Tråden for oss som søker jobb...

[Florence]

Jeg søker selv om jeg ikke nødvendigvis er kvalifisert på alle punkter. Såklart, vil de ha en toppleder søker jeg ikke, men må prøve meg på det meste. Har ikke råd til å være kresen. Jeg vet jo selv at jeg fort lærer det jeg skal hvis jeg først får jobben, håper bare en eller annen arbeidsgiver gir meg sjansen 

[Lady Lovelylocks]

Hvis det ikke står noe om lønn i annonsen, kan jeg da ringe og spørre?

[Florence]

Hvis det ikke står noe om lønn i annonsen, kan jeg da ringe og spørre?

Usikker på det selv 

[AnonymBruker]

Drittlei jobbsøking...søkt i over fem måneder.

Anonymous poster hash: 561c7...e0c

[debattanten]

Hvis det ikke står noe om lønn i annonsen, kan jeg da ringe og spørre?

 

Jeg har vurdert å gjøre det noen ganger, men det er kun vært for stillinger hvor jeg vet jeg er en god kandidat. Har dog aldri gjort det. 

 

Har heller undersøkt markdet, googlet og som regel har jeg funnet svar på hva lønnsnivået kan være uten å måtte spørre de jeg vurderer å søke hos. Kanskje har du bekjente i bransjen? 

 

Kan være dumt å spørre, ikke alle som tar det som et godt tegn. Ønsker du virkelig jobben ville jeg bare søkt med en 100% innstilling om at du vil ha jobben, du finner evt ut på intervju og etter å ha fått tilbud om lønnen er akseptabel. Om du ikke er fornøyd kan du kanskje forhandle, visst ikke har du fått en god erfaring med å søke jobb og delta på intervju  

[AnonymBruker]

Synes det er mye dårlig oppførsel ute blant bedrifter nå som alle ønsker seg jobb. Var arbeidsledig et helt år før jeg fikk min nåværende stilling.

Hadde søkt på en stilling som tjenestedesigner i et firma i Oslo (da vært ledig i 10 mnd) og overlykkelig for å skulle få et intervju! Dette intervjuet skulle finne sted i januar, så jeg måtte vente en måned. Jeg gjorde ALT jeg kunne for å være klar. Alle papirer var klare, nye klær var kjøpt inn (veldig fattig på denne tiden; ingen dagpenger fra NAV), og jeg hadde lest meg opp på alt innen temaet stillingen omfattet.

Heiv meg inn i en taxi, var tidlig ute og hadde laget en presentasjon om mitt tidligere arbeid som de ønsket at jeg skulle ha klar. Da jeg kom inn i rommet håndhilste vi, og så sa de "Vi er egentlig bare ute etter å se den presentasjonen din." Javel, tenkte jeg og satte i gang. Til slutt spurte jeg om de ville vite noe om meg. "Nei egentlig ikke. Var bare den presentasjonen." Okei? Tenkte jeg. Så satt vi der da, før de plutselig sier:

"For å være helt ærlig var du egentlig aldri aktuell for denne stillingen. Den krever mer erfaring enn det du har." Så jeg spurte hvorfor jeg var tatt inn til intervju da, hvis de ikke var interessert i meg. "Jo vi er pliktig til å ha mangfold i kandidatene våre. Men, du kan være aktuell for en juniorstilling vi ønsker å utlyse." Et lite håp kom frem, og jeg spurte når denne stillingen skulle utlyses. "Det vet vi ikke. Kanskje om 6 mnd eller et år. Vi råder deg ikke til å vente. Vi kan kontakte deg mandag om informasjon på den stillingen." (Dette var en fredag).

Så da var intervjuet over og jeg måtte dra hjem. Hadde inne kommet meg hjem engang før jeg fikk en telefon om at jeg ikke var aktuell for hverken den utlyste stillingen eller juniorstillingen. Betalte nærmere 1000 kr for å reise på intervju fra egen lomme (var som sakt ikke mye å ta av), og begynte nesten å gråte i taxien hjem. Jeg var så sinnsykt oppgitt og følte meg så uønsket og ubrukelig. Heldigvis hadde jeg en trivelig taxisjåfør som kom med oppmuntrende ord.

Verre var det å møte samboeren som var helt sikker på at dette gikk SÅ bra, han bare følte på seg at jeg skulle få den jobben. Viser fingeren til det firmaet hver gang jeg ser logoen i dag...

