Oppdragelse. Hva er bra og hva er dårlig oppdragelse?

[AnonymBruker]

Kanskje ikke så veldig vanlig, men det praktiseres

Det var vel på 70 tallet at denne formen for barneoppdragelse ble "populær".

Er fri oppdragelse veldig vanlig? høres ut som hippie greier fra usa..

Anonymous poster hash: 0ea10...405

Anonymous poster hash: 94663...657

[AnonymBruker]

Det kan være så mye ulikt som gjør at det er en god eller dårlig oppdragelse, det vil alltid være ulike definesjoner på hva som er bra og hva som er dårlig.

Min grunntanke er som følger:
Jeg vil være hovedansvarlig for barnet i 18 år. På disse 18 årene må jeg lære barnet mitt om å kunne lage mat, kunne vaske, lære seg verdien av penger og lære vidre sosiale normer, empati og etikk.

I utgangspunktet vil dette tilsvare at jeg må gi mitt barn alle redskaper jeg makter slik mitt barn kom gå ut i verden og klare seg på egenhånd uten min hjelp.

Selvsagt vil jeg fortsatt være mamma etter 18 år og jeg vil fortsatt gjøre alt i min makt til å kunne hjelpe, men det er en BONUS å kunne hjelpe barnet som klarer seg selv.

Mine tiltak vil derfor være følgende fra liten av:

* Jeg gjør meg kjent med barnet og setter meg inn i reelle behov.

* Etikk og empati innarbeides med en gang, konsekvenser vil være harde men rettferdige.

* Jeg kjøper ikke masse greier til barnet og jeg kjøper ikke det dyreste når jeg kjøper ting. Lar barnet spare til egne ting slik forståelsen rundt penger blir mer tydlige.

* Oppstår det ubehagelige situasjoner i barnehage eller på skole vil jeg ikke automatisk stille meg på barnets side, jeg vil samle inn informasjon og komme frem til korrekt respons sett fra sidelinjen.

* Empati og sosial forståelse blir sakte mer integrert jo eldre barnet blir. Vi snakker alltid om hvorfor noen reagerer på en annen måte enn hvordan vi ville reagert.

Feks. hvorfor blir barnet holdt utenfor? Er det fordi h*n skal bestemme alt? Hvorfor er barn med f.eks DS annerledes? Hva ville du gjort annerledes? Hvordan ville du føle i en slik situasjon? Hva kan du gjøre for at et annet barn føler seg verdsatt?

Slike spm stiller vi ofte for at barnet skal kunne få verktøyer for å kunne hanskes med andre barn.

Vi snakker også mye om hva mobbing er, hvor viktig barnets stemme er og hvor viktig det er å kjempe for rettferdighet og barn som kanskje ikke har mot på å snakke selv.

* Livsmål, vi snakker litt om mål for livet og har gjort det siden barnet var liten. Vil du bli lege må du gjøre masse lekser slik du får alt inn fra bunnen av og slik ting blir lettere på sikt. Vi pressiserer viktigheten av skolegangen med iver og begeistring.

Dette er bare noe av det som vi fokuserer på fra barnet er født omtrent. Det og ubegrenset kjærlighet, respekt og likeverd.

Mitt mål for mitt barn har vært å kunne gi barnet verden. Det å ha et barn som tør å ytre sin stemme, som lærer pågangsmot, det å stille seg opp for andre og som er rettferdig til krampa tar deg.

Jeg er veldig stolt av hva barnet mitt kan og får til. Fra å være blyg har h*n blitt trygg på en scene med publikum til stede, jeg har et barn som ikke er redd for å stille seg opp mot mobbere, som gjør det bra på skolen og som har mange venner. Et barn som inkluderer alle og ikke er redd for hverken å hjelpe andre eller oss uten å forvente noe annet enn et triveligere miljø. Et barn som er sulten på kunnskap, vennskap og det å ha det moro.

Veldig utagerende trass og slikt har vi sluppet unna siden vi alltid har fullført konsekvenser vi har satt fra dag 1. Jeg har et viljesterkt barn, så det har innimellom vært en prøvelse. Det har krevd at vi som foreldre hele tiden holder kaldt vann i blodet.

Hos oss vil vi først roe ned barnet, evt fjerne barnet fra en uønsket situasjon før vi begynner å snakke med barnet. Viktigheten av å roe seg ned først er undervurdert. Og irettesettelse har vært hard og konsekvent og ikke janglene slik jeg ser flere foreldre holder på med.

Skriver som om jeg har en master innen pedagogikk, men det har jeg ikke. Kontorrotte

Anonymous poster hash: 8461c...b97

[AnonymBruker]

Jeg mener en god oppdragelse innebærer å få frem barnets empati.

I tillegg tror jeg det er viktig at foreldrene ser barnet litt med andre sine øyne. Ikke være så blinde.

Anonymous poster hash: 64637...b24

[Gjest Kaffelattn]

Et spørsmål som har en hel avhandling som svar - svar som er i bevegelse og også blir til i relasjonen med det individuelle barnet.

