Gå til innhold

Jeg blir sprø! Avlive katten(e)?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Det spørs om vi får omplassert henne da, det er ikke bare bare. Men vi vil beholde minst én katt, og det er synd å omplassere den katten som er helt uproblematisk. Jeg tror jeg først skal prøve å få moren ut av huset, og da er det mulig problemene med den andre kattungen løser seg. Jeg tror moren påfører ungene mye stress. Hun freser jo på dem bare de går forbi henne eller er i samme rom, og hun angriper dem når kattungene f eks bare går forbi eller også når de sitter i ro. Kattungene går egentlig fint sammen, de lekeslost litt, men på meg ser det ut som om det er nettopp lek, og ingen av kattungene har jo aggressiv oppførsel. Barna mine er veldig glad i kattungene og har mye glede av de, men kattemoren har de ikke så mye til overs for.

ts

Anonymous poster hash: 1d262...f27

Selvfølgelig.. Du vil beholde den som er søtest og minst problematisk. Hvor lenge da, mon tro? Helt til det blir noe med den og? Sorry altså, men.. Hva betyr forresten "få moren ut av huset"? Skal hun avlives?

Hva med å la moren få være der hun er, og se om hun ikke blir roligere uten kattungene? Og så omplassere den renslige katten (som faktisk er den eneste som er omplasserbar her)? Men neida, få vekk problemet.. helst over på andre.

Det er jo det du har villet hele tiden, siden du starten denne tråden! Folk har kommet med råd og forsøkt å få deg til å skjønne ett og annet, men det eneste du var ute etter fra første stund, var å få støtte for å avlive både moren og den som er urenslig. Som mange andre har sagt her: Skill dem, og du skal se de blir normale renslige katter. Men det passer ikke inn i planen din..

Anonymous poster hash: 77082...661

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Selvfølgelig.. Du vil beholde den som er søtest og minst problematisk. Hvor lenge da, mon tro? Helt til det blir noe med den og? Sorry altså, men.. Hva betyr forresten "få moren ut av huset"? Skal hun avlives? Hva med å la moren få være der hun er, og se om hun ikke blir roligere uten kattungene? Og så omplassere den renslige katten (som faktisk er den eneste som er omplasserbar her)? Men neida, få vekk problemet.. helst over på andre.Det er jo det du har villet hele tiden, siden du starten denne tråden! Folk har kommet med råd og forsøkt å få deg til å skjønne ett og annet, men det eneste du var ute etter fra første stund, var å få støtte for å avlive både moren og den som er urenslig. Som mange andre har sagt her: Skill dem, og du skal se de blir normale renslige katter. Men det passer ikke inn i planen din.. Anonymous poster hash: 77082...661

Hvorfor er du så slem mot TS?

Skulle likt å se om du hadde syntes det vært ok å vaske kattepiss og møkk flere ganger hver dag. Og hvis jeg husker riktig så var vel kattemor aggresiv også før ungene kom.

Men hvis du er heldig så kanskje TS lar deg overta en katt eller fler... :)

Anonymous poster hash: caeae...ee7

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig.. Du vil beholde den som er søtest og minst problematisk. Hvor lenge da, mon tro? Helt til det blir noe med den og? Sorry altså, men.. Hva betyr forresten "få moren ut av huset"? Skal hun avlives?

Hva med å la moren få være der hun er, og se om hun ikke blir roligere uten kattungene? Og så omplassere den renslige katten (som faktisk er den eneste som er omplasserbar her)? Men neida, få vekk problemet.. helst over på andre.

Det er jo det du har villet hele tiden, siden du starten denne tråden! Folk har kommet med råd og forsøkt å få deg til å skjønne ett og annet, men det eneste du var ute etter fra første stund, var å få støtte for å avlive både moren og den som er urenslig. Som mange andre har sagt her: Skill dem, og du skal se de blir normale renslige katter. Men det passer ikke inn i planen din..

Anonymous poster hash: 77082...661

Nå tror jeg du leser litt for mye inn i innleggene til ts. Jeg leste ikke at hun ville beholde kattungene kun fordi de er søte, men at barna hennes har større glede av dem. Noe som ikke er rart i det hele tatt, for en katt som er aggressiv er ikke enkel å omgås hvis den freser og kanskje til og med kan bite.

Ja, selvsagt burde hun beholde alle tre, men det er ikke alltid man klarer å løse problemet. Og hvem vil ha en aggressiv katt når man får kastet kattunger etter seg?

