Gå til innhold

Hvorfor er kvinner så imot 50-50?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg aner ikke når den er over. De gikk ifra hverandre i juni 2013 iallefalll..

Anonymous poster hash: 51e96...c0e

Over i juni/juli 2016 da. Uff, det var lenge til.

Anonymous poster hash: 2d0aa...88c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Har vi gode nok argumenter for at han skal bo her?

Mor:

- Ingen regler, grenser og retningslinjer. Dette har vi vært på møte om. Hun måtte få høre hvordan vi har det her hjemme.

- Psykisk ustabil helse. Som vi brukte å si; det er feil at 2 åringen må tørke av mors tårer. Går til psykolog flere dager i uken.

- Lite aktivitet om dagene. Går i TV-titting

- Blir ikke sosialisert med andre barn, da hu så å si er alene der hun bor.

- hun får han ikke til å spise varmmat, så jan spiser kjeks og brødskive til hver måltid. Vi plages med å få i han varmmat, men spiser når han forstår at han ikke får noe annet istedet.

- Hun vil ha han fast kunn pga stønaden.

Far:

- Regler, grenser og retningslinjer

- Mulighet til å leke med andre bar , masse barn i gata

- Aktivisering etter barnehagetid, lite tvtitting

- Han får vekse opp sammen med storebror

- En psykisk stabil familie

- Faste matrutiner

Hvis han hadde bodd her kunne hun hatt barna når hu er "frisk nok" til det. Så det er jo absolutt den beste løsningen. Hun sier selv at størstemann kan være hos henne i mange dager i strekk pga hennes helse, så det er ikke et alternativ at han flytter til henne.

Anonymous poster hash: 51e96...c0e

Ta det til retten, og krev å få fulltidsomsorg over barnet. En psykisk syk og økonomisk ustabil person skal ikke få ha barn.

Anonymous poster hash: 61b2b...50e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er overbevist om at ikke bare kvinner er i mot delt omsorg men at det i like stor grad gjelder menn.

Men forklaringen på motstanden er like ulik som kjønnene. Kvinnene er i mot og føler at de mister mye med denne ordningen all den tid kvinner flest, og svært mange menn mener at mor - tross alt - er best egnet. Menn er i mot og føler at de påtar seg for mye med denne ordningen.

I den grad det er forsket på "trenden" med delt omsorg, som selvsagt er nok et likestillingspolitisk feilskjær (my opinion) så mener jeg det kun handler om akkurat det, nemlig foreldres, politikeres og samfunnets fasade. Hvem faen har spurt kidsa? Joda, kidsa er lojale de, det kommer an på hvem som spør og hvordan det spørres. Rapporter som finnes om dette kan tyde på at for ungene er denne ordningen et jævla mas. Og det er ikke først og fremst på grunn av pakking og flytting, selv om det oftest blir brukt som en argument-brekkstang når styret skal forklares.

Det viktigste er at ungene lider kraftig under foreldres totale evner og mangel på kommunikasjon, samarbeid, enighet om regler, oppdragelse og hvordan ting skal være. Sier seg egentlig litt selv; dersom to voksne mennesker går fra hverandre fordi de er/var så forskjellige, hadde ulike verdier (som denne tråden gjorde et forsøk på å si noe om) og det har toppet seg til et samlivsbrudd så kan man jo tenke seg at den uenigheten neppe blir mindre når de endelig har sluppet fri fra hverandre.

Barneloven er en vits, likestillingsloven en enda dårligere en. Der har dere meg.

Tja. Det er nok ganske mange som er opptatt av økonomien i forhold til forskjellige samværsordninger selv om de unnskylder seg og skyver barna foran seg i argumentet. Man lærer ikke mennesker å kjenne før det er penger inne i bildet og ser hvordan de reagerer på muligheten til å få grafset til seg en del ekstra, selv om det både er på partnerens og skattebetalernes bekostning.

Men, dit Norge er på vei nå så er det jo bare et tidsspørsmål før velferdsstaten uansett må legges ned og da finnes hverken barnebidrag, overgangsstønad eller andre ordninger. Kanskje det vil tvinge ekspartnere til å samarbeide bedre når det ikke finnes noen statlig sovepute lenger.

