komme seg ut der han leier nå.

Det er ikke økonomi som avgjorde at han ville ha ungene 50-50, men han vil følge opp barna. Saken helt låst

2 par. Det er far som ønsker å gå, da forholdet ikke fungerer, og det går utover barna. Noe hun ikke er enig i.

Hun var enig i 50-50 da de bor i samme nabolag. Ved fars flytting endrer hun seg i den saken

Han tjener bra, hun har omtrent det samme

Han blir ilagt bidrag, ganske stort. Han leier seg en lelighet og velger noe som passer med barn. At de får hver sitt rom osv. Koster mye.

Hun gir seg ikke på 50-50

Etter en stund finner far en ny partner. Etter et år flytter de sammen.l Det ender med at bidraget blir enda større.

Den nye partneren eier huset, men han vet hvordan det kan gå, så han vil spare seg opp i tilfelle, noe som ikke går.

Hvorfor er dere kvinner så lite villig i 50-50. Bruker dere økonomien i kampen om ungene?

Er det slik at en partner ikke skal kunne etablere seg på nytt igjen?



Anonymous poster hash: 37f0c...1d8
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Money money money. Og de kan!

Trenger ingen prosjektgruppe for å forske på det.

Man kjenner i sannhet ingen før det blir slutt.



Anonymous poster hash: fca44...69c
  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Money money money. Og de kan!

Trenger ingen prosjektgruppe for å forske på det.

Man kjenner i sannhet ingen før det blir slutt.

Anonymous poster hash: fca44...69c

Signerer.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor ikke med pappa til barnet, og sønnen min bor fast hos meg, han er 5 1/2 mnd. Pappaen har ikke eget sted å bo, og ønsker heller ikke ha sønnen vår der. Om han får seg et sted å bo og ønsker at sønnen vår skal bo der 50% av tiden når han blir eldre, vil jeg protestere på dette av 2 grunner.

Han tok ikke tak i ting og flyttet for så selv så han kunne ha sønnen sin når han var baby

Den andre og viktigste grunnen er at barn som bor 50 hos mor og 50 hos far, bor i en koffert, uten noe "fast sted" de blir forflyttet uke til uke mellom to hjem. Jeg mener at det ikke er hva foreldrene ønsker, men hva som er best for barnet, og forskning og undersøkelser har vist at barn ønsker å ha et fast sted. Om det er hos mor eller far spiller ingen rolle. I mitt tilfelle, vil jeg kjempe for at han skal bo fast hos meg, da faren stakk under svangerskapet. Det er jeg som har tatt meg av han og jeg hadde ikke godtatt at pappaen plutselig kom å krevde at barnet skal bo fast hos han, da måtte han stilt opp tidligere. Men han skal få se barnet så mye han vil, men jeg ønsker at barnet skal bo hos meg. Heldigvis kommuniserer meg og pappaen godt og vi virker enig om dette enn så lenge

Anonymous poster hash: bb36d...94b

  • Liker 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du selv lyst til å bo en uke her og en uke der, dvs tilbringe oppveksten med å bo i en koffert og måtte forholde deg til ulike husregler/forventninger/ulik oppfølging annenhver uke? Er en grunn til at det ikke er anbefalt 50/50 før barnet er minst 7 år, og det virker som en veldig slitsom måte å vokse opp på. Det at enkelte mødre kan trenere samvær blir jo på samme måten som når enkelte fedre stadig avlyser/hopper over sitt samvær. Begge deler er akkurat like frustrerende og forkastelige. Barn brukes ofte som våpen i slike situasjoner og det viser hvor viktig det er å jobbe skikkelig med forholdet før man evt går fra hverandre.

  • Liker 25
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Har du selv lyst til å bo en uke her og en uke der, dvs tilbringe oppveksten med å bo i en koffert og måtte forholde deg til ulike husregler/forventninger/ulik oppfølging annenhver uke? Er en grunn til at det ikke er anbefalt 50/50 før barnet er minst 7 år, og det virker som en veldig slitsom måte å vokse opp på. Det at enkelte mødre kan trenere samvær blir jo på samme måten som når enkelte fedre stadig avlyser/hopper over sitt samvær. Begge deler er akkurat like frustrerende og forkastelige. Barn brukes ofte som våpen i slike situasjoner og det viser hvor viktig det er å jobbe skikkelig med forholdet før man evt går fra hverandre.

