Hvorfor vil du ikke ha barn?

[Gjest Chloe87]

Jeg har alltid visst at jeg ikke vil ha barn, til og med da jeg var barn selv. Jeg har ikke det ønske i meg og hvis man skal få barn så mener jeg at man virkelig må ønske det, noe jeg altså ikke gjør. Jeg føler ikke at jeg mangler noe her i livet og at jeg har det veldig flott.

[Berit]

..men også familie som kan besøke dere, finne på ting med dere osv?

Jeg har kjempegodt forhold til mamma nå for eksempel, og jeg er jo voksen. Tenker hun hadde hatt det kjedelig uten oss barna (selv om vi nå er voksne) som finner på ting med henne, spsier middag hos henne osv.

Bare lurer på hvordan dere ser på dette... Har dere for eksempel ikke godt forhold til egne foreldre? Vil dere ikke oppleve det samme selv?

Anonymous poster hash: 52036...5f0

Man kan være heldige og ha fine relasjoner med familien. Men det er slett ikke garanti for det. En annen ting er jo at jeg slett ikke synes man bør sette barn til verden på grunn av at da har man barn som kan besøke deg og finne på ting med deg når du er gammel.

Jeg har ok forhold til mine foreldre, selvom mange ting har vært tungt og vanskelig.

Jo, jeg kan godt tenke meg å oppleve selv at jeg har skjønne voksne barn som besøker meg og finner på fine ting sammen med. Men vil rett og slett ikke ta sjansen på at alt er bare en dans på roser. Selvom mye kan helt sikkert oppleves veldig fint, så føler jeg at det likevel ikke er verdt det. For meg er lykken mye annet som jeg føler jeg kan ha mer kontroll over og mere valg.

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke funnet noen jeg ønsker å få barn med.

[Gjest heihade]

Fordi jeg er mer enn nok fornøyd med å ha hunder. De skader ikke kroppen min, energien min og fritiden min.

[Gjest blasé]

Er rett og slett redd for at jeg ikke blir en god nok mor.

[AnonymBruker]

Et spørsmål til alle dere som ikke vil ha barn... Dere sier ofte at det er fordi dere ikke liker barn. Men tenker dere ikke på at det er jo ikke så mange år de er barn...? Liker dere ikke tenåringer, unge vokse og voksne heller? Som fremdeles er barna deres, men også familie som kan besøke dere, finne på ting med dere osv?

Anonymous poster hash: 52036...5f0

For en merkelig måte å tenke på. Skal man ha noen boende hos seg i årevis bare i påvente av at de skal bli voksne man kan finne på ting med? Det finnes da mer enn nok folk man kan finne på med ting som voksne, og som man kan si pent hadet til når kvelden er omme.

Anonymous poster hash: 49f83...a51

[AnonymBruker]

Barn er bråkete, dyre, grisete, plagsomme, ekle og kravstore. Motbydelige vesner.

I like you!

Anonymous poster hash: ca458...eb3

[Alice123]

Et spørsmål til alle dere som ikke vil ha barn... Dere sier ofte at det er fordi dere ikke liker barn. Men tenker dere ikke på at det er jo ikke så mange år de er barn...? Liker dere ikke tenåringer, unge vokse og voksne heller? Som fremdeles er barna deres, men også familie som kan besøke dere, finne på ting med dere osv?

Jeg har kjempegodt forhold til mamma nå for eksempel, og jeg er jo voksen. Tenker hun hadde hatt det kjedelig uten oss barna (selv om vi nå er voksne) som finner på ting med henne, spsier middag hos henne osv.

Det jeg vil frem til er jo at en familie er jo så mye mer enn småbarn! Småbarn er de en kort periode i livet... Jeg har jo ikke akkurat valgt å få barn selv fordi jeg digger snørrete småunger med bleier...det er jo mer fordi jeg vil ha familie. Resten av livet....

Bare lurer på hvordan dere ser på dette... Har dere for eksempel ikke godt forhold til egne foreldre? Vil dere ikke oppleve det samme selv?

Anonymous poster hash: 52036...5f0

Jeg har et veldig god forhold til min mor. Og jeg har alltid sagt at jeg godt kan tenke meg VOKSNE BARN.

Men jeg vil ikke bruke 20 år av livet mitt på å få det.

