Hvorfor er kvinner så imot 50-50?

[AnonymBruker]

Kjenner haugevis som har 50/50

Anonymous poster hash: 5ae92...777

[AnonymBruker]

Hvordan i all verden skal dere praktisere 50/50 med 4 timers avstand?

Barna er enda i bhg. Minstemann er 2 år. En helg i mnd blir bare kjøring fredag, kos på lørdag, bare kjøring søndag. Dette fungerer da altså ikke. Begge barna sliter, minstemann vil til pappa og størstemann vjl til mamma. Hun får ikke til å ha størstemann mer enn ei helg i mnd. Skal vi ha 2 åringen oftere enn ei helg så er det bedre med 2 uker enn feks 2 helger i.mnd i stede. Da blir det for mye kjøring for barnas del. Med 14 dager i mnd blir det kunn kjøring t/r én gang i måneden.

Anonymous poster hash: 51e96...c0e

[Gjest Phoenix]

Barna er enda i bhg. Minstemann er 2 år. En helg i mnd blir bare kjøring fredag, kos på lørdag, bare kjøring søndag. Dette fungerer da altså ikke. Begge barna sliter, minstemann vil til pappa og størstemann vjl til mamma. Hun får ikke til å ha størstemann mer enn ei helg i mnd. Skal vi ha 2 åringen oftere enn ei helg så er det bedre med 2 uker enn feks 2 helger i.mnd i stede. Da blir det for mye kjøring for barnas del. Med 14 dager i mnd blir det kunn kjøring t/r én gang i måneden.

Anonymous poster hash: 51e96...c0e

Så dere har tenkt til å putte ungen i to barnehager? Bytte barnehage hver 14. dag siden dere har 4 timers avstand?

Endret 20. november 2014 av Phoenix

[AnonymBruker]

Generelt sett så vil det være utrolig mange faktorer som er grunnen til dette.

2 av dem vil være at enten er mor egoistisk ellers så er hun ikke.

Jeg deler 50% med pappaen fordi han ville og fordi han er sabla flink til å stille opp. Det er en mann som ofte drar på skogsturer og er flink til å besøke de gamle i familien sin. Virkelig en ressurs for barnet vårt og super samarbeidsparter - ønsker han ALT godt i verden.

Han har ikke et god forhold med mora til sitt andre barn, rett og slett fordi mor motarbeider med alt. Jeg synes virkelig synd på barnet som har en mor som nekter far samvær.

Hadde han vært en alkoholikker eller voldlig eller lite villig til å stille opp kunne jeg skjønt det, men han er stikk motsatt og ofte flinkere enn det jeg er. Jeg jobber og går på skole så jeg har lite fritid hele året.

Så igjen dette med egoisme..

Min teori er at ved å nekte far halve samværet og far er oppegående så driver du som mor med barnemishandling. Du tar ikke valg på grunnlag av barnets behov, men du tar valg på bakgrunn av dine egne ønsker og behov.

Kan du ikke overleve uten stønader fra nav er det kanskje på tide å gå igjennom den personlige økonomien og ta litt ansvar for å tilrettelegge kostnader og inntekter. Har du ikke råd til huslånet bør du kvitte deg med huslånet og finne noe som er billigere, det samme gjelder med matbudsjett. Er ditt matbudsjett for høyt må du gå igjennom de siste 3 mnd og finne ut av hvor de store kostnadene kommer fra.

Hvor det er vilje er det vei!

Jeg har null respekt for mine "med-mødre" som bevisst velger fra pappa på bakgrunn av egne preferanser. NULL og nix! Jeg har også valgt å ikke inkludere slike jenter i mitt liv, jeg lever i 2014 og ikke 1950 og mindre begavede kvinner gir meg ingenting jeg kan bruke i hverdagen.