Mitt ønske er at barnet ser på alle institusjonene det må innom (barnehage, skole og utdannelse) som redskap/verktøy/på sidelinjen slik at barnets kjerne slik den er ikke blir ødelagt av andre.

[AnonymBruker]

Vil lære mine barn høflighet, toleranse, tålmodighet, vennlighet, selvrespekt, å sette grenser, å løse konflikter, å si hva de mener, å bruke tiden sin på det som gir dem noe tilbake, at de har lov å føle som de gjør, å bry seg om verden (miljøet, samfunnet, dyr), å tenke selv, å være aktiv, m.m. Jeg tror jeg kommer til å gjøre nøyaktig som min mor egentlig. Målet er å få barn som bryr seg om andre, samtidig som de er selvstendige og ser sin egen verdi. At de trives med seg selv og tar valg etter hva som er best for dem. Jeg håper de blir reflekterte individer, som lar seg selv feile, drite seg ut og gjøre noen dumme ting uten at det er verdens undergang.

Anonymous poster hash: 78977...5d1

[AnonymBruker]

En god oppdragelse gir trygge, glade barn, som vet at barnets verdi ikke ligger i det barnet gjør, men i det barnet er.

Positiv grensesetting er utrolig populært for tiden, og foreldre bruker det uten å ha tilstrekkelig kunnskap om det. Resultatet er en generasjon med barn og unge som er usikre og gjør ting de ikke egentlig ønsker, kun for å få oppmerksomhet og ros. Fordi de er oppvokst med at de får oppmerksomhet og ros for alt de gjør - fra å spise maten sin til å tørke seg selv bak.

Jeg mener man skal være kritisk til å benytte en metode bare fordi det virker, men man må sette seg litt mer inn i hvordan det påvirker barnets psyke.

Dårlig oppdragelse mener jeg er når man lar barnet vokse opp uten noe særlig påvirkning fra foreldrene. Med det mener jeg at foreldrene aldri tar seg tid til å gi barna gode opplevelser, eller å aktivt lære barnet noe. Barnet skal oppføre seg ok, men ellers gjør det akkurat som det vil. Foreldrene er ikke bevisste på at de bør jobbe aktivt for å oppdra barnet, og å lære barnet viktige kunnskaper og ferdigheter.

Ett eksempel: To familier drar i svømmehallen på søndag. Den ene familien drar dit uten mål og mening, kun fordi det er en grei ting å gjøre på søndagene. Den andre familien drar regelmessig i svømmehallen, fordi de ønsker at barna skal bli trygge i vannet, og de ønsker å bidra til at barna blir bedre svømmere.

Begge familiene går jo i svømmehallen, men familie nr to vil ha en annen tilnærming til hva barna kan lære i den situasjonen, og vil dermed støtte bedre opp om barnets læring, enn familie en, som bare er der fordi de måtte jo finne på noe med barna.

Anonymous poster hash: c73a2...d3f

[Gjest Vinglepetra]

God oppdragelse: vise hensyn til andre, kunne vente på tur, kunne argumentere saklig, å kunne akseptere at andre er annerledes, respektere andre uansett hva eller hvem de er, å kunne sitte og spise pent ved et bord, å kunne gi uttrykk for sine ønsker, behov og meninger, å kunne oppføre seg i ulike sosiale sammenhenger, å kunne se og høre på andre, toleranse, empati, å kunne respektere andre og andres synspunkter uten å mene det samme selv, etc.

Det er veldig mye jeg definerer som god oppdragelse, men det viktigste er rett og slett å kunne vise hensyn, respekt og forståelse for andre.

[AnonymBruker]

Dårlig oppdragelse er å dulle med barna 24/7 uansett hva som skjer.

Anonymous poster hash: c6766...8fb

[Gjest Mrs. Random Nick]

Mamma ga oss gjerne et lite knips på hendene om vi hadde gjort noe vi ikke fikk lov til da vi var små. Det er jeg sterkt uenig i at skal skje, og det har jeg også sagt at hun ikke får gjøre på min unge.

En annen ting er at jeg og mannen min kommer til å være mer åpne for at ungen vår skal få tenke kritisk og selvstendig med tanke på religion, alkohol etc.

Når det kommer til det å hindre trass er det ulike metoder jeg har vært borti. Det siste som har fungert har faktisk vært at ungen leker at han er Supermann. Så om jeg sier at "nå må Supermann fly bort til dressen sin og ta den på seg" så fungerer det gjerne bedre enn om jeg sier at "nå må du ta dressen på deg".

Andre ting med god oppdragelse er som de sier over her: Vanlig høflighet og bordskikk.

Så er det jo også svært viktig å lære ungen til å bli selvstendig på ulike måter slik at ungen er klar til å forlate redet når den vil/kan det.

Ellers er det jo viktig å oppfordre barnet til å danne vennskap med andre barn, ha ulike hobbyer, tørre å stå for sin mening dersom man selv føler at det er den rette for en selv til tross for at andre er i mot det. Jeg er også for å ikke sy for mange puter under armene på ham, så om han ønsker å klatre i et tre så skal han få lov til det.

