Kjære A

[AnonymBruker]

Kjære A.

Jeg fikk aldri hilst på deg, eller sagt hei til deg. Likevel ble jeg så godt kjent med deg, da jeg fikk høre dine tanker, dine ord.

Et frø som blir plantet, en spire vil gro.

Du plantet mang en tanke i meg, som siden har grodd.

Din evne til å videreformidle dine tanker
Din evne til å vri om alt til noe positivt

Din evne til å se lyst
Din evne til å se livet fra et helt annet perspektiv

Jeg har mye å lære av deg.

Jeg skulle så inderlig ønske at jeg fikk pratet videre med deg.

At jeg fikk sagt hei til deg.


Du kjempet en kamp, du tidligere hadde kjempet. Da kom du deg gjennom, med en engel ved din side. Vår felles englevenn. Jeg håper livet var god mot deg, de årene du fikk. At du fikk oppleve mye.

For ikke så alt for lenge siden, får du beskjeden du lenge hadde fryktet:

Du må kjempe igjen

Du kjempet ikke bare en kamp, men flere.

Du ville jeg skulle se, at jeg skulle åpne øynene.

Du leste meg som en åpen bok.

Jeg ble kjent med deg, og du ble kjent med meg. Vi utviklet et vennskap, du og jeg. Dette til tross for at jeg var aldri så vanskelig til tider, men du så alltid en utvei. Ikke faen om du skulle gi deg. Det er noe jeg beundret med deg.


Etter du fikk budskapet, så fortelte du en del om dine tanker om fremtiden. Og at du var redd. Du ville ikke bort fra denne jord, ikke enda. Du ville oppleve så mye mer.

Livet er ikke rettferdig.

Livet er hardt.


Være kjære felles englevenn, hun var ved din side også i denne kampen her, og hun var der til siste slutt. Hun bandt et bånd mellom meg og deg, om så bare et poetisk og vennskapelig bånd. Og du bandt et bånd mellom meg og henne. Hun var en engel, sa du alltid, og du elsket henne så høyt. Men kjære A, du var en engel selv.

En dråpe eller et objekt som faller i et blikkstilt vann, vil etterlate seg mang en etterdønning. Jeg, og mange andre, vil nå kjenne etterdønningene så inderlig godt. Det er fordi du er en god person, en person med hjerte og sjel. En person som jeg er glad jeg fikk bli kjent med.

Du har fått meg til å innse litt av hvert, og de tanker du sådde i meg, vil utvilsomt gro. Du forstod meg, og du var så flink å sette ting i perspektiv, for at jeg skulle se. Det hele føles så uvirkeligt for meg. Men dette vil være med å forme meg, til å bli en bedre person. Du vet at mye handler om perspektiv. Det å vinkle noe negativt om til noe positivt. At du forlot denne jord, har ikke vært forgjeves. Du vil leve videre i mang en person, og jeg er en av dem.

Takk for at jeg fikk bli kjent med deg.

Jeg vil for evig og alltid huske deg.

Hvil i fred, kjære A.

Anonymous poster hash: daf40...f2a