Jeg ville nok ha avlivet kattemoren. Hvis du det ikke er noen grunn til at hun er slik og hun har vært sånn hele tiden, så ser jeg ikke helt hva mer man kan gjøre. Ja, man kan prøve å omplassere, men det er ikke sikkert at man vil lykkes med det.

Mulig den som er urenslig vil føle seg tryggere da, og slutte med oppførselen.

Jeg syns jeg ser mange rare svar her på kjæledyr-forumet. Folk har ingen forståelse for at andre ikke er som dem eller kanskje har de samme ressursene. Har sett folk foreslå at folk som har lite penger, bare skal ta opp lån for å dekke høye veterinærregninger for eksempel. Noe jeg synes er ganske hårreisende.

Har man prøvd alt man kan uten å lykkes, så er avliving en siste utvei som man kan benytte seg av.

Anonymous poster hash: fee04...49c

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig.. Du vil beholde den som er søtest og minst problematisk. Hvor lenge da, mon tro? Helt til det blir noe med den og? Sorry altså, men.. Hva betyr forresten "få moren ut av huset"? Skal hun avlives?

Hva med å la moren få være der hun er, og se om hun ikke blir roligere uten kattungene? Og så omplassere den renslige katten (som faktisk er den eneste som er omplasserbar her)? Men neida, få vekk problemet.. helst over på andre.

Det er jo det du har villet hele tiden, siden du starten denne tråden! Folk har kommet med råd og forsøkt å få deg til å skjønne ett og annet, men det eneste du var ute etter fra første stund, var å få støtte for å avlive både moren og den som er urenslig. Som mange andre har sagt her: Skill dem, og du skal se de blir normale renslige katter. Men det passer ikke inn i planen din..

Anonymous poster hash: 77082...661

Vet du hva? Hvis moren ikke hadde fått ungene så hadde vi faktisk beholdt henne til tross for den dårlige oppførselen hennes. Men jeg orker ikke den totale pakka med tre katter der den ene er aggressiv og den andre ikke stueren, og moren og de andre går jo ikke sammen. Det blir for mye, og ikke noe jeg føler jeg har tid og ressurser til å håndtere og følge opp. Å få moren ut av huset betyr å få henne ut av huset, å omplassere henne. Men dersom ingen vil ha henne så tror jeg nok jeg kommer til å avlive henne ja. Jeg har vært med på avliving før, av en alvorlig syk katt som jeg hadde hatt i 10 år, og selv om tårene rant så var det jo en veldig fredelig prosess, katten sovnet stille inn.

Vi hadde jo moren en stund før hun fikk kattunger, og selv om hun da ikke hadde noen å slost med så var hun fortsatt aggressiv. Hun bet og klorte ungene mine, meg og gjester jeg hadde på besøk. Det tok ca en måned fra jeg fikk henne i hus til jeg fikk lov til å ta på henne, men tok jeg på feil plass så nølte hun ikke med å bite.

Jeg har fått mange råd og jeg har også prøvd ut mange av dem. Jeg har plassert ut flere doer, prøvd avispapir isteden for sand, jeg har nå plassert matskåler diverse steder der hun har gjort fra seg og jeg har også prøvd å ha kattungene på vaskerommet om natta. Å bytte mat og sand har jeg prøvd før, og feliway.

Og skille dem ja.. Men si meg hvordan jeg skal skille dem uten å omplassere en eller flere av dem? Jeg kan ikke holde dem adskilt her hjemme, det funker ikke sånn vi bor nå, og det funker ikke i et hus med barn. Når man bor alene har man 100% kontroll. Når man har barn har man ikke det. De bor her de også, og de beveger seg rundt i huset. Og det med å beholde den "snille" kattungen: Prøv å forklare unger i barnehagealder og småskolealder at vi skal gi bort den katten som det er minst problemer med. Selv om du ser logikken i det så betyr det ikke at en 3-åring ser logikken, og hun ser på denne katten som hennes katt. Det er hun som har gitt den navn og valgt denne som sin. Den av barna mine som har problemkattungen som sin er eldre og skjønner at det er problematisk med en katt som tisser og bæsjer overalt. Jeg vil ta hensyn til barna mine sine interesser også. De har mest glede av kattungene, og de foretrekker ikke å leve med en aggressiv katt som freser, biter og klorer foran to kattunger som maler og koser med dem. Jeg vil ikke ofre alt for kattemoren, det er mulig du ville fortalt barna dine at de må gi bort kattungene de er så glad i til fordel for å beholde kattemoren som de er redd og ikke har så mye til overs for, men nei, vet du hva, det vil ikke jeg gjøre.