Anonymous poster hash: b12eb...787

[AnonymBruker]

Synes det er mye dårlig oppførsel ute blant bedrifter nå som alle ønsker seg jobb. Var arbeidsledig et helt år før jeg fikk min nåværende stilling.

Hadde søkt på en stilling som tjenestedesigner i et firma i Oslo (da vært ledig i 10 mnd) og overlykkelig for å skulle få et intervju! Dette intervjuet skulle finne sted i januar, så jeg måtte vente en måned. Jeg gjorde ALT jeg kunne for å være klar. Alle papirer var klare, nye klær var kjøpt inn (veldig fattig på denne tiden; ingen dagpenger fra NAV), og jeg hadde lest meg opp på alt innen temaet stillingen omfattet.

Heiv meg inn i en taxi, var tidlig ute og hadde laget en presentasjon om mitt tidligere arbeid som de ønsket at jeg skulle ha klar. Da jeg kom inn i rommet håndhilste vi, og så sa de "Vi er egentlig bare ute etter å se den presentasjonen din." Javel, tenkte jeg og satte i gang. Til slutt spurte jeg om de ville vite noe om meg. "Nei egentlig ikke. Var bare den presentasjonen." Okei? Tenkte jeg. Så satt vi der da, før de plutselig sier:

"For å være helt ærlig var du egentlig aldri aktuell for denne stillingen. Den krever mer erfaring enn det du har." Så jeg spurte hvorfor jeg var tatt inn til intervju da, hvis de ikke var interessert i meg. "Jo vi er pliktig til å ha mangfold i kandidatene våre. Men, du kan være aktuell for en juniorstilling vi ønsker å utlyse." Et lite håp kom frem, og jeg spurte når denne stillingen skulle utlyses. "Det vet vi ikke. Kanskje om 6 mnd eller et år. Vi råder deg ikke til å vente. Vi kan kontakte deg mandag om informasjon på den stillingen." (Dette var en fredag).

Så da var intervjuet over og jeg måtte dra hjem. Hadde inne kommet meg hjem engang før jeg fikk en telefon om at jeg ikke var aktuell for hverken den utlyste stillingen eller juniorstillingen. Betalte nærmere 1000 kr for å reise på intervju fra egen lomme (var som sakt ikke mye å ta av), og begynte nesten å gråte i taxien hjem. Jeg var så sinnsykt oppgitt og følte meg så uønsket og ubrukelig. Heldigvis hadde jeg en trivelig taxisjåfør som kom med oppmuntrende ord.

Verre var det å møte samboeren som var helt sikker på at dette gikk SÅ bra, han bare følte på seg at jeg skulle få den jobben. Viser fingeren til det firmaet hver gang jeg ser logoen i dag...

Anonymous poster hash: b12eb...787

Uff får helt vondt av denne lesingen. Arbeidsgivere vet ikke hvor kalde de kan være noen ganger.

Anonymous poster hash: 561c7...e0c

[Gjest Nikee]

*snipp*

Anonymous poster hash: b12eb...787

 

Åååh Føler virkelig med deg AB! Jeg synes det er helt uhørt at de oppfører seg sånn under et intervju, mangel på folkeskikk og litt vett der! Så bra du fant en annen jobb i alle fall  

 

Jeg har hatt en lang pause fra jobbsøkingen og gått tilbake på skolebenken, har søkt på et par siden semesterstart men ingenting. Jeg vet ikke helt hva mer jeg kan gjøre, jeg har fått folk til å lese gjennom søknadene mine (også dem som faktisk leser dem) og alltid fått gode tilbakemeldinger. Jeg har ringt både før og etter og gjort meg kjent med dem men ingenting. 

 

Føler jeg gav litt opp, og en lang pause har vært deilig. Jeg kikker jo ennå, og har sett ett par jeg skal søke på. Nå skal jeg ta med meg CVen og søknaden min til Karrieresenteret og få dem til å kikke på dem, så kanskje jeg får en sjanse. Men jeg vet egentlig ikke hva jeg gjør feil. 

Det ligger langt inne, men jeg tror faktisk og at mitt ikke etniske norske navn spiller en rolle. Hvor stor rolle vet jeg ikke, men det er virkelig surt å tenke på at det er det som kan være at jeg ikke får noen intervjuer...spesielt siden alt annet er gjort etter boken. 

