Jeg blir sprø! Avlive katten(e)?

[AnonymBruker]

Vi har tre katter. Den ene (moren) er en katt jeg i utgangspunktet bare skulle passe for noen, men som jeg endte opp med ansvaret for. Hun har alltid (i følge forrige eier) vært aggressiv og sur. Hun ble med et uhell drektig (før jeg tok over ansvaret og hadde mulighet til å sterilisere henne, hun gikk på p-piller) og fikk tre unger. Den ene ga vi bort etter 3-4 mnd, men vi har beholdt to stk (hunnkatter).

Den ene av kattungene er det ikke noen problemer med og hun er en veldig grei katt. Den andre kattungen er absolutt ikke stueren til tross for iherdige forsøk med å få henne stueren. Har brukt alle triks i boka (bruker get off spray der hun gjør fra seg, legger til rette med mange kattedoer og på en skjermet plass, stikker nesa hennes nedi når hun gjør noe, legger det hun gjør i kattedoen, osv, osv). Nå er de snart 5 mnd og jeg blir gal av at hun tisser og bæsjer ned hele huset! Bare i dag har bæsjet to ganger på gulvet og prestert å tisse både på dyna mi og på eldste jenta mi sin dyne.

Jeg orker snart ikke mer. Å komme hjem fra jobb eller stå opp om morgenen og det første man må gjøre er å vaske bæsj og tiss fra gulvet.. Jeg har en fulltidsjobb, og er ute av huset fra 7 til 17-18 hver dag, jeg har unger å ta meg av, middag å lage og nei, det går bare ikke. Jeg kan selvfølgelig bare lukke dørene så hun ikke kommer seg inn i soverom og sånn, men kattemoren åpner alle dører og i et hus med små barn er det umulig å sørge for at alle dører er lukket til en hver tid. Kan nesten ikke begynne å låse alle rom heller. Og det løser heller ikke problemet, hun finner en plass å gjøre fra seg uansett, hun går konsekvent aldri på kattedoen men overalt ellers. Så ja, jeg vurderer sterkt avliving selv om både jeg og ungene synes det er trist at det må bli sånn.

Så er det kattemoren. Hun er veldig aggressiv, og er ikke en kosekatt. Hun angriper sine egne barn, knurrer og freser og biter de og slost med de, og hun freser, biter og klorer ungene mine og også meg selv om vi er snill med henne og f eks bare prøver å klappe henne på hodet. Hun går ofte rundt og knurrer og freser bare hun går rundt i huset når ingen er i nærheten av henne.

Det er tungt å avlive de to det er problemer med, men helt ærlig hadde det blitt mye bedre å bare hatt en katt, som en både kan kose med og som er stueren. Ville dere ha avlivd kattene? Jeg er i utgangspunktet veldig dyrekjær og avliver ikke dyr bare fordi, men så mye problemer som vi har med de to kattene så vurderer jeg det virkelig.

Anonymous poster hash: 1d262...f27

[Nefarian]

Stikke nesen ned i doen er det absolutt dummeste og mest uintelligente dere kunne ha gjort, dette er nok en medvirkende årsak til problemet.

På meg virker det som om hun har angst, og derav disse "uhellene", ikke ulikt hvordan enkelte barn kan ha det...

Skjønner godt at dere er frustrerte, men jeg er overbevist om at dette har blitt en vond sirkel, og frustrasjonen deres gjør bare ting verre. Det å gjøre fra seg og tisse rundt omkring kan være en måte å prøve å gjøre livet tryggere på, for en utrygg katt.

I tillegg er nok kattemorens aggressivitet en medvirkende årsak.

Disse kattene burde aldri gått sammen. Hvis jeg var dere ville jeg prøvd å omplassere den ene kattungen som ikke har blitt renslig. Den bør komme til en fredelig familie uten andre katter (eller hunder) og ha tilgang til hage. Det kan bli en tøff periode for nye eiere i innetiden før den kan slippes ut, men hvis de har den på et mindre område i huset tror jeg dette kan gå bra.

