Gå til innhold

Hvordan gjør dere det?


Querido

Anbefalte innlegg

Jeg prøver for harde livet å late som at jeg har det fint, og at det ikke bryr meg noe særlig.

Men for 2 år og 9 måneder siden forlot min aller beste venn denne jorden, av eget ønske. Vi snakket om alt, trodde jeg. Men aldri har jeg sett noen tegn på at han ikke ville leve mer. Og jeg har aldri sagt til noen hvor mye dette plager meg hver eneste dag. Jeg har grått to ganger pga av dette, ene gangen var når broren sendte meldingen å sa at de hadde funnet han, jeg satt ute i flere timer og skjønte egentlig ingenting. Andre gangen var i månedene etter, når jeg møtte broren på en sammenkomst.

Jeg lyver til meg selv hver eneste dag og later som at jeg har det fint, og prøver for harde livet å dytte han så langt bak i hodet som overhodet mulig. Men jeg ser han i alt, hører han i musikk. Jeg kan ikke høre på musikk lengre.

Det siste året så har vi mistet tre andre. To til selvmord, og en i en grusom trafikkulykke.

Jeg har ikke vært i en eneste begravelse, for jeg takler det ikke. Jeg er på gravene ihvertfall to ganger i uken. Men det er en grav jeg aldri har klart å gå til, og det spiser meg opp innvendig. Jeg føler meg så egoistisk, for jeg takler det ikke.

Jeg liker en mann nå. Men det er så mye likheter mellom han og den avdøde at jeg klarer egentlig ikke å snakke med han lengre enn en liten stund av gangen..

Hvordan takler dere når folk dør?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Klem til deg.

Det er vondt, men du må leve det livet dine venner ikke fikk leve. Du kan hedre vennen(ene) din på denne måten. Det er fint at du tenker på han og ikke har glemt han, men du må ut av sorgen, hvor vanskelig enn det er. Det er bare fint at du tenker på han når du hører på musikk osv. Gjør minnene hans til noe positivt som du bringer med deg videre i livet. Selv om han er død trenger ikke minnene hans å dø :)

Han mannen som du liker, ikke ta avstand fra han bare fordi han minner deg om din avdøde venn. Det er ikke noe negativt det. Din avdøde venn var helt sikkert en fin person med en flott personlighet. Du kan sikkert se mye av han i fine mennesker fremover i livet.

Husk at du har en stor oppgave - leve livet, for deg selv, og for din avdøde venn. Er du glad i han, går du videre med livet, selv om det kan være tungt til tider.

Lykke til!



Anonymous poster hash: 469f4...d1a
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fryktelig tungt. Takk for klemmer og råd :klemmer:

Jeg blir nok ikke å klare å være med denne mannen uansett, det blir for absurd.

Jeg prøver å gjøre det beste ut av hver dag, men det gnager fremdeles på samvittigheten at jeg aldri skjønte noe, til tross for at han hadde det så fælt. Det vet jeg ikke hvordan jeg skal tilgi meg selv for å ikke ha sett. Jeg kan alltids fortsette å late som ingenting, men jeg må unngå alt. Jeg kan ikke dra på fest lengre, for jeg blir helt satt ut av musikken, for alt minner på et vis. Samme med biler, jeg ser han i alle Audier som kjører forbi. Når jeg ser på stjernene får jeg klump i halsen og knute i magen. Alt er bare så teit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest tinbjo1

Tenk at dine venner ønsker at du skal gå videre - og ikke sørge mer over de. De vil jo det beste for deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkar deg :hug:

Men hvorfor i all verden blir det absurd å være sammen med denne mannen? er det en ny mann i livet ditt? eller er det en gammel venn som betyr litt mer? Hva om denne mannen er en du kan åpne deg for, å snakke om dette? Eller at han rett og slett får deg til å føle deg bedre uansett, at dagene dine ikke blir så tunge.

Døde mennesker er noe man tenker på hele livet. Det er veldig tungt til tider, men livet er slik. Og med tiden vil du få det bedre. "Tiden leger alle sår" sies det jo :)

Musikk må du iallefall ikke slutte å høre på. Ingenting kurerer sorg, smerte, glede OSV OSV bedre enn musikk :)

(Audi er jo forresten de fineste bilene, så skjønner godt du ser etter de:))

Jeg personlig takler det med å ikke prøve å tenke så på dem. Men det er vanskelig når man ikke gjør noe om dagene. Så det beste er å være aktiv. Blir vel nesten som å takle kjærlighetssorg... Det er et par år siden jeg mistet noen. Så det går jo mye bedre nå enn for noen år siden. Så det å være aktiv er ikke så vesentlig lengre for å klare meg gjennom dagene. Så når man kommer over en sang som minner meg om personen(e) så syns jeg bare det er koselig :) Ett annet ordtak er jo: "Don`t cry because it`s over, smile because it happened"



Anonymous poster hash: 5bbef...94d
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...