Samboer ville ha en hund til

[AnonymBruker]

Stakkars dere begge to! Har dessverre ingen gode råd å komme med her, men jeg har sett at canis har privattimer om du vurderer det, men det har dere kanskje allerede prøvd ut?

Hvor skal vi begynne for å finne ut hva som feiler ham om det ligger i hodet egentlig? Det er så vanskelig fordi vi kan ikke akkurat spørre hvor det gjort vondt eller hva han føler liksom.

Men en som har spesialisering innen den type trening merker det vel bedre enn hva vi har kompetanse for.

Jeg har ikke prøvd privattimer hos spesialist tidligere. Jeg har brukt metoder som har vist seg å fungere på den andre hunden vår, og tidligere hunder. Og de tipsene som har kommet her. Men det er ingen forbedring på lang sikt. Bare gode dager som sagt.

Huff, høres ikke bra ut at han beit uten forvarsel, så det må jo ligge noe der? Har dere vurdert disse hunde psykolog - atferd ekspert folkene`?

Masse lykke til!

Ja, det er som sagt for lenge siden så er det virkelig uten forvarsel! Null tegn i forkant Når jeg nå ser at det fortsetter og faktisk forverrer seg til tross for behandlinger og trening så blir jeg egentlig mer og mer sikker på at det ligger i hodet.... Det store spørsmålet er jo om det vil ha noen effekt av betydning å trene på problemene, eller om det ligger for dypt i hodet til at det er levelig for både oss og han.

Og ja, her og nå så føler jeg at det er de to valgene vi har: Trene det bort eller avliving. Han kan jo ikke ha det godt stakkars.

Det hadde vært så mye lettere om han ikke var så fantastisk god og perfekt hjemme

Jeg har sett etter privattimer men vanskelig å orientere seg i slikt synes jeg. Det kryr liksom ikke av disse ekspertene så det er ikke noe man har lett for å finne borti nabolaget akkurat. Men jeg skal sjekke hvilke muligheter som ligger hos Canis. Tenkte ikke over at de har hundeskole, men de utdanner jo instruktører osv så jeg vet jo EGENTLIG at de gjør slikt

TS

Anonymous poster hash: 6441f...825

[AnonymBruker]

PS: Takk for gode ord dere to. Jeg setter stor pris på at folk bruker sin tid på å prøve å hjelpe og støtte

TS

Anonymous poster hash: 6441f...825

[Frk.K]

Ja, det er som sagt for lenge siden så er det virkelig uten forvarsel! Null tegn i forkant Når jeg nå ser at det fortsetter og faktisk forverrer seg til tross for behandlinger og trening så blir jeg egentlig mer og mer sikker på at det ligger i hodet.... Det store spørsmålet er jo om det vil ha noen effekt av betydning å trene på problemene, eller om det ligger for dypt i hodet til at det er levelig for både oss og han.

Og ja, her og nå så føler jeg at det er de to valgene vi har: Trene det bort eller avliving. Han kan jo ikke ha det godt stakkars.

Det hadde vært så mye lettere om han ikke var så fantastisk god og perfekt hjemme

Jeg har sett etter privattimer men vanskelig å orientere seg i slikt synes jeg. Det kryr liksom ikke av disse ekspertene så det er ikke noe man har lett for å finne borti nabolaget akkurat. Men jeg skal sjekke hvilke muligheter som ligger hos Canis. Tenkte ikke over at de har hundeskole, men de utdanner jo instruktører osv så jeg vet jo EGENTLIG at de gjør slikt

TS

Anonymous poster hash: 6441f...825

Har dere snakket med oppdretteren? Sett om det kanskje er noen lignende situasjoner med de andre valpene eller mor og far eller lengre bak i genene?