[Dolce]

Stikke nesen ned i doen er det absolutt dummeste og mest uintelligente dere kunne ha gjort, dette er nok en medvirkende årsak til problemet.

Enig. Hvor i alle dager har dere fått dette rådet?

[Gjest Belle âme]

Har hørt at man aldri skal klappe katter på hodet, fordi det uløser frykt.

Kan også hende at katten som pisser og sånn inne ikkje trives i eit hus med to andre katter. Eller at kattedoen(e) er for skitne.

Det med å gå på do rundt omkring er også ein måte å sei at dette er den katten sitt område, altså dei to andre kattene ikkje skal være på det området. Kan vel komme av at den ikkje trives med andre katter.

Endret 4. oktober 2014 av Belle âme

[Puselusk]

Når en katt gjør fra seg rundt i huset sånn kan det være katten føler seg utrygg og det er måten de sier fra på.. Det er kanskje ikke så rart om kattemoren angriper sine egne unger osv, og om hun har gjort det over lengre tid? Det denne katten trenger er et annet miljø isåfall.

I verste fall kontakt Dyrebeskyttelsen, og forklar situasjonen, så kan det være de er behjelpelig med å få den omplassert.

Endret 4. oktober 2014 av Puselusk

[AnonymBruker]

Har hørt at man aldri skal klappe katter på hodet, fordi det uløser frykt.

Kan også hende at katten som pisser og sånn inne ikkje trives i eit hus med to andre katter. Eller at kattedoen(e) er for skitne.

Det med å gå på do rundt omkring er også ein måte å sei at dette er den katten sitt område, altså dei to andre kattene ikkje skal være på det området. Kan vel komme av at den ikkje trives med andre katter.

Veldig enig i dette. Katten kan være usikker på rollen sin i huset, og prøver å markere områder.

Anonymous poster hash: 00919...f33

[Gjest Lille-pus]

3 kjetter i samme hus.

Mor er kastrert, men hva med ungene?

De er 5 mnd. og er i den alderen hvor kattemor jager ungene fra seg for at de skal finne sine egne revir.

Det du opplever, og så kjenner jeg at jeg bestemt mener å ha lest HI før, - det du opplever er en katt som desperat forsøker å finne sin plass og sitt revir, noe hun ikke har funnet.

Og å dytte nesen ned i avføringen? - Jeg fristes til å spørre om du er riktig naglet. Hvor i huleste kom den stjerneidèen fra?

Det er forøvrig den informasjonen som gjør at jeg er sikker på at jeg har sett HI tidligere.

Kattungene til vetrinæren for kirurgisk kastrering (ja, det heter det når livmor og eggstokker fjernes kirurgisk).

Så øker du antallet dokasser til 4, og la dem være av typen med lokk slik at det er mulig å gå på kassen uten å bli angrepet.

Den ene kjetten er et nervevrak, usikker og redd, og dovanene hennes speiler dette til fulle.

[Puselusk]

SE PÅ DENNE. Jeg personlig synes han her er veldig flink, og lært masse.

Endret 4. oktober 2014 av Puselusk

[Dolce]

Og å dytte nesen ned i avføringen? - Jeg fristes til å spørre om du er riktig naglet. Hvor i huleste kom den stjerneidèen fra?

Og det lurte jeg også på.

Hvis man vil gjøre en stresset og nervøs katt enda mer stresset og nervøs, er dette oppskriften.

[FruRaeder]

Kastrering/sterilisering kan fungere ja.

Det udyret av en katt kjæresten har, bæsjet de største - mest brutale bæsjene jeg har sett i mitt liv i klærne våre til å begynne med.

Irriterende er katten også, men det er for meg helt uaktuelt å avlive et friskt dyr, så jeg lever med henne enda.

Hun sluttet heldigvis å bæsje inne etter hun ble sterilisert.

Endret 4. oktober 2014 av seductive

[AnonymBruker]

Kattene har ikke valgt å ha deg som eier. Ingen dyr har et valg. Du har valgt å ta dem inn i livet ditt, og hvis du ikke klarer det får du finne en annen løsning å avlive. Få profesjonell hjelp, omplassering, dra til en veterinær og spør om råd, spør katteoppdrettere, hva enn det skulle være. Avlivning fordi du fant ut at det ikke ble som planlagt, når du valgte å beholde dem? Jeg forstår at du er frustrert, men søk hjelp. Jeg blir provosert av dyreeire som tror at de bare kan avlive dyrene sine når det oppstår problemer.

