Hva med svigerdøtre?

[AnonymBruker]

Det er slitsomt med psykisk syke uansett ja. Og med en svigermor som er det, så er det ganske tøft. Svigermor er en du MÅ forholde deg til uansett hva du vil!

Man MÅ også forholde seg til egne foreldre, søsken, barn, besteforeldre også, så at det skal være så mye værre at svigermor har psykiske problemer kan jeg ikke forstå.

Det ligger vel heller der at da har svigerdatter enda en ting hun kan "ta" svigermor for.

Anonymous poster hash: 83c42...f74

[AnonymBruker]

Hun kan da ikke noe for at hun er syk.

Slitsomt med psykisk syke er det vel uansett, om det er svigermor, ens egen mor, barn, søsken, venner, kollegaer osv. Så at svigermor trekkes spesielt fram her er bare for å sverte svigermor.

Anonymous poster hash: 83c42...f74

Hun kan ikke noe for at hun er syk nei, men selv syke har et ansvar for hva hun gjør. Og hadde hun vært åpen om problemene sine til sin mann og sønn( og dermed indirekte meg) hadde vi alle hatt det bedre den dagen jeg kom inn i livet hennes.

Jeg har psykisk syke i familien min og det er lettere da disse takler det på en annen måte. Det er verre med en psykisk syk svigermor enn en psykisk syk egen forelder. Jeg har prøvd begge deler.

Kan alltids forklare enkelt hendelser for deg, men selv som anonym føler jeg det vil være å utlevere henne og det har jeg ingen planer om. Jeg respekterer henne selv om hun er vanskelig å ha med å gjøre.

Anonymous poster hash: 58d61...56e

[AnonymBruker]

Hun kan ikke noe for at hun er syk nei, men selv syke har et ansvar for hva hun gjør. Og hadde hun vært åpen om problemene sine til sin mann og sønn( og dermed indirekte meg) hadde vi alle hatt det bedre den dagen jeg kom inn i livet hennes.

Jeg har psykisk syke i familien min og det er lettere da disse takler det på en annen måte. Det er verre med en psykisk syk svigermor enn en psykisk syk egen forelder. Jeg har prøvd begge deler.

Kan alltids forklare enkelt hendelser for deg, men selv som anonym føler jeg det vil være å utlevere henne og det har jeg ingen planer om. Jeg respekterer henne selv om hun er vanskelig å ha med å gjøre.

Anonymous poster hash: 58d61...56e

Kan legge til at selv svigerfar har ringt meg for å unnskylde sin kone og sagt at det ikke er min feil.

Anonymous poster hash: 58d61...56e

[Gjest Aella]

Ja, du er ikke den eneste som lurer på dette.

Jeg tendenserer til å tro at dagens unge er langt mer selvsentrerte enn oss som er noen år eldre. Og de som er litt eldre har lært at tale er sølv, mens tie er gull.

Å si at voksne ikke er på nett holder ikke. Jeg er gammel nok til å bli bestemor før det er gått 10 år, og jeg er på nett. Min egen mor er også på nett.

Heldigvis har jeg en sønn som skyr drama som pesten, og kan vanskelig se for meg at han velger å ende opp en konfliksøkende dramaqueen.

Tale er sølv mens tie er gull, er nok ikke alle eldre som følger den; Min svigermor prøvde å spleise sønnen sin med ei fra deres egen kultur, rett foran øynene på meg. Grunnen hennes var fordi jeg er norsk ... Jeg har hverken sagt eller gjort noe galt, men hun ville spare sønnen sin for mange bortkasta år og skillemisse. Fordi vi norske skiller oss så fort det er uenigheter i bildet, selv med barn ( i dems kultur er det nemlig ikke lov å skille seg).

Endret 18. november 2014 av Aella

[AnonymBruker]

Hun kan ikke noe for at hun er syk nei, men selv syke har et ansvar for hva hun gjør. Og hadde hun vært åpen om problemene sine til sin mann og sønn( og dermed indirekte meg) hadde vi alle hatt det bedre den dagen jeg kom inn i livet hennes.

Jeg har psykisk syke i familien min og det er lettere da disse takler det på en annen måte. Det er verre med en psykisk syk svigermor enn en psykisk syk egen forelder. Jeg har prøvd begge deler.

Kan alltids forklare enkelt hendelser for deg, men selv som anonym føler jeg det vil være å utlevere henne og det har jeg ingen planer om. Jeg respekterer henne selv om hun er vanskelig å ha med å gjøre.

