Er katten din en pest og en plage?!

[Caelyn]

Herregud så søte de er 

[AnonymBruker]

Ghad nå er jeg lei! 

 

De siste dagene har Malvin klart å utløse vannsensoren på kjøkkenet utallige ganger. 4 ganger i dag, sluttet å telle etter 5 i går! 

 

Det er en tynn ledning som ligger på kjøkkenet, den utløses dersom to små plater blir berørt samtidig, Ledningen har flere slike små sensorer. Samme om du tar på den med hånden, legger noe oppå den, eller om Malvin setter eller legger seg oppå den, eller om det kommer vann så går den av. 

Den stopper da vanntilførselen til vaskemaskinen. Poenget med vannsensoren er å minske vannskader når det oppstår en lekkasje. Men nå så er den bare en stor plage! 

 

Det er en høy og lys pipelyd. Jeg har tinnitus, og en gang gikk den i flere timer, uten at jeg registrerte at det faktisk var en pipelyd, og ikke noe som bare var i hodet mitt. Mamma spurte meg hva den irriterende pipelyden var, hadde hun ikke sagt noe så hadde den gått i enda flere timer   

 

Ved siden av vaskemaskinen er det et stort mellomrom (benk over hele det området, hvor da akvariet står). Før sto matskålen til Malvin der, men jeg ble så lei av at han hele tiden dyttet den oppå sensoren, slik at den da gikk av daglig. Så nå er det kun to matbokser med hundemat og kattmat som står der. 
Det er stor plass for han å sitte og ligger under der, bruker å gjemme seg bak matboksene hvis jeg jager han utav kjøkkenet mens jeg lager meg middag. 

 

Malvin har nå funnet ut at det å utløse denne sensoren, gjør at han får oppmerksomhet! Når det er tomt for mat eller vann, eller hvis han bare vil ha godbiter, ja da utløser han den sensoren!! 

Enten ved å sette seg på den, eller legge seg oppå den. Når jeg står å lager meg middag og ignorerer maset hans.. ja da setter han seg oppå den forbaskede sensoren!! 
Noen ganger drar han den frem ut på gulvet og setter en pote oppå den og ser på meg, han vet han gjør noe galt! 

Når han utløser den sensoren så må jo jeg komme inn på kjøkkenet for å slå den av, som er enda mer plagsomt. Sprekken mellom veggen og vaskemaskinen er ganske liten, så jeg må nesten ligger på gulvet for å nå tak i boksen som står helt inntil veggen. Det er snakk om få millimeter, hadde armen min vært litt kortere så hadde jeg ikke nådd tak i den selv. Når akkurat med langfingeren. 

 

Så fort jeg kommer inn på kjøkkenet så viser Malvin meg hva han vil ha. Er det mat eller vann så legger han seg ved siden av skålen, og tar labben oppi skålen. Når han vil ha godbit så hopper han opp på kjøkkenbenken og strekker seg opp etter skapet hvor godbitene ligger. 

De som sier katter er dum har ikke vært i nærheten av katter før, for fy flate hvor smarte de er! 

 

Det positive med denne metoden er at mas og mjauing har blitt mindre. Altså mas i form av mjauing og "syting". Men den hersens vannsensoren går ut vinduet snart! 

 

Det tok noen dager før jeg forsto at han gjorde det med vilje. 

Så nå får han ikke noe når han utløser den forbaskede sensoren. Dersom det er tomt for vann eller mat så går jeg å setter meg på stuen etter å ha slått den av, også går jeg å fyller skålene noen minutter senere. Slik at han ikke skal tro at han fikk det som han vil ved å utløse sensoren. 

 

ts

Anonymous poster hash: 98f4c...87c

[AnonymBruker]

Huff, her prøver jeg å rydde og vaske til besøket kommer i kveld. 

Malvin klarte å velte vaskebøtten, utløste vannsensoren 2 ganger, Mio la seg nedi vannskålen slik at både han og det nyvasket gulvet ble vått. Mio hang etter moppen som en tulling, så det å vaske gulvet var ikke bare bare. 

 

Men nå er jeg endelig ferdig og kan slappe av resten av dagen. Helt til Malvin sparker ut kattsanden utover hele gangen, slik at jeg må støvsuge, igjen. 

 

ts

Anonymous poster hash: 98f4c...87c

[AnonymBruker]

Å, Malvin er så søt har du flere videoer av han?