Anonymous poster hash: e9346...cd9

[AnonymBruker]

3 kjetter i samme hus.

Mor er kastrert, men hva med ungene?

De er 5 mnd. og er i den alderen hvor kattemor jager ungene fra seg for at de skal finne sine egne revir.

Det du opplever, og så kjenner jeg at jeg bestemt mener å ha lest HI før, - det du opplever er en katt som desperat forsøker å finne sin plass og sitt revir, noe hun ikke har funnet.

Og å dytte nesen ned i avføringen? - Jeg fristes til å spørre om du er riktig naglet. Hvor i huleste kom den stjerneidèen fra?

Det er forøvrig den informasjonen som gjør at jeg er sikker på at jeg har sett HI tidligere.

Kattungene til vetrinæren for kirurgisk kastrering (ja, det heter det når livmor og eggstokker fjernes kirurgisk).

Så øker du antallet dokasser til 4, og la dem være av typen med lokk slik at det er mulig å gå på kassen uten å bli angrepet.

Den ene kjetten er et nervevrak, usikker og redd, og dovanene hennes speiler dette til fulle.

Hva er kjett?

Anonymous poster hash: ef0b2...356

[Gjest Belle âme]

Hva er kjett?

Anonymous poster hash: ef0b2...356

Hokatt

[Gjest Lille-pus]

Det er selvsagt full revolusjon i huset hvor disse 3 skal bo.

Kjetter er mer territoriale enn hankatter. Årsaken til dette er meget enkel: Ei kjette må ha et revir med god nok mattilgang til å fø opp et kull unger. Om hun ikke har det så står både ungenes og hennes eget liv i fare, og må hun langt unna for å finne mat så står ungenes liv i fare.

På toppen av dette er ungene nå så gamle at mor vil jage dem ut i verden og ha reviret sitt for seg selv, - kastrert eller ikke.

Så har vi den sterkeste av ungene, - hun har gjort sine forsøk på å etablere seg i morens revir.

Og tilbake sitter unge nr. 2 som de to andre forsøker å jage ut. Den ene fordi hun er gammel nok til å finne sitt eget revir, - den andre fordi reviret er for lite.

[Gjest Lille-pus]

Hva er kjett?

Anonymous poster hash: ef0b2...356

Ei kjette er en jentepus, damepusekatt.

Kjette er hunkatt.

[AnonymBruker]

du skal først og fremst prøve omplassering av ALLE kattene. du er ikke egnet for dyr når du vil avlive dem på grunn av avføring når du antageligvis er en del av dette problemet. du stikker da ikke nesa til dyr ned i avføringen deres! du krenker en katt så mye som mulig på denne måten.

de har det ikke godt hos deg, det er ikke vondt ment. men en katt er ikke sånn når de er på et sted hvor de føler at de har det bra. det spiller ingen rolle for pusen om de har aldri så mange leker om de selv ikke har det bra.

alle vil vel gjøre det de kan for dyrene, men i ditt tilfelle tror jeg det beste er å finne nye hjem til pusene hvor de får være alene

Anonymous poster hash: 9d758...3d8

[AnonymBruker]

Kjenner jeg blir litt provosert over hovedinnlegget her, rett og slett fordi det virker som trådstarter ønsker en lettvint vei ut av problemet.

Jeg forstår at det er en kjempefrustrerende situasjon, men etter å ha lest hele innlegget føler jeg meg ganske trygg på at du TS også er en del av problemet her. Tenker da spesielt på det som flere andre har påpekt: å dytte katten ned i dens egen avføring.

Dersom kattene er friske ville jeg absolutt ha undersøkt mulighetene for omplassering før avlivning.