Der jeg vokste opp hadde vi en stor eiendom med løe. Vi hadde katter, men alltid en i gangen. og alltid hannkatter. Vi hadde aldri en kattedo i hus for katten mjauet ved døra når den måtte på do. Katten var ute hele natten og mens vi var på jobb/skole, men den hadde tilgang på løa slik den kunne legge seg inni der når den ville. Så kom den inn når noen kom hjem og koste seg inne på ettermiddagene og kveldene. Sånn er jeg vant til å ha katt. Og det er derfor jeg er fersk på dette med dotrening og kattespray og dråper og problematferd.

Jeg vil gjerne takke for tipsene jeg har fått og jeg er glad for at en del av dere skjønner at det kan bli en litt (for) krevende situasjon. Til dere andre som ikke skjønner meg så kunne jeg egentlig vært en av dere før. Når jeg var tenåring var jeg veldig idealistisk og opptatt av å redde absolutt alle og tenkte "det er jo bare å gjøre sånn og sånn", men nå som jeg har et så stort ansvar med barn, jobb og hus, og når alt ansvaret faller på meg så er det plutselig ikke bare bare lenger og man har ikke bare seg selv å tenke på. Man må prioritere og evne og se interessen til familien foran ens egen eller i dette tilfellet kattemoren. I hvem sin interesse er det at vi beholder kattemoren? Jo nettopp, kattemoren, dvs én. Barna har null glede av kattemoren, men er kjempeglad i kattungene og det må faktisk tas hensyn til.

ts

Anonymous poster hash: 1d262...f27

  • Liker 3
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man dreper ikke katter bare fordi man mislykkes som eier og ikke klarer å yte det som trengs. Du får omplassere dem. Jeg mistenker sterkt at oppførselen (aggressivitet fra kattemoren og urensligget hos en av kattungene) skyldes stress. Du har barn, antakeligvis bråkete og masete barn som (selvom de for deg er gullungene dine som aaaldri gjøre noooe galt) plager kattene, på den ene eller andre måten. Enten ved å løpe etter dem, hyle, skrike, løpe eller ikke la dem være i fred..

Det er helt typisk at katter da kan bæsje spesielle steder for å gjøre opprør og si "hei, jeg trives ikke, jeg er stresset". G dem bort, men ikke avliv dem, da er du bare ond.

Anonymous poster hash: 4bb98...c4b

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I hvem sin interesse er det at vi beholder kattemoren? Jo nettopp, kattemoren, dvs én. Barna har null glede av kattemoren, men er kjempeglad i kattungene og det må faktisk tas hensyn til.

ts

Anonymous poster hash: 1d262...f27

Nuvel, med den oppførselen hun har er det jammen ikke sikkert at det er i hennes interesse heller. En katt som stadig føler seg nødt til å bite, frese og klore lever antakelig et liv ganske høyt i stress. Om dette er på grunn av en mental svikt, manglende sosialisering som kattunge eller at hun har smerter som ikke oppdages på vanlig helsesjekk, er ikke godt å si. Men det er ikke sånn at den katten har det helt supert og trives med å klore og bite.

Så - ideelt sett ville jeg helst forsøkt å omplassere henne til et sted hun kunne være alenekatt, uten barn, uten andre husdyr, med rolige, voksne folk og gjerne store uteområder hun kunne boltre seg på. Men om det hjemmet finnes? Vel, det er vel lite sannsynlig. Jeg ville nok lagt ut en omplasseringsannonse bare for å se om noen melder seg (men IKKE true med avliving i annonsen!). Hvis det perfekte hjemmet ikke dukker opp, så er det faktisk helt ok å avlive henne. Jeg synes man skal strekke seg langt for å redde liv, men når katten åpenbart ikke har det bra og hvis det ikke finnes et godt hjem til den - så er avliving det eneste valget som gjenstår.