Så er det jo selvsagt flere ting enn dette som kunne vært med i svaret, men det ble nå dette jeg skrev her nå.

Endret 22. november 2014 av Spirrevirrevipp

[Ciara]

Det er lettere å definere dårlig oppdragelse, synes jeg. For meg lar det seg nemlig stort sett oppsummere i unnfallenhet og inkonsekvens. Altså at man lar være å reagere hvis barnet gjør noe galt, og hvis man reagere forskjellig på like opptrinn.

God oppdragelse er oppdragelse som gir trygge barn som har sosial kompetanse, blant annet. Hvordan man får til det er vel litt forskjellig. Men for min del handler det om at barna har det trygt hjemme med kjærlige og konsekvente foreldre, samtidig som foreldrene krever at barnet innordner seg et miljø. Altså å sette klare grenser samtidig som man er varm.

[Gjest Ive Lina]

Empati og høflighet er noe jeg har vektlagt i barnas oppvekst.

[AnonymBruker]

Vanskelig å si, men jeg tror nesten det må bli det enkleste svaret. Belønning i stedet for straff. Lære barnet at de har rett på egne meninger og kan uttrykke de, men må respektere andres. Har ikke barn selv, så vet jo selvfølgelig ikke hvordan dette blir i praksis

Jeg er nysgjerrig på hvordan du ser for deg dette i praksis. Barn vil prøve grenser, utfordre deg på hva som er riktig og galt. Være trassige, av og til direkte slemme med deg og andre. Hvordan har du tenkt at belønningen skal foregå? Belønning istedet for straff.

Jeg liker ikke ordet straff. Men man kan ikke belønne dårlig oppførsel, og da er man nødt til å sette grenser.

Anonymous poster hash: 931e3...481

[Shai]

Jeg er nysgjerrig på hvordan du ser for deg dette i praksis. Barn vil prøve grenser, utfordre deg på hva som er riktig og galt. Være trassige, av og til direkte slemme med deg og andre. Hvordan har du tenkt at belønningen skal foregå? Belønning istedet for straff.

Jeg liker ikke ordet straff. Men man kan ikke belønne dårlig oppførsel, og da er man nødt til å sette grenser.

Anonymous poster hash: 931e3...481

Selvfølgelig si ifra hvis et barn oppfører seg dårlig, men synes ikke det kreves konsekvenser utover en pekefinger og streng stemme. Neste gang man er i samme situasjon og barnet oppfører seg fint, da kan barnet få oppmerksomhet for fin oppførsel. Må presiere igjen at jeg ikke har barn, og vet ikke hvordan dette faktisk fungerer. Men tror noe sånt kan fungere (?)

[AnonymBruker]

Selvfølgelig si ifra hvis et barn oppfører seg dårlig, men synes ikke det kreves konsekvenser utover en pekefinger og streng stemme. Neste gang man er i samme situasjon og barnet oppfører seg fint, da kan barnet få oppmerksomhet for fin oppførsel. Må presiere igjen at jeg ikke har barn, og vet ikke hvordan dette faktisk fungerer. Men tror noe sånt kan fungere (?)

Jeg jobber med mennesker med autisme. Der gir vi de goder/belønning for ønsket oppførsel/atferd. Hvis du fortsetter å gi barna oppmerksomhet for fin oppførsel, hvordan mener du det blir når de blir eldre og du slutter med denne bemerkningen? Selv om dine barn ikke er autister så fungerer det på samme måte. Goder blir en vanesak.

Anonymous poster hash: c6766...8fb

[Shai]

Jeg jobber med mennesker med autisme. Der gir vi de goder/belønning for ønsket oppførsel/atferd. Hvis du fortsetter å gi barna oppmerksomhet for fin oppførsel, hvordan mener du det blir når de blir eldre og du slutter med denne bemerkningen? Selv om dine barn ikke er autister så fungerer det på samme måte. Goder blir en vanesak.

Anonymous poster hash: c6766...8fb

Vet du hva, så langt har jeg ikke tenkt. Som nevnt ganske mange ganger tidligere, har jeg ikke barn og vet ikke hvordan dette fungerer i praksis. Så spørsmålet ditt kan jeg ikke svare på.

Selv ble jeg oppdratt på denne måten. Og når man slutter å gi goder, er det ganske enkelt å forklare for barna at det er fordi det er forventet oppførsel og det gis ikke belønninger for det. Som barn forstod jeg dette, og det regner jeg med at de fleste barn gjør. Kanskje ikke autister, men nå har jeg møtt veldig få autister i løpet av livet mitt og vet ikke helt hvordan de er annerledes.

[AnonymBruker]

Vanskelig å si konkret da det er mange små ting i hverdagen som tilsammen blir god eller dårlig oppdragelse.

Men nøkkelord for god/dårlig oppdragelse mener jeg er;

God: høflighet, respekt, omtanke, forståelse. (Selvfølgelig ikke hele tiden, det klarer ikke vi voksne heller, men som grunnprinsipp).

Dårlig: fokus på status, sjalusi, egoisme, utakknemlighet, og lite selvinnsikt.

Anonymous poster hash: ff7be...f08