Gå til innhold

hva skal jeg studere? vil jo ingenting


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hei! Jeg har et lite problem. Jeg tenker å begynne på nytt studie til høsten igjen, men problemet er at det er egentlig ingenting jeg har noe særlig lyst til. Så er vel det jeg trenger litt hjelp med å prøve å finne ut av. Mulig det blir litt rotete, men skal prøve å forklare så godt jeg kan.

Har gått 1 år grafisk design, men fant ut når jeg begynte på 2.året nå, at det ikke var noe for meg likevel. Så i år tenker jeg i stede å ta opp fag og jobbe, før jeg setter i gang med noe nytt til høsten igjen.

Før har jeg vurdert sosionom, barnevernspedagog og psykolog. mest sosionom. grunnen til at jeg slo det fra meg når jeg begynte på grafisk design var fordi jeg var litt smådeppa og lei alt og alle, og orka ikke tanken på å begynne på noe som fører til at du skal hjelpe folk. måtte ha litt tid for meg selv. men grafisk design var ikke akkuratt midt i blinken likevel.

Så nå vurderer jeg sosionom igjen. Men, det er jo så bredt føler jeg, og jeg vet jo ikke hva jeg vil en gang, så føler det er så vanskelig å vite om jeg vil like det eller ikke. Jeg vil vel i grunn jobbe med folk, og er veldig interessert i mennesker, og hvordan vi oppfører oss, tenker og føler. Kom over en bachelor jeg syns virka dødsspennende her om dagen; læringspsykologi med vekt på atferdsanalyse. Det er noe jeg tror jeg kunne likt å gå, men får man noe jobb etter en bachelor som det? Føler det er mer safe å heller gå sosionom eller psykologi da, siden det er en mye bredere utdanning?

Greia er liksom at jeg tror jeg vil jobbe med folk. Men jeg vil ikke jobbe på skole, barnehage eller sykehjem. Så, hvor kan jeg jobbe da? Dessuten er jeg litt usikker på om jeg er mer interessert i hvordan et menneske tenker og føler, enn at jeg vil hjelpe folk som har problemer. jeg syns f.eks psykologi er ganske spennende, men jeg vil jo ikke jobbe som psykolog heller. da hadde jeg sikkert selv blitt syk haha. så jeg føler aldri at jeg kommer noen vei.. finner ikke ut av hva jeg egentlig vil. skjønner ikke at folk klarer å bare vite hva de vil.

så spørsmålet mitt er egentlig bare hvordan finner man ut av det, hva kan jeg gjøre for å bli litt klokere, og om dere generelt bare har noen kommentarer eller tips.

Dette innlegget her ga jo ingen mening, men det er jo litt av problemet. Jeg er så lost ass.



Anonymous poster hash: 2c05d...ab2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Interessetesten på NAV.no og utdanning.no. Ta dem.

Se ting fra litt større perspektiv, hvorfor utdanne deg til noe hvor jobbutsikter i utgangspunktet er vanskelige, når du ikke er 100prosent sikker på at du vil ta den bacheloren?

Til syvende og sist er det motivasjonen som redder mange når de blir usikre, leie, deppa og fortvila. Da minner man seg selv på hvorfor man går der, og kjemper seg gjennom.

Ta et skritt tilbake og vurder flere yrker og utdannelser før du bare starter på noe. Det er ingen skam å vente heller. Jobb i matbutikk eller noe lignende en stund, og finn ut hva du virkelig vil heller.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke datoer starter utdanningene? har det ikke startet allerede?



Anonymous poster hash: 39c44...2a7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke datoer starter utdanningene? har det ikke startet allerede?

Anonymous poster hash: 39c44...2a7

jeg begynte på 2.året i høst, og fant ut etter en uke at jeg ville slutte. så jeg får ikke begynt på noe før neste høst igjen :)

Anonymous poster hash: 2c05d...ab2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessetesten på NAV.no og utdanning.no. Ta dem.

