Valpen min skal dø

[AnonymBruker]

Så godt å høre at dere har hatt en fin sommer sammen. Jeg vil bare si at jeg synes du har gjort en veldig god jobb for valpen din, TS! Han er heldig som har deg som eier.

Anonymous poster hash: 06937...8db

[xinnia]

 

Takk for tips. Ja jeg synes det er helt latterlig hele greien! Har tatt kontakt flere ganger med alle slags veterinærer om hva som kan gjøres for han! Og alle sier at det ikke er noe å gjøre og at jeg bare må gå å vente på at han skal dø. Jeg føler meg faktisk litt dårlig behandlet for å være ærlig.

 

Jeg har tatt kontakt med norges veterinærhøyskole å forklart situasjonen, men da forsikringen ikke dekker medfødt sykdom som aortastenose er det desverre ikke så mye mer vi kan gjøre for han.. Agria har  kun dekket frem til fremstilt diagnose og vi har brukt over 10 000 kr på å finne ut hva slags sykdom han har. Så nå når vi vet diagnosen får vi ikke igjen noe på forsikringen! Er det mulig!!! 

 

Beklager mitt utbrudd, men jeg er så fortvilet. 

Anonymous poster hash: 43e55...10f

 

Agria er dessverre det verste forsikringselskapet som finnes.. de har utrolig mye "småskrift" har jeg hørt.

Tror damen som er nevnt heter Live.. husker dessverre ikke mer, men det kan jeg finne ut i løpet av helgen. Har hørt hun er dyktig på å stille diagnoser på hjerter ihvertfall

[Rumle]

 

Hei

 

Skulle bare oppdatere dere litt ang valpen min og hvordan det går. 

 

Lille tassen lever fortsatt. Nå er det 3 mnd siden vi fikk beskjeden og han har hatt en kjempefin sommer med mye kos, turer og ferie. Alt går etter forholdene bra med han. Han er fortsatt lik seg og spiser godt. Stor livslyst! Vi har kjøpt en hund til så nå har han også godt selskap, de har blitt veldig gode venner! Håper virkelig han lever lenge til<3

 

Det var desverre ikke mer veterinæren kunne gjøre, så vi skulle bare leve som normalt å unngå stor fysisk anstrengelse som svømming og harde lange turer. Jeg er glad for at jeg ikke tok valget om å avlive han, da har vi ikke fått muligheten til å ha en fin sommerferie sammen. 

 

TS

Anonymous poster hash: 43e55...10f

 

 Så godt å lese at han har det så fint, Ts. Forstår at dette må være veldig tøft for deg, men synes dere gjør det eneste rette her. Håper inderlig at dere får lang og god tid sammen enda

Endret 4. september 2015 av Rumle

[AnonymBruker]

 Så godt å lese at han har det så fint, Ts. Forstår at dette må være veldig tøft for deg, men synes dere gjør det eneste rette her. Håper inderlig at dere får lang og god tid sammen enda

 

Takk for gode ord Rumle   Han er min bestevenn og turkamerat, gruer meg forferdelig til den dagen han ikke lengre er her. 

Anonymous poster hash: 43e55...10f

[AnonymBruker]

Agria er dessverre det verste forsikringselskapet som finnes.. de har utrolig mye "småskrift" har jeg hørt.

Tror damen som er nevnt heter Live.. husker dessverre ikke mer, men det kan jeg finne ut i løpet av helgen. Har hørt hun er dyktig på å stille diagnoser på hjerter ihvertfall

 

Ja, jeg er ikke fornøyd med Agria i det hele tatt. Synes det er så dumt at forsikringsselskaper ikke dekker såkalte "medfødte diagnoser". Han ble sjekket på valpekontrollen før han kom til oss og da var ALT i orden og i kommentaren sto det at han var en frisk og sunn valp. Hvordan i all verden kunne vi forutsi at han hadde en så alvorlig hjertefeil som det ikke går an å oppdage før valpen har blitt eldre. 