 

Jeg krysser i alle fall fingrer og tær på at det løsner snart! 

[AnonymBruker]

Åååh Føler virkelig med deg AB! Jeg synes det er helt uhørt at de oppfører seg sånn under et intervju, mangel på folkeskikk og litt vett der! Så bra du fant en annen jobb i alle fall

Jeg har hatt en lang pause fra jobbsøkingen og gått tilbake på skolebenken, har søkt på et par siden semesterstart men ingenting. Jeg vet ikke helt hva mer jeg kan gjøre, jeg har fått folk til å lese gjennom søknadene mine (også dem som faktisk leser dem) og alltid fått gode tilbakemeldinger. Jeg har ringt både før og etter og gjort meg kjent med dem men ingenting.

Føler jeg gav litt opp, og en lang pause har vært deilig. Jeg kikker jo ennå, og har sett ett par jeg skal søke på. Nå skal jeg ta med meg CVen og søknaden min til Karrieresenteret og få dem til å kikke på dem, så kanskje jeg får en sjanse. Men jeg vet egentlig ikke hva jeg gjør feil.

Det ligger langt inne, men jeg tror faktisk og at mitt ikke etniske norske navn spiller en rolle. Hvor stor rolle vet jeg ikke, men det er virkelig surt å tenke på at det er det som kan være at jeg ikke får noen intervjuer...spesielt siden alt annet er gjort etter boken.

Jeg krysser i alle fall fingrer og tær på at det løsner snart!

Hva er du utdannet som?

Anonymous poster hash: 561c7...e0c

[AnonymBruker]

Fikk meg jobb i dag. Føles utrolig godt ut da NAV spøkelses ventet ved årsskiftet når jobben min blir nedlagt.

Med lite høyere utdannelse, en fagutdannelse som er et utrolig smalt felt her i byen jeg bor. Med en heller brokete, hullete og variert CV - øynet jeg lite muligheter til en intressant jobb i nermeste framtid og vurderte heller å sette meg på skolebenken og finne en deltidsjobb for å spe på samlet inntekt.

Men så dukket en virkelig intressant jobb opp i et stort konsern hvor min fagutdannelse har relevans. Selv om jeg manglet en del av det andre de etterspurte så skrev jeg en søknad og antok ikke å komme til intervju engang.

Men kom til intervju, satt i flere timer der, gjorde ferdighetstest er og personlighrtstester, satt med sjefene og HR i flere timer etter det igjen.

Plutselig kom beskjeden jeg ikke hadde håpt på engang - jeg fikk jobben.

Gleder meg nå til å endre karriere og få utfordret meg selv i en type jobb jeg aldri har hatt.

Ting kan tydligvis og skje etter man er blitt 40

Anonymous poster hash: 97c3d...3ce

[Gjest Sunhands]

Åååh Føler virkelig med deg AB! Jeg synes det er helt uhørt at de oppfører seg sånn under et intervju, mangel på folkeskikk og litt vett der! Så bra du fant en annen jobb i alle fall

 

Jeg har hatt en lang pause fra jobbsøkingen og gått tilbake på skolebenken, har søkt på et par siden semesterstart men ingenting. Jeg vet ikke helt hva mer jeg kan gjøre, jeg har fått folk til å lese gjennom søknadene mine (også dem som faktisk leser dem) og alltid fått gode tilbakemeldinger. Jeg har ringt både før og etter og gjort meg kjent med dem men ingenting. 

 

Føler jeg gav litt opp, og en lang pause har vært deilig. Jeg kikker jo ennå, og har sett ett par jeg skal søke på. Nå skal jeg ta med meg CVen og søknaden min til Karrieresenteret og få dem til å kikke på dem, så kanskje jeg får en sjanse. Men jeg vet egentlig ikke hva jeg gjør feil. 

Det ligger langt inne, men jeg tror faktisk og at mitt ikke etniske norske navn spiller en rolle. Hvor stor rolle vet jeg ikke, men det er virkelig surt å tenke på at det er det som kan være at jeg ikke får noen intervjuer...spesielt siden alt annet er gjort etter boken. 

 

Jeg krysser i alle fall fingrer og tær på at det løsner snart! 

 

Oi, vi var jo aktive i mastertråden sammen, husker at vi skrev masteroppgave ganske samtidig. Har du ikke fått jobb altså? Ikke verst å hoppe tilbake på skolebenken, jeg tviler på at det kommer til å skje med det første. Nå har jeg ikke søkt så lenge da, og jeg tenker innimellom at jeg kanskje burde hatt noe økonomi.. Har bare hatt masse statistikk, men det er få slike stillinger om man ikke har doktorgrad.. Lykke til!

 

Fikk meg jobb i dag. Føles utrolig godt ut da NAV spøkelses ventet ved årsskiftet når jobben min blir nedlagt.

Med lite høyere utdannelse, en fagutdannelse som er et utrolig smalt felt her i byen jeg bor. Med en heller brokete, hullete og variert CV - øynet jeg lite muligheter til en intressant jobb i nermeste framtid og vurderte heller å sette meg på skolebenken og finne en deltidsjobb for å spe på samlet inntekt.

Men så dukket en virkelig intressant jobb opp i et stort konsern hvor min fagutdannelse har relevans. Selv om jeg manglet en del av det andre de etterspurte så skrev jeg en søknad og antok ikke å komme til intervju engang.

Men kom til intervju, satt i flere timer der, gjorde ferdighetstest er og personlighrtstester, satt med sjefene og HR i flere timer etter det igjen.

Plutselig kom beskjeden jeg ikke hadde håpt på engang - jeg fikk jobben.

Gleder meg nå til å endre karriere og få utfordret meg selv i en type jobb jeg aldri har hatt.

Ting kan tydligvis og skje etter man er blitt 40

Anonymous poster hash: 97c3d...3ce

 

Wow, det er jo helt fantastisk! Gratulerer! Ble skikkelig glad av å lese dette.

[Gjest Nikee]

Oi, vi var jo aktive i mastertråden sammen, husker at vi skrev masteroppgave ganske samtidig. Har du ikke fått jobb altså? Ikke verst å hoppe tilbake på skolebenken, jeg tviler på at det kommer til å skje med det første. Nå har jeg ikke søkt så lenge da, og jeg tenker innimellom at jeg kanskje burde hatt noe økonomi.. Har bare hatt masse statistikk, men det er få slike stillinger om man ikke har doktorgrad.. Lykke til!

 

 

Wow, det er jo helt fantastisk! Gratulerer! Ble skikkelig glad av å lese dette.

Ja det gjorde vi! Virker som en evighet siden  

Nei, det har ikke vært lett. Men innenfor mitt felt så er det ganske snevert, så jeg søker på masse annet men ingen hell der heller 

[Gjest Nikee]

Hva er du utdannet som?

Anonymous poster hash: 561c7...e0c

 

Jeg er utdannet innen humanoria Jeg satser på å få en jobb med formidling eller kommunikasjon (drømmejobben er formidling og kommunikasjon innen mitt fagfelt) da det er der jeg virkelig har masse erfaring. Men ingen hell så langt! Det har faktisk vært en god del jobber der ute, men jeg blir alltid forbigått til fordel med dem med 10 års erfaring osv. 

Jeg har kun vært på ett intervju, ingenting annet  

[Florence]

Jeg er utdannet innen humanoria Jeg satser på å få en jobb med formidling eller kommunikasjon (drømmejobben er formidling og kommunikasjon innen mitt fagfelt) da det er der jeg virkelig har masse erfaring. Men ingen hell så langt! Det har faktisk vært en god del jobber der ute, men jeg blir alltid forbigått til fordel med dem med 10 års erfaring osv. 

Jeg har kun vært på ett intervju, ingenting annet

Jeg er i samme båt! Bare at jeg ikke har vært på intervju engang  Håper det dukker opp noe snart.

[Gjest Nikee]

Jeg er i samme båt! Bare at jeg ikke har vært på intervju engang  Håper det dukker opp noe snart.

 

 

Skal ikke være lett dette! Jeg var heldigvis veldig godt forberedt mentalt på at det kom til å bli vanskelig, sp har taklet det greit nok. Men det tar på, har jo møtt veggen et par ganger. Vet ikke helt hva mer jeg kan gjøre, for å bli mer attraktiv for å få et intervju! 

[Gjest Sunhands]

Oi, den andre tingen jeg har vurdert å ta litt ekstra av, er kommunikasjon. Synes det er så mange kommunikasjonsjobber der ute. Dere kommer sikkert til å ha lykken med dere etter hvert!

[Gjest Sunhands]

Jippi, innkalt til første intervju! Har søkt 6 stillinger, men søknadsfristen har bare gått ut på den ene, og den fikk jeg avslag på. Men så hadde det dukket opp midler så de kunne ansette en til, og da ringte de meg! Skal vel ikke ha så flaks at jeg får jobb etter første intervju, men uansett glad for å få muligheten til å presentere meg.

[AnonymBruker]

Synes det er mye dårlig oppførsel ute blant bedrifter nå som alle ønsker seg jobb. Var arbeidsledig et helt år før jeg fikk min nåværende stilling.

Hadde søkt på en stilling som tjenestedesigner i et firma i Oslo (da vært ledig i 10 mnd) og overlykkelig for å skulle få et intervju! Dette intervjuet skulle finne sted i januar, så jeg måtte vente en måned. Jeg gjorde ALT jeg kunne for å være klar. Alle papirer var klare, nye klær var kjøpt inn (veldig fattig på denne tiden; ingen dagpenger fra NAV), og jeg hadde lest meg opp på alt innen temaet stillingen omfattet.

Heiv meg inn i en taxi, var tidlig ute og hadde laget en presentasjon om mitt tidligere arbeid som de ønsket at jeg skulle ha klar. Da jeg kom inn i rommet håndhilste vi, og så sa de "Vi er egentlig bare ute etter å se den presentasjonen din." Javel, tenkte jeg og satte i gang. Til slutt spurte jeg om de ville vite noe om meg. "Nei egentlig ikke. Var bare den presentasjonen." Okei? Tenkte jeg. Så satt vi der da, før de plutselig sier:

"For å være helt ærlig var du egentlig aldri aktuell for denne stillingen. Den krever mer erfaring enn det du har." Så jeg spurte hvorfor jeg var tatt inn til intervju da, hvis de ikke var interessert i meg. "Jo vi er pliktig til å ha mangfold i kandidatene våre. Men, du kan være aktuell for en juniorstilling vi ønsker å utlyse." Et lite håp kom frem, og jeg spurte når denne stillingen skulle utlyses. "Det vet vi ikke. Kanskje om 6 mnd eller et år. Vi råder deg ikke til å vente. Vi kan kontakte deg mandag om informasjon på den stillingen." (Dette var en fredag).

Så da var intervjuet over og jeg måtte dra hjem. Hadde inne kommet meg hjem engang før jeg fikk en telefon om at jeg ikke var aktuell for hverken den utlyste stillingen eller juniorstillingen. Betalte nærmere 1000 kr for å reise på intervju fra egen lomme (var som sakt ikke mye å ta av), og begynte nesten å gråte i taxien hjem. Jeg var så sinnsykt oppgitt og følte meg så uønsket og ubrukelig. Heldigvis hadde jeg en trivelig taxisjåfør som kom med oppmuntrende ord.

Verre var det å møte samboeren som var helt sikker på at dette gikk SÅ bra, han bare følte på seg at jeg skulle få den jobben. Viser fingeren til det firmaet hver gang jeg ser logoen i dag...

Anonymous poster hash: b12eb...787

   

 

Fy f.... lurer på hvilken bedrift det var, uhørt.

Anonymous poster hash: 275e4...ff0

[Gjest Nikee]

Jippi, innkalt til første intervju! Har søkt 6 stillinger, men søknadsfristen har bare gått ut på den ene, og den fikk jeg avslag på. Men så hadde det dukket opp midler så de kunne ansette en til, og da ringte de meg! Skal vel ikke ha så flaks at jeg får jobb etter første intervju, men uansett glad for å få muligheten til å presentere meg.

 

lykke til!  

[Gjest strykebrett]

Så da er det bare for meg å søke på mer jobb.

Tviler jeg får flere timer i uken her, så lenge jeg velger å bo "så langt unna" jobb...Det tar ca 45minutter å gå til jobb, (Mye omveier pga bygging og de normale gangveiene er stengt av..) Med buss tar det 5minutter, men bussen kommer 2 gang i timen.. Er bare 4,5km til jobb

Lykke til, til meg! x)

Skaffe deg en sykkel? Går jo vesentlig kjappere å komme seg fram på sykkel.