Gå til innhold

Er katten din smart?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Mange sier at katter er dumme, men jeg merker at min er ganske smart.

Hun skjønner følgende ord:

- pus

- sove

- kos

- godteri

- mat

- ut

- film

Sier jeg "sove" så hopper hun opp i sofaen eller senga, samme hvis jeg sier film så hopper hun opp i sofaen. Hun elsker å ligge i fanget mitt og se på film :rodmer: Spørs om hun får med seg så mye men hun ligger stille til filmen er ferdig hvertfall.



Anonymous poster hash: 69fdd...724
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hehe. Veldig. Han klarer å åpne dører, og å slå på vannkrana. Han er generelt flink til å "herme" etter det vi gjør. Han "snakker" også med oss og klarer å ta i mot og signalisere enkle beskjeder. Han kommer alltid løpende hvis vi sier navnet hans, og han løper mot oss og "hilser" når vi kommer hjem fra jobb. Den har også empati med oss hvis vi er triste, da kommer han og legger seg på fanget og slikker oss på hånda. Av og til tror jeg at han tror han er en hund!

Anonymous poster hash: 812dc...dba

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kattepus forstår mye,men jeg har aldri brukt ord for å få henne til å adlyde. Sier bare "pus pus" til henne. Men hun forstår mye,og kommuniserer med meg med kroppspråk/mjauing hva hun vil ha og hvorvidt hun er fornøyd eller ikke... hun forstår også kroppspråk til folk rundt henne og skjønner fort hva som er lov og ikke lov i huset.

Dessuten så "forstår" ikke dyrene (katt og hund) ordene, de forstår/reagerer på lyden.



Anonymous poster hash: f72fa...12f
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katta mi forstår endel, men jeg er overraska ove rhvor latterlig dum han er iblant, feks hvis han skjønner at jeg tar fram noe godt til han, og jeg legger det oppi handa mi og holder flatt, skjønner han ikke at det ligger der. Gnir seg inntil hånda og ser forvirra ut. En gang prøvde han veeldig forsiktig å bite i lillefingeren, for å prøve om det var godteriet hans.. hahaha..

Akkurat som om han ikke klarer å lukte ordentlig eller noe:P Eller så er han rett og slett litt kort.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes katter er smarte. Har lest at de kan gjenkjenne rundt 200 ord, særlig om man trener med dem. Min katt sitter alltid på trappa og venter på det tidspunktet jeg kommer hjem fra jobb. Hun hopper opp i senga 5-2 minutter før vekkeklokka starter. Hun vet at om jeg sover må hun tråkke på blæra mi for å få oppmerksomhet. Hun vet hvordan hun skal lure bikkja bort fra matskåla så hun får stjålet vom. Hun har generelt sett god kontroll på bikkja. Om jeg ikke adlyder hennes mjau om assistanse tvert begynner hun å klore på sofaen, da vet hun at jeg hopper opp. Hun vekker bikkja om hun vil ut å gå tur. Bikkja vil som regel ut når han våkner, og da følger hun etter oss hele turen..

Kunne skrevet mer, men poenget er at dette skjer så ofte at jeg har vanskelig for å tro at det er tilfeldig. Så at folk sier at katter er dumme kan jeg ikke forstå, har aldri hørt noen påstå dette selv heller. :)



Anonymous poster hash: 14003...407
  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kattene mine er ihvertfall utspekulerte :fnise:

Minstemann er smart nok til å ha skjønt at om han skraper på soveromsdøra midt på natta så kommer noen ut, men han er også dum nok til å glemme at om han gjør det så blir han satt på "enecelle" på badet til morgenen kommer. :P

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kattepus forstår mye,men jeg har aldri brukt ord for å få henne til å adlyde. Sier bare "pus pus" til henne. Men hun forstår mye,og kommuniserer med meg med kroppspråk/mjauing hva hun vil ha og hvorvidt hun er fornøyd eller ikke... hun forstår også kroppspråk til folk rundt henne og skjønner fort hva som er lov og ikke lov i huset.

Dessuten så "forstår" ikke dyrene (katt og hund) ordene, de forstår/reagerer på lyden.