Signerer, dette argumentet om at det bare handler om griske penger som er ute etter penger begynner å bli veldig gammelt og oppbrukt..virker mer som at det er de som bruker dette argumentet er de som tenker mest på penger og seg selv.

Selvsagt trist at ene forelderen ikke får se barnet sitt like ofte, men det er jo ulempen man må leve ned når man velger å splitte opp familien. 50/50 er bare til foreldrenes beste, og er for meg egoistisk og viser lite hensyn mot barnet. Jeg kunne ALDRI levd med et så stressende og urolig liv hvor jeg må flytte hver uke.

  • Liker 18
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje det ligger mer naturlig for mor å kjenne empati med og beskyttertrang overfor barnet? En 50/50-deling er nemlig ikke det beste for barnet. Jeg hører mange foreldre er kjempefornøyde, for de har jo såkalt barnefri annenhver uke, og kan leve som unge, frie og single, og alt som følger med den tilværelsen. Ærlig talt tror jeg ikke dette er mennesker som setter barnas beste først, men istedet velger å prioritere seg selv.



Anonymous poster hash: 16536...170
  • Liker 27
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor ikke med pappa til barnet, og sønnen min bor fast hos meg, han er 5 1/2 mnd. Pappaen har ikke eget sted å bo, og ønsker heller ikke ha sønnen vår der. Om han får seg et sted å bo og ønsker at sønnen vår skal bo der 50% av tiden når han blir eldre, vil jeg protestere på dette av 2 grunner.

Han tok ikke tak i ting og flyttet for så selv så han kunne ha sønnen sin når han var baby

Den andre og viktigste grunnen er at barn som bor 50 hos mor og 50 hos far, bor i en koffert, uten noe "fast sted" de blir forflyttet uke til uke mellom to hjem. Jeg mener at det ikke er hva foreldrene ønsker, men hva som er best for barnet, og forskning og undersøkelser har vist at barn ønsker å ha et fast sted. Om det er hos mor eller far spiller ingen rolle. I mitt tilfelle, vil jeg kjempe for at han skal bo fast hos meg, da faren stakk under svangerskapet. Det er jeg som har tatt meg av han og jeg hadde ikke godtatt at pappaen plutselig kom å krevde at barnet skal bo fast hos han, da måtte han stilt opp tidligere. Men han skal få se barnet så mye han vil, men jeg ønsker at barnet skal bo hos meg. Heldigvis kommuniserer meg og pappaen godt og vi virker enig om dette enn så lenge

Anonymous poster hash: bb36d...94b

Du bruker dine egene følelser i kampen om barnet. Kan du vise til forskning som viser at det er skadelig? Er det mindre skadelig med 40-60? Og er det ikke skadelig med lite kontakt. Her forutsetter jeg at begge er like gode omsorgspersoner

Anonymous poster hash: 37f0c...1d8

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeh har ikke den oppfatningen. Er mor til to og prøver å få gjennom 50-50. Rett og slett fordi barna har godt av å være med far.

Har bruker far det samme tilbake. Penger og tid... Trist :-(

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det jeg som gikk fra han, nettopp fordi han prioriterte alt annet enn å være hjemme de to første årene av barnets liv, og han som ville ha 50/50.
For min del hadde det ingenting med økonomi å gjøre. Hadde jeg fått hovedomsorg nå, tror jeg jammen jeg hadde driti i hele barnebidraget jeg måtte fått, bare jeg kunne fått oppdra barnet.

Jeg er ikke noe fan av 50/50, og grunnen er at jeg synes det er forvirrende for barna, samtidig som at man ofte er veldig forskjellig som foreldre og kanskje ikke oppdrar på samme måte, har forskjellige verdier og er generelt uenig i mye ting. Det skaper jo da problemer.

Ellers er det jo ikke til å legge skjul på at vi damer liker å ha kontroll på ting og mange av oss er rutine-mennesker. I tillegg til at barnet har vokst inne i oss i 9 måneder og destruert kroppene våre, det er klart at man i mange tilfeller føler at det er "vårt" barn og at vi har ett spesielt bånd. Og det å da ikke få se barnet sitt på en hel uke, er for meg en dårlig følelse og gjør at jeg føler meg som en "dårlig mor"og nedgradert. Jeg sier heller ikke at jeg helst ville hatt hovedomsorg og at far skulle sett barnet "annenhver helg og èn dag i uka", han kunne sett barnet når som helst, men jeg vil at barnet skulle ha sovet hos meg og hatt sitt hjem hos meg.



