Oppdaget MA i går

[AnonymBruker]

Jeg var på ultralyd i går, og det som møtte oss var et foster som var noen uker mindre enn det skulle. En MA. I morgen skal på sykehuset og "fullføre" aborten.

Jeg kjenner jeg gruer meg enormt til i morgen, og jeg prøver og tenke på noe annet og det som dukker opp da er hvor lenge må jeg vente før jeg prøver igjen? Jeg fikk anbefalt å vente en mens, men jeg ser mange anbefaler 2-3?

Og hva om jeg ikke blir gravid igjen?

Er det noen her som har opplevd dette og blitt gravid igjen etterpå? Hvor lenge etter og hvordan har det svangerskapet vært?

Både fysisk og psykisk?

Anonymous poster hash: 0bdd7...40c

[AnonymBruker]

til deg! Hvor langt var du på vei?

Anonymous poster hash: 4463c...d7d

[AnonymBruker]

Jeg hadde en MA i april, jeg var da 11 uker på vei (fosteret hadde vært dødt i et par uker).

 

Fikk ikke time til utskrapning, men aborten startet av seg selv noen dager senere og var veldig voldsom. Ble lagt inn på legevakt med drypp pga blodtap.

 

Har ikke blitt gravid igjen senere.

Anonymous poster hash: 970c2...420

[AnonymBruker]

til deg! Hvor langt var du på vei?

Anonymous poster hash: 4463c...d7d

Jeg var i uke 8, men fosteret var vanskelig å måle, så kanskje 4-5 uker.

Anonymous poster hash: 0bdd7...40c

[AnonymBruker]

Jeg hadde en MA i april, jeg var da 11 uker på vei (fosteret hadde vært dødt i et par uker).

Fikk ikke time til utskrapning, men aborten startet av seg selv noen dager senere og var veldig voldsom. Ble lagt inn på legevakt med drypp pga blodtap.

Har ikke blitt gravid igjen senere.

Anonymous poster hash: 970c2...420

Huff

Jeg var i uke 8. Og det var nok dødt siden uke 4-5. Her kommer det ikke av seg selv med det første (gyn anbefalte ikke og vente for det kunne ta mange uker) så jeg skal ta medisinsk abort i morgen. Jeg slipper jo å se noe foster, ettersom det på siste ultralyd kun var så vidt man kunne se at det var en graviditet der, men går utifra at smertene og blødningene kommer til å være smertefulle og mye. Men når man først har blitt gravid så vet man jo at det vil uansett ende med mye smerter uansett utfall, bare så utrolig meningsløst når det skjer på denne måten..

Anonymous poster hash: 0bdd7...40c

[AnonymBruker]

Jeg var gjennom en MA for nøyaktig ett år siden. Var 11 uker på vei når den ble oppdaget, fosteret hadde vært dødt siden uke 7.

 

Hadde medisinsk abort og selve aborten gikk forsåvidt greit, men jeg slet med småblødninger og uregelmessig syklus i nesten 3 mnd etterpå. Begynte prøvingen på andre eggløsning(den første eggløsningen kom etter bare 12 dager og da blødde jeg fortsatt, så var ikke så aktuelt å prøve).

Ble gravid igjen 5 mnd etter aborten og er nå 34 uker på vei.

Svangerskapet har gått veldig fint og jeg har vært i fin form, men sliter litt med bekkenet nå på slutten.

Er gravid med tredjemann da og det er kun i denne graviditeten jeg har vært så plaget med bekkenet.

Anonymous poster hash: 272f3...f32

[AnonymBruker]

Føler med deg

Hadde ma i januar i år, oppdaget uke 13, foster 11 uker. Ble medisinsk abort på sykehuset. Selve aborten gikk mye greiere enn jeg frykter, men der var utrolig tungt psykisk i ettertid. Det må man regne med...

Ble desperat etter ny graviditet og prøvde igjen med en gang. Gyn sa at kroppen ikke blir gravid før den er klar uansett. Stemte nok! Hadde to vanlige mens, og to kjemiske graviditeter før spiren endelig satt, nesten 6 mnd etter aborten. Er nå 21 uker med ei perfekt jente, og krysser bare fingrene for at dette holder helt ut... Men er fortsatt veldig nervøs, men har veldig god oppfølging hos jordmor mtp nervøsiteten.

Stor klem!

Anonymous poster hash: c8b9d...a57

[AnonymBruker]

Jeg var gjennom en MA for nøyaktig ett år siden. Var 11 uker på vei når den ble oppdaget, fosteret hadde vært dødt siden uke 7.

Hadde medisinsk abort og selve aborten gikk forsåvidt greit, men jeg slet med småblødninger og uregelmessig syklus i nesten 3 mnd etterpå. Begynte prøvingen på andre eggløsning(den første eggløsningen kom etter bare 12 dager og da blødde jeg fortsatt, så var ikke så aktuelt å prøve).

Ble gravid igjen 5 mnd etter aborten og er nå 34 uker på vei.

Svangerskapet har gått veldig fint og jeg har vært i fin form, men sliter litt med bekkenet nå på slutten.