Anonymous poster hash: f72fa...12f

Men da er det merkelig at katten min alltid hopper opp i sengen når jeg sier sove.. og sier jeg UT så står hun foran vinduet og venter på at jeg skal lukke opp.

Anonymous poster hash: 69fdd...724

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både og.

Pusejenten vår har en fascinerende evne til å vite hva klokka er, dvs. når mamma er ventet hjem fra jobb. Selv om årstidene skifter (lys/mørke). Hun gjenkjenner også ord (ikke bare tonefall). Uansett om jeg er sliten og stresset eller myk og snill i stemmen, kjenner hun igjen: Skal vi spise nå, da? Tonefallet mitt og sinnstemningen varierer veldig. Så jeg tror hun kjenner ordene.

Min mann forteller også ofte om katten de hadde da han var liten. Foreldrene drev en restaurant som var åpen til 23.00 om kveldene. Katten gikk hver kveld 7 km til restauranten, og kom presis 23.30 - akkurat når de var ferdig med vasking etter stengetid. Alle årstider.

Men det er ganske mye som ikke er smart også. I det siste har pusen startet en ny rutine. Vente på mamma på parkingsplassen når mamma jobber sent. Og hun skjønner ikke at biler er farlige. Hun ligger gjerne under naboens bil, og venter på min bil. Da setter hun seg ned - eller enda verre: legger seg ned - foran bilen. Selv om jeg setter på langlys og ruser med motoren. Jeg har med skrekk observert henne fra vinduet de kveldene jeg er hjemme. Hun har ingen redsel/respekt for vanlige biler, bare for biler/kjøretøy som lager unaturlig høy lyd. Kan nevne at pusejenta er helt svart, og derfor ikke lett å få øye på i nattemørket. :(



Anonymous poster hash: a7f29...c41
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utspekulert og smart. Han forstår veldig mye (og kan en del triks som sitt, dekk, high-five, gi labb, sitt opp, legge seg) og han er god på å vise hva han prøver å fortelle oss - om de dumme menneskene ikke forstår første gang, så prøver han igjen, men på en annen måte. Han vet alle triks for å få det som han vil.

Ellers er det fascinerende hvor dum han blir hvis man har ekstra godt godis. Da er det som om alt kortslutter og han MÅ ha godbiten. Da står han bare og gnir seg mot meg mens han maler og alt forsvinner ut fra hodet på han - ikke sjans å få til triks da :fnise:

Endret av ninuska_
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både og.

Pusejenten vår har en fascinerende evne til å vite hva klokka er, dvs. når mamma er ventet hjem fra jobb. Selv om årstidene skifter (lys/mørke). Hun gjenkjenner også ord (ikke bare tonefall). Uansett om jeg er sliten og stresset eller myk og snill i stemmen, kjenner hun igjen: Skal vi spise nå, da? Tonefallet mitt og sinnstemningen varierer veldig. Så jeg tror hun kjenner ordene.

Min mann forteller også ofte om katten de hadde da han var liten. Foreldrene drev en restaurant som var åpen til 23.00 om kveldene. Katten gikk hver kveld 7 km til restauranten, og kom presis 23.30 - akkurat når de var ferdig med vasking etter stengetid. Alle årstider.

Men det er ganske mye som ikke er smart også. I det siste har pusen startet en ny rutine. Vente på mamma på parkingsplassen når mamma jobber sent. Og hun skjønner ikke at biler er farlige. Hun ligger gjerne under naboens bil, og venter på min bil. Da setter hun seg ned - eller enda verre: legger seg ned - foran bilen. Selv om jeg setter på langlys og ruser med motoren. Jeg har med skrekk observert henne fra vinduet de kveldene jeg er hjemme. Hun har ingen redsel/respekt for vanlige biler, bare for biler/kjøretøy som lager unaturlig høy lyd. Kan nevne at pusejenta er helt svart, og derfor ikke lett å få øye på i nattemørket. :(

Anonymous poster hash: a7f29...c41

Jeg anbefaler selvutløsende reflekshalsbånd til denne jenta her. :)

Ingen katter er dumme! De lærer ikke bare tonefallet, men også betydningen av selve ordet. Og de kan lære å forstå hundrevis av ord. Katter har jo også selv et svært rikt vokabular.