Anonymous poster hash: 222b6...e27
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Herr Heftig

Jeg tror det er fordi mange kvinner ser på seg selv som barnets primære forelder. Dette er jo naturligs siden de er gravide, føder, ammer og har lengst permisjon med barnet. I tillegg antar jeg uten bevis at kvinner i gjennomsnitt bytter flest bleier (når begge foreldrene kunne gjort det), tar flest dager hjemme med sykt barn, og lager flest måltider til barnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Situasjon 1: Hvor gamle er barna?

Situasjon 2: Hvor gamle er barna?

Jeg er enig med at 50/50 er til foreldrenes beste. Og, jeg tror det er mange faktorer som spiller inn som spiller inn, men det er enklere å fremstille andre som griske etter penger. Dette tullet som kommer nå med at folk aksepterer det for spebarn.... og har 50/50 for spebarn..

Endret av Phoenix
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Her ble det ikke 50/50 fordi da hadde ungen vært alene det meste av kvelden. Siden faren ikke er interessert i å sitte hjemme og passe på en unge, når han kunne gått ut og ha det morro hver kveld.



Anonymous poster hash: 8638b...812
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her ble det ikke 50/50 fordi da hadde ungen vært alene det meste av kvelden. Siden faren ikke er interessert i å sitte hjemme og passe på en unge, når han kunne gått ut og ha det morro hver kveld.

Anonymous poster hash: 8638b...812

Barnefaren her sa rett ut at han ville prioritere sitt sosiale liv fremfor å ha barnet 50-50 da vi diskuterte samværsordning.

Vi ble enige til slutt når vi snakket om hva som var best for barnet og la vekk egne følelser. Vi endte opp på 70-30 som en prøveperiode. Etter 2 år endte vi på 60-40 og både barn og voksne er fornøyde med det.

Anonymous poster hash: 30449...a35

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har 50/50 på vår 3 åring, vi bor 10 min gange fra hverandre og er venner. Ingen betaler bidrag, men far betaler barnehagen (og får den ekstra bernetrygden). Jeg har ett særkullsbarn der jeg betaler alt, har ikke bidrag der heller (men noe fra NAV), lite samvær, mer med stefar enn med biofar pga. avstand. Jeg har alltid sagt at begge foreldrene i utgangspunktet er likeverdige, forutsatt at de bidrar like mye i ungenes hverdag, ville aldri trumfet igjennom 70/30 pga økonomi (blir noe annet hvis det var fordi jeg så at barnet ikke har det bra). Jeg synes det er viktig å ha hverdager sammen, ikke bare helger, og det er mindre frem og tilbake ved en uke hver enn ved annenhver helg/hver onsdag (selv om vel mange nå heller har tor-man annenhver uke).

Ettersom barnet er så lite har vi det en dag den "barnefrie" uka for å bryte opp perioden, kutter den vel kanskje ut etter hvert, blir litt mye frem og tilbake for alle. Barnet bor ikke i koffert, har alt det trenger begge steder (barnet er ikke veldig opptatt av spesielle leker/klær, så det går greit). Far har alltid vært mye involvert, og barnet er meget knyttet til far (såpass at jeg ville vurdert det like naturlig at far skulle ta størstedelen om 50/50 skulle vise seg å ikke fungere).

Jeg mener man må se an hvert enkelt barn. Jeg er selv skilsmissebarn og hadde ordinært samvær, ikke helt sikker på om 50/50 ville vært så stor forskjell, bortsett fra at foreldrene mine kanskje ikke bodde nært nok hverandre.



Anonymous poster hash: ecb34...ec2
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Det kommer an på alderen til barnet, men for små barn er 50/50 ikke bra. De trenger ett sted de kan kalle "hjemme" og det er forvirrende å slitsomt å dele det slik.
Selvsagt ikke gitt at dette er hos mor - en far kan fungere like godt. Men i prinsippet forstår jeg hvorfor mange er imot 50/50.



Anonymous poster hash: b0e7c...f9e
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Min kjære har to barn fra tidligere forhold. Størstemann bor her, og minstemann bor hos mor. Nå har vi bestemt oss for at vi vil ha minstemann 50% her. 14 dager i måneden. Dette var ok for mor. Nå har hun funnet ut at hun mister sin overgangsstønad hvis far skal ha han 50%, og sier derfor at han ikke kan komme å være her 14 dager hver måned. Hun sier hun blir kasta på gata om hun mister stønaden, og mener da at det er vår skyld hvis hun mister pengene og ikke lenger har råd til å leie en leilighet til 10 000kr i måneden.