[QueenOfTheSidewalk]

Fordi jeg nekter å ha ansvaret for et annet menneskes liv og dessuten er barn veldig slitsomme.

Endret 25. januar 2014 av Evilposelos

[Alice123]

Selv da jeg var barn, ville jeg ikke ha barn.

Det har bare aldri vært et behov for meg, på samme måte som at jeg aldri har følt behovet for å kjøpe meg hest.

[Silfen]

Selv da jeg var barn, ville jeg ikke ha barn.

Det har bare aldri vært et behov for meg, på samme måte som at jeg aldri har følt behovet for å kjøpe meg hest.

JEg kunne tenkt meg en hest.

[Brimi]

Skrev at jeg ikke ville ha barn pga helse, men jeg ønsker meg et barn veldig sterkt.

Endret 25. januar 2014 av Brimi

[Alice123]

JEg kunne tenkt meg en hest.

Du har barn også, da. Kanskje det er en sammenheng?

[Silfen]

Du har barn også, da. Kanskje det er en sammenheng?

NEttopp. Dette burde forskes videre på!

[skreppamedleppa]

Forstår. Det var ikke ment som kritikk, jeg bare lurte på hvordan dere tenker .... Anonymous poster hash: 52036...5f0

Neida jeg tar det ikke som kritikk men sier som en annen at det kanskje er en rar måte å tenke på.. Man kan jo ikke få barn og la de gå for lut og kalt vann til dess de er blitt unge voksne, for da liker man de.. For min del så ser jeg ikke en eneste liten grunn til å få barn, ikke en bitteliten en gang. Og således blir det kanskje like rart å svare på som for deg å svare på hvorfor du ønsker deg barn. Du ønsker de sikkert fordi du har lyst på, slik vi ikke får barn fordi vi ikke har lyst på..Mer komplisert er det i grunn ikke.

[Gjest Inferno]

I like you!

Anonymous poster hash: ca458...eb3

Still deg i kø, babe

[AnonymBruker]

Fordi jeg ønsker å gjøre ting akkuratt når jeg vil. Vil jeg dra til New York i morgen gjør jeg det. Vil ikke være avhenig av noen. Vil heller ikke oppdra noen som får det bedre enn jeg hadde det da jeg var ung. Liker ikke barn heller så. Blir irritert av tanken. Kunne aldri brukt penger på noe sånt.

Anonymous poster hash: 68ed6...584

[Frk.K]

NEttopp. Dette burde forskes videre på!

Neida, jeg har ikke barn, men hest har jeg lyst på

[AnonymBruker]

Jeg har et barn, men vil ikke ha flere pga at barn er bråkete, krevende, dyre, mye å følge opp, tidstyver. Men det viktigste: vi har kun ett liv, og det er ikke så langt. Jeg vil leve MITT liv, kunne gjøre de tingene JEG vil. Ikke tenke på ørten unger. Nå får jeg noe barnevakt, og ungen vokser, og blir aldri liten igjen. Så en liten rest av fritid har jeg fortsatt, og det blir bedre for hvert år.

Men hvis jeg hadde hatt to-tre stykker tror jeg at jeg ville mistet meg selv helt. Det gir meg svært lite å gjøre alle tingene man må gjøre med barn. Kle på, krangle om hvilke plagg, smøre matpakke, pakke sekken, kjøre til bhg, forte seg hjem fra jobb, stresse med middag, sunn mat, sitte på gulvet og leke, dårlig samvittighet for at jeg ikke sitter lenger på gulvet, ekstra husarbeid, leker som ligger strødd, yoghurt på gulvet, brødskive bak sofaputa, hyl og skrik, trass, veltet melkeglass, barnetv, bleieskift, kveldsstell, vil ikke legge seg, trøst, kjeft, hente vann, må på do, vil ha kos, rydde mer leker, vaske klær, legge seg, stå opp på natta med unge som skriker. Nei takk. Holder med en.

(Noe gleder er det selvsagt, men faktisk ikke så mye at det veier opp for alle gjøremålene)

Anonymous poster hash: c6b2c...e7f

[Gjest heihade]

å! ja, også ønsker jeg å bruke pengene mine på meg selv. ikke på bleier, klær, mat, førerkort, bil osv til et barn