Er gravid med tredjemann da og det er kun i denne graviditeten jeg har vært så plaget med bekkenet.

Anonymous poster hash: 272f3...f32

Så godt å høre at det denne gangen har gått bra og at du snart er i mål! Masse lykke til

Anonymous poster hash: 0bdd7...40c

[AnonymBruker]

Føler med deg

Hadde ma i januar i år, oppdaget uke 13, foster 11 uker. Ble medisinsk abort på sykehuset. Selve aborten gikk mye greiere enn jeg frykter, men der var utrolig tungt psykisk i ettertid. Det må man regne med...

Ble desperat etter ny graviditet og prøvde igjen med en gang. Gyn sa at kroppen ikke blir gravid før den er klar uansett. Stemte nok! Hadde to vanlige mens, og to kjemiske graviditeter før spiren endelig satt, nesten 6 mnd etter aborten. Er nå 21 uker med ei perfekt jente, og krysser bare fingrene for at dette holder helt ut... Men er fortsatt veldig nervøs, men har veldig god oppfølging hos jordmor mtp nervøsiteten.

Stor klem!

Anonymous poster hash: c8b9d...a57

Gratulerer med ny graviditet!

Min gynekolog sa til meg at det var omtrent 100% garantert at det ville gå bra neste gang. Selv om jeg synes det var en drøy ting å di (veldig lite som er så sikkert), så er det nok ofte at det bare er tilfeldig og at det aldri skjer igjen. Men det er liksom så meningsløst alikevel..

Anonymous poster hash: 0bdd7...40c

[Strikkemamma]

Har hatt to MA og hadde nesten mistet håpet. Har nå en liten gutt på 1,5 år

[toneeee_]

Kan jeg spørre dere som oppdaget MA, var det helt tilfeldig på en tidlig UL, eller var dere på UL nettopp fordi dere mistenkte at det var noe galt? Symptomer etc?

[Strikkemamma]

Jeg begynte å blø og mistenkte at det var noe galt, det ble da oppdaget på tidlig UL. Andre gangen ville jeg bare sjekke at alt var i orden, oppdaget det da også på tidlig UL.

[toneeee_]

Skjønner. Veldig trist å lese om alle MA'ene. Det er min store frykt, at noe der inne i magen ikke er som det skal, men kroppen har ikke fått det med seg.

 

TS masse varme tanker til deg   Håper det går lett for deg å bli gravid igjen.

[AnonymBruker]

Skjønner. Veldig trist å lese om alle MA'ene. Det er min store frykt, at noe der inne i magen ikke er som det skal, men kroppen har ikke fått det med seg.

TS masse varme tanker til deg Håper det går lett for deg å bli gravid igjen.

Jeg visste det bare fra jeg var gravid. Var noe smerter som ikke var som første graviditet, men det verste var følelsen, selv med alle symptomer på at jeg var gravid osv så skrek omtrent alt inni meg nei. Og da jeg i tillegg hadde en blødning, så visste jeg det. Men de prøvde og roe meg ned og hadde jeg hørt på de så hadde jeg jo ikke oppdaget det før OUL.

Dette er vanlig ja, men samtidig så er det mest normalt å miste før man er klar over det selv tror jeg. Og dette skjer jo gjerne før uke 7 i følge sykehuset.

Jeg har vært på sykehuset i dag og nå er det på en måte over. Det kjennes greit, jeg er litt klar for å komme videre og jeg vet at jeg ikke kommer til å forsøke å bli gravid med det første, for jeg vil fordøye dette først, og ikke ende opp med en ny graviditet før jeg er klar. For jeg er unektelig litt redd for at dette skal skje igjen!

Er det noe der ute som vet hvor vanlig at dette skjer flere ganger?

Anonymous poster hash: 0bdd7...40c

[Gjest BeKind]

Jeg fikk bekreftet en MA på tidlig UL i starten av juli. Det var første graviditet og spira satt på første forsøk.

Skulle ha vært rundt 10 uker men embryoet ble målt til et sted mellom 5-7 uker. Det var kun 8 mm og ingen hjertesktivitet

Jeg hadde time til gynekolog fra før jeg visste om graviditeten. Hadde dog litt brun utflod rundt uke 5, og mistet ømmheten i brystene i uke 6.

Etter 5 kurer med cytotec fordelt utover hele juli uten å lykkes i å få ut alt, ble det utskrapning i august.

Fikk igjen første mens 4 og en halv uke senere (september), og har vært prøvere nå, uten å lykkes.

Venter på mensen nå og muligheten for å gå inn i prøveperiode nr 2 etter utskrapning. Håper den sitter da

[Lilla-dings]

Er gravid igjen etter MA. Det tok 4 pp før jeg ble gravid. Dette har vært et utrolig tøft svangerskap grunnet frykt, og jeg har ikke sett for meg å passere uke 12 med en levende spire i magen - men det gjorde jeg, og nå er jeg selvsagt bekymret for resten av veien. Derfor har vi ikke valgt å fortelle noen om graviditeten, til tross for at vi er vel 14 uker på vei nå og magen faktisk er tydelig (er andregangsgravid).