Anonymous poster hash: 58d61...56e

Alle har ulike måter og håndtere ting på, også sykdom. Så at din svigermor har håndtert sin sykdom annerledes enn du kunne ønske - og annerledes enn din familie, vil ikke si det samme som at hun er et større problem enn dem.

Men jeg ser jo den, at det gir deg en "gyldig" grunn til å sverte svigermor.

Anonymous poster hash: 83c42...f74

[AnonymBruker]

Alle har ulike måter og håndtere ting på, også sykdom. Så at din svigermor har håndtert sin sykdom annerledes enn du kunne ønske - og annerledes enn din familie, vil ikke si det samme som at hun er et større problem enn dem.

Men jeg ser jo den, at det gir deg en "gyldig" grunn til å sverte svigermor.

Anonymous poster hash: 83c42...f74

Jeg sverter jo ikke svigermoren min. Jeg sier jo bare at jeg vil være en enklere svigermor så lenge jeg klarer å holde meg psykisk frisk? Jeg kan godt si at jeg vil være en mer aktiv bestemor enn det min mor kan, bare jeg klarer å ikke ødelegge ryggen.

Det er ikke å sverte å påpeke problemer med sykdom, det hadde vært klager om jeg hadde klaget over alt hun sa og gjorde. Det gjør jeg jo ikke.

Og selvsagt er det vanskeligere å måtte forholde seg til psykisk syke i en relativt ny svigerfamilie. Der kjenner du ikke folk godt nok til å vite hvilke knapper som finnes. Med egen familie er det gjerne skrevet i ryggraden hva man ikke kan si eller gjøre. Det er det ikke i en "ny"-familie.

Anonymous poster hash: 58d61...56e

[AnonymBruker]

Du mener vel hva det er med svigermødre??

Mange av de graver sin egen grav- rett og slett fordi de bryr seg med alt de ikke skal!

Anonymous poster hash: a7898...b54

Synes du det er for få tråder om svigermødre? Eller er du ny her?

Anonymous poster hash: 578fb...01c

[AnonymBruker]

"Ja, du er ikke den eneste som lurer på dette.

Jeg tendenserer til å tro at dagens unge er langt mer selvsentrerte enn oss som er noen år eldre. Og de som er litt eldre har lært at tale er sølv, mens tie er gull."

Hehehe... Dette er vel like sant som det er usant? Min svigermor har ingen filter når det kommer til å fortelle oss hva som er galt med... alt. Bryllupsplanleggingen var et rent helvete, alle avgjørelser vi tok fikk en slengbemerkning.. INGENTING var bra nok. På tross av at bryllupet vårt ble en fantastisk fest, og vi har gjort alt "riktig" (spart ferdig til både bolig og bryllup, universitetsutdanninger, reist verden rundt og snart vurderer å få barn).. så får vi aldri noen anerkjennelse der. Hverken sønnen hennes, eller meg som svigerdatter. Kun pepper.

Jeg skulle gjerne byttet henne inn i en omtenksom svigermor, og en omtenksom mor til min ektemann. Men den gang ei. Det skal sies at vi går "out of our way" for å gjøre henne blid når vi er på besøk, for vi orker ikke den dårlige stemingen som kommer med om vi gjør noe som får henne i dårlig humør. Noe som fører til at vi besøker henne heller sjeldent.

Kall meg gjerne en dårlig svigerdatter på bakgrunn av at jeg har et dårlig forhold til min svigermor. Men det å lese sånne tråder gjør meg egentlig bare enda mer trist og oppgitt over situasjonen. Jeg har gjort alt jeg makter - og det samme har mannen min. Vi prøver virkelig å ha et godt forhold til henne, men det er innmari vanskelig. Jeg tror ikke hun engang vet hvilken utdanning sønnen hennes har, og iallefall ikke hva jeg har studert. Hun er oppriktig ikke interessert i livene våre, utover de tingene vi gjør feil. (Jada, mannen min får stadi ei lekse om hvor ubetydelig det er med lang utdanning). Dette er forøvrig ei utad oppegående og priveligert dame med en god del ressurser. Problemet er vel at hun ikke har noen utdanning, er veldig selvsentrert og at hun aldri vil bli fornøyd med hva sønnen oppnår i livet.

Forøvrig.. Min tendensering er at veldig mange av den eldre generasjonen er "litt" for flinke til å stikke nesa si der den ikke hører hjemme, og ytre sin mening. Ei jeg kjenner fikk høre av svigermoren sin at navnet de hadde valgt for sin førstefødte var grusomt. Ei annen fikk beskjeden rett ut: at hun ikke var bra nok for sønnen hennes. Så det kommer nok litt anpå.