Anonymous poster hash: c7051...8a0

[AnonymBruker]

Å, Malvin er så søt har du flere videoer av han?

Anonymous poster hash: c7051...8a0

Det skal være flere her i tråden. Men kan legge linken til de i denne kommentaren, slik at du slipper å gå tilbake i tråden om du ikke allerede har gjort det. 

 

Bare å kopiere linken dersom det ikke kommer opp en video. Prøver å unngå det slik at kommentaren ikke blir så himla lang. 

 

youtube.com/watch?v=-M31NF_lzSc

 

youtube.com/watch?v=6wsk3QnRPp8

 

youtube.com/watch?v=J1foGWd6uZ8

 

youtube.com/watch?v=4mE0idiGxzw

 

youtube.com/watch?v=pQlx5fRboMk

 

youtube.com/watch?v=ujW5pWeGrHk

 

Bruker som oftest å snapchate videoer av han, lagrer de fleste også. Så om jeg får et blinkskudd på film så legger jeg det ut Det er også derfor de fleste videoene er på 10 sekunder.  

 

Btw, i den videoen som heter "Biter genseren min" blant annet, der ser du en hvit ledning på gulvet under benken. Det er den forhatte vannsensoren, som har gått av 2 ganger til i dag. 

 

ts

Anonymous poster hash: 98f4c...87c

[AnonymBruker]

Jeg dør på meg! 

 

Satt her på PC'en som jeg ofte gjør. Mio løper rundt på gulvet og lekete seg med lekene sine. Malvin lå i gangen og koset jeg å fulgte med på Mio. 

Helt utav det blå kommer han løpene igjennom hele stuen, hopper så elegant over Mio og rett oppi sofaen og opp på ryggstøtten. Han hadde så stor fart at han løp rett inn i veggen med hodet først, falt ned bak sofaen med hodet først og satt bomfast mellom sofaen og veggen. Med rumpa til værs. 

 

Hva som skjedde aner jeg ikke. Han klikket bare, helt utav det blå. 

Noen ganger får han slike anfall. I går dunket han hodet i glassbordet, for han hoppet rett opp og var for opptatt i Mio, glemte helt at bordet var der. Han og Mio terger opp hverandre, og de løper rundt og river ned alt som er i nærheten. Malvin bruker å gjemme seg bak noe og jakter på Mio. Mio erter han ved å kaste leker og godbiter mot Malvin, og før han rekker å ta de så tar han den og løper vekk. 

Kan ikke bli sint heller, for det er så søtt at de leker og herjer sammen. Litt bjeffing, bråk og rot blir det, men så lenge de har det gøy så går det bra. 

 

Btw, Malvin fylte ett år for noen dager siden! 7. September. Babyen min har blitt stor 

 

ts

Anonymous poster hash: 98f4c...87c

[AnonymBruker]

Jeg har nevnt historien om min første katt før. Kort fortalt; han døde ganske ung på grunn av urinsten som kom av at han ble kastrert. Han ble bare 4 år gammel. 

Foreldrene mine har aldri vært noe glad i katter, og etter flere år med grining og syting og det å skrive opp "katt" øverst på ønskelisten til både jul og bursdager, ja så fikk jeg meg katt. Naboen var faktisk den som overtalte mamma til å la meg prøve å ha en katt. De hadde kattunger. Jeg var der minutter etter pus ble født, jeg var der da han tok sine første skritt, da han spiste kattmat for første gang, jeg holdt han i armene mine da han åpnet øynene sine for første gang. Jeg var forelsket i han fra dag 1. Og det så hun, hun så hvor mye jeg virkelig ønsket meg katt, så hun pratet med mamma, og jeg fikk ta han med meg hjem  

Kan vell nevne at jeg fikk meg kanin, 3 hamstere og 2 hunder i løpet av alle de årene, mot at jeg ikke skulle få meg katt. Altså 6 ganger jeg spurte etter katt så sa mamma "nei du får ikke katt, men hva med en valp?". Jeg elsker dyr, spesielt hunder, men katt var noe jeg alltid ønsket meg, både før og etter at katten min døde. 

