Hvorfor vil du ikke ha barn?

[AnonymBruker]

Hvorfor har du valgt å ikke få barn?

Anonymous poster hash: 016f8...e2e

[AnonymBruker]

Jeg har aldri hatt lyst på barn, det må være en av de viktigste grunnene til ikke å få barn. Barn skal være ønsket.

Anonymous poster hash: 0d24d...bd4

[mandel92]

Fordi det er mye ansvar. Jeg kan ikke bare gi bort barnet om jeg blir lei, jeg har bundet meg selv for minst 18 år fram i tid, og kan ikke gjøre som jeg vil. Jeg vil ikke at et annet menneske skal være avhengig av meg, da jeg har nok med meg selv. Og så har jeg aldri vært spesielt glad i barn..

[AnonymBruker]

Har aldri hatt noe ønske om å få barn, så da har jeg ingen grunn til å få barn.

Anonymous poster hash: df667...4a4

[AnonymBruker]

Har ingen ønsker eller interesse i den retning.

Anonymous poster hash: 30886...c9d

[AnonymBruker]

Liker ikke barn.

Anonymous poster hash: 49f83...a51

[Jolene]

Ryggskade og ser ikke grunnen, men har ikke avvist tanken helt enda pga alder.

[AnonymBruker]

Fordi jeg ikke har lyst på barn.

Anonymous poster hash: ad891...e53

[Frk.K]

Har ikke lyst på barn, så kommer aldri til å planlegge eller prøve på å få det.. Men "shit happens" så om det "dessverre" skulle skje, så tar jeg jo selvfølgelig ansvar.

[Brimi]

Jeg vil ikke ha barn enda fordi jeg er hverken moden fysisk eller psykisk. Sliter så med helsa at det er ikke riktig. Barn fortjener en mor som kan være der for dem hele tiden.

[AnonymBruker]

Har ikke lyst på barn, så kommer aldri til å planlegge eller prøve på å få det.. Men "shit happens" så om det "dessverre" skulle skje, så tar jeg jo selvfølgelig ansvar.

Ansvaret skal tas før en blir gravid. Unger som tilfeldigvis blir til fordi de voksne ikke brydde seg, er trist. Bruk prevensjon hele tiden.

Anonymous poster hash: 5633e...8f8

[Frk.K]

Ansvaret skal tas før en blir gravid. Unger som tilfeldigvis blir til fordi de voksne ikke brydde seg, er trist. Bruk prevensjon hele tiden.

Anonymous poster hash: 5633e...8f8

Vet ikke helt hvor gammel du er, men om du hadde vært "gammel nok" så hadde du vist det at prevensjon er ikke alltid 100% sikkert. Selvfølgelig bruker jeg prevensjon, som sagt ingen tanker om å prøve på å få barn.

[AnonymBruker]

Fordi jeg har en veldig fin kropp, som jeg ikke vil risikere blir ødelagt. Noen kommer helskinnet fra det, men mange sliter med løs magehud, strekkmerker, kiloer som nekter forsvinne osv.

Et annet problem er å finne en mann som egner seg, Har kjæreste, men ser for meg at 90% av jobben faller på meg, samt at samlivsbrudd er veldig vanlig.

Er glad i barn, jobber som lærer og har mer enn nok barn der. Etter jobb er det herlig å bare ha meg selv å tenke på.

Alderen min er 25 år, så det kan hende jeg ombestemmer meg. Pr i dag har jeg absolutt ikke lyst.

Anonymous poster hash: e1759...e04

[AnonymBruker]

Har emetofobi.

Anonymous poster hash: 3c238...a45

[Berit]

Det er uendelig glede å ha barn, men det er også mange bekymringer som følger med og stort ansvar. Jeg føler jeg ikke vil ta på meg de bekymringene og ansvaret som følger. Hadde vært så lei meg hvis barnet ikke var fornøyd og lykkelig.

[skreppamedleppa]

Fordi jeg ikke har lyst på barn, det sier vel det meste og trenger således å være den eneste grunnen. Jeg har ikke lyst til å flytte til Svalbard heller for resten av livet mitt, derfor så trenger man jo ikke gjøre det.

Men av andre grunner så tenker jeg ikke øyeblikkelig på barn som skjønne, søte og nusselige. Det er klart at barn kan være det også og det er helt sikkert mange gleder med barn om man ønsker seg de, men jeg tenker på snørr og bæsje bleier, på mange våkenetter, på hylende unger på butikken, trass alder, sutring mas og kjas, herjing, henting og bringing på alle døgnets tider og aldri fred å få.

Så klart er det ikke bare dette det å få barn består av, men det er det jeg øyeblikkelig tenker når jeg tenker på barn, dette ønsker jeg ikke for livet mitt.

Så ønsker ikke partneren min seg barn og har tatt et meget bevist standpunkt om den saken og kan ikke få barn, når jeg elsker mannen min, men ikke ønsker meg barn så sier det seg jo selv at det ikke blir noen barn.

Så om jeg mister jobben i måren, huset mitt brenner ned i overmåren, mannen går i fra meg neste uke og livet mitt raser sammen så ville jeg beskrevet det som relativt kjipt, nei egentlig ville jeg sikkert beskrevet det som ganske jævlig. Men jeg ville kun hatt meg selv å tenke på. Om økonomien min forandrer seg så er det kun meg selv jeg må skaffe meg mat til og ikke 4 småunger som skriker "skal ha, skal ha". (og nå skal det ganske mye til for at alt ser så svart ut, men likevel så er det noe med at uansett hva som skjer av gode og dårlige ting så er det ingen andre enn meg selv som må ta konsekvensen av det).