Se ting fra litt større perspektiv, hvorfor utdanne deg til noe hvor jobbutsikter i utgangspunktet er vanskelige, når du ikke er 100prosent sikker på at du vil ta den bacheloren?

Til syvende og sist er det motivasjonen som redder mange når de blir usikre, leie, deppa og fortvila. Da minner man seg selv på hvorfor man går der, og kjemper seg gjennom.

Ta et skritt tilbake og vurder flere yrker og utdannelser før du bare starter på noe. Det er ingen skam å vente heller. Jobb i matbutikk eller noe lignende en stund, og finn ut hva du virkelig vil heller.

Har tatt disse testene tusen ganger, og det som står passer meg best er et omsorgsyrke. alt fra tannlege, sykepleier til psykolog. og det er det jeg tror jeg passer best til også, og hva jeg vil. altså jobbe innenfor omsorgsfeltet.

vet det ikke er noen skam å vente, men jeg er 23 år og merker jeg har lyst å komme i gang. men jeg har jo hele året på å tenke på da, så jeg burde vel klare å finne ut av det. kunne det vært lurt å ta noen rådgivningstimer og sånt tror dere? Jeg har litt dårlig erfaring med det fra før, så vet ikke om det er noen vits?

Anonymous poster hash: 2c05d...ab2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det vel bare å ta jobb på et sykehjem eller lignende og jobbe der litt fremover å se om det er noe for deg.

Det er veldig uøkonomisk å studere bare for å studere. Om du tjener 300k isteden for å ta opp studielån er det jo nesten 400k plus i din favør, pr år



Anonymous poster hash: c4524...37d
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Siden du er så usikker ville jeg satt utdannelse på vent til du er sikker. Å studere er beintøft, og en viktig faktor for å greie seg gjennom det er riktig indre motivasjon. Jobb på sykehjem, gamlehjem, hjelpepleier eller hva som helst du kan få jobb som er nært retningen du kan tenke deg å studere. Bedre å tjene litt penger å finne utav hva du vil, enn å få mye studielån og angre :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

har jobbet fast et år på gamlehjem, og det var greit det. men fant ut at jeg ikke vil bli sykepleier iallfall. men vet dere om noen jobber jeg kunne søkt på som sosionomer jobber på? For da kunne jeg jo fått et innblikk i hva de gjør og hvordan det er?

Noe jeg kunne tenkt meg å jobbe med er f.eks rus, adopsjon, evt barnehjem og sånne ting. er sosionom noe jeg burde vurdere da? noen som har gått det her og kan fortelle litt om studie? =)



Anonymous poster hash: 2c05d...ab2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta deg et tenkeår eller to som bartender.

Du vil få bruk for evner og kunnskap innen psykologi, du får vite hvordan mennesker tenker på godt og vondt og du får jobbe med mennesker.



Anonymous poster hash: 474b8...40a
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe jeg kunne tenkt meg å jobbe med er f.eks rus, adopsjon, evt barnehjem og sånne ting. er sosionom noe jeg burde vurdere da? noen som har gått det her og kan fortelle litt om studie? =)

Anonymous poster hash: 2c05d...ab2

Venninna mi går sosialt arbeid, så jeg vet litt via henne. Første året handlet mye om NAV, om lover og regler, tiltaksplaner og fordeling av penger, og de hadde 10 uker praksis der. Jeg tror andre og tredje året handler om barnevernstjenesten, psykiatri og lignende. Slik jeg har oppfattet det jobber sosionomer hovedsakelig i NAV, barnevernstjenesten, hjelpe rusavhengige, på skoler, barnehager og på barnehjem blant annet, men jeg har også hørt om sosionomer som jobber som sosiallærer på folkehøgskole, så man kan få jobb mange steder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier i overskriften at du ikke vil noenting.. Men du vil vel ha en jobb? Altså, å bruke penger som en motivasjon? Se på hvilke yrker som etterspørres i markedet, fremfor å tenke på hva du selv har lyst til å studere. Alle fag blir jo i varierende grad tørre og kjedelige etterhvert, uansett hvor interessante man synes de virket i starten. Jeg synes ihvertfall det er bedre å studere noe der jeg vet jeg har en konkret jobb i den andre enden. Jeg har valgt studier ut fra interesse før, og det slo feil.