Anonymous poster hash: dc9dd...1d3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta det til retten, og krev å få fulltidsomsorg over barnet. En psykisk syk og økonomisk ustabil person skal ikke få ha barn.

Anonymous poster hash: 61b2b...50e

Ikke døm alle psykisk syke på den måten. Du kan ivareta ett barn selv om du er psykisk syk, men det spørs på hvor syk man er.

Anonymous poster hash: 2d0aa...88c

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

To eksempler i omgangskretsen. Kjenner både de og deres menn

Fedrene har vært flinke fedre. Begge er like gode omsorgsforeldre.

Fedre vil ha 50-50 og de bor i nærheten

Mor nekter , for hun har ikke råd.

Altså, hun bruker økonomien i kampen

1 par. Hun tjener mer enn far. Begge to måtte skaffe seg nytt bosted. Pga bidrag må får leie leilighet. Leiesummen er veldig dyr.

Han tok opp 50-50 før de flyttet off fra hverandre

Far bidrar hver mnd til at hun kunne kjøpe seg ny bolig.

Samtidig forlanger hunn at all fritid skal deles på, utstyr osv. Og han skal ikke ha ferie når hun har ferie, for ungene skal også på ferie med han.

Han ser at han aldri vil komme seg ut der han leier nå.

Det er ikke økonomi som avgjorde at han ville ha ungene 50-50, men han vil følge opp barna. Saken helt låst

2 par. Det er far som ønsker å gå, da forholdet ikke fungerer, og det går utover barna. Noe hun ikke er enig i.

Hun var enig i 50-50 da de bor i samme nabolag. Ved fars flytting endrer hun seg i den saken

Han tjener bra, hun har omtrent det samme

Han blir ilagt bidrag, ganske stort. Han leier seg en lelighet og velger noe som passer med barn. At de får hver sitt rom osv. Koster mye.

Hun gir seg ikke på 50-50

Etter en stund finner far en ny partner. Etter et år flytter de sammen.l Det ender med at bidraget blir enda større.

Den nye partneren eier huset, men han vet hvordan det kan gå, så han vil spare seg opp i tilfelle, noe som ikke går.

Hvorfor er dere kvinner så lite villig i 50-50. Bruker dere økonomien i kampen om ungene?

Er det slik at en partner ikke skal kunne etablere seg på nytt igjen?

Anonymous poster hash: 37f0c...1d8

Jeg kjenner flere damer som ikke ønsker 50-50 fordi de mener ikke det er det beste for barna. I flere av tilfellene betaler ikke far barnebidrag i det hele tatt.

Jeg og min man. Holdt på å bli skilt, jeg nektet 50-50 og jeg sa også fra meg alt bidrag. Hovedsak var at det ikke var bra for barnet som da var 1 år gammelt..

Hadde aldri nektet noe pga penger. Og jeg mener heller ikke at mor automatisk er en bedre forelder, men jeg er helt i mot 50-50 deling og mener dette er egoistisk og aldri pga barnas beste men foreldrene. De fleste som godtar 50-50 sier det er så godt fordi barnet da er borte såpass mye at de kan gjøre så mye den uka feks. Da er det mulm kontakt med barnet tydeligvis..

Anonymous poster hash: 53ece...dc6

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det jeg som gikk fra han, nettopp fordi han prioriterte alt annet enn å være hjemme de to første årene av barnets liv, og han som ville ha 50/50.

Anonymous poster hash: 222b6...e27

Dessverre en god del fedre som er slik, som truer med å kreve 50/50 når kvinnen i forholdet bryter ut. Når hovedgrunnen til at kvinnen bryter ut er at barnefar aldri var hjemme og prioriterte kompiser, jobb og egne hobbyer foran familielivet. Men 50/50 etter samlivsbrudd, nei DET skal de ha!! Utelukkende for å straffe mor, og definitivt ikke til det beste for barnet! Bare for at mora ikke skal "lure" til seg 2-3000 kr fra ham i barnebidrag per måned. En sum som akkurat dekker barnehageplassen og ikke en dritt mer.

Anonymous poster hash: 0ad05...e78

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Menn og får begynne å være imot 50/50 også da ;) De kan ta 60 og kvinnfolka 40. Huff hadde jeg sagt det til ei dame så hadde hun sparket meg i ballene.