Han var hos veterinær å opererte ut noen melketenner da han var 6 mnd, da ble han lagt i narkose og de sjekket hjertet og alt var i orden. 1 mnd senere skulle han ta røntgen av en fot han haltet på, først da oppdaget de bilyd på hjertet og nektet å bedøve han da han ikke kom til å overleve. Dette er så rart.. At en slik feil ikke oppdages før han er 7 mnd.... Veterinæren fortalte at han ikke kom til å bli særlig gammel og anbefalte oss å avlive han. Jeg er såååå glad vi ikke gjorde dette. Han har ingen symptomer og virker friskere for hver dag. 

Anonymous poster hash: 43e55...10f

[Rumle]

 

Takk for gode ord Rumle   Han er min bestevenn og turkamerat, gruer meg forferdelig til den dagen han ikke lengre er her. 

Anonymous poster hash: 43e55...10f

 

Kan ikke forestille meg hvor tøft det er Selv om det må være veldig vanskelig må du jo bare prøve å ta hver dag som de kommer og gjøre det beste ut av det. Tror at når dagen kommer vil det hjelpe deg veldig å vite at han har hatt et fantastisk godt og trygt liv

[Gjest Jacklost]

Uff jeg får så vondt av deg når jeg leser dette Å miste kjæledyret sitt må være noe av det tristeste et menneske opplever

En stor klem til deg

[AnonymBruker]

Hei alle sammen!

I dag var det tid for 1 års kontroll! Han kjente seg godt igjen på veterinærkontoret å ble ikke så glad for å komme tilbake dit. Han nektet å bli med inn så måtte vel så og si dra han inn stakkar.. 

De sjekket hjertet hans og det var ingen forandringer der så det er positivt. Men flere problemer har begynt å dukke opp. Han har vondt i alle 4 bein, patellalux på begge bakbein og betennelse i skuldre frem. Han har også tette tårekanaler og dessverre fått en såkalt cyste på kjevebeinet som må opereres. 

Det er en stor risiko å operere han da han sannsynligvis ikke vil leve over narkosen. Men jeg har ikke hjerte til å la han leve med så mye plager. Beina har han fått smertestillende for så de ønsker de ikke å operere, men jekselen må ut viss ikke kan kjeven brekke fortalte de meg. 

 

Står da over 2 valg...
Enten tilbringe litt mer tid sammen på smertestillende å avlive han når vi selv ser det ikke er forsvarlig lengre, eller ta sjansen på å operere han selv om det er 90% risiko for at han vil dø uansett under inngrepet. Men om vi velger å ta den sjansen og han dør- vet vi ihvertfall at vi har gjort alt vi kan for han. Han kan ikke gå med betennelse og smerter i munnen, det gjør vondt for både han og meg. Og om han overlever blir han kvitt ett av problemene sine og kanskje leve smertefritt til hjertet bestemmer seg for å slutte å slå...

 

Er det forsvarlig å la han leve? Dyrlegen sa at dette var for vanskelig siden han ikke viser tegn til smerte og oppfører seg normalt. Men det er godt mulig han skjuler smerten?

Ååh lille vennen min, så glad i deg  kunne ønske han kunne fortalt meg. Ikke lett å ta slike valg

Anonymous poster hash: 43e55...10f

[tussi84]

Hei alle sammen!

I dag var det tid for 1 års kontroll! Han kjente seg godt igjen på veterinærkontoret å ble ikke så glad for å komme tilbake dit. Han nektet å bli med inn så måtte vel så og si dra han inn stakkar..

De sjekket hjertet hans og det var ingen forandringer der så det er positivt. Men flere problemer har begynt å dukke opp. Han har vondt i alle 4 bein, patellalux på begge bakbein og betennelse i skuldre frem. Han har også tette tårekanaler og dessverre fått en såkalt cyste på kjevebeinet som må opereres.