TS: Dersom du vil unngå å havne i en dårlig situasjon med svigerdatteren din; cut her some slack. La henne og sønnen din prøve og feile. La de finne ut av ting på egenhånd! De kommer tidsnok om de trenger hjelp. Ikke snakk stygt om henne til venninne dine, selvom det er aspekter ved henne du kanskje ikke liker. Og viktigst av alt; slipp henne inn i varmen med én gang. Dette er kanskje mor til dine kommende barnebarn! :-) ..Jeg har veldig tro på at mor og svigermorbånd kan være sterke, men det avhenger av en sterk morsfigur.

Anonymous poster hash: 4d090...788

[AnonymBruker]

Jeg er ikke en perfekt svigerdatter. Hadde du spirt min svigermor hadde hun nok sagt at jeg ikke tok kontakt ofte nok. Spør du meg så synes jeg hun tar for mye kontakt. Jeg er glad i svigermor, men synes ikke så mye om at hun dukker opp i tide og utide og ikke tar et hint om at vi faktisk ikke kan ha besøk. Nå høres det ut som vi ikke tar kontakt, men det gjør vi. Hun er her minst to ganger i uka på vårt initiativ. Menigjen så er det å ta et hint om når det er nok. Vi sier at nå må vi legge oss, men hun bare fortsetter. Så igjen hadde du spurt henne så mener hun nok at vi jaget henne ut av huset. Det er alltid to sider av en sak.

Anonymous poster hash: 78337...b55

[Pipzky]

Jeg digger svigermor. Hun er litt spesiell, men hun har omtalt meg som sin egen datter flere ganger (hun har 3 sønner) og selv etter at vi fikk mini og bor på sørlandet mens de bor i Møre og Romsdal er det ikke problem. Hun tar hensyn til meg, og jeg tar hensyn til henne.

[AnonymBruker]

Hvorfor har ikke menn problemer med sin svigermor? Eller snakker om det, utleverer henne?

tror de har fått bedre oppdragelse enn svigerdøtre

Anonymous poster hash: db632...dd1

[AnonymBruker]

Eller dert er vel samme kvinnene som skriver mye dritt om sine fraskilte menn-samboere.

Kg er et godt eksempel på det.

Anonymous poster hash: db632...dd1

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva min svigermor sier om meg når jeg ikke er tilstede, men jeg tror vi kommer godt overens. Hun er ikke perfekt, det er ting som irriterer meg med henne, men sånn er det med alle mennesker. Alt i alt er jeg ganske fornøyd med henne.

Det mest kjedelige på den fronten er at hun har én datter selv, og når vi tre er sammen så blir jeg ofte litt utenfor fordi denne datteren er favorisert blant ungene.

Anonymous poster hash: 37706...60f

[AnonymBruker]

Det finnes sikkert noen av de svigerdøtrene som er vanskelige, men for oss som prøver er det veldig sårt å til stadighet bli avvist eller i verste tilfelle bare få utakknemlige spydigheter tilbake. Hver ferie kjøper jeg et smykke til min mor,så jeg begynte med dette til min svigermor og. Hun takker meg aldri for gaver, men snur seg konsekvent til sønnen sin og takker han. Samme med julegaver og bursdagsgave, selv om det er tydelig at jeg har plukket de ut, takker hun kun sønnen sin. Om jeg gir henne komplimenter for håndarbeidet hennes, får jeg spydigheter om at jeg ikke selv er begavet på dette området. Da vi kom på besøk til de engang ( vi bor 50 mil unna) hadde hun snoket i sønnen sine saker fra tenårene og la en pornofilm fram på rommet vi skulle bruke. Når jeg prøver å fortelle henne om jobben min, svarte hun at hun synes jeg skulle bytte jobb, for så å fortsette samtalen med at min mann har mange flinke venninner som er høyt utdannet. Når jeg lager middag til henne rynker hun alltid på nesen og kommenterer negativt om maten. Hun har sagt til min mann at han må slutte å vie meg så mye oppmerksomhet. Hun dytter meg unna og skal alltid sitte ved siden av han eller holde han. Jeg har prøvd, mannen min har prøvd - vi har prøvd! Men hun fortsetter å bitche!

Jeg har aldri ønsket noe annet enn ett godt forhold til mine svigerforeldre, men er jaggu avhengig av de ønsker det med meg og!