Anonymous poster hash: 46af4...dd7

[AnonymBruker]

Skal ikke ha han i bhg. Da vi har ordnet så jeg kan være hjemme med han 3 dager i uken, da jeg har fast 3 seinvakter i uka. Pg de 2 resterende dagene skal farmoren hans ha han. Målet tilslutt er å få han hit på heltid. Dette har vært et mål lenge, da mor psykiske helse ikke er bra. Nå har far vært på utallige møter med 2åringens bhg, som mistenker at alt ikke er så bra som det kunne vært hjemme hos mor. Mor hadde vær villig til å latt 2 åringen bodd fast til oss hvis hun hadde fått beholdt alle pengene sine.

Anonymous poster hash: 51e96...c0e

[AnonymBruker]

Generelt sett så vil det være utrolig mange faktorer som er grunnen til dette.

2 av dem vil være at enten er mor egoistisk ellers så er hun ikke.

Jeg deler 50% med pappaen fordi han ville og fordi han er sabla flink til å stille opp. Det er en mann som ofte drar på skogsturer og er flink til å besøke de gamle i familien sin. Virkelig en ressurs for barnet vårt og super samarbeidsparter - ønsker han ALT godt i verden.

Han har ikke et god forhold med mora til sitt andre barn, rett og slett fordi mor motarbeider med alt. Jeg synes virkelig synd på barnet som har en mor som nekter far samvær.

Hadde han vært en alkoholikker eller voldlig eller lite villig til å stille opp kunne jeg skjønt det, men han er stikk motsatt og ofte flinkere enn det jeg er. Jeg jobber og går på skole så jeg har lite fritid hele året.

Så igjen dette med egoisme..

Min teori er at ved å nekte far halve samværet og far er oppegående så driver du som mor med barnemishandling. Du tar ikke valg på grunnlag av barnets behov, men du tar valg på bakgrunn av dine egne ønsker og behov.

Kan du ikke overleve uten stønader fra nav er det kanskje på tide å gå igjennom den personlige økonomien og ta litt ansvar for å tilrettelegge kostnader og inntekter. Har du ikke råd til huslånet bør du kvitte deg med huslånet og finne noe som er billigere, det samme gjelder med matbudsjett. Er ditt matbudsjett for høyt må du gå igjennom de siste 3 mnd og finne ut av hvor de store kostnadene kommer fra.

Hvor det er vilje er det vei!

Jeg har null respekt for mine "med-mødre" som bevisst velger fra pappa på bakgrunn av egne preferanser. NULL og nix! Jeg har også valgt å ikke inkludere slike jenter i mitt liv, jeg lever i 2014 og ikke 1950 og mindre begavede kvinner gir meg ingenting jeg kan bruke i hverdagen.

Anonymous poster hash: 46af4...dd7

Enig!!!

Anonymous poster hash: 51e96...c0e

[AnonymBruker]

Skal ikke ha han i bhg. Da vi har ordnet så jeg kan være hjemme med han 3 dager i uken, da jeg har fast 3 seinvakter i uka. Pg de 2 resterende dagene skal farmoren hans ha han. Målet tilslutt er å få han hit på heltid. Dette har vært et mål lenge, da mor psykiske helse ikke er bra. Nå har far vært på utallige møter med 2åringens bhg, som mistenker at alt ikke er så bra som det kunne vært hjemme hos mor. Mor hadde vær villig til å latt 2 åringen bodd fast til oss hvis hun hadde fått beholdt alle pengene sine.

Anonymous poster hash: 51e96...c0e

14 dager hos dere uten barnehage, også 14 dager i barnehagen, 14 dager hos dere uten barnehage og 14 dager i barnehagen igjen. Fryktelig ustabilt (og sikkert forvirrende) for en gutt på to år. Jeg vil kalle løsningen deres en dårlig løsning og omsorgssvikt. Takk og lov at mor sier nei, selv om det er begrunnet med økonomi. Få gutten over til dere, permanent, om dere er mener at tingene ikke bra hjemme hos mor.