[Lilla-dings]

Jeg visste det bare fra jeg var gravid. Var noe smerter som ikke var som første graviditet, men det verste var følelsen, selv med alle symptomer på at jeg var gravid osv så skrek omtrent alt inni meg nei. Og da jeg i tillegg hadde en blødning, så visste jeg det. Men de prøvde og roe meg ned og hadde jeg hørt på de så hadde jeg jo ikke oppdaget det før OUL.

Dette er vanlig ja, men samtidig så er det mest normalt å miste før man er klar over det selv tror jeg. Og dette skjer jo gjerne før uke 7 i følge sykehuset.

Jeg har vært på sykehuset i dag og nå er det på en måte over. Det kjennes greit, jeg er litt klar for å komme videre og jeg vet at jeg ikke kommer til å forsøke å bli gravid med det første, for jeg vil fordøye dette først, og ikke ende opp med en ny graviditet før jeg er klar. For jeg er unektelig litt redd for at dette skal skje igjen!

Er det noe der ute som vet hvor vanlig at dette skjer flere ganger?

Anonymous poster hash: 0bdd7...40c

Min gynekolog er fødselslege og har bare med gravide kvinner å gjøre i sin jobb, og SA konstaterer han daglig mens MA hver tredje dag - så MA er ikke like vanlig som SA. Og det var sjelden noen hadde to MA rett etterhverandre, som regel var det et vellykket svangerskap eller to mellom dem Likevel tenker jeg det er greit å være forberedt på at det kan være dårlige nyheter når man drar til tidlig ul. Istedenfor å glede seg til å se et bankende hjerte kan man glede seg til å se om alt er ok eller ikke.

[AnonymBruker]

Min gynekolog er fødselslege og har bare med gravide kvinner å gjøre i sin jobb, og SA konstaterer han daglig mens MA hver tredje dag - så MA er ikke like vanlig som SA. Og det var sjelden noen hadde to MA rett etterhverandre, som regel var det et vellykket svangerskap eller to mellom dem Likevel tenker jeg det er greit å være forberedt på at det kan være dårlige nyheter når man drar til tidlig ul. Istedenfor å glede seg til å se et bankende hjerte kan man glede seg til å se om alt er ok eller ikke.

Men sa han noe om hvorfor det er mer sjeldent med MA?

Jeg har lurt litt på om det er større eller mindre sjangs for meg å få noe sånn igjen eller at det er noe galt med meg, ettersom jeg ikke får SA men MA. Men det er ikke sikkert der har noe å si?

Anonymous poster hash: 0bdd7...40c

[AnonymBruker]

Mulig dette er feil, men jeg forstod det på min lege (dette var fastlege da), at en MA egentlig ikke er mer uvanlig enn SA, og at i bunn og grunn er missed abortion óg en form for spontanabort.

Hun mente at mange som opplever en spontanabort egentlig har opplevd en missed abortion, - bare at de ikke vet/tenker over at embryoet døde dager - eller uker før blødningen startet.

Og at alle MA'er til syvende og sist vil gi en blødning selv uten medisin (cytotec) eller utskrapning.

Før i tiden, før ultralyd osv var det ingen som visste om missed abortion.

Man begynte å blø og hadde en abort. Ingen hadde sett via UL at embryoet allerede var dødt før blødningen, kanskje i mange uker.

I dag kan vi jo gå tidlig til legen for å se om det er liv, f.eks i uke 6. Og om det ikke er hjerteaktivitet da, får vi bekreftet en MA.

MEN, om du ikke hadde dratt til legen i uke 6, og deretter fått en blødning i uke 8-9, ville man jo kalt det en spontanabort, selv om det egentlig var en missed abortion.

Høres riktig ut i mine ører, men dette var altså noe fastlegen min sa. Hun var heller ikke helt sikker, men jeg holder med henne i at en MA er en form for SA, og egentlig ikke mer uvanlig, bare vanskeligere å vite om.

Anonymous poster hash: 9dd8c...2fa

[Lilla-dings]

Men sa han noe om hvorfor det er mer sjeldent med MA?

Jeg har lurt litt på om det er større eller mindre sjangs for meg å få noe sånn igjen eller at det er noe galt med meg, ettersom jeg ikke får SA men MA. Men det er ikke sikkert der har noe å si?

Anonymous poster hash: 0bdd7...40c

Både MA og SA er en form for spontanabort, en ufrivillig abort, men ved MA kan det gå lang tid før den lille kommer ut. Dermed kan også flere MA (som ikke er oppdaget) bli tolket som en vanlig SA når kvinnen begynner å blø (gjerne flere uker etter at spiren døde). Derfor er det nok noen mørketall her. Men som regel vil kroppen reagere raskt når den lille dør

Edit: kan føye til at hans erfaring var at kvinner som hadde opplevd MA hadde et vellykket svangerskap neste gang

Endret 12. oktober 2015 av Lilla-dings