Vi vil uansett at minstemann skal være til oss 14 dager i måneden, hun mener at han kan komme 14 dager i ny og ned på såkalt "ferie" slik at mor ikke mister stønaden.

Hva skal vi gjøre? Jeg synes det er helt forferdelig at pengene skal komme i veien for at minstemann skal få se sin far oftere enn nå. Han er her 1 helg i måneden nå, da hun flytta 4 timer unna far og størstemann.

Anonymous poster hash: 51e96...c0e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To eksempler i omgangskretsen. Kjenner både de og deres menn

Fedrene har vært flinke fedre. Begge er like gode omsorgsforeldre.

Fedre vil ha 50-50 og de bor i nærheten

Mor nekter , for hun har ikke råd.

Altså, hun bruker økonomien i kampen

1 par. Hun tjener mer enn far. Begge to måtte skaffe seg nytt bosted. Pga bidrag må får leie leilighet. Leiesummen er veldig dyr.

Han tok opp 50-50 før de flyttet off fra hverandre

Far bidrar hver mnd til at hun kunne kjøpe seg ny bolig.

Samtidig forlanger hunn at all fritid skal deles på, utstyr osv. Og han skal ikke ha ferie når hun har ferie, for ungene skal også på ferie med han.

Han ser at han aldri vil komme seg ut der han leier nå.

Det er ikke økonomi som avgjorde at han ville ha ungene 50-50, men han vil følge opp barna. Saken helt låst

2 par. Det er far som ønsker å gå, da forholdet ikke fungerer, og det går utover barna. Noe hun ikke er enig i.

Hun var enig i 50-50 da de bor i samme nabolag. Ved fars flytting endrer hun seg i den saken

Han tjener bra, hun har omtrent det samme

Han blir ilagt bidrag, ganske stort. Han leier seg en lelighet og velger noe som passer med barn. At de får hver sitt rom osv. Koster mye.

Hun gir seg ikke på 50-50

Etter en stund finner far en ny partner. Etter et år flytter de sammen.l Det ender med at bidraget blir enda større.

Den nye partneren eier huset, men han vet hvordan det kan gå, så han vil spare seg opp i tilfelle, noe som ikke går.

Hvorfor er dere kvinner så lite villig i 50-50. Bruker dere økonomien i kampen om ungene?

Er det slik at en partner ikke skal kunne etablere seg på nytt igjen?

Anonymous poster hash: 37f0c...1d8

Akkurat pga økonomi er de så i mot det.

Her har jeg en samboer som nå må betale 8000kr til sin 18årige unge, pga at mor ikke gidder å jobbe. Så far må ta hele kaka alene! Jeg og de 5 barna vi har skal tydligvis gå for lut og kaldt vann. For slik systemet er lagt opp pr dags dato så er det kun bidragsbarnet som teller! Jeg er faktisk litt sjokkert over at en 18åring skal få lov av staten å rane sin egen far. Greit nok å være med å bidra til utdannelsen, men det får nå være grenser for summer. Ikke kan jeg forstå hva godt det gjør for en 18 åring å få 8000 cash på kontoen, uten å løfte en finger for de. På toppen av det hele må vi betale en sum for husleie til barnet, som selvfølgelig bor hjemme hos mor!

Anonymous poster hash: 93f6c...251

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Min kjære har to barn fra tidligere forhold. Størstemann bor her, og minstemann bor hos mor. Nå har vi bestemt oss for at vi vil ha minstemann 50% her. 14 dager i måneden. Dette var ok for mor. Nå har hun funnet ut at hun mister sin overgangsstønad hvis far skal ha han 50%, og sier derfor at han ikke kan komme å være her 14 dager hver måned. Hun sier hun blir kasta på gata om hun mister stønaden, og mener da at det er vår skyld hvis hun mister pengene og ikke lenger har råd til å leie en leilighet til 10 000kr i måneden.

Vi vil uansett at minstemann skal være til oss 14 dager i måneden, hun mener at han kan komme 14 dager i ny og ned på såkalt "ferie" slik at mor ikke mister stønaden.

Hva skal vi gjøre? Jeg synes det er helt forferdelig at pengene skal komme i veien for at minstemann skal få se sin far oftere enn nå. Han er her 1 helg i måneden nå, da hun flytta 4 timer unna far og størstemann.

Anonymous poster hash: 51e96...c0e

Hvordan i all verden skal dere praktisere 50/50 med 4 timers avstand?
  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...