Så er vi tross alt overbefolket på jorden, vi trenger ikke flere mennesker. Menneskets verste fiende er ironisk nok andre mennesker og overbefolkning.

Så tenker jeg på worst case scenario, hva om datteren min hadde blitt voldtatt, drept, kidnappet etc.. Det skjer jo aldri oss selv, men det tenkte sikkert moren til Stine og Sofie Austegard (baneheidrapene) også, men det skjedde og det skjer, hvordan hadde jeg taklet det? Ikke en ting jeg ønsker å sette meg inn i for å være ærlig.

Jeg ønsker heller å bruke tid og omtanke og medmenneskelighet på de mennesker som allerede finnes på denne kloden fremfor å trøkke en "mini me" ut av meg.

Jeg vet hva jeg har, et godt og fantastisk liv som jeg er så og si 100% fornøyd med og gresset er så ubeskrivelig grønt og frodig på denne siden av gjerde at jeg på ingen mulige tenkelige måter har lyst å hoppe over gjerde til foreldre siden bare for å finne ut at jeg mistrives der. Skulle jeg noensinne angre på at jeg ikke fikk barn så går det igjen kun ut over meg selv, skulle jeg dermed angre på at jeg ble mor så går det ut over et barn.

[AnonymBruker]

Et spørsmål til alle dere som ikke vil ha barn... Dere sier ofte at det er fordi dere ikke liker barn. Men tenker dere ikke på at det er jo ikke så mange år de er barn...? Liker dere ikke tenåringer, unge vokse og voksne heller? Som fremdeles er barna deres, men også familie som kan besøke dere, finne på ting med dere osv?

Jeg har kjempegodt forhold til mamma nå for eksempel, og jeg er jo voksen. Tenker hun hadde hatt det kjedelig uten oss barna (selv om vi nå er voksne) som finner på ting med henne, spsier middag hos henne osv.

Det jeg vil frem til er jo at en familie er jo så mye mer enn småbarn! Småbarn er de en kort periode i livet... Jeg har jo ikke akkurat valgt å få barn selv fordi jeg digger snørrete småunger med bleier...det er jo mer fordi jeg vil ha familie. Resten av livet....

Bare lurer på hvordan dere ser på dette... Har dere for eksempel ikke godt forhold til egne foreldre? Vil dere ikke oppleve det samme selv?

Anonymous poster hash: 52036...5f0

[skreppamedleppa]

Et spørsmål til alle dere som ikke vil ha barn... Dere sier ofte at det er fordi dere ikke liker barn. Men tenker dere ikke på at det er jo ikke så mange år de er barn...? Liker dere ikke tenåringer, unge vokse og voksne heller? Som fremdeles er barna deres, men også familie som kan besøke dere, finne på ting med dere osv? Jeg har kjempegodt forhold til mamma nå for eksempel, og jeg er jo voksen. Tenker hun hadde hatt det kjedelig uten oss barna (selv om vi nå er voksne) som finner på ting med henne, spsier middag hos henne osv. Det jeg vil frem til er jo at en familie er jo så mye mer enn småbarn! Småbarn er de en kort periode i livet... Jeg har jo ikke akkurat valgt å få barn selv fordi jeg digger snørrete småunger med bleier...det er jo mer fordi jeg vil ha familie. Resten av livet.... Bare lurer på hvordan dere ser på dette... Har dere for eksempel ikke godt forhold til egne foreldre? Vil dere ikke oppleve det samme selv? Anonymous poster hash: 52036...5f0

Jo men det spiller jo ingen rolle for meg at det bare er et par år det er små unger, jeg kan jo ikke be om å få unger når de er 14-18 år gamle. For meg er ikke små snått unger verdt prisen for å få voksne barn. Ønsker jeg samspill med tenåringer, unge voksne og voksne er det mange muligheter for det uten at jeg må føde de selv. Har godt forhold til familien, men som sagt jeg ser ikke hva i all verden som er så bra med å spre genene mine når jeg ikke tenker på barn som noe fantastisk og skjønt. Jeg har bare aldri klødd i livmoren min, sånn er det for mange. Ønsker jeg meg venner å finne på ting med så har jeg jo det, trenger ikke trøkke noe ut av kroppen min av den grunn..

[AnonymBruker]

Jo men det spiller jo ingen rolle for meg at det bare er et par år det er små unger, jeg kan jo ikke be om å få unger når de er 14-18 år gamle. For meg er ikke små snått unger verdt prisen for å få voksne barn. Ønsker jeg samspill med tenåringer, unge voksne og voksne er det mange muligheter for det uten at jeg må føde de selv. Har godt forhold til familien, men som sagt jeg ser ikke hva i all verden som er så bra med å spre genene mine når jeg ikke tenker på barn som noe fantastisk og skjønt. Jeg har bare aldri klødd i livmoren min, sånn er det for mange. Ønsker jeg meg venner å finne på ting med så har jeg jo det, trenger ikke trøkke noe ut av kroppen min av den grunn..

Forstår. Det var ikke ment som kritikk, jeg bare lurte på hvordan dere tenker ....

Anonymous poster hash: 52036...5f0

[Gjest Inferno]

Barn er bråkete, dyre, grisete, plagsomme, ekle og kravstore. Motbydelige vesner.