Jeg håper virkelig dere klarer å redde i stedet for å avlive Må jo ha vært noe som har trigget den atferden.. Men noen hunder har bare dårlige gener også

[Gjest Evans]

Hvor skal vi begynne for å finne ut hva som feiler ham om det ligger i hodet egentlig? Det er så vanskelig fordi vi kan ikke akkurat spørre hvor det gjort vondt eller hva han føler liksom.

Men en som har spesialisering innen den type trening merker det vel bedre enn hva vi har kompetanse for.

Jeg har ikke prøvd privattimer hos spesialist tidligere. Jeg har brukt metoder som har vist seg å fungere på den andre hunden vår, og tidligere hunder. Og de tipsene som har kommet her. Men det er ingen forbedring på lang sikt. Bare gode dager som sagt.

Anonymous poster hash: 6441f...825

Jeg vil jo anta at dyrlegen har noen tester som kan utføres for å finne ut om hunden har en hjerneskade? Men så er det sikkert ikke all hjerneskade som vil få utslag på de testene heller, og så er det jo spørsmål om hvor langt man skal gå - for en omfattende undersøkelse vil sikkert koste veldig mye (forutsatt at det finnes en slik undersøkelse).

kanskje du kan ringe til den dyrlegen du pleier å bruke og spørre om han kan anbefale noen som er eksperter på hjerneskade/atferd? Ellers kan du kanskje kontakte veterinærhøgskolen? De har sikkert noen som kan ett eller annet om dette, tror du ikke?

Igjen, håper dere finner ut av det. Om ikke så håper jeg dere finner en løsning da også.

[AnonymBruker]

Ny oppdatering.
Har prøvd å observere atferd og være bevisst på hvordan han oppfører seg rett før og hvor nærme folk og andre hunder kan komme før han reagerer.
Når han ser folk og dyr så reiser han hodet opp og begynner med en gang og murre og stønne. Stønnelyder er typisk mopseting når de f.eks. har mistet en leke på gulvet og de ikke får tak i den. Så kan de ligge der og stønne og slå etter leken med labbene. Skjønne vesener

Men altså så er det det han gjør når det kommer noen i mot. Stønner, løfter hodet, og går mot. Halen ser ut til å strammes litt. Det er ingen tegn til nervøsitet eller underkastelse. Det oser av selvtillit av ham. I hvert fall så er det mer av det enn mangel på det.

Når jeg tenker meg om så har han alltid vært lettskremt. En gardin som blafret ved siden av ham når han var valp var nok til å få ham til å hoppe himmelhøyt og bjeffe som besatt. Sitt eget speilbilde i terrassedøra kunne også få ham til å hoppe til. Eller et løv som blåste forbi ham. Han har rett og slett alltid hatt lett for å hoppe til. Veldig svake nerver slik jeg ser det...

Av angrep så har det vært nære på at han har veltet barn på sykkel fordi de har blitt skremt når han har hoppet til. Og enda en nabo har holdt på å få ham hengende fast i hånda.
Derfor så har jeg begynt å ha med meg en vannflaske som jeg spruter på ham med så snart jeg ser at han er på vei til å gjøre utfall. Og skryter når han klarer å ta kontakt med meg etterpå.
Jeg har prøvd alle positive metoder i boka. Selv samboer har sagt at nå er det nok. Men jeg har bestemt at jeg skal minst ha ut året på meg til å fortsatt prøve å få ham ut av det. Han lar seg distrahere med vannflaska så hvis han da oppfatter rosen og belønningen når han klarer å ta kontakt med meg som rett atferd i slike situasjoner så kanskje han kan lære seg å faktisk gjøre dette fremfor å gå til angrep.

Jeg vet at dette ikke er en bra måte å gjøre det på, men det er virkelig ikke en bra atferd han viser heller. Og jeg har prøvd alt annet. Han lar seg ikke distrahere med pipeleker, ball, eller en kommando. Jeg er desperat og gjør hva som enn må til.... Uansett hvor ukorrekt det måtte være akkurat nå...

TS

Anonymous poster hash: 6441f...825