Sosionom er jo noe "alle" tar, det tiltrekker seg folk som har lyst til å jobbe med mennesker (dvs ca 90% av den kvinnelige befolkningen) og det er vanskelig å få jobb. Psykologi er vanskelig å komme inn på, og et beinhardt studie som du kommer til å slite med hvis du ikke har motivasjonen på plass.

Jeg har i grunn ingen konkrete forslag

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du høres nøyaktig ut som meg! Jeg aner ikke hva jeg vil bli, hva jeg vil jobber og har egentlig ingen spesielle interesser eller hobbyer. Men utdanning skal jeg ha!

Så jeg går på et studie som er veldig vidt, jeg blir ingenting spesielt og jeg kan jobbe med mye forskjellig etterpå. Jeg syns ikke det jeg studerer er noe gøy eller spennende og motivasjon er absolutt et problem, men jeg sliter meg gjennom det og har tross alt ikke mer enn ett år igjen. Dessuten tror jeg ikke jeg hadde trivdes bedre på et annet studium.

Så hvis du tror du klarer å hate livet ditt litt i tre år og klarer å jobbe deg gjennom sviktende motivasjon og kjedelig stoff anbefaler jeg deg bare å begynne på, og fullføre, et ganske åpent studium med flere valgmuligheter i hht. jobb når du er ferdig

ferdig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Du høres nøyaktig ut som meg! Jeg aner ikke hva jeg vil bli, hva jeg vil jobber og har egentlig ingen spesielle interesser eller hobbyer. Men utdanning skal jeg ha!

Så jeg går på et studie som er veldig vidt, jeg blir ingenting spesielt og jeg kan jobbe med mye forskjellig etterpå. Jeg syns ikke det jeg studerer er noe gøy eller spennende og motivasjon er absolutt et problem, men jeg sliter meg gjennom det og har tross alt ikke mer enn ett år igjen. Dessuten tror jeg ikke jeg hadde trivdes bedre på et annet studium.

Så hvis du tror du klarer å hate livet ditt litt i tre år og klarer å jobbe deg gjennom sviktende motivasjon og kjedelig stoff anbefaler jeg deg bare å begynne på, og fullføre, et ganske åpent studium med flere valgmuligheter i hht. jobb når du er ferdig

ferdig.

Skjønner. Hva går du?

Jeg har tenkt mye de siste dagene og tror jeg vil begynne på psykologi. Man må jo ikke bli psykolog selv om man går det, det er jo mye man kan bruke det til i andre jobber. Kan ikke skjønne at psykologi er et så feil valg å ta da!? Problemet er at jeg ikke vet direkte hva jeg vil jobbe med, men psykologi ser vel bra ut uansett? jeg har alltid vært veldig interessert i mennesker - hvordan vi tenker, føler og oppfører oss. Tror man kan lære ganske mye både om seg selv og andre av å gå det, og jeg tror det er det studie jeg hadde likt best uansett. Så.. ja..

Anonymous poster hash: 2c05d...ab2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner. Hva går du?

Jeg har tenkt mye de siste dagene og tror jeg vil begynne på psykologi. Man må jo ikke bli psykolog selv om man går det, det er jo mye man kan bruke det til i andre jobber. Kan ikke skjønne at psykologi er et så feil valg å ta da!? Problemet er at jeg ikke vet direkte hva jeg vil jobbe med, men psykologi ser vel bra ut uansett? jeg har alltid vært veldig interessert i mennesker - hvordan vi tenker, føler og oppfører oss. Tror man kan lære ganske mye både om seg selv og andre av å gå det, og jeg tror det er det studie jeg hadde likt best uansett. Så.. ja..

