Kjæresten vil ikke ha barn, enda..

[Lindaaaa9419]

Vet jeg kanskje syter litt over ingenting nå, men jeg er en jente som har hatt fryktelig lyst på barn fra tidlig alder.

Jeg har vært sammen med samboeren min i snart 3 år, og vi har alltid hatt samtale emne om barn, mye på grunn av at han har en sønn fra før (4år)

For ett par måneder siden ble vi enige om å begynne å prøve, og at vi var klare for å bli foreldre. Jeg var så glad, og har endelig sett noe å se frem i mot!

Nå i går sa han at han syns vi burde vente, av ulike årsaker. Han forsikret meg om at det skal skje, men etterhvert.

Jeg ble rett og slett knust. Følte at alle mine planer ble skyld ned i dass... Samtidig er det jeg som står opp, legger, er sammen med sønnen hans nesten hele tiden. Får så dårlig samvittighet over at jeg blir sjalu på kjæresten når han har sitt barn hos oss. (Bor 50/50 hos oss/mor)

Vet jeg har mange år igjen å bli mamma på, men i mitt hodet så er det nå jeg vil ha... Kanskje egoistisk tenkt, men jeg har ett så inderlig ønske om å få all den gleden jeg også.

[AnonymBruker]

Du får trøste deg med at det kommer til å skje. I mellomtiden får du legge fokuset på ting du liker å gjøre. Har du noen hobbyer du kan dyrke? Legg planer med venner, men samboeren din og hans sønn.

Samtidig ville jeg ha forsikret meg om at han faktisk vil ha barn. Litt rart å si; Nå kjører vi på for så å ombestemme seg og vil vente en stund.

Anonymous poster hash: fed34...365

[Ferny]

Tenker at for barna sin del, så er det jo greit om aldersforskjellen ikke blir altfor stor. Har han gode argumenter for å vente?

[Biloba]

Samtidig er det jeg som står opp, legger, er sammen med sønnen hans nesten hele tiden.

Hvorfor det? Far bør jo være primæromsorgspersonen overfor sønnen sin. Her kan det være greit å tre litt tilbake og styrke farsrollen litt.

[kaffemor]

Hvor gammel er du?

[Lindaaaa9419]

Jeg er 21. Fullstendig klar over at jeg har lenge igjen av livet, og god til på å få barn på. MEN når du ønsker noe så sterkt og har jobbet for det lenge så er det sårt å vente litt til.

Jeg står opp å gjør alt sånt fordi jeg mener sønnen hans fortjener det. Samboeren min kan gjerne ligge flere timer etter vi har stått opp, og sønnen hans gir opp når han skal prøve å vekke faren sin.

Har prøvd å tre litt tilbake i det siste, men det er egentlig bare på trass.

[AnonymBruker]

Sønnen gir opp når han prøver å vekke faren sin? Merker jeg fikk veldig vondt av guttungen når jeg leste denne setningen, og veldig irritert på dine vegne.

 

Spark mannen ut av sengen! 

 

Hvordan blir det når dere får egne barn? Skal du stå opp hver eneste morgen da også, og gjøre alt arbeidet? 

 

 

Men ellers så forstår jeg at samboeren din vil vente litt. Dere er jo fortsatt ganske unge. Hvor gammel er han forresten? Finn ut NÅR han ser for seg å få barn med deg. Om han tenker måneder eller flere år frem i tid. En stund er jo veldig uklart.

Anonymous poster hash: f95bb...e3b

[LittleBabyBlue]

Håper han har noen gode sider for alt jeg leser nå tilsier en mann som er fornøyd med tilværelsen hvor hans søte, unge samboer tar seg av han og hans barn, så hvorfor skulle han ønske mer ansvar? Hadde han gode argumenter for å bryte avtalen eller var det bare svada? Ja, du er 21 og har god tid og hvis han hadde sagt med en gang at han ville vente noen år så hadde det vært fair, men nå hadde dere allerede avtalt å prøve så argumentene må være gode.

[AnonymBruker]

Vet jeg kanskje syter litt over ingenting nå, men jeg er en jente som har hatt fryktelig lyst på barn fra tidlig alder.

Jeg har vært sammen med samboeren min i snart 3 år, og vi har alltid hatt samtale emne om barn, mye på grunn av at han har en sønn fra før (4år)

For ett par måneder siden ble vi enige om å begynne å prøve, og at vi var klare for å bli foreldre. Jeg var så glad, og har endelig sett noe å se frem i mot!

Nå i går sa han at han syns vi burde vente, av ulike årsaker. Han forsikret meg om at det skal skje, men etterhvert.

Jeg ble rett og slett knust. Følte at alle mine planer ble skyld ned i dass... Samtidig er det jeg som står opp, legger, er sammen med sønnen hans nesten hele tiden. Får så dårlig samvittighet over at jeg blir sjalu på kjæresten når han har sitt barn hos oss. (Bor 50/50 hos oss/mor)

Vet jeg har mange år igjen å bli mamma på, men i mitt hodet så er det nå jeg vil ha... Kanskje egoistisk tenkt, men jeg har ett så inderlig ønske om å få all den gleden jeg også.

Den gleden kommer, vær bare tålmodig ei stund til. Ikke lurt å presse på her, barn skal ingen tvinges til å få før de er klar for det. Kos deg med stesønnen så skal du se det ordner seg.

Anonymous poster hash: 5f358...9bc

[AnonymBruker]

Du er 21, og jeg lurer på om ikke han ønsker å vente for å være helt sikker på at det er dere to. Han har allerede et barn med en annen kvinne, og jeg forstår det om han kanskje har en indre frykt for å oppleve to barn med to kvinner som han må ha samvær for, fordi han ikke var sikker og dere gikk hver deres vei.

Hvor gammel han er spiller egentlig ingen rolle, mer hva han tenker med det å få barn. Når du beskriver at han ikke engasjerer seg med barnet sitt, så ville jeg reflektert litt over hvorfor og hvordan han kommer til å være med deres barn.

Anonymous poster hash: 88891...b2a

[Jolene]

Du er 21, og jeg lurer på om ikke han ønsker å vente for å være helt sikker på at det er dere to. Han har allerede et barn med en annen kvinne, og jeg forstår det om han kanskje har en indre frykt for å oppleve to barn med to kvinner som han må ha samvær for, fordi han ikke var sikker og dere gikk hver deres vei.

Hvor gammel han er spiller egentlig ingen rolle, mer hva han tenker med det å få barn. Når du beskriver at han ikke engasjerer seg med barnet sitt, så ville jeg reflektert litt over hvorfor og hvordan han kommer til å være med deres barn.

Anonymous poster hash: 88891...b2a

Enig i dette.

[AnonymBruker]

Høres mer ut som han vil ha deg som hushjelp?

Anonymous poster hash: 4a7be...a95

[Lindaaaa9419]

Skjønner han er redd for å sitte alene med 2 barn, men da syns jeg det var unødvendig å begynne å planlegge med meg, for så å si at han vil vente litt til.

Men er jo bare å gi det litt tid. Vi har ikke snakket noe mer om emnet, og jeg kommer nok ikke ta det opp På en stund heller. Det eneste som jeg har gjort er å ta mindre ansvar for hans sønn.