Det er en stor risiko å operere han da han sannsynligvis ikke vil leve over narkosen. Men jeg har ikke hjerte til å la han leve med så mye plager. Beina har han fått smertestillende for så de ønsker de ikke å operere, men jekselen må ut viss ikke kan kjeven brekke fortalte de meg.

Står da over 2 valg...

Enten tilbringe litt mer tid sammen på smertestillende å avlive han når vi selv ser det ikke er forsvarlig lengre, eller ta sjansen på å operere han selv om det er 90% risiko for at han vil dø uansett under inngrepet. Men om vi velger å ta den sjansen og han dør- vet vi ihvertfall at vi har gjort alt vi kan for han. Han kan ikke gå med betennelse og smerter i munnen, det gjør vondt for både han og meg. Og om han overlever blir han kvitt ett av problemene sine og kanskje leve smertefritt til hjertet bestemmer seg for å slutte å slå...

Er det forsvarlig å la han leve? Dyrlegen sa at dette var for vanskelig siden han ikke viser tegn til smerte og oppfører seg normalt. Men det er godt mulig han skjuler smerten?

Ååh lille vennen min, så glad i deg kunne ønske han kunne fortalt meg. Ikke lett å ta slike valg

Anonymous poster hash: 43e55...10f

Hei. Veldig leit å høre om valpen din. Jeg vil bare dele min erfaring med deg vedr dette med prognonser og avliving. Jeg har aldri hatt hund dessverre men har katter og jeg hadde også en katt til før som jeg dessverre måtte avlive.

Den katten jeg snakker om ble mest antagelig påkjørt og fikk indre blødninger. Så kan ikke sammenlignes helt med din hund. Men i alle fall så var prognosene for at han i det hele tatt skulle overleve narkosen for operasjonen minimal. Det hadde ikke vært sikkert at den hadde fått det noe bra etter operasjonen eller. I det tilfellet tok jeg den tøffe beslutningen å avlive han fordi jeg ikke ønsker at katten min skal lide unødig pga meg. Det er hunden sitt beste man må prøve å tenke på i et sånt tilfelle du nå står ovenfor.

Jeg og mange her inne vet hvor tøft det er å avlive noen som man er så glad i og som mange ser på som familiemedlemmer. Men i tillegg til å Være glad i dem må vi også ta ansvaret for dem både på godt og vondt. Og det innebærer dessverre å ta beslutningen om avliving når det kan være nødvendig. Ikke for oss men for dyrets skyld.

Ønsker deg lykke til ts.

[PaperFlower]

Uff, dette er vanskelig. Jeg tror ikke noen kan forestille seg hvordan det er hvis de ikke har vært i samme situasjon som deg, TS. Men jeg tror - tror - at jeg personlig hadde prøvd å se det ann med smertestillende og heller hatt 100% kvalitetstid sammen den siste tiden. Nå husker jeg ikke helt hva du skrev i de forrige innleggene, men har du kunne tatt deg fri fra jobb og vært sammen med han hele tiden fremover? Ikke at jeg vet hvor lenge det er snakk om... På smertestillende, vet du om det er snakk om uker eller måneder? Kanskje kunne dere ha kost dere sammen i et par uker og deretter ta sjansen på operasjonen?

 

Når det er sagt vil jeg også påpeke at jeg tror ikke dyr er redde for døden, bare så du har det i bakhodet når du tar denne avgjørelsen. Hvis dyr i det hele tatt klarer å ha en tanke om døden (noe som er lite sannsynlig, men for nå la oss si at de har det) så tror jeg at de synes det er en helt naturlig del av livet. Dyr er mye mer i takt med naturen enn det vi mennesker er. Vi lever og vi dør. Døden er neppe så forferdelig, hvis ikke hadde den ikke eksistert. Eneste grunnen til at vi er redde for å dø er fordi vi er programmert til det; det er jo sånn vi overlever lenge nok til å formere oss og ikke kaster oss utfor et stup. Jeg tror at om hunden din kunne ha snakket så hadde han sagt "gjør det du ønsker, så lenge jeg slipper smerte." Smerte er noe ingen levende vesen liker/takler særlig godt, så jeg tror at smerte er verre enn å dø.