Endret av Hummels
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Menn og får begynne å være imot 50/50 også da ;)

Den ultimate løsningen er jo at det er foreldrene som flytter inn og ut annenhver uke og ikke barna som må vokse opp i to vidt forskjellige hjem, med forskjellige husregler, forventninger, oppfølging, stesøsken og steforeldre osv... Selv hadde jeg hatet som pesten å flytte annenhver uke, livet i en koffert virker skikkelig trist!!! Men barna har ikke noe de skulle ha sagt dessverre...

Anonymous poster hash: 0ad05...e78

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ultimate løsningen er jo at det er foreldrene som flytter inn og ut annenhver uke og ikke barna som må vokse opp i to vidt forskjellige hjem, med forskjellige husregler, forventninger, oppfølging, stesøsken og steforeldre osv... Selv hadde jeg hatet som pesten å flytte annenhver uke, livet i en koffert virker skikkelig trist!!! Men barna har ikke noe de skulle ha sagt dessverre...

Anonymous poster hash: 0ad05...e78

Begge foreldre har jo rett på å ha ungene sine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge foreldre har jo rett på å ha ungene sine.

Og HER ligger det største problemet. Voksne er mer opptatt av hva de voksne har rett og krav på. Hva barna har rett og krav på (som en stabil oppvekst, et trygt hjemmemiljø, faste rutiner, forutsigbarhet) er ikke like viktig.

Jobber i barneverntjenesten og jeg har hatt telefoner fra barn som ønsker at jeg skal snakke med mamma og pappa så barnet kan få et hjem. De er lei av å flytte og av å føle seg som gjest når mamma og pappa starter ny familie på hver sin kant. Jeg spør om barna har tatt dette opp med foreldrene? Nei, det har de ikke for de vil ikke gjøre mamma og pappa lei seg.

Anonymous poster hash: fac59...a8a

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og HER ligger det største problemet. Voksne er mer opptatt av hva de voksne har rett og krav på. Hva barna har rett og krav på (som en stabil oppvekst, et trygt hjemmemiljø, faste rutiner, forutsigbarhet) er ikke like viktig.

Jobber i barneverntjenesten og jeg har hatt telefoner fra barn som ønsker at jeg skal snakke med mamma og pappa så barnet kan få et hjem. De er lei av å flytte og av å føle seg som gjest når mamma og pappa starter ny familie på hver sin kant. Jeg spør om barna har tatt dette opp med foreldrene? Nei, det har de ikke for de vil ikke gjøre mamma og pappa lei seg.

Anonymous poster hash: fac59...a8a

Derfor må ikke folk ha så hastverk med å få barn, før det er sikkert at det blir de to til ungene er voksne nok vertfall.

Jeg hadde aldri godtatt at bare mora til ungen min skulle hatt henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Derfor må ikke folk ha så hastverk med å få barn, før det er sikkert at det blir de to til ungene er voksne nok vertfall.

Jeg hadde aldri godtatt at bare mora til ungen min skulle hatt henne.

Igjen: Det handler om barna. Hva de kan takle, tåle og vil godta. Hva mor og far vil godta burde være andrepri.

Samboerskap og ekteskap kommer aldri med en garanti. Derfor må foreldrene være barnas garantister for en trygg og stabil oppvekst uansett hva som skjer.

Jeg lytter til disse barna når foreldrene ikke vil, ikke ser eller ikke skjønner. Det er barna foreldrene må sette først - ikke seg selv og sine egne (egendefinerte?) krav og rettigheter.

Anonymous poster hash: fac59...a8a

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke døm alle psykisk syke på den måten. Du kan ivareta ett barn selv om du er psykisk syk, men det spørs på hvor syk man er.

Anonymous poster hash: 2d0aa...88c

I dette tilfellet virket ikke moren spesielt god i hodet, mtp hvorfor hun ville ha barnet hos seg.

Anonymous poster hash: 61b2b...50e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Igjen: Det handler om barna. Hva de kan takle, tåle og vil godta. Hva mor og far vil godta burde være andrepri.

Samboerskap og ekteskap kommer aldri med en garanti. Derfor må foreldrene være barnas garantister for en trygg og stabil oppvekst uansett hva som skjer.