Han var min katt, bare min, han fotfulgte meg over alt, han ventet på meg når jeg kom hjem fra skolen, bare jeg fikk lov til å løfte han og kose med han. Han var min, og han døde ganske ung og brått. Vi ble ikke informert om faren om urinstein, vi hadde ikke peiling! Hadde vi fått beskjed, noe dyrlegen faktisk SKAL opplyse om, også bytting av fôr, noe vi ikke vit vite, dette var mange år siden, han døde i 2007. Hadde vi fått beskjed om fôr og farer så hadde han vært her i dag. 

 

Frykten for å miste Malvin er der konstant. I går herjet han og Mio ganske lenge, og han ble ganske sliten. Han sovnet midt på gulvet, noe han aldri gjør. Han ligger enten på spisestolene, sofaen eller inne i klorestativet, aldri midt på gulvet. Jeg ser litt dårlig på langavstand, og når jeg sitter på PC'en bruker jeg lesebriller som kun funker på nært hold (no shit, det er jo det lesebriller er.. tror jeg). 

 

Kort fortalt; Det så ut som at han ikke pustet! Jeg fikk full panikk og ropte etter han, men han reagerte ikke. Tårene begynte å renne for frykten for at han skal være syke uten at jeg vet at han er det. Jeg satt med ned ved siden av han og var forberedt på det verste. 

Men han sov heldigvis! 

 

Hadde en slik opplevelse nå nettopp også. Han lå på spisestolene og hodet han ned fra kanten. Jeg ser jo så dårlig, så ser ikke om han puster, noen ganger rykker han til eller ørene rører på seg fordi han lytter på det som skjer rundt han. Men noen ganger kan han ligge bomstille, og det skremmer meg. 

 

Jeg er så ufattelig redd for å miste Malvin. Gråt som en unge da han ble kastrert, for jeg var livredd for å miste han. Joda jeg klager over de ville påfunnene hans, masingen og mjauing, men fy fader hvor glad jeg er i han! Jeg håper jeg får minst 20 år sammen med Malvin. Malvin har jeg ventet på i 8 år nå! Nesten 10 år har jeg drømt om Malvin, gått å ventet på Malvin. Da jeg flyttet for meg selv så var det ingen tvil, jeg skulle ha katt. Men tenkte at innekatt er dyreplageri, så forberedte meg på å vente i flere år på å skaffe meg katt. Etter å ha lest side opp og ned på internett, så tenkte jeg å gi det en sjanse, og det gikk fint. Malvin trives inne, tviler egentlig på at han noen gang kommer til å tørre å gå ut, om han får lov. 

 

Jeg blir sur på Malvin, jeg syter og klager over han. Ta i går kveld for eksempel, han hoppet ned fra hundeburet og oppå magen min, jeg mistet pusten i noen sekunder og har et fint blåmerke på ribbeinet. Det er ømt og vondt å trekke inn pusten, men jeg hater ikke Malvin for det. Jeg ble sur på han der og da, men nå er det over. 

Under all frustrasjonen så elsker jeg Malvin mer enn noe annet. Om drømmemannen i mitt liv kommer og sier han hater katter, da trenger jeg ikke et halvt sekund på å bestemme meg hvem som går ut døren, og det er ikke Malvin for å si det sånn. 

Har ikke ord for hvor glad jeg er i Malvin. Jeg elsker Mio også så klart, men Malvin er spesiell for meg. Jeg er ikke den som kler opp dyrene mine for å vise de at jeg elsker de. Et par nusser og klemmer daglig er min måte å vise min kjærlighet for de. Mange vet ikke, eller forstår, hvor glad jeg faktisk er i Malvin og Mio. 

 

Måtte bare får det ut. Håper ingen leser denne tråden og tenker "fy fader hun burde ikke få lov til å ha dyr. Hun irriterer seg jo over den minste ting, hun hater katten sin! Behandler han som om han bare er en pest og en plage". 

Håper dere forstår at jeg elsker Malvin, samme hva han gjør for å irritere meg. Jeg blir sliten jeg også, og det å få ut frustrasjonen her i denne tråden hjelper mye. Jeg blir aldri voldelig mot Malvin, jeg verken kjefter eller roper for å skremme han. Jeg elsker han mer enn noe annet, samme hva han gjør for å teste mine grenser. Han får meg til å le, smile, gråte og rive ut håret i frustrasjon. Men jeg elsker han for det, og jeg håper så inderlig vi får 20 lange, fine år sammen. 

 

ts

 

Anonymous poster hash: 98f4c...87c