 

Dette er bare min personlige mening. Bare du kan ta denne avgjørelsen, dessverre. Jeg håper du klarer å ta en avgjørelse som kjennes grei ut. 

[HvittHus]

 

Hei alle sammen!

I dag var det tid for 1 års kontroll! Han kjente seg godt igjen på veterinærkontoret å ble ikke så glad for å komme tilbake dit. Han nektet å bli med inn så måtte vel så og si dra han inn stakkar.. 

De sjekket hjertet hans og det var ingen forandringer der så det er positivt. Men flere problemer har begynt å dukke opp. Han har vondt i alle 4 bein, patellalux på begge bakbein og betennelse i skuldre frem. Han har også tette tårekanaler og dessverre fått en såkalt cyste på kjevebeinet som må opereres. 

Det er en stor risiko å operere han da han sannsynligvis ikke vil leve over narkosen. Men jeg har ikke hjerte til å la han leve med så mye plager. Beina har han fått smertestillende for så de ønsker de ikke å operere, men jekselen må ut viss ikke kan kjeven brekke fortalte de meg. 

 

Står da over 2 valg...

Enten tilbringe litt mer tid sammen på smertestillende å avlive han når vi selv ser det ikke er forsvarlig lengre, eller ta sjansen på å operere han selv om det er 90% risiko for at han vil dø uansett under inngrepet. Men om vi velger å ta den sjansen og han dør- vet vi ihvertfall at vi har gjort alt vi kan for han. Han kan ikke gå med betennelse og smerter i munnen, det gjør vondt for både han og meg. Og om han overlever blir han kvitt ett av problemene sine og kanskje leve smertefritt til hjertet bestemmer seg for å slutte å slå...

 

Er det forsvarlig å la han leve? Dyrlegen sa at dette var for vanskelig siden han ikke viser tegn til smerte og oppfører seg normalt. Men det er godt mulig han skjuler smerten?

Ååh lille vennen min, så glad i deg  kunne ønske han kunne fortalt meg. Ikke lett å ta slike valg

Anonymous poster hash: 43e55...10f

 

Med et såpass omfattende sett av diagnoser, synes jeg det rette ville være å la hunden få slippe nå. En operasjon er ubehagelig og kan være smertefull, selv med dagens gode smertestillende. Når hunden har en så alvorlig grunndiagnose fra før, ville smertene og ubehaget ved patella, samt en operasjon i munnen, ha vært nok til at jeg hadde planlagt en avliving under kontrollerte former. Å la hunden stå på smertestillende over tid, er heller ikke alltid bra. Jeg har mistet to hunder pga komplikasjoner grunnet bruk av NSAIDS.

[Leo]

Agria er absolutt ikke vanskelige, men de dekker ikke medfødte feil av den enkle grunn at seriøse oppdrettere har forsikring på tispa som dekker dette. Å dekke slike feil ville bare gi useriøse oppdrettere, som sjelden har forsikringen i orden, enda et incitament for å fortsette med galskapen.

 

Ufattelig trist når man får valp og det viser seg at den ikke er frisk. Har selv sittet utenfor et veterinærkontor med en liten tass i armene etter å ha fått beskjed om at det egentlig bare var å bestille time til avliving i resepsjonen. Nå ble det ingen avliving i vårt tilfelle for vi fant en annen veterinær som vurderte det helt annerledes og anbefalte en operasjon som ble gjennomført og som var vellykket.