Jeg lytter til disse barna når foreldrene ikke vil, ikke ser eller ikke skjønner. Det er barna foreldrene må sette først - ikke seg selv og sine egne (egendefinerte?) krav og rettigheter.

Anonymous poster hash: fac59...a8a

Det beste for de er jo å være hos begge foreldra. De fortjener en mor og en far. Det hadde ikke vert gøy for verken faren eller ungene hvis de bare bodde hos mora og en sjelden gang fikk være som faren eller omvendt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser noen skriver at det er skadelig med 50/50. Vokste opp med 50/50 selv. Og kunne ikke hatt det bedre! Jeg fikk være like mye med far som med mor. De hadde i tillegg ett fantastisk samarbeid. Jeg har ingen negativ opplevelse med det.

Er selv mor til 2 nå og har 50/50 med faren. Vi har også ett kjempe flott samarbeid. Feirer jul/nyttårsaften sammen osv.

En far er like viktig som en mor.

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste for de er jo å være hos begge foreldra. De fortjener en mor og en far. Det hadde ikke vert gøy for verken faren eller ungene hvis de bare bodde hos mora og en sjelden gang fikk være som faren eller omvendt.

Du klarer fortsatt ikke å se det fra barnas synsvinkel. Det er bare trist. Du skulle vært tilstede når jeg snakker med disse barna. Det er alt annet enn gøy, det kan jeg love deg.

Du mener det du som voksen mener er best. Mange barn mener noe annet og spørsmålet i tråden burde være 'Hvorfor er så mange barn imot 50/50?'

Anonymous poster hash: fac59...a8a

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Du klarer fortsatt ikke å se det fra barnas synsvinkel. Det er bare trist. Du skulle vært tilstede når jeg snakker med disse barna. Det er alt annet enn gøy, det kan jeg love deg.

Du mener det du som voksen mener er best. Mange barn mener noe annet og spørsmålet i tråden burde være 'Hvorfor er så mange barn imot 50/50?'

Anonymous poster hash: fac59...a8a

Hvordan er det for ungene uten å få være med faren eller mora da? Bare en sjelden gang? Du mener vel at de skal bo hos mora og være sjelden hos faren?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er det for ungene uten å få være med faren eller mora da? Bare en sjelden gang? Du mener vel at de skal bo hos mora og være sjelden hos faren?

Jeg er mann. Tolket at du tror jeg er en kvinne, men det er jeg ikke. Hvem barnet skal bo hos må foreldrene eller retten bestemme.

Barna er ikke uten mor eller far, men det mange gir uttrykk for er at de vil ha et hjem. Et fast hjem og slippe flyttingen hver uke. Noen takler det fint og det jeg påpeker er at mange har feil fokus, jmfr. mitt første innlegg i tråden. Fokus skal ikke ligge på hva som er best for voksne og hva voksne kan kreve. Det er barnas beste som skal være i fokus og delt omsorg er ikke det beste for mange barn. Og det må vi voksne ta innover oss.

Anonymous poster hash: fac59...a8a

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi ungene lider av 50/50 fordeling. Det er bevist via både undersøkelser, forskning og egen erfaring tilsier at dette stemmer.

Det økonomiske for min del var en absolutt kjempegevinst mtp at jeg var student da jeg ble alene. Hadde jeg måttet begynne å jobbe for å forsørge meg og mitt barn så hadde d gått greit, men jeg da også ikke hatt noen utdanning idag. I tillegg var det han som valgte å dra, det var han som valgte å løse opp familien vår.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser noen skriver at det er skadelig med 50/50. Vokste opp med 50/50 selv. Og kunne ikke hatt det bedre! Jeg fikk være like mye med far som med mor. De hadde i tillegg ett fantastisk samarbeid. Jeg har ingen negativ opplevelse med det.

Er selv mor til 2 nå og har 50/50 med faren. Vi har også ett kjempe flott samarbeid. Feirer jul/nyttårsaften sammen osv.

En far er like viktig som en mor.

Essensen i ditt innlegg : godt samarbeid. Det er en forutsetning for at 50-50 skal fungere. En må samarbeide om oppdragelse, regler, grunnverdier, samt være fleksibel når det kommer til skifte av samvær ved uforutsette hendelser. Da tror jeg 50-50 kan være det "beste av to onder "

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...