Anonymous poster hash: 8f8e1...d83

[Kontormus]

Tale er sølv mens tie er gull, er nok ikke alle eldre som følger den; Min svigermor prøvde å spleise sønnen sin med ei fra deres egen kultur, rett foran øynene på meg. Grunnen hennes var fordi jeg er norsk ... Jeg har hverken sagt eller gjort noe galt, men hun ville spare sønnen sin for mange bortkasta år og skillemisse. Fordi vi norske skiller oss så fort det er uenigheter i bildet, selv med barn ( i dems kultur er det nemlig ikke lov å skille seg).

Hehehe... Dette er vel like sant som det er usant? Min svigermor har ingen filter når det kommer til å fortelle oss hva som er galt med... alt. Bryllupsplanleggingen var et rent helvete, alle avgjørelser vi tok fikk en slengbemerkning.. INGENTING var bra nok. På tross av at bryllupet vårt ble en fantastisk fest, og vi har gjort alt "riktig" (spart ferdig til både bolig og bryllup, universitetsutdanninger, reist verden rundt og snart vurderer å få barn).. så får vi aldri noen anerkjennelse der. Hverken sønnen hennes, eller meg som svigerdatter. Kun pepper.

Jeg skulle gjerne byttet henne inn i en omtenksom svigermor, og en omtenksom mor til min ektemann. Men den gang ei. Det skal sies at vi går "out of our way" for å gjøre henne blid når vi er på besøk, for vi orker ikke den dårlige stemingen som kommer med om vi gjør noe som får henne i dårlig humør. Noe som fører til at vi besøker henne heller sjeldent.

Kall meg gjerne en dårlig svigerdatter på bakgrunn av at jeg har et dårlig forhold til min svigermor. Men det å lese sånne tråder gjør meg egentlig bare enda mer trist og oppgitt over situasjonen. Jeg har gjort alt jeg makter - og det samme har mannen min. Vi prøver virkelig å ha et godt forhold til henne, men det er innmari vanskelig. Jeg tror ikke hun engang vet hvilken utdanning sønnen hennes har, og iallefall ikke hva jeg har studert. Hun er oppriktig ikke interessert i livene våre, utover de tingene vi gjør feil. (Jada, mannen min får stadi ei lekse om hvor ubetydelig det er med lang utdanning). Dette er forøvrig ei utad oppegående og priveligert dame med en god del ressurser. Problemet er vel at hun ikke har noen utdanning, er veldig selvsentrert og at hun aldri vil bli fornøyd med hva sønnen oppnår i livet.

Forøvrig.. Min tendensering er at veldig mange av den eldre generasjonen er "litt" for flinke til å stikke nesa si der den ikke hører hjemme, og ytre sin mening. Ei jeg kjenner fikk høre av svigermoren sin at navnet de hadde valgt for sin førstefødte var grusomt. Ei annen fikk beskjeden rett ut: at hun ikke var bra nok for sønnen hennes. Så det kommer nok litt anpå.

TS: Dersom du vil unngå å havne i en dårlig situasjon med svigerdatteren din; cut her some slack. La henne og sønnen din prøve og feile. La de finne ut av ting på egenhånd! De kommer tidsnok om de trenger hjelp. Ikke snakk stygt om henne til venninne dine, selvom det er aspekter ved henne du kanskje ikke liker. Og viktigst av alt; slipp henne inn i varmen med én gang. Dette er kanskje mor til dine kommende barnebarn! :-) ..Jeg har veldig tro på at mor og svigermorbånd kan være sterke, men det avhenger av en sterk morsfigur.

Anonymous poster hash: 4d090...788

Jeg har selv hatt flere svigermødre, men det er bare èn som holdt på å "ta livet av meg". Hun var av den typen som holdt på å stryke med av sjalusi, og krevde gjentatte ganger at sønne skulle bevise at han var mer glad i henne enn i meg. Hun kastet en gang en stekepanne etter han i et sjalusianfall. Det fantes ingen kvinne på denne jord som var god nok for hennes sønn, men unntak av en lokal idrettstjerne med rett utdannelse og med foreldre med høy nok sosial status i det lille (møkka)samfunnet, og dette ble gjentatt og gjentatt for å være sikker på at jeg hørte det.

Hun satt og småpratet på badet med sønnen mens han lå i badekaret og tok seg bryet med å sitte å klippe meg ut av bilder, for etterpå sette bildene i rammer og plassere dem i hjemmet. Ikke overraskende var sønnen gift tidligere, og når denne kvinnen ikke orket mer, og bruddet var et faktum, spyttet hun henne i fjeset mens hun freste mellom tennene at "hun skulle sørge for å få henne lagt inn på mentalinstitusjon, for ingen med vettet i behold kunne gå fra en sånn perfekt mann".