 

Selv om operasjonen var 100% vellykket og vi i dag har en frisk og glad hund, er jeg langt fra sikker på at jeg ville ha gjort det samme igjen og jeg forstår veterinæren som anbefalte avliving mye bedre nå enn jeg gjorde da. At det ble fryktelig dyrt er en ting. Selv om forsikringen dekket operasjonen, medisiner og en del av rehabiliteringen, endte vi nok med en kostnad på nærmere 100.000 kroner fordi valpen bl.a. ikke kunne være alene etter operasjonen og måtte kjøres hit og dit til fysioterapi, trening etc. Noe som krevde at vi tok permisjon fra jobb uten lønn. En helt annen ting, og det som får meg til å tvile på om jeg ville ha gjort det igjen, er at vi lot en liten valp gjennomgå utrolig mye smerte og ubehag for at han skulle slippe å dø. Noe han selvfølgelig ikke har forstått noe som helst av og som jeg nå føler at vi gjorde for at vi skulle slippe å oppleve sorgen ved å måtte avlive ham. Han fikk også oppleve flere måneder hvor han ikke fikk lov å løpe og leke og bli sosialisert med andre hunder og mennesker i den perioden hvor dette er absolutt viktigst. Dette bærer han preg av selv om alt har vært gjort 100% "etter boka". En valp skal ikke være nødt til å ligge i ro i ukesvis. Det er rett og slett ikke bra for dem!

 

Poenget mitt er at du må prøve å tenke på hundens beste (Og jeg vet da altså så inderlig godt hvor lett det er å si!) fremfor deg selv. Du har nå en hund med flere alvorlige diagnoser som i beste fall vil kreve enormt mye av både deg og hunden for at den skal kunnen bli frisk hvis den i det hele tatt kan det. Og det er verst for hunden for den forstår ikke hvorfor den må gjennom alt dette.

 

Mitt råd er derfor så brutalt som at du bør gi det litt tid for å venne deg til tanken og avlive hunden mens den fremdeles har et verdig liv. Det er lett å si at man vil vente til den blir smertepreget etc., men da er det viktig å huske på at en hund gjerne har hatt mye vondt før den viser tydelige tegn til smerte. Det er også en viss fare for at man som eier ikke ser forandringene fordi det gjerne skjer over tid.

 

Jeg er veldig lei meg for at du må oppleve dette, for det er så ufattelig vondt. Håper derfor at du ikke tar dette ille opp.

 

Varme tanker fra Leo

[AnonymBruker]

Uff, dette er vanskelig. Jeg tror ikke noen kan forestille seg hvordan det er hvis de ikke har vært i samme situasjon som deg, TS. Men jeg tror - tror - at jeg personlig hadde prøvd å se det ann med smertestillende og heller hatt 100% kvalitetstid sammen den siste tiden. Nå husker jeg ikke helt hva du skrev i de forrige innleggene, men har du kunne tatt deg fri fra jobb og vært sammen med han hele tiden fremover? Ikke at jeg vet hvor lenge det er snakk om... På smertestillende, vet du om det er snakk om uker eller måneder? Kanskje kunne dere ha kost dere sammen i et par uker og deretter ta sjansen på operasjonen?

 

Når det er sagt vil jeg også påpeke at jeg tror ikke dyr er redde for døden, bare så du har det i bakhodet når du tar denne avgjørelsen. Hvis dyr i det hele tatt klarer å ha en tanke om døden (noe som er lite sannsynlig, men for nå la oss si at de har det) så tror jeg at de synes det er en helt naturlig del av livet. Dyr er mye mer i takt med naturen enn det vi mennesker er. Vi lever og vi dør. Døden er neppe så forferdelig, hvis ikke hadde den ikke eksistert. Eneste grunnen til at vi er redde for å dø er fordi vi er programmert til det; det er jo sånn vi overlever lenge nok til å formere oss og ikke kaster oss utfor et stup. Jeg tror at om hunden din kunne ha snakket så hadde han sagt "gjør det du ønsker, så lenge jeg slipper smerte." Smerte er noe ingen levende vesen liker/takler særlig godt, så jeg tror at smerte er verre enn å dø.