"Det er tungt å avlive de to det er problemer med, men helt ærlig hadde det blitt mye bedre å bare hatt en katt, som en både kan kose med og som er stueren." Ja, det er jo drømmen å ha en katt det aldri er noe problemer med, men man må jo jobbe sammen med dyrene for at de skal ha det bra også. Å avlive en katt fordi den ikke er kosete virker for meg veldig veldig feil. Når det gjelder katta som ikke er stueren er det også flere forklaringer på problemet tidligere i tråden, og det er ikke katta sin skyld at den ikke er stueren. Om du er dyrekjær og mot avlivning av friske dyr ber jeg deg om å virkelig revurdere situasjonen.

Anonymous poster hash: ecb55...ae5

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt at du ikke orker å leve lenger med alle disse 3 kattene sammen, men avliving er for meg ikke et alternativ. Få dem omplassert til hjem hvor de kan være eneste katt!

Vi har to hunnkatter sammen, men de er omtrent like gamle, og kom hit som kattunger med bare få dagers mellomrom. De er steriliserte, og går greit sammen, men vi merker at den ene har veldig behov for å markere seg. Det har hun gjort en del ved å tisse på tepper, puter, sofa osv, men det forsvant etter at de rundet året, heldigvis.

Katter lever med rangordninger, og det er ikke alltid alle katter går sammen. De kan jo ikke noe for dette, de har ikke valgt verken hjem eller samboere, så avliv dem for guds skyld ikke! Det finnes flere steder som omplasserer katter, så ta kontakt med dem, eller averter på finn, facebook, osv. Det at kattene ikke går sammen er helt legitim grunn til å omplassere, så det skal du i hvertfall ikke ha dårlig samvittighet for. De kommer garantert til å få det bedre uten hverandre.

Anonymous poster hash: 87df1...a32

[Aurora M.]

Moren gjør det hunnkatter pleier å gjøre når kattungene kommer i en viss alder: Hun avviser/jager dem for at de skal bli selvstendige individ og finne sine egne territorier. Den ene kattungen er sterk nok til å takle dette (og voksen nok til selv å begynne å bli territoriell), og klarer delvis å dele territorium med mor, mens den andre blir stresset og utrygg stakkar. "Urensligheten" skyldes delvis sterk utrygghet (vil ikke gjøre fra seg på samme sted som de to andre), og et desperat forsøk på å skaffe sitt eget territorium/ sin egen trygghet på det området hun har til rådighet.. Dette er ikke noe sunt eller naturlig miljø for noen av dem.

Jeg er ganske sikker på at denne "urensligheten" vil gi seg om hun får komme til et hjem uten en mor som gjør sitt beste for å psyke henne ut/ønsker henne dit peppern gror- og da aller helst som alene-katt. Slik jeg ser det er det meningsløst å avlive katter som har "adferdsvansker" ene og alene fordi de er i en setting som trigger det fram.

Å stikke snuten til katten i avføringen dens vitner om at du mangler helt basal kunnskap om katter. Du har mye å lære om du skal beholde en av disse tre! Legg ut kattungene på Finn.no eller annonser dem andre steder. Jeg ser ingen som helst grunn til at ikke de begge skulle bli friske normale huspuser hos riktig eier. Hvis du skal beholde noen, så behold mor som allerede har etablert seg der, og som det er vanskeligst å få omplassert.

Og tenk deg for guds skyld grundig om før du tar flere katter i hus..

[AnonymBruker]

Synes ikke det er særlig rart at det blir trøbbel med tre hunnkatter i hus, alle i slekt og to like gamle. Jeg ville forsøkt å omplassere minst én dersom det er mulig, for å se om den stressede katten slutter å gjøre fra seg på den måten hvis den slipper å ha de andre kattene rundt seg. Hvis ikke skjønner jeg avgjørelsen avliving, for det er ingen som kan ha en katt som ikke er husren. Problemet er naturligvis at det er altfor mange katter og altfor få hjem, så jeg skjønner at det kan være vanskelig å finne noen til å gi kattungen en sjanse, og da skjønner jeg også at du tenker avliving. Vi lever dessverre ikke i en verden med tilstrekkelig av gode hjem for alle katter...

Anonymous poster hash: b65c8...78e