Anonymous poster hash: 2c05d...ab2

Jeg går markedsføring.

Du kan ta Psykologi, ja. Bare husk at psykologi er et krevende og langt studie. Så om du mister motivasjonen etter første semester har du over 5 år igjen i stedet for 2. Men du vet best selv hva du klarer ;) Du må iallefall ha lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det vel bare å ta jobb på et sykehjem eller lignende og jobbe der litt fremover å se om det er noe for deg.

Det er veldig uøkonomisk å studere bare for å studere. Om du tjener 300k isteden for å ta opp studielån er det jo nesten 400k plus i din favør, pr år

Anonymous poster hash: c4524...37d

Vil påstå at å jobbe på sykehjem/gamlehjem er en av de tingene som egner seg best til å skremme folk vekk fra omsorgsyrkene. Moren min er utdannet til, og jobber som, sykepleier, og hun trives. Men hun sier at det verste hun har opplevd var praksisen på et aldershjem... Har også hørt lignende fra andre venner som har fått seg jobber på alders- og sykehjem.

Anonymous poster hash: a9a70...afd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Hva med vernepleier? Litt mer konkret enn sosionom, og du kan stortsett søke på de samme jobbene(muligens ikke som saksbehandler, men det ville du vel uansett ikke)

Du kan jobbe i rusomsorgen, på omsorgsbolig, sykehjem, skole/SFO, B.hage, kriminalomsorgen, psykiatrien, i BUP, ungdomshjem, sykehus, i utekontakt osv...

Anonymous poster hash: ee917...6dd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner. Hva går du?

Jeg har tenkt mye de siste dagene og tror jeg vil begynne på psykologi. Man må jo ikke bli psykolog selv om man går det, det er jo mye man kan bruke det til i andre jobber. Kan ikke skjønne at psykologi er et så feil valg å ta da!? Problemet er at jeg ikke vet direkte hva jeg vil jobbe med, men psykologi ser vel bra ut uansett? jeg har alltid vært veldig interessert i mennesker - hvordan vi tenker, føler og oppfører oss. Tror man kan lære ganske mye både om seg selv og andre av å gå det, og jeg tror det er det studie jeg hadde likt best uansett. Så.. ja..

Anonymous poster hash: 2c05d...ab2

Jeg kjenner flere som har tatt årsstudium i psykologi, så vidt jeg har skjønt er det hardt, men det virker da som det hadde passet deg. Yrkesstudiet (5 år) er kjempevanskelig å komme inn på, men kan godt hende et årsstudium også er veldig greit! De jeg kjenner som har gått det, har fått bruk for det de lærte på vårt studium også (handler også om mennesker), og jeg tror det kan hjelpe å ta et år med noe litt generelt om mennesker, så er det kanskje lettere å finne ut konkret hvilket yrke man vil satse på etterpå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har jobbet fast et år på gamlehjem, og det var greit det. men fant ut at jeg ikke vil bli sykepleier iallfall. men vet dere om noen jobber jeg kunne søkt på som sosionomer jobber på? For da kunne jeg jo fått et innblikk i hva de gjør og hvordan det er?

Noe jeg kunne tenkt meg å jobbe med er f.eks rus, adopsjon, evt barnehjem og sånne ting. er sosionom noe jeg burde vurdere da? noen som har gått det her og kan fortelle litt om studie? =)

Anonymous poster hash: 2c05d...ab2

Dersom dette er noe du kunne tenke deg så er sosionom eller barnevernspedagog "riktige" utdannelser.

Jeg ville prøvd å fått meg jobb som assistent/helgevikar (avlastningshjem/i rusomsorgen/psyk.avd) dette året, ikke bare for å teste om dette er noe som kan friste, men også for å bygge opp arbeidserfaring. Å ha litt arbeidserfaring innen områdene hjelper deg et godt stykke på vei som nyutdannet, da det er mange om beinet i disse yrkene her. (og alikevel er mange avd. "alltid" underbemannet :rolleyes: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...