Vel, denne moren saboterte alle ekteskap/samboerskap for sønnen, og han dusten, turte ikke si et pip. Han hadde nemlig til lært at "du skal hedre din mor og din far", et av de 10. bud. Veldig viktig!

De andre mødre av partnere har jeg hatt veldig gode forhold til, selvsagt noe å kritisere, (f.eks. da jeg fikk undertøyskuffen rydda og ble kvitt truser som min daværende svigermor underkjente da jeg ikke var hjemme) men kunne ikke annet enn å le av hele greia, det var liksom henne i et nøtteskal. Handle først, og tenke etterpå. Men hun hadde mange gode sider, og jeg var utrolig glad i henne til tross for påfunnene hennes.

Og siden jeg har enge erfaringer på godt og vondt, syns jeg dagens unge damer er ekstremt kritiske til sin partners familie, generelt altså. Jeg forstår at noen virkelig går over streken...

[Snakkis]

Min svigermor er veldig god. Hun er ydmyk og flink med barna. Jeg har ett barn fra tidligere forhold å hun behandler h*n som sitt eget barnebarn/det andre barnet. Hun har altid noen gode råd på lur.

Hun kan pirke på ting, men jeg forstår henne, det er jo stort å bli bestemor og man vil det beste for barna.

Vi er veldig forskjellige, men jeg er takknemmelig for å kunne ringe til svigermor å få råd å veiledning hvis det er noe med barna.

Jeg tror hvis bare svigerdøtre hadde senket skuldrene litt og ikke vært så i "offensiven" kunne funksjonen vært bedre for de fleste. Svigerdøttre, tenk når du blir bestemor (?) ;-)

Endret 18. november 2014 av Snakkis

[Gjest brusmaskin]

Svigemødra blander seg oftere inn i ting de ikke har noe med, nemlig livet til sin sønn og svigerdatter, og veldig gjerne barna deres. Svigedøtre blander seg sjelden inn i svigemors liv. Derfor er smødrene mer forhatt. Enkelt.

[AnonymBruker]

Selv denne tråden som stilte spørsmålet om svigerdøtre har blitt snudd til disse forferdelige svigermødrene

Anonymous poster hash: 83c42...f74

[AnonymBruker]

Selv denne tråden som stilte spørsmålet om svigerdøtre har blitt snudd til disse forferdelige svigermødrene

Anonymous poster hash: 83c42...f74

Men stort sett så er det mødrene som er kjernen. Eller også mannfolkene. Mange gutter blir ikke oppdratt til en selvstendighet slik som jenter, og det er altfor mange av dem som er konfliktskye og "ikke vil blande seg". Resultatet blir da at svigerdatteren og svigermoren skal løse sine problemer selv, men det er ikke slik det burde være. Mannen og svigerdatteren er jo det nye paret, det nye temaet, den nye familien. Man skal alltid stå på sin partners side utad!

Eks. Hvis jeg hadde en mann som kranglet med min far hadde jeg sett på det som mitt ansvar å finne ut hva problemet var, og beskytte min mann mot det. Dvs jeg hadde tatt tak i det og sørget for at min mann ble behandlet bra av min far. Hvilken sønn orker slikt? De gir blanke, og forventer at problemet går bort av seg selv.

Man må alltid huske på at den man stifter familie med er den nærmeste, ikke foreldrene sine. Dette gjelder både damer og menn. Stå på din partners side utad, er dere uenige så ta det på kammerset.

Anonymous poster hash: 722c1...704

[Havbris]

Jeg hadde et litt anstrengt forhold til svigermor de første årene jeg var gift med mannen hennes, og etter at jeg fikk barn. Idag ser jeg at mye av dette også handlet om min egen usikkerhet i mine nye roller, misforståelser på det hun sa og overfortolkninger av ting som ble sagt/gjort i beste mening.

Relasjoner består av to mennesker og konfliktstoff i relasjonen svigerdatter/svigermor er ikke akkurat av ny dato. Kanskje noen svigerdøtre ville hatt det litt bedre ved å se at dårlige relasjoner ikke alltid skyldes den ene parten.

Edit: Her skulle det selvsagt stå "de første årene jeg var gift med sønnen hennes...

Endret 18. november 2014 av Havbris