Jeg vil si at Pusina mi er smart på sin måte. Hun er utepus i byen, og heldigvis streetsmart. :kul: Noe av det som imponerer meg mest med henne (bortsett fra evnen til alltid å få det som hun vil ;)), er evnen til å tilpasse seg og takle omstillinger både her hjemme og i omgivelsene ute. Her står ting på hodet nå med riving av vegger og oppussing. Kaos i hele leiligheten m.a.o. Da det begynte var hun ute i 11-12 timer og ante fred og ingen fare, og det naturlige ville være at hun fikk et lite sjokk da hun kom inn. Men hun bare tittet seg litt rundt, tråkket over materialer og rot og sånn typ "Ååkey...sånn det ser ut her nå ja..Jaja, bare maten min står der den skal.." :fnise:

Som om det ikke var nok, har de gravd opp hele gaten rett utenfor inngangen her (der hun går ut), og det er en haug med gravemaskiner og andre maskiner som støyer veldig. Men hun går ut med friskt mot hver morgen og kommer stort sett inn til vanlig tid. Hun bare omgår dem. Hun viser ikke tegn til stress eller annet til tross for at alt er snudd på hodet.

Det er godt for meg at hun er slik. Samtidig er hun ikke noen tøffing som viser overmot. Tvert om er hun svært forsiktig av seg, spes. ute. Hun er sky for mennesker (noe jeg egentlig synes er bra), så lenge ikke "mamma" er til stede, og det er noen hun kjenner. Jeg har møtt naboer ute som hun egentlig kjenner og synes er ok, men hun lar de likevel aldri kose med henne om jeg ikke er der.

Det eneste som kan få Pusina skikkelig ut av balanse (bortsett fra andre katter- noe hun frykter og hater), er om det er noe med meg. Får jeg av en eller annen grunn ikke gitt henne den vante oppmerksomheten i form av å hilse på når hun kommer inn og ha en kosestund om kvelden, og spes. om dette er i kombinasjon med endringer i omgivelsene, så merker jeg fort at hun blir urolig. Det har hendt en gang i livet hennes at det varte over noe tid (hun var med på ferie og jeg ble svært syk), og da fikk hun utslett som veterinæren mente kunne komme av stress. Men så lenge matmor gir kos og kjærlighet, virker det som om hun kan ta bortimot hva det skal være på strak labb! :jepp:

Men hvor flink og smart jeg enn synes hun og alle andre katter er, så er det ingen som kommer opp mot gamlepusen min. Han var og blir eksepsjonell. Ikke bare smart, men også ufattelig klok og snill. Han gjorde alt fra å komme bærende hjem flere kilometer med et forlatt kull kattunger, lete etter nabokatten som var forsvunnet i mange dager, for så å finne henne påkjørt og skadet for deretter å "varsle" og gå foran meg til der hun lå. Han fant en bortkommen kattunge i en garasje 500 m. hjemmefra og hentet meg for å få den ut. Og til tross for at han var ivrig jeger passet han på andre dyr som dansemus, hamstere og fugler. Jeg hadde ingen betenkeligheter med å slippe en dansemus løs i stua sammen med pus. Til tross for at han aldri hadde sett den før, skjønte han at det ikke var en "matmus" og behandlet den med silkehansker. Han passet på den rett og slett! Han varslet brann to ganger i nabolaget, og jeg kan med hånden på hjertet si at han berget livet til minst ett menneske. Alt dette og mye, mye mer til kom fra en svært lavmælt og beskjeden pus. Han var veldig tilbakeholden, og ikke outgoing som Pusina. Og når han selv ble syk og hadde store smerter, så led han i det stille.

Skinner vel igjennom at jeg fremdeles sørger og savner her.. Kanskje mest fordi han hadde så mye lidelse på slutten selv.