Den urenslige ville jeg som sagt gitt en sjanse ved å se om hun slutter å være urenslig hvis hun får være alenekatt med minst mulig stress rundt seg. Altså enten få noen til å passe henne, eller få noen til å passe de to andre kattene en stund. Blir hun ikke bedre av det, så er avliving et helt greit valg. For alt man vet kan hun ha samme mentale brist som moren, bare at det gir seg utslag på et annet vis fordi hun ikke er voksen og tøff nok til å vise aggresjon, og dermed kommer stresset frem som urenslighet istedet. Det er ikke godt å si. Igjen, hadde det vært rikelig med gode hjem tilgjengelig for problemkatter, så var det sikkert noen som kunne funnet ut av denne katten - men det er det ikke. Folk vil ha søte, greie kattunger uten trøbbel. Og de snille folkene som tar til seg problemkatter, har allerede huset fullt. Så gjør et forsøk - men blir hun ikke bedre, så støtter jeg deg i valget om avliving.

(Og bytt veterinær - katten eller kattene du beholder kan kastreres når de er fem-seks måneder gamle, med mindre de er svært små av vekst. Bare tull å vente til de er fullt kjønnsmodne og kan ha hatt tid til å bli drektige selv!)

Anonymous poster hash: bb90d...5b1

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Man dreper ikke katter bare fordi man mislykkes som eier og ikke klarer å yte det som trengs. Du får omplassere dem.

Anonymous poster hash: 4bb98...c4b

Ja. Det er jo så enkelt å omplassere katter.

Igjen, TS må naturligvis gi det et forsøk og legge ut en annonse for å se om det er noen som kan ta over, men når Dyrebeskyttelsen har mange hundre katter inne - helt friske, fine, problemfrie ungkatter og søte kattunger - tror du virkelig folk står i kø for å overta en sint, halvgammel hunnkatt og en urenslig kattunge?

Jeg forventer at den neste som rakker ned på TS og bryter ut av seg at det "er bare å omplassere" sender TS en privat melding med sitt navn og adresse og melder seg frivillig til å overta minst én av kattene.

Anonymous poster hash: bb90d...5b1

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Det er jo så enkelt å omplassere katter.

Igjen, TS må naturligvis gi det et forsøk og legge ut en annonse for å se om det er noen som kan ta over, men når Dyrebeskyttelsen har mange hundre katter inne - helt friske, fine, problemfrie ungkatter og søte kattunger - tror du virkelig folk står i kø for å overta en sint, halvgammel hunnkatt og en urenslig kattunge?

Jeg forventer at den neste som rakker ned på TS og bryter ut av seg at det "er bare å omplassere" sender TS en privat melding med sitt navn og adresse og melder seg frivillig til å overta minst én av kattene.

Anonymous poster hash: bb90d...5b1

Å finne gode hjem til katter er kjempe vanskelig uansett synes nå jeg.

Da jeg desverre ble skikkelig allergisk mot min Main Coon/ Skogskatt blanding fant jeg ut av det.

Hadde hatt katt i 13år hos mamma, og han sov på hodeputa mi hver natt. Så at jeg skulle bli så allergisk mot min nye kattunge hadde jeg aldri trodd.

Å for meg tok det rundt 4mnd å finne ett nytt hjem.

Fikk rundt 70 henvendelser, og kun 5 av de var aktuelle for å få han.

Så å finne ett godt hjem til disse 2 kattenene ser jeg for meg at kan bli en vanskelig sak.Selv om jeg håper ts er så heldig selvfølgelig :)

Endret av MissPierce
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da sender du meg navnet på den vetrinæren du her refererer til.

Jeg har tilstrekkelig stort kontaktnett til at noen kan ta en rolig og opplysende samtale med vedkommende.

Hvordan kan man ha levet med katt hele livet og ikke tilegnet seg, eller vært interessert i å tilegne seg, kunnskap om kattens natur og sosiale liv?

Det du sier henger ikke helt på det berømte greipet.

Vet du hva, dette ble jeg veldig glad av å høre! Jeg steilet nesten da ts nevnte at det var en veterinær som hadde gitt et såpass idiotisk råd. Vedkommende er tydeligvis ingen katteekspert, i så fall.

Blir like idiotisk som å foreslå at foreldre skal gni nesen til sengevætende barn i tisset deres. Eneste du oppnår med slikt, enten det dreier seg om barn eller dyr, er at du får et enda reddere eksemplar å hanskes med. Katter tisser/bæsjer somregel utforbi dokassen sin av en grunn, og det har som regel med usikkethet eller frykt å gjøre. Sjakktrekk å gjøre katten enda mer redd da, ja..

Anonymous poster hash: 530e9...18b

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...