 

Dette er bare min personlige mening. Bare du kan ta denne avgjørelsen, dessverre. Jeg håper du klarer å ta en avgjørelse som kjennes grei ut. 

 

Hei! Tusentakk for en så oppmuntrende kommentar. Har aldri tenkt slik på døden før, og jeg tror du har rett. Dette fikk meg til å tenke annerledes på døden. Ble liksom mer rolig...

Vi vet ikke hvor lang tid han har, men han kommer nok ikke til å dø av seg selv med første, så om han ikke hadde hatt alle de andre komplikasjonene sammen med hjertefeilen hadde vi 100% latt han få leve til hjerte slutter å slå selv.. Men i og med at problem etter problem begynner å dukke opp blir dette enda vanskeligere da vi så gjerne vil hjelpe han, men alt krever operasjon

Har dessverre ikke mulighet til å ta meg fri fra jobb, men han får være med meg på jobb, og vi tilbringer hver ettermiddag og helg sammen. Han gir ikke opp så lett, han er fortsatt seg selv- kommer med bamse å vil leke, blir kjempeglad når jeg spør om vi skal gå tur, stor matlyst og utenforstående ville nok ikke trodd denne tassen var så alvorlig syk. 

Jeg blir så glad av å høre andres personlige mening, tusentakk PaperFlower   Dette var virkelig en oppløftende kommentar. 

Anonymous poster hash: 43e55...10f

[AnonymBruker]

Det er noe som heter livskvalitet også. En hund som i utgangspunktet har en alvorlig hjertefeil som den trolig vil dø tidlig av, er det rett at den skal gjennomgå opptil flere operasjoner den korte tiden den har å leve? Det er alltid smerte forbundet med operasjon, det er ikke slik at smertestillende dekker over all smerte,mdette vet jeg av egen erfaring gjennom seks operasjoner (på meg selv). Hunder kan heller ikke si fra når de har vondt, det kommer bare frem på kroppsspråk når de ikke klarer å skjule smerten lengre (som de prøver å gjøre instinktivt).

Jeg ville ikke latt hunden gjennomgå alle operasjonene når den i utgangspunktet er forespeilet et kort liv. Dersom den allerede nå har dårlig livskvalitet, ville jeg tenkt på hunden - og latt den slippe.

Anonymous poster hash: 48f0b...ae9

[AnonymBruker]

Da er det snart 1 år siden jeg startet denne tråden, og jeg vil bare oppdatere dere med det at han fortsatt lever godt. Ingen forandringer på hjertet og han er med på alle slags aktiviteter  Han er nå 1 år og 6 mnd. Merker at "ungdomstiden" har kommet da han herjer og leker med den yngste hunden  

Anonymkode: 8cde9...913

[nurcos]

Moren min hadde en hund med medfødt aortastenose, og hun levde til hun var 16 år gammel. Ikke gi opp håpet enda, du kan fremdeles ha noen gode år igjen med valpen din!

 

Så ikke at denne tråden var gammel, godt å høre det går bra med valpen din! :D

Endret 14. april 2016 av nurcos
gammel tråd

[Venka]

Så godt å høre at det går bra :-) 

[Gjest Hapi]

Den 14.4.2016 at 13.34, AnonymBruker skrev:

Da er det snart 1 år siden jeg startet denne tråden, og jeg vil bare oppdatere dere med det at han fortsatt lever godt. Ingen forandringer på hjertet og han er med på alle slags aktiviteter  Han er nå 1 år og 6 mnd. Merker at "ungdomstiden" har kommet da han herjer og leker med den yngste hunden  

Anonymkode: 8cde9...913

Yey! Jeg så den oprinnelige posten og ville svare at dyrlegen kan ta feil, håper han har tatt så feil at hunden lever i mange år til