Jeg vil si at alle dyr er smarte på sitt vis, og så har du en og annen som i tillegg til å være smart også er svært klok. Noe kan læres, men jeg tror nok også at de- som med oss mennesker, har en del med seg fra fødselen av. :)

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da er det merkelig at katten min alltid hopper opp i sengen når jeg sier sove.. og sier jeg UT så står hun foran vinduet og venter på at jeg skal lukke opp.

Anonymous poster hash: 69fdd...724

Hadde du sagt kjøleskap hver gang du la deg i senga så hadde de forstått at kjøleskap betyr at det er sovetid.

De forstår ikke selv ordene, men kjenner igjen ordene og forbinder de med ulike situasjoner. Samme med kroppsspråk. Gjør du alltid noe bestemt med kroppen før du åpner døren ut så vil de koble den bevegelsen sammen med det at du åpner døren. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde du sagt kjøleskap hver gang du la deg i senga så hadde de forstått at kjøleskap betyr at det er sovetid.

De forstår ikke selv ordene, men kjenner igjen ordene og forbinder de med ulike situasjoner. Samme med kroppsspråk. Gjør du alltid noe bestemt med kroppen før du åpner døren ut så vil de koble den bevegelsen sammen med det at du åpner døren. :)

Ja, men det er jo det samme med et barn. Hadde du sagt kjøleskap til en 1-åring hver gang h*n skulle legge seg, hadde han forbundet ordet med det å legge seg og sove.. Det kunne h*n for så vidt ha gått rundt og trodd til h*n var 30, om ingen rettet på h*n. Det samme med oss om vi skal lære et nytt språk. Vi får jo ikke full forståelse for ordene før vi går på skolen og lærer grammatikk. Nå hadde det vel bydd på visse utfordringer å lære katter grammatikk..

Men det stemmer ikke at det er kun tonefall og helt bestemte situasjoner som gjør at dyr forstår betydningen av ord. Et eksempel er Pusina da vi var på en hytte hun aldri hadde vært i før. Vi hadde vært ute og gått tur i sele i regnet, og da vi kom inn i gangen, sa jeg at vi må "gå på badet og tørke deg". Da gikk hun rakt på badet! Hun hadde merket seg at jeg gikk på toalettet der, og at der var det dusj og vask, ergo var det et bad. Så bad er bad for henne. Da går forståelsen et stykke forbi det å forbinde ord med konkrete handlinger.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lille-pus

Smarte er de.

Ferdig snakka.

- men, enkelte individer er smartere enn resten, og her er det ikke overraskende min sorte Gentleman som uten tvil har fått utlevert den store og tenkende hjernen.

Han er den typen som først evaluerer en situasjon, et menneske, en hendelse, på litt avstand. Studerer. Gjør seg opp en temporær oppfatning og så følger med for å se om han har rett.

- har han det, og han pleier ha rett, så tar han aksjon deretter.

Han er den som åpner dører som slår mot ham, han er den som alltid har en løsning.

Hengiven og fullstendig dedikert til meg

Min funksjonshemmede hjertevenn er nok,- etter det han ble utsatt for, litt mindre skarpt tenkende.

Svakt syn og grå stær (også som resultat av hodeskaden) gjør ikke saken enklere.

- men han er en fighter! Han er den som ikke betenker seg, tar sats og gyver løs for å få til noe.

Urovekkende tillitsfull tross alt, og jeg våger påstanden om at han virkelig elsker sin matmor.

Og Frøken Fryd? Hun har vel aldri hatt det særlig vondt. Hun er ikke like smart som den sorte skatten, men hun tar igjen med sin feminine sjarm og stil der hun kommer trippende på sine små poter og alltid finner ut av ting, eller bare for å meddele at "Nuh er jeg her, og nuh vil jeg at du koooooser meg meg. Med en eneste gang, takk."

- opplært av den sorte Gentleman.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Min pusegutt begynner å komme seg! Nå er han jo ikke et år ennå, men kan vel si at han ikke er så veldig smart....ennå! Han skjønner at han kan åpne dører via å skyve de. Nå fungerer det jo bare om han står på riktig side. Står han uttafor dodøra prøver han å skyve den når den egentlig må trekkes...hjelper ikke om jeg setter den på gløtt! Haha. Satser på at han skjønner det en dag! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du ser for mye film :fnise:

Utover det skjønner mine de samme ordene. De skjønner også nei, men det blir ofte ignorert.