Anonymous poster hash: 2d0aa...88c

[AnonymBruker]

14 dager hos dere uten barnehage, også 14 dager i barnehagen, 14 dager hos dere uten barnehage og 14 dager i barnehagen igjen. Fryktelig ustabilt (og sikkert forvirrende) for en gutt på to år. Jeg vil kalle løsningen deres en dårlig løsning og omsorgssvikt. Takk og lov at mor sier nei, selv om det er begrunnet med økonomi. Få gutten over til dere, permanent, om dere er mener at tingene ikke bra hjemme hos mor.

Anonymous poster hash: 2d0aa...88c

Mor har sagt at 2åringen gråter etter far hver eneste kveld og sliter. Hva skal vi annet gjør enn å få han hit oftere? Størstemann sliter veldig fordi at han ikke får være med mamma, og vi vil gjøre det vi kan for at 2 åringen ikke skal få det på samme måte. Noe må jo gjøres. Mor nekter å flytte tilbake for at de skal bo nærmere. Er det ikke bedre at 2 åringer får være like mye til far for å få det bedre med seg selv? Han får jo em barmehageplass der han er kjent med folkene og omgivelsene, og her får han være sammen med familie hver dag i 14 dager. Ser ikke hbordan dette er ustabilt. Det er vel bedre enn at han bærer på et stort savn for far pg storebror? De ble anbefalt å ha annenhver uke til mor å far, men vi mener det blir for mye fram og tilbake og vil heller ha 14 dager til hver. Barna har behov for å se begge foreldrene sine oftere enn de gjør nå. Og med mindre mor flytter tilbake, så er dette den beste løsningen pr daga dato...

Anonymous poster hash: 51e96...c0e

[AnonymBruker]

Det er heller bare ikke å "fikse" at han kan bo her på heltid om mor stiller seg på bakfotene og sier nei. Dette er en lang prosess, og det er heller ikke sikkert at far vinner den kampen.

Anonymous poster hash: 51e96...c0e

[AnonymBruker]

14 dager hos dere uten barnehage, også 14 dager i barnehagen, 14 dager hos dere uten barnehage og 14 dager i barnehagen igjen. Fryktelig ustabilt (og sikkert forvirrende) for en gutt på to år. Jeg vil kalle løsningen deres en dårlig løsning og omsorgssvikt. Takk og lov at mor sier nei, selv om det er begrunnet med økonomi. Få gutten over til dere, permanent, om dere er mener at tingene ikke bra hjemme hos mor.

Anonymous poster hash: 2d0aa...88c

Begrunn hvorfor det er omsorgssvikt?

Anonymous poster hash: 51e96...c0e

[AnonymBruker]

Mor har sagt at 2åringen gråter etter far hver eneste kveld og sliter. Hva skal vi annet gjør enn å få han hit oftere? Størstemann sliter veldig fordi at han ikke får være med mamma, og vi vil gjøre det vi kan for at 2 åringen ikke skal få det på samme måte. Noe må jo gjøres. Mor nekter å flytte tilbake for at de skal bo nærmere. Er det ikke bedre at 2 åringer får være like mye til far for å få det bedre med seg selv? Han får jo em barmehageplass der han er kjent med folkene og omgivelsene, og her får han være sammen med familie hver dag i 14 dager. Ser ikke hbordan dette er ustabilt. Det er vel bedre enn at han bærer på et stort savn for far pg storebror? De ble anbefalt å ha annenhver uke til mor å far, men vi mener det blir for mye fram og tilbake og vil heller ha 14 dager til hver. Barna har behov for å se begge foreldrene sine oftere enn de gjør nå. Og med mindre mor flytter tilbake, så er dette den beste løsningen pr daga dato...

Anonymous poster hash: 51e96...c0e

Selvfølgelig, er dette ustabilt for en 2-åring.Barnet må bytte omsorgspersoner, hverdag og familie hver 14. dag.. Trodde dette var ganske forståelig at barn på 2 åring trenger trygghet, stabile rutiner, en fast hverdag? Alt dere ønsker å fjerne fra barnet. Flytt over barnet permanent til dere hvis dere mener at det ikke er bra hos mor, gi barnet en trygg hverdag, faste rutiner, kjærlighet og omsorg evt. flytt nærmere mor og fullfør 50/50 med at dere tar tre-fire dager hver.

Barnet har først og fremst behov for trygghet. Barn vil ikke få det bedre med seg selv ved at dere veksler mellom to hverdager. Dere kunne like godt puttet han i en barnehage hos dere, for det ville ikke gjort noen forskjell når dere velger å flytte han fra barnehagen, fra hverdagen, fra rutinene.

Anonymous poster hash: 2d0aa...88c

[AnonymBruker]

Det er heller bare ikke å "fikse" at han kan bo her på heltid om mor stiller seg på bakfotene og sier nei. Dette er en lang prosess, og det er heller ikke sikkert at far vinner den kampen.

Anonymous poster hash: 51e96...c0e

Dere må prøve.

Hvis barnet ikke har det bra, så ikke gjør det verre. Fokuser heller på hvordan dere kan gjøre det bedre for barnet.

Anonymous poster hash: 2d0aa...88c

[AnonymBruker]

Vi kan ikke gi opp alt vi har her, og ta med størstemann til en helt ny plass. Er det noem som må flytte så er det mor. Hun har vokst opp her selv, så hun har iallefall familie og venner her.

Jeg vet ikke hva vi skal gjøre, men noe må gjøres om for at 2 åringen skal få se sin far oftere........

Anonymous poster hash: 51e96...c0e

[AnonymBruker]

Vi kan ikke gi opp alt vi har her, og ta med størstemann til en helt ny plass. Er det noem som må flytte så er det mor. Hun har vokst opp her selv, så hun har iallefall familie og venner her.

Jeg vet ikke hva vi skal gjøre, men noe må gjøres om for at 2 åringen skal få se sin far oftere........

Anonymous poster hash: 51e96...c0e

Prøv å snakke med mor om hun kan flytte tilbake?

Hvordan skulle dere gjort det om minstemann var seks år og gikk på skolen?

Anonymous poster hash: 2d0aa...88c

[AnonymBruker]

Vi kan ikke gi opp alt vi har her, og ta med størstemann til en helt ny plass. Er det noem som må flytte så er det mor. Hun har vokst opp her selv, så hun har iallefall familie og venner her.

Jeg vet ikke hva vi skal gjøre, men noe må gjøres om for at 2 åringen skal få se sin far oftere........

Anonymous poster hash: 51e96...c0e

PS: http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=829932

Anonymous poster hash: 2d0aa...88c

[Gorgonzola]

Jeg er overbevist om at ikke bare kvinner er i mot delt omsorg men at det i like stor grad gjelder menn.

Men forklaringen på motstanden er like ulik som kjønnene. Kvinnene er i mot og føler at de mister mye med denne ordningen all den tid kvinner flest, og svært mange menn mener at mor - tross alt - er best egnet. Menn er i mot og føler at de påtar seg for mye med denne ordningen.

I den grad det er forsket på "trenden" med delt omsorg, som selvsagt er nok et likestillingspolitisk feilskjær (my opinion) så mener jeg det kun handler om akkurat det, nemlig foreldres, politikeres og samfunnets fasade. Hvem faen har spurt kidsa? Joda, kidsa er lojale de, det kommer an på hvem som spør og hvordan det spørres. Rapporter som finnes om dette kan tyde på at for ungene er denne ordningen et jævla mas. Og det er ikke først og fremst på grunn av pakking og flytting, selv om det oftest blir brukt som en argument-brekkstang når styret skal forklares.

Det viktigste er at ungene lider kraftig under foreldres totale evner og mangel på kommunikasjon, samarbeid, enighet om regler, oppdragelse og hvordan ting skal være. Sier seg egentlig litt selv; dersom to voksne mennesker går fra hverandre fordi de er/var så forskjellige, hadde ulike verdier (som denne tråden gjorde et forsøk på å si noe om) og det har toppet seg til et samlivsbrudd så kan man jo tenke seg at den uenigheten neppe blir mindre når de endelig har sluppet fri fra hverandre.

Barneloven er en vits, likestillingsloven en enda dårligere en. Der har dere meg.

[AnonymBruker]

Dere må prøve.

Hvis barnet ikke har det bra, så ikke gjør det verre. Fokuser heller på hvordan dere kan gjøre det bedre for barnet.

Anonymous poster hash: 2d0aa...88c

Har vi gode nok argumenter for at han skal bo her?

Mor:

- Ingen regler, grenser og retningslinjer. Dette har vi vært på møte om. Hun måtte få høre hvordan vi har det her hjemme.

- Psykisk ustabil helse. Som vi brukte å si; det er feil at 2 åringen må tørke av mors tårer. Går til psykolog flere dager i uken.

- Lite aktivitet om dagene. Går i TV-titting

- Blir ikke sosialisert med andre barn, da hu så å si er alene der hun bor.

- hun får han ikke til å spise varmmat, så jan spiser kjeks og brødskive til hver måltid. Vi plages med å få i han varmmat, men spiser når han forstår at han ikke får noe annet istedet.

- Hun vil ha han fast kunn pga stønaden.

Far:

- Regler, grenser og retningslinjer

- Mulighet til å leke med andre bar , masse barn i gata

- Aktivisering etter barnehagetid, lite tvtitting

- Han får vekse opp sammen med storebror

- En psykisk stabil familie

- Faste matrutiner

Hvis han hadde bodd her kunne hun hatt barna når hu er "frisk nok" til det. Så det er jo absolutt den beste løsningen. Hun sier selv at størstemann kan være hos henne i mange dager i strekk pga hennes helse, så det er ikke et alternativ at han flytter til henne.

Anonymous poster hash: 51e96...c0e

[lillemy92]

.

Endret 22. november 2014 av lillemy92

[AnonymBruker]

Har vi gode nok argumenter for at han skal bo her?

Mor:

- Ingen regler, grenser og retningslinjer. Dette har vi vært på møte om. Hun måtte få høre hvordan vi har det her hjemme.

- Psykisk ustabil helse. Som vi brukte å si; det er feil at 2 åringen må tørke av mors tårer. Går til psykolog flere dager i uken.

- Blir ikke sosialisert med andre barn, da hu så å si er alene der hun bor.

- hun får han ikke til å spise varmmat, så jan spiser kjeks og brødskive til hver måltid. Vi plages med å få i han varmmat, men spiser når han forstår at han ikke får noe annet istedet.

Hvis han hadde bodd her kunne hun hatt barna når hu er "frisk nok" til det. Så det er jo absolutt den beste løsningen. Hun sier selv at størstemann kan være hos henne i mange dager i strekk pga hennes helse, så det er ikke et alternativ at han flytter til henne.

Anonymous poster hash: 51e96...c0e

Dette reagerte jeg på. Skjønner godt at dere blir rådville når situasjonen er sånn, stakkars guttunge.

Du sier mor bare vil ha han fast på grunn av stønaden? Hvor lenge har hun hatt overgangsstønad? Kan det være en mulighet for at dere får han fast når stønadsperioden hennes er over?

Anonymous poster hash: 2d0aa...88c

[AnonymBruker]

Dette reagerte jeg på. Skjønner godt at dere blir rådville når situasjonen er sånn, stakkars guttunge.

Du sier mor bare vil ha han fast på grunn av stønaden? Hvor lenge har hun hatt overgangsstønad? Kan det være en mulighet for at dere får han fast når stønadsperioden hennes er over?

Anonymous poster hash: 2d0aa...88c

Jeg aner ikke når den er over. De gikk ifra hverandre i juni 2013 iallefalll..

Anonymous poster hash: 51e96...c0e