Ordet "mat" kan ikke brukes om annet en våtfor. Sier vi det ordet uten at servering følger resulterer det i kloring på møbler. Så jeg og mannen må passe på, og spørre om det er på tide å spise i stedet for å bruke ordet mat.

Den ene ringer på (!) dersom han ikke finner et åpent vindu eller dør, det har ikke den andre lært.

Men de er forskjellige. Den ene er tenkeren, den kan analysere situasjonen og få maks utbytte av det som skjer. Den andre er den som ruller over kanten av sofaen, sklir på parketten og ikke forstår at det ikke går an å klatre i duken.

Dersom koffertene blir tatt inn i huset forsvinner de, og kan være borte i timesvis, for de forstår at det betyr at en eller begge skal reise bort.

De hører forskjellen på lokket på våtforet, og hvilken som helst annen hermetikk.

Den eldste og tøffeste forstår også at vi bare blir sure om vi ser ting. Plaging av minsten, hopping på kjøkkenbenken og annen bølling gjøres alltid i det skjulte.

Så de er mer intelligente enn man skulle tru, og har en annen type intelligens enn mennesker. Samtidig er de ofte noe av det dummeste jeg ser...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

de forstår NEI :P

også lyder de selvfølgelig navnene sine.

klarer å lirke opp dører som står på gløtt.

Også klarer de nå seg selv, ute i naturen, de finner veien hjem, er forsiktige ved bilveien (to voksne katter, den ene er gammal mann!), ville ikke sagt de er dumme^^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gjest Løvemunn

Katten min er veldig smart :rodmer:

Vi kommuniserer veldig godt på tross av at vi ikke snakker samme språk.

Hun får meg alltid til å forstå hva hun vil, om det er at jeg skal åpne rullegardinen og åpne vinduet slik at hun kan sitte der å snuse eller om hun vil leke med pinnen, da går hun simpelthen og finner den.

Hun er som katter flest glad i å sitte i pappesker. Nå om dagen har hun to stykker til sin disposisjon, en stor og en liten. Den lille har hun ikke prøvd enda, og jeg ville så gjerne ha et bilde av henne i den lille esken. Så her en dag klappet jeg oppi den lille esken for at hun skulle hoppe oppi den, og hun gjorde det. Hun la seg til og med ned en liten stund. Jeg vet at hun gjorde dette bare for å please meg, for esken var litt snau, og jeg fikk selvfølgelig kjempedårlig samvittighet. Hun er så snill mot mammaen sin :hjerte:

Hennes søster som dessverre ble påkjørt og døde for flere år siden var også veldig smart. Vi hadde flere leker med samme ord hver gang, nesten som en regle. Både hennes maju og mine ord var samme hver gang. Hun likte også å holde poten i hånden og å kysse. Tror hun hadde sett at jeg og min daværende samboer gjorde dette, og skjønte at det var tegn på kjærlighet. Sukk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katten min åpner dører når hun vil ut eller inn. Hun skrur også på vannkrana for å drikke. Om hun vil inn på natta hopper hun opp i vinduet der vi sover og Krafser og skraper slik at vi skal slippe henne inn. En gang hun var med på ferie klatret hun til og med opp langs takrenna for å komme til soveromsvinduet i 2.etasje for å gi beskjed :)

Anonymous poster hash: e7735...588

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er veldig smart når det gjelder kropps- og øye kommunisering. Hun er veldig tilstedet/oppmerksom, og skjønner når enkelte ting skal skje. Dessuten greier hun å åpne dører, og VET de beste øyeblikkene å irritere meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, hun er nok en helt vanlig, dum katt. En skjønn, utspekulert katt, men like dum som alle andre.

Altså, jeg liker katta mi, hun er søt, morsom, myk og akkurat passe pratsom, men katter er ikke så